Passer du på partner ved sykdom?

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (5 timer siden):

Nåvel. Da jeg hadde influensa for noen uker siden ble jeg så dårlig at jeg hadde 39,6 i feber, hadde forferdelige smerter i kroppen og la egentlig bare og sov. Jeg er særdeles glad for at jeg slapp å hente drikke (og det lille jeg klarte å spise) selv. Det handler ikke om å gjøre seg stakkarslig, men influensa kan slå deg skikkelig ut. Influensaen i år har vært ganske hardtslående.

Skal sies at jeg ikke forventet oppvartning, men at mannen min gjorde det av egen fri vilje. Han stakk innom meg før og etter jobb, samt midt på dagen under lunsj, siden han hadde mulighet til det.

Da jeg hadde nesten 41 i feber og lå for det meste (jeg bor alene) da kom moren min innom og sjekket at jeg fikk i meg nok væske og ordnet mat til meg. Jeg er sjelden sånn syk, men jeg hadde nok vært lengre syk hvis ikke moren min så til meg fordi da hadde jeg nok fått i meg mindre væske og mat. Men dette var ikke noe jeg krevde, men man gjør jo ting for de man er glade i. Jeg selv har sittet en del ganger både på legevakta og akuttmottaket med moren min som pårørende fordi jeg er glad i moren min. 

Anonymkode: f78f5...55c

[AnonymBruker]

Passer på, joda. Men jeg blir ikke hjemme fra jobb, om jeg føler meg frisk selv. Forventer at han klarer å hente mer å drikke på egen hånd da (som har selvfølgelig gjør…)

Anonymkode: f6217...358

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

 

Jeg og mannen er tilhengere av å si ting rett ut, ikke spørre- og gjetteleken, som mange er så glad i. (det gjelder også når det kommer til gaver, og til å fortelle om hvordan dagen var). 

Jeg hadde klikket i vinkel om han drev og løp i døra når jeg er syk. Veldig kjipt å bli vekt av en dør som åpnes akkurat det man døser av. 

Ønsker jeg vann, og føler meg utslått, så sender jeg han en sms. Samme om jeg vil ha noe på butikken - samt hvor mye det haster. Eller om jeg i det hele tatt bare vil ha litt selskap. 

Anonymkode: 7649f...bec

Å den dagen du ligger i senga med hjertestans, skal han vente på melding fra deg før han kommer inn.. 

Anonymkode: ffb8a...389

[AnonymBruker]

Tenk å legge skylden på din venninne. Dette er det ingen som har skyld i, dette er et resultat av sykdom. Hvordan vet du at hun ikke "passet på"? Hun kan jo ha sjekket hundrevis av ganger, men hvis mannen var for sliten eller dårlig til å drikke tilstrekkelig, så er det jo bare sånn det er. Han kan jo faktisk ha drukket selv om han ble dehydrert. Kroppen trenger jo mye væske ved høy feber, og kanskje han ikke var i form til å drikke nok. Hva skulle hun gjøre da? Tvangsfôre en skikkelig syk person? 

Anonymkode: c06f6...3fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Å den dagen du ligger i senga med hjertestans, skal han vente på melding fra deg før han kommer inn.. 

Anonymkode: ffb8a...389

Herlighet. Da kan man jo ikke gå på arbeid heller om partneren er syk? 

Anonymkode: 28dda...a14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Kilde

Det er ikke vanlig at normalt friske mennesker dør av influensa.

Anonymkode: 28dda...a14

Nei, men de kan bli veldig syke. 

Anonymkode: b6633...b3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Herlighet. Da kan man jo ikke gå på arbeid heller om partneren er syk? 

Anonymkode: 28dda...a14

Ingen, absolutt ingen, sa at man ikke skulle gå på arbeid. Men man kan jo gjerne ringe i lunsjen og sjekke at alt er OK. For eksempel.

Anonymkode: b6633...b3b

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (53 minutter siden):

Man klarer det hvis man må, jeg har også klart meg gjennom knivstikking alene - og holdt på å dø. Klarte å ringe ambulansen selv rett før jeg nesten døde.

 Men, nå har jeg altså en partner, en ektemann, og da er det naturlig for meg å bry seg om hverandre. Jeg ser ingen grunn til å gjøre alt hardest mulig fordi man kan få det til som singel.

Da jeg hadde dobbeltsidig lungebetennelse som singel, klarte jeg meg jo, men det var strevsomt, og jeg passet på å være i forkant. Jeg satte inn drikkevarer i en kjølebag ved senga, satte mat som kunne spises ved senga før jeg ble altfor dårlig. I verste fall kunne jeg ringe en venninne.

Man får det til, men ser ingen grunn til å si nei til hjelp når man tross alt har en partner. Det er ikke et verdensmesterskap i å ha det mest jævlig heller.

