Andre som meg ? Bare gitt opp målet om å finne en mann?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Jepp. Jeg har gitt opp håpet, og lever 100 % ut ifra å skape meg et best mulig liv som singel. Akkurat nå stortrives jeg: jobber, trener nesten daglig, spiser det jeg vil spise og legger meg akkurat når jeg vil. TV-en er på kun noen få timer i uka, leiligheten er ren og ryddig til enhver tid. Jeg tror rett og slett ikke jeg vil ha en mann til å forstyrre meg én gang til.

Anonymkode: 6815a...659

Ts her. Huff ja , vi får bare leve sånn. Det er ikke bare å finne en på treningssenter. Jeg har en som vil treffe meg jevnlig, men hva ønsker han? Joda, sex. Så tripper han hjem en time etter, smilende fornøyd. Forrige gang ga jeg han ingenting. Orker ikke, er bedre enn dette. 

Anonymkode: c4bc8...2a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja. Jeg er singel homofil mann på 28. Trives godt som singel. Det finnes mange skjønne menn der ute, men jeg gidder ikke lete. Har det greit nok alene og tenker det er mye annet å leve for også. 

Anonymkode: 5515d...8b6

❤️ Det dukker nok opp når man minst aner det. Ts 

Anonymkode: c4bc8...2a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva med en som lager mat til og med deg? Skal du ha en hjemmeværende boms?

 

Det er når man slutter å lete at de dukker opp. Bare man følger med litt og ikke har dratt ned rullegardinen da.

Anonymkode: ba87c...9cd

Mulig mine rullegardin er dratt med 😅 men ja, jeg får se. Ser for meg at det vil skje når jeg nærmer meg mer stabilt liv, typ 50årene. Bedre økonomi, barna store osv. Mange finner kjærligheten i den alderen. Jeg får bare vente 

Anonymkode: c4bc8...2a6

[AnonymBruker]

RedBull91 skrev (1 time siden):

Single menn ønsker ikke å oppdra/forsørge en annen manns barn.

Det er da vel ingen fasitsvar på det! Vi skal så langt som til naboen min. Han er sammen med en dame med barn fra før 🙏

Anonymkode: c4bc8...2a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS, leter du etter en mann som har barn fra før? 

Anonymkode: 46a24...f08

Nei det er helt det samme. Så kresen er jeg ikke. Har han barn fra før er det et pluss, har han ikke er det nok en smule verre. Jeg har to herlige barn og trenger ikke flere. Dessuten er det alltid greit å ha en mann som vet hvordan det er å ha små i hus

Anonymkode: c4bc8...2a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har vært singel enda flere år enn deg, Ts. Hadde egentlig akkurat kommet frem til at det var like greit å innstille seg på å fortsette å leve alene, selv om jeg ikke har et ønske om å leve resten av livet alene.

Etter få uker med den tanken så dukket det plutselig opp en i lokalmiljøet, og vi skal ha en date snart. Så får vi se hva som skjer...

Anonymkode: 304e5...595

Oi så spennende! 🩷 

Hva er det med at de dukker opp når vi har lagt "skoa" på hylla? 

Universet som styrer eller? 

Man begynner å lure 

Anonymkode: c4bc8...2a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jepp. Jeg har gitt opp håpet, og lever 100 % ut ifra å skape meg et best mulig liv som singel. Akkurat nå stortrives jeg: jobber, trener nesten daglig, spiser det jeg vil spise og legger meg akkurat når jeg vil. TV-en er på kun noen få timer i uka, leiligheten er ren og ryddig til enhver tid. Jeg tror rett og slett ikke jeg vil ha en mann til å forstyrre meg én gang til.

Anonymkode: 6815a...659

Ser den 😅 Redd jeg blir lik 

Anonymkode: c4bc8...2a6

[AnonymBruker]

Jeg er 47 år, har vært singel i 9 år, og er 7 år siden sist jeg datet en mann. Så og da 7 år siden jeg hadde sex.

Jeg har egentlig gitt opp håpet. Men har bestemt meg for at til neste år, så skal jeg gå på en date.

