Halvveis i graviditeten - tanker om fødsel

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Jeg vet. Både jeg (og jordmor) ville ha det som mulighet, å legge epiduralen men ikke starte den før senere. Men anestesilegen var ganske bastant på at den skulle settes i gang når den var satt. 
Gadd ikke å diskutere på det. 

Anonymkode: 89079...b64

Det var nok for han ville forsikre seg om at den var epiduralt og ikke spinalt. Men forstår det er kjedelig. Kunne likevel stoppet den igjen

 

Anonymkode: f6b1e...441

[AnonymBruker]

Hos meg var det jordmor som foreslo epidural. Har født to ganger, gjør det glatt igjen. Fine opplevelser (også fødsel uten epidural)😊 Tok et fødselsforberedende kurs og øvde mye på pusting. 

Anonymkode: 31f9e...4be

[AnonymBruker]

Har født 2 ganger med 13 mnd mellomrom, hadde svangerskapsdiabetes begge gangene- så var automatisk satt som risikofødsel. Begge måtte settes igang og fødslene tok mellom 2 og halvannet døgn hvor med første var jeg 5 minutter unna keisersnitt, måtte tas med tang, når jordmor målte åpningen så utløste hun fostervannet ved et uhell hvor da riene eksploderte, hadde veldig intense rier annenhvert minutt i 18 timer som var så intense at de slo pusten utav meg og jeg måtte holdes nede for ikke å vri meg utav fødesenga, var helt grusomt før jeg fikk epiduralen, anestesiedama skulle sette epidural men bommet og bommet og måtte gi opp, var nesten umulig for meg å kunne sitte i ro under alle forsøkene, de måtte tilkalle en som var på tilkalling, han kom kjapt og fremdeles i dongeribukse og satte sprøyta så lett som ingenting, jeg sovnet så fort den begynte å virke, var helt utslitt, hadde ligget med rier et døgn i forveien, men de var absolutt ingenting i forhold til når vannet plutselig gikk. føltes ut som at kroppen min ville ta meg.

Er godt at det er så mange fødemaskiner her inne- for det er det slettes ikke alle som er. 

Ta epiduralen og gå til jordmor på din lokale helsestasjon. Hvis du føler underveis i fødselen at smertene er overkommelige- så kan du be dem skru ned eller skru av epiduralen, fødsler og smertenivåene er svært forskjellig. For meg kunne ikke kroppen gå sin vante gang pga babyene var store og svangerskapsdiabetes- og da blir alt så fryktelig mye lengre og vondere...

Anonymkode: 6ddec...b40

[AnonymBruker]

Hejpådej skrev (På 30.11.2025 den 5.47):

Hei 👋🏼 

Jeg er nå halvveis i graviditeten og har egentlig ikke tenkt særlig mye på fødselen frem til nå. Men den siste tiden har jeg begynt å grue meg skikkelig. Synes det begynner å gå veldig fort, svangerskapet altså. Sikkert fordi kvalmen har gitt seg og at jeg fungerer mer normalt. Samtidig vet jeg at vi kvinner er lagd for å føde barnet vårt, men likevel kjenner jeg på skrekken. 
 

Har til nå kun gått hos fastlege (1. time svangerskapskontroll) som varte i 15-20 minutter. Pratet ikke særlig mye om ting, tok mest målinger og skrev ut helsekort. Det praktiske med andre ord. Men på den tiden hadde ikke ting helt gått opp for meg heller, tror jeg ikke. 
 

Nå derimot - kjenner jeg spark og magen vokser sakte men sikkert. Nylig vært på ordinær ultralyd og forstår at det faktisk er et menneske inn i magen. Og… det må ut, på en eller annen måte 😅

Jeg ønsker veldig å få satt epidural, hvis jeg har behov for det under fødsel. Har ei venninne som hadde skrevet akkurat det ønske i fødselsbrevet, men det ble ikke oppfylt. Har dette skjedd med flere…? Og et annet spm ang epidural: fjerner det smerten fra å kjenne at baby sitter i åpningen/når hodet er på vei ut? Det er den deles jeg gruer meg aller mest til, faktisk. Og så klart toppen av riene. 
 

Hilsen ei som gruer seg enormt til fødsel 🤰🏼 

Hva er det som gjør at du gruer deg til fødsel? 