Dette. Jeg gjennomgikk som sagt spontanabort på beina, mens jeg kjørte til butikken sammen med barna, iført jakke knyttet over livet, med et tykt badehåndkle i bilsetet for at blodsøl ikke skulle ødelegge setene. På sykehuset måtte jeg juge om at jo, jeg hadde noen hjemme som kunne passe på meg - for å kunne komme hjem og ta vare på barna - siden jeg hadde null nettverk der jeg bodde. ALT går. Mennesker i krig kryper flere kilometer til basen etter å ha blitt alvorlig skadet, folk som blir strandet i fjellet og halvveis fryser i hjel, klarer å komme seg til hjelp.

Men så er det jo slik at man lover noe til hverandre når man gifter seg. Man lover å være der i gode og onde dager, eller "in sickness and health", som det heter i den engelske versjonen. Å stå hos hverandre betyr å bry seg og hjelpe til. Selv om man hadde klart det selv. Jeg har alvorlig bekkenskade etter fødselen, men har da klart å skifte hjul på bilen flere ganger da jeg bodde alene, selv om jeg hadde sykt vondt etterpå og var ødelagt i flere dager. I dag er det mannen min som skifter hjulene. Ikke fordi jeg er "svak og hjelpeløs, herreguuuud", men fordi han ikke har vondt i ryggen, og derfor ikke får konsekvenser av å løfte åtte hjul eller jobbe mens han er bøyd i ryggen. 

Det morer meg alltid å se hvordan "sterke, selvstendige kvinner" shamer dem som faktisk har en god partner som bryr seg - mest sannsynlig av sjalusi fordi de enten er alene eller har en partner som driter i dem, til tross for at han lovet å være hos henne i gode og onde dager. Eller vent, slike menn pleier ikke å gifte seg med sin samboer og mor til sine barn. Da har de ikke lovet hverandre noe  

Anonymkode: b6633...b3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ingen, absolutt ingen, sa at man ikke skulle gå på arbeid. Men man kan jo gjerne ringe i lunsjen og sjekke at alt er OK. For eksempel.

Anonymkode: b6633...b3b

Hvis man skal dra hjertestans inn i dette her, slik vedkommende jeg siterte gjorde, så kan den komme fem minutter etter at partner har gått ut av døren.  Da hjelper det lite å ringe i lunsjen. Hvis man skal krisemaksimere og gå rundt og være redd for hjertestans kan man aldri la partner være alene.

Anonymkode: 28dda...a14

[AnonymBruker]

Hva er mest sannsynlig;

1. hun har nektet han vann

2. Han har glemt å drikke vannet sitt

Anonymkode: 4eb28...522

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Dette. Jeg gjennomgikk som sagt spontanabort på beina, mens jeg kjørte til butikken sammen med barna, iført jakke knyttet over livet, med et tykt badehåndkle i bilsetet for at blodsøl ikke skulle ødelegge setene. På sykehuset måtte jeg juge om at jo, jeg hadde noen hjemme som kunne passe på meg - for å kunne komme hjem og ta vare på barna - siden jeg hadde null nettverk der jeg bodde. ALT går. Mennesker i krig kryper flere kilometer til basen etter å ha blitt alvorlig skadet, folk som blir strandet i fjellet og halvveis fryser i hjel, klarer å komme seg til hjelp.

Men så er det jo slik at man lover noe til hverandre når man gifter seg. Man lover å være der i gode og onde dager, eller "in sickness and health", som det heter i den engelske versjonen. Å stå hos hverandre betyr å bry seg og hjelpe til. Selv om man hadde klart det selv. Jeg har alvorlig bekkenskade etter fødselen, men har da klart å skifte hjul på bilen flere ganger da jeg bodde alene, selv om jeg hadde sykt vondt etterpå og var ødelagt i flere dager. I dag er det mannen min som skifter hjulene. Ikke fordi jeg er "svak og hjelpeløs, herreguuuud", men fordi han ikke har vondt i ryggen, og derfor ikke får konsekvenser av å løfte åtte hjul eller jobbe mens han er bøyd i ryggen. 

Det morer meg alltid å se hvordan "sterke, selvstendige kvinner" shamer dem som faktisk har en god partner som bryr seg - mest sannsynlig av sjalusi fordi de enten er alene eller har en partner som driter i dem, til tross for at han lovet å være hos henne i gode og onde dager. Eller vent, slike menn pleier ikke å gifte seg med sin samboer og mor til sine barn. Da har de ikke lovet hverandre noe  

Anonymkode: b6633...b3b

Alvorlig talt. Det er jo forskjell på alvorlig sykdom/skade og å ha vondt i halsen og lett feber. Trådens tittel spesifiserer ikke at det utelukkende dreier seg om alvorligere sykdomstilfeller eller en alvorlig influensa, for den saks skyld. Når noen åpenbart har dårlig allmenntilstand så tilbyr man hjelp, men det finnes kvinner og menn som blir veldig selvmedlidende bare de føler seg litt «pjusk» og blir snurte om partner ikke varter dem opp. Det sistnevnte blir litt som å rope ulv.

 

Anonymkode: 28dda...a14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hvis man skal dra hjertestans inn i dette her, slik vedkommende jeg siterte gjorde, så kan den komme fem minutter etter at partner har gått ut av døren.  Da hjelper det lite å ringe i lunsjen. Hvis man skal krisemaksimere og gå rundt og være redd for hjertestans kan man aldri la partner være alene.

Anonymkode: 28dda...a14

Ingen har kronisk alvorlig influensa med 41 i feber. Er partneren din så syk, så passer man selvfølgelig litt mer på.

Anonymkode: efb1b...36c

[AnonymBruker]

Seff skrev (6 timer siden):

Dette. Og man klarer da å hente seg drikke og mat selv om man har influensa eller er forkjølt. Det får da være måte på å være hjelpeløs.

Det skjer heldigvis ikke ofte, men når mannen har kasta inn håndkleet og blitt hjemme fra jobb(og heller ikke har hjemmekontor) har han vært så dårlig at det å gå ned trappa på kjøkkenet er så utmattende at han må legge seg på sofaen ei stund før han orker å stå oppreist lenge nok til å få lagd seg mat, og for ikke å snakke om å gå opp igjen den samme trappa og legge seg. Da blir terskelen høy for å finne noe når man ikke kjenner på sultfølelse pga sykdom, og da er det mye bedre at jeg går opp til han med noe. Vann finner han selv fra vasken på badet, men utover det så hjelper jeg gladelig til. 
 

Anonymkode: c6698...55c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ingen har kronisk alvorlig influensa med 41 i feber. Er partneren din så syk, så passer man selvfølgelig litt mer på.

Anonymkode: efb1b...36c

Naturligvis, men slik jeg tolker spørsmålet i trådens tittel, dreier ikke dette seg kun om alvorlig influensa, men sykdom generelt. Og «sykdom» har et ganske stort spenn når det gjelder alvorlighetsgrad.

Anonymkode: 28dda...a14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Alvorlig talt. Det er jo forskjell på alvorlig sykdom/skade og å ha vondt i halsen og lett feber. Trådens tittel spesifiserer ikke at det utelukkende dreier seg om alvorligere sykdomstilfeller eller en alvorlig influensa, for den saks skyld. Når noen åpenbart har dårlig allmenntilstand så tilbyr man hjelp, men det finnes kvinner og menn som blir veldig selvmedlidende bare de føler seg litt «pjusk» og blir snurte om partner ikke varter dem opp. Det sistnevnte blir litt som å rope ulv.

 

Anonymkode: 28dda...a14

Influensa er skummel. Den kan gå fra lett feber til nesten koma på null komma niks. 

Anonymkode: b6633...b3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Influensa er skummel. Den kan gå fra lett feber til nesten koma på null komma niks. 

Anonymkode: b6633...b3b

Det kan det, men det er ikke det vanligste forløpet for en influensa. Man må jo vurdere allmenntilstanden til den syke. Sannsynligheten for at et relativt ungt, ellers friskt menneske skal plutselig havne i koma pga influensa er svært liten.

Anonymkode: 28dda...a14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Det kan det, men det er ikke det vanligste forløpet for en influensa. Man må jo vurdere allmenntilstanden til den syke. Sannsynligheten for at et relativt ungt, ellers friskt menneske skal plutselig havne i koma pga influensa er svært liten.

Anonymkode: 28dda...a14

Det er uansett bra da, å ha noen som kan se til deg om du har vært så uheldig å få ekte influensa (ikke forkjøla). 

Anonymkode: efb1b...36c

[AnonymBruker]

Selvfølgelig tar vi vare på, og hensyn til, den som er syk. Vi bryr oss jo om hverandre. Voksne med veldig høy feber er ikke alltid like fornuftige, og tenker heller ikke alltid over om de drikker nok. 

Anonymkode: 6ebe0...4fc

[AnonymBruker]

Hun passet på han. Influensa regnes ikke som noe alvorlig i utgangspunktet. Og hun ringte 113 som hentet han etter hvert når han ble alvorlig syk. Dette er ikke noen sin feil. 

Anonymkode: ddb6e...c36

[AnonymBruker]

Seff skrev (12 timer siden):

Dette. Og man klarer da å hente seg drikke og mat selv om man har influensa eller er forkjølt. Det får da være måte på å være hjelpeløs.

Jeg tenker at du skal sette deg inn i hvor alvorlig influensa kan være. Det kan være dødelig for noen, spesielt med de som har underliggende sykdommer.

Jeg hadde ikke sjans til å komme meg til verken kjøkkenet eller badet da jeg hadde influensa. Kastet opp og tisset i en bøtte på soverommet. Fikk i meg verken mat eller livsnødvendige medisiner, alt kom bare opp - og jeg bor alene. Jeg fikk ringt ambulanse selv, men jeg holdt på å besvime flere ganger når jeg skulle åpne døra. Måtte få Cortison sprøyte. Ble innlagt et par timer for å få medisinen intravenøst. Så det handler ikke om å være hjelpesløs. Skjerp deg.

Anonymkode: 4eb6d...415