 

Anonymkode: adbb6...ba2

[AnonymBruker]

Jeg har mistet tellingen over hvor mange år jeg har vært singel, men det er vel omtrent siden forrige istid vi snakker om her. En god periode der ønsket jeg meg noen, men det skjedde aldri. Så ga jeg opp, og nei det skjedde ikke da heller. Det er tull at det plutselig dukker opp noen når man gir opp, så kan vi ikke bare slutte å si det.

Nå de siste årene har jeg innsett at jeg virkelig vil være alene. Det hender jeg lar meg rive med og tenker det hadde vært fint å ha noen, men så tar fornuften over. Jeg har rett og slett vært alene så lenge at jeg har blitt sær. Jeg vil leve livet mitt på mine premisser,  vil ikke dra inn noen som skal ha noe å si om alt jeg gjør. Vil ikke ha noen som skal dra sine ting inn i huset, holde meg våken med snorking og forvente at jeg alltid er blid, glad og perfekt velstelt. Orker ikke. Så om det ikke løser seg for deg, kan det uansett hende du snart blir kurert for ønsket.

Anonymkode: 504ed...7ae

[AnonymBruker]

Strigiformes skrev (1 time siden):

Gi opp? Hva er det?

Det finnes en for deg der ute ts. Han bare vet det ikke selv enda. Å finne en partner krever tålmodighet...
Fokuser på deg selv. Det kan skje når du minst aner det.

Takk for oppmuntrende ord. 🥰

Anonymkode: c4bc8...2a6

[Ludovica-]

Delvis men bryr meg ikke så mye lenger. Var viktigere for meg da jeg var yngre. Har med tiden innsett at jeg egentlig trives veldig godt alene og at dating ofte har påført meg mye stress og bekymringer. Og orker ikke ha noen tett oppå meg hele tiden så dersom jeg skulle vært i et forhold hadde jeg foretrukket å ikke bo sammen osv 😄

Jeg for min del tror det hadde vært annerledes om jeg bodde i et annet land. Norske menn har aldri likt meg, og får mye mer oppmerksomhet ett i andre europeiske land. Jeg har alltid syntes dating har vært super vanskelig i Norge. 

Føler ellers har at jeg har noen sånne evige single venninner og noen som konstant er i forhold. Usikker på hvorfor det er sånn. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har mistet tellingen over hvor mange år jeg har vært singel, men det er vel omtrent siden forrige istid vi snakker om her. En god periode der ønsket jeg meg noen, men det skjedde aldri. Så ga jeg opp, og nei det skjedde ikke da heller. Det er tull at det plutselig dukker opp noen når man gir opp, så kan vi ikke bare slutte å si det.

Nå de siste årene har jeg innsett at jeg virkelig vil være alene. Det hender jeg lar meg rive med og tenker det hadde vært fint å ha noen, men så tar fornuften over. Jeg har rett og slett vært alene så lenge at jeg har blitt sær. Jeg vil leve livet mitt på mine premisser,  vil ikke dra inn noen som skal ha noe å si om alt jeg gjør. Vil ikke ha noen som skal dra sine ting inn i huset, holde meg våken med snorking og forvente at jeg alltid er blid, glad og perfekt velstelt. Orker ikke. Så om det ikke løser seg for deg, kan det uansett hende du snart blir kurert for ønsket.

Anonymkode: 504ed...7ae

Huff, men jeg vil ikke leve alene. Gruer meg allerede til barna blir store o skal jeg da sitte alene i stua kveld ette kveld.. 

Lurer av og til på om det blir meg og han jeg har datet en stund, mulig vi møtes tilslutt og han innser at han vil i et forhold 

Anonymkode: c4bc8...2a6

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Takk for oppmuntrende ord. 🥰

Anonymkode: c4bc8...2a6

Bare hyggelig ☀️ 

[AnonymBruker]

Prøv å kos deg som singel. Du har barn og et liv uavhengig av en mann. Det er alltid lurt å holde dem på avstand i et halvt år først. Da ser du hvem som er seriøs. 

Anonymkode: 52708...14e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har vært helt singel i 4 år, sett bort ifra et veldig kortvarig forhold med en mann ifjor. Han fant jeg på Tinder, i klokketro om at det skulle gå fint men neida. Kjenner jeg etter uendelig mange date og litt uforpliktende forhold nå er lