Kan vi snakke om hvor absurd det er med julepresanger til voksne?

[AnonymBruker]

Jeg er delvis enig. Spesielt når familiemedlemmer kommer med ønskeliste (etter forespørsel fra meg) hvor det blant annet står «penger» og gavekort på matbutikk. Da tenker jeg: drit i å Kjøpe gave til oss, og bruk heller pengene på mat…😅

Anonymkode: 8ca02...2fa

[Tripptrapp1]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

 

Jeg skjønner at dette er et ømtålig tema, og jeg blir sikkert nedstemt nå, men noen må si det: Julepresanger til voksne er blitt et gigantisk sosialt ritual for å bytte penger i skjul. Vi later som om vi driver med generøsitet og omtanke, mens vi i praksis driver et årlig byttemarked av ting ingen egentlig trenger.

Er det noen som faktisk blir genuint overrasket?

Nei. Vi gir hverandre "koselige" gaver til omtrent samme verdi, fordi alt annet er sosialt risikofylt. Det er som om vi kollektivt har blitt enige om å late som vi ikke ser økonomien i det. "Åh, du brukte 500 kroner på meg? Her er noe til omtrent 500 kroner tilbake." Gratulerer, vi har gjennomført en perfekt sirkel av meningsløs forbrukerøkonomi.

Og hva ender vi opp med?

Du får en kaffikopp med et sitat du aldri ville valgt selv. En boks med luksussjokolade du spiser opp på tre dager og glemmer. En gadget som havner i en skuff. En krem du ikke liker lukten av. Og vi applauderer hverandre som om vi har gjort noe stort og oppløftende,  mens vi egentlig bare kunne overført pengene direkte og spart både tid og emballasje.

Det verste er forventningen.

Man MÅ gi gaver, man MÅ ha idéer, man MÅ kjøpe "noe". Hele poenget med en gave, at den skal være en frivillig og meningsfull handling, forsvinner når det blir en årlig kamp for å finne nok ubrukelige ting å pakke inn. 

Voksne mennesker som tjener egne penger trenger ikke en gave; de kjøper det de vil ha. Og det vet vi alle.

Jeg sier ikke at man skal slutte å gi til barn eller kutte alt som heter juleglede. Men kanskje vi voksne kan innrømme at vi deltar i et ritual vi har vokst fra? Kanskje julefreden kunne kommet billigere, og med litt mindre stress, hvis vi sluttet å late som om vi trenger flere duftlys og sokker med reinsdyr på.

Gaver til voksne er i bunn og grunn valuta med gavepapir på. Det er på tide å rive av innpakningen og se realiteten: Vi driver med barterhandel i gaveform.

God jul, og god frigjøring fra gavebytteriet. 🎄

Anonymkode: d6eb9...d82

Høres ut som du og dine venner er elendige til å gi hverandre gaver. Jeg er enig i at dere burde avskaffe gavegivningen. Det virker rett og slett ikke som at dere ikke egentlig kjenner hverandre i det hele tatt når dere gir hverandre random sokker, kopper og duftlys som ingen (eller i alle fall ikke du) setter pris på, og det er ganske trist. Kanskje dere burde investere pengene i å bli kjent med hverandre istedenfor?
 

Så heldig jeg er som ikke er i samme båt som deg! Her gir og får vi gaver som betyr noe, og som vi vet at motparten vil sette pris på også. Gavene er ikke spesielt kostbare, men de er personlige og viser at vi kjenner og setter pris på hverandre. Hvis jeg kjøper en eske god sjokolade til en venninne, så er det ikke fordi jeg «må» gi noe, men fordi jeg vet at  hun er glad i håndverkssjokolade og vil sette pris på akkurat den gaven. Hvis jeg kjøper en vin til en venninne som i likhet med meg er interessert i vin, så er det fordi det er en vin jeg tror at hun vil like og som jeg mener at hun bør prøve - En gest jeg vet at hun vil syns at er spennende og vil sette pris på. Hvis jeg kjøper et par sokker til en venninne, så er det fordi at jeg vet at hun er en fjellgeit som faktisk vil bli glad for et par kvalitetsstrømper av den og den typen. 
 

Jeg syns at det er helt topp å både gi og få gaver som voksen!

[turimoen]

Tja...jeg er enig i at man bør roe ned gavekjøret ...det tar helt av. Men som en som o praksis ikke får julegaver, så er det faktisk leit det og. Gaver er like mye for voksne som for barn, men man må ikke handle til hele omgangskretsen. Og utveksles det slike gaver du nevner, og du er drittlei er det da bare å si at du vil avslutte det. Kjenner igrunn ikke det igjen, jeg har alltid prøvd å finne noe alright om jeg skal gi bort noe

[AnonymBruker]

Sudden_Yam_1630 skrev (1 time siden):

Hva hindrer deg fra å ha det sånn? Har fortsatt julestrømpe hos mamma, og ser jo på TV, hele dagen innimellom å hjelpe til med maten og dekke på og sånt. Så blir det middag før dessert og pakkeåpning. Om det er unger tilstede så hyrer vi inn en nabo som nisse. Så spiller vi spill og sånt

Fordi jeg rett og slett ikke får noen "magisk julefølelse" av slikt. 

Anonymkode: d6eb9...d82

[AnonymBruker]

MariaIsabel skrev (19 minutter siden):

At du og de rundt deg gir ubrukelige gaver som ingen trenger, får være deres problem. 

De færreste tjener så mye at de bare kjøper alt de vil ha selv. Vi tjener ganske greit, men har likevel ting vi ønsker oss, som vi ikke tar oss råd til. Det har de fleste rundt oss også, selv om mange av dem har romslig økonomi. 

Du forventer vel ikke å få dette du ikke har råd til å kjøpe selv i julegave?

Anonymkode: d6eb9...d82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Men gir du ikke julegaver tilbake til andre? Eller får du mye dyrere julegaver enn du selv gir? Hvis ikke, så kunne du bare droppet julegaver, og kjøpt deg det du trenger selv... Ser virkelig ikke poenget med at den nye stekepanna må komme fra tante Olga, når du kunne kjøpt den selv, om du ikke ga tante Olga duftlys og kremer hun uansett ikke trenger... 

Anonymkode: 17d79...c54

Mine foreldre og søsken gir dyrere gaver til meg enn jeg gir dem. Søsknene mine er mye eldre enn meg og de alle har mye med å rutte med enn meg. Dessuten er det også prinsippet. Det er koselig med gaver, det er koselig å pakke opp gaver og jula hadde vært nitrist om det kun var gaver til barna under treet. Da har man lite å glede seg over som voksen, om alt skal være for barna. 

Anonymkode: 1b9f0...b4a

[Tripptrapp1]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du forventer vel ikke å få dette du ikke har råd til å kjøpe selv i julegave?

Anonymkode: d6eb9...d82

Det er forskjell på «å ikke ha råd til» og «å ikke ta seg råd til».

[AnonymBruker]

Tripptrapp1 skrev (11 minutter siden):

Det er forskjell på «å ikke ha råd til» og «å ikke ta seg råd til».

Men det er dette jeg ikke skjønner poenget med. Hvis man hadde droppet julegaver så kunne man jo tatt seg råd til det. Isteden skal man bruke penger på andre for å forhåpentligvis få noe av det man ikke tar seg råd til i retur. Helt tullete spør du meg. 

Anonymkode: 17d79...c54

[Tripptrapp1]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men det er dette jeg ikke skjønner poenget med. Hvis man hadde droppet julegaver så kunne man jo tatt seg råd til det. Isteden skal man bruke penger på andre for å forhåpentligvis få noe av det man ikke tar seg råd til i retur. Helt tullete spør du meg. 

Anonymkode: 17d79...c54

Hvis du ikke føler noen glede av å hverken gi eller å få, så får det nesten bli ditt problem. Hadde jeg vært din venn, så hadde jeg satt pris på at du sa ifra om dette slik at jeg slapp å bruke mer tid på gaver til deg i alle fall. 

[MonJean]

Jeg gir kun 3 gaver hvert år. Det er til min mor og to brødre. Og vi gir kun til hverandre, og vi har alle blitt enige om at det ikke skal koste mer enn 1000 kroner. Er ikke alltid man bruker den tusenlappen heller hvis man finner noe fint som man ønsker seg. 🤷🏻‍♀️🤷🏻‍♀️

[AnonymBruker]

Tripptrapp1 skrev (6 minutter siden):

Hvis du ikke føler noen glede av å hverken gi eller å få, så får det nesten bli ditt problem. Hadde jeg vært din venn, så hadde jeg satt pris på at du sa ifra om dette slik at jeg slapp å bruke mer tid på gaver til deg i alle fall. 

Har man veldig romslig økonomi så spiller det kanskje ikke så stor rolle. For oss med litt strammere økonomi så er det surt å bruke penger for å få noe tilbake som blir bom eller noe man ikke trenger. Jeg finner stor glede i å gi gaver om jeg kommer på noe mottaker helt sikkert vil bli glad for. Dessverre har jeg alltid fått tilbake ting som ikke treffer. Gir jeg ønskelister så får jeg jo det jeg ønsker meg, men "vet" jo også hva det blir. Det blir ingen overraskelse og dermed ingen "magi." 

Anonymkode: 17d79...c54

[Tripptrapp1]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Har man veldig romslig økonomi så spiller det kanskje ikke så stor rolle. For oss med litt strammere økonomi så er det surt å bruke penger for å få noe tilbake som blir bom eller noe man ikke trenger. Jeg finner stor glede i å gi gaver om jeg kommer på noe mottaker helt sikkert vil bli glad for. Dessverre har jeg alltid fått tilbake ting som ikke treffer. Gir jeg ønskelister så får jeg jo det jeg ønsker meg, men "vet" jo også hva det blir. Det blir ingen overraskelse og dermed ingen "magi." 

Anonymkode: 17d79...c54

Så du velger å være misfornøyd uansett, så lenge ikke giver på magisk måte klarer å gjette seg til hva du konkret trenger og ønsker deg? Hjelpe meg. 

[Knutekålmor85]

Kjenner jeg får mer og mer avsmak etter mange år hvor det hoper seg opp med ting som ikke passer, som ikke blir brukt, som jeg ikke synes er fine.

Får votter og sokker i for små størrelser. Får hudpleie jeg ikke bruker. Har også forsøkt gavekort på opplevelser, mwn ikke alltid det blir tid til gjennomføring før utløpsdatoen på gavekortet. Spiselige gaver er av og til så spesielle at de blir stående i flere år før de kastes.

Samtidig, kan ikke komme på julaften uten noen faver, selv om vi ikke kjenner de vi feirer med supergodt.

Jeg skulle ønske jeg likte gaver. På det fineste så er det magisk. Men antall milliarder som forsvinner i ubrukte gavekort viser at det ikke bare jeg som har problemet. Og en SIFO-rapport fra 2017 "Maten vi kaster" fant at spiselige julegaver ofte ble stående og til slutt kastet: https://www.matvett.no/uploads/documents/FR-1-2017-Maten-vi-kaster-SIFO-Fagrapport-1-2017_-Hebrok-og-Heidenstrom.ISBN-1.pdf

[MariaIsabel]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du forventer vel ikke å få dette du ikke har råd til å kjøpe selv i julegave?

Anonymkode: d6eb9...d82

Du vet det er forskjell på å ha råd og å ta seg råd? Jeg har råd til å ta massasje om jeg virkelig vil, men det er ikke høyt prioritert i hverdagen. Gaver er en fin mulighet til å gi og få ting man vanligvis ikke prioriterer, men som man likevel ønsker. 

[AnonymBruker]

Kan det være slik at du ser veldig «logisk», litt overfladisk og økonomisk svart-hvitt på ting?
Livet måles i mengde mas opp mot kroner og øre, liksom? «Glede og kos er for barn.»? Gaver, oppmerksomhet og relasjoner er ikke tall og statistikk. Det er ikke det å skulle havne i stor økonomisk eller sosial «profitt» med en sjukt dyr gave som er det å glede seg over en julegave…. Det handler jo om medmenneskelighet. Hyggelig gest. En oppmerksomhet.

 Ironisk nok så kanskje du også overtenker det litt? Det blir litt for mye prestisje og nøye, framfor hyggelig å kunne gi en oppmerksomhet til de du er glad i?
 

Og ting trenger vel ikke være dyrt. Personlig synes jeg det er triveligere å både gi og få ei spekefjøl eller sjokolade enn et gavekort eller noe veldig fjongt. Særlig fra slekt/ perifere.

 

Selv synes jeg at fenomenet julegaver er veldig trivelig. Men enkelte skal liksom «snobbe det til» og kan ikke risikere å få noe de ikke ønsker seg. Voksne som tenker slik trenger kanskje ingen gaver. Men for øvrig er det jo koselig tradisjon! 

Anonymkode: a967e...ae4

[AnonymBruker]

Er blitt så gammel att jeg setter ekstremt pris på hjemmestrikkede tjukke sokker, som holder meg varm hele vinteren jeg. 

Jeg kan ikke strikke, jo jeg kan, men hater det intenst, så får sokker til jul av ei som kan, ho får honning i retur, for jeg har bier, det har ikke ho. Og slik bytter vi gaver oss i mellom her i gården.

- Noen i gjengen har laget plukket urter, tørket og laget krydder, andre er bakere og kommer med julekjeks. Og noen syr handlenett og toalettmapper. Og det er generelt veldig fornuftig, økologisk og brukt mye energi i gavene våres (og ikke alle har ork og tid til slikt, det skjønner jeg godt)  men akkurat slik liker VI det. 

Gaver er for å glede, vise att "hei, der er du, her er jeg, jeg ser deg" i en mørk og litt trøtt mørketid, det gir også litt følelse av fellesskap og tilhørighet. Og det er akkurat det vi trenger i dagens samfunn tenker jeg. 

Anonymkode: dd56e...b29