 

Kan jo fortelle deg litt hvordan jeg forberedte meg. Først og fremst hørte jeg på fødselspodden. Både gode og vonde fødselsopplevelser. Jeg tror det er viktig å vere forberedt på at det faktisk kan gå begge veier - altså at du kan få en drømmefødsel, men også at det kan bli helt jævlig. Jeg tror også noe av det viktigste er at du er forberedt på å gi slipp på kontrollen. La kroppen din bestemme og følg instinktene dine, for de har du. Stol på de. I fødselsbrevet mitt skrev jeg at jeg ønsket at jordmor skulle si hva jeg skulle gjøre fordi jeg visste ikke noe om når jeg skulle presse osv. (Dette tror jeg bunner i at jeg hadde en missed abortion som endte i utskrapning fordi jordmoren som var med meg ikke sa noe om at jeg skulle presse når jeg fikk en menssmerter/rie. Så jeg holdt jo igjen og det kom bare blod ut🤷🏼‍♀️)

 

Ellers har vi et fantastisk helsevesen som tar seg av både deg og babyen! Personlig er jeg av den formening at vi kvinner har født i tusenvis av år - de klarte det fint da, og vi klarer det fint nå. Det er også viktig å vite noe om at jo mer intervensjon i fødselen, jo større er risikoen for keisersnitt og andre komplikasjoner. Jeg sier ikke at epidural ikke er det rette, men i mange tilfeller gjør det at riene stopper opp, og man må ha oxytocindrypp. Får man oxytocindrypp er også risikoen der for at man får stormrier, og dermed at man må få riehemmende. Alt dette kan påvirke babyens puls. Jeg ønsket av den grunn å føde uten smertelindring - hadde ikke lystgass heller, da sykehuset ikke hadde det da jeg fødte.  Jeg fødte uten smertelindring, og det er det jævligste og det råeste jeg noen gang har gjort. Jeg GLEDER meg til å gjøre det igjen. 

 

Jeg tok også positiv fødsel kurset. Det er veldig bra. Der og da virker det ganske teit med de affirmasjonene og lydfilene man hører på, men fy så det hjelper under fødsel! Og tren på pusteteknikker! Det er veldig lurt å kunne. 

Anonymkode: cf66b...1bf

[Tjoheiii]

Hejpådej skrev (På 30.11.2025 den 5.47):

Hei 👋🏼 

Jeg er nå halvveis i graviditeten og har egentlig ikke tenkt særlig mye på fødselen frem til nå. Men den siste tiden har jeg begynt å grue meg skikkelig. Synes det begynner å gå veldig fort, svangerskapet altså. Sikkert fordi kvalmen har gitt seg og at jeg fungerer mer normalt. Samtidig vet jeg at vi kvinner er lagd for å føde barnet vårt, men likevel kjenner jeg på skrekken. 
 

Har til nå kun gått hos fastlege (1. time svangerskapskontroll) som varte i 15-20 minutter. Pratet ikke særlig mye om ting, tok mest målinger og skrev ut helsekort. Det praktiske med andre ord. Men på den tiden hadde ikke ting helt gått opp for meg heller, tror jeg ikke. 
 

Nå derimot - kjenner jeg spark og magen vokser sakte men sikkert. Nylig vært på ordinær ultralyd og forstår at det faktisk er et menneske inn i magen. Og… det må ut, på en eller annen måte 😅

Jeg ønsker veldig å få satt epidural, hvis jeg har behov for det under fødsel. Har ei venninne som hadde skrevet akkurat det ønske i fødselsbrevet, men det ble ikke oppfylt. Har dette skjedd med flere…? Og et annet spm ang epidural: fjerner det smerten fra å kjenne at baby sitter i åpningen/når hodet er på vei ut? Det er den deles jeg gruer meg aller mest til, faktisk. Og så klart toppen av riene. 
 

Hilsen ei som gruer seg enormt til fødsel 🤰🏼 

Jeg har født to barn med epidural og en uten og not gonna lie, da jeg fødte uten epidural hadde jeg så vondt at jeg hadde lyst til å hoppe ut av vinduet i 5. etasje for å få slutt på smerten🤣 MEN, det er som du sier at vi er jo laget for å føde barn, og jeg fikk to barn etter dette (med epidural vel å merke) så det går jo bra. De tilfellene jeg har hørt om at folk ikke har fått epidural har vært når de har hatt veldig kjappe fødsler og rett og slett ikke har rukket det, kan ikke skjønne at de skal krangle på det om du har tid til å få epidural🤷🏼‍♀️

 

Når det gjelder smerter med epidural så tok den bort 10/10 hos meg. Du får den jo ikke før fødselen er ordentlig i gang og du har regelmessige rier (ca. 3-4 cm åpning) så du vil jo muligens kjenne på litt ubehag før du får satt den, men absolutt ikke noe ille (og dette kommer fra ei med veldig lav smerteterskel). Når jeg fikk satt den tok jeg meg en dupp, scrollet litt på tik tok, slappet skikkelig av og plutselig fikk jeg beskjed om at jeg hadde full åpning. Jeg kjente det litt i fiffi akkurat da de poppet ut (ring of fire) meeeen det er så kort tid at det er virkelig ikke noe stress. Bare presset litt, fikk beskjed om å stoppe å presse og la fiffi få slappe av litt så hun ikke revnet, så presse videre, så de ploppet ut på et par minutter (måtte la hodet stå i åpningen i en rie og det svidde litt😅). Så er alt glemt det sekundet babyen er ute😍 jeg ønsker meg nummer fire jeg, så misunner deg litt som skal gjennom dette! Det går nok heeelt fint, men er jo helt naturlig å grue seg til fødselen, tror ikke jeg har møtt en eneste person som ikke har gjort det💛

[AnonymBruker]

Mitt viktigste råd er å slippe kontrollen. Les deg gjerne opp på fødsel og snakk med jordmor, men for meg var det ganske lettelse å tidlig i graviditeten falle til ro med at jeg får den fødselen som jeg får. Det man har kontroll over er hva man tenker og hvordan man forholder seg til fødsel. Resten styrer kroppen/jordmor/leger.

Og min fødsel ble ganske uvanlig, men jeg stolte fullt og helt på kroppen og personalet, og det gikk veldig fint. Ingen tid til smertelindring, men den verste smerten hadde jeg uansett hjemme (kom inn på sykehuset med full åpning). 

Anonymkode: 68957...763

[AnonymBruker]

Hejpådej skrev (På 30.11.2025 den 5.47):

Hei 👋🏼 

Jeg er nå halvveis i graviditeten og har egentlig ikke tenkt særlig mye på fødselen frem til nå. Men den siste tiden har jeg begynt å grue meg skikkelig. Synes det begynner å gå veldig fort, svangerskapet altså. Sikkert fordi kvalmen har gitt seg og at jeg fungerer mer normalt. Samtidig vet jeg at vi kvinner er lagd for å føde barnet vårt, men likevel kjenner jeg på skrekken. 
 

Har til nå kun gått hos fastlege (1. time svangerskapskontroll) som varte i 15-20 minutter. Pratet ikke særlig mye om ting, tok mest målinger og skrev ut helsekort. Det praktiske med andre ord. Men på den tiden hadde ikke ting helt gått opp for meg heller, tror jeg ikke. 
 

Nå derimot - kjenner jeg spark og magen vokser sakte men sikkert. Nylig vært på ordinær ultralyd og forstår at det faktisk er et menneske inn i magen. Og… det må ut, på en eller annen måte 😅

Jeg ønsker veldig å få satt epidural, hvis jeg har behov for det under fødsel. Har ei venninne som hadde skrevet akkurat det ønske i fødselsbrevet, men det ble ikke oppfylt. Har dette skjedd med flere…? Og et annet spm ang epidural: fjerner det smerten fra å kjenne at baby sitter i åpningen/når hodet er på vei ut? Det er den deles jeg gruer meg aller mest til, faktisk. Og så klart toppen av riene. 
 

Hilsen ei som gruer seg enormt til fødsel 🤰🏼 

Når hodet står i åpningen, kjennes det for de fleste ganske intenst. Men! Det er også veldig kortvarig. Det er snakk om minutter. Da er du straks ferdig. Epidural hjelper som regel lite på akkurat dette. Derimot kan pundendal-blokade (eller hva det nå heter) ha effekt! 

Jeg vet ikke hvorfor din venninne ikke fikk epidural, for det skal man få så fremt man ber om det:

Men - noen rekker ikke å få den satt fordi fødselen går så fort, eller fordi anestesilegen som setter den er opptatt og ikke rekker å komme før barnet er født. Ellers er det vel kanskje en og annen jordmor som kan finne på å trenere det noe fordi de er sånn "naturlig er best", men de tror jeg ikke det er mange av.

Husk også at smerte ikke er farlig. Det er "bare" vondt og du vet ikke hvor vondt det blir for deg. Ikke alle har like vondt. For meg var det først veldig vondt fra 8 cm første gang og andre gang gikk jeg fra 5 til 10 m på få minutter. Det var vondt. Jeg har født uten epidural begge gangene  men jeg har hatt korte fødsler ogcdermed ikke hatt vondt veldig lenge. Synes likevel ikke det er noe mål i seg selv å føde uten. Vil du ha det, så vær tydelig på det. 

Tenk også på at fødsel er en opplevelse i seg selv. Du skal få være med på noe helt vilt, er barn skal komme til verden. Det er temmelig fint å tenke på.  Anbefaler deg å høre på f.eks Jordmorpodden og fødepodden, så får du litt mer kunnskap om hvor forskjellige fødsler kan være. Kanskje du blir litt roligere da. ❤️

Anonymkode: a46b8...8f9

[AnonymBruker]

Snakk med jordmor! Jeg gruet meg så enormt til fødsel at det endte opp med å ødelegge litt av alt det fine ved svangerskapet, men opplevde at både jordmor og lege lyttet og tok meg på alvor. Fikk planlagt keisersnitt pga. fødselsangst og det var virkelig en helt fantastisk opplevelse ❤️

Anonymkode: 812bf...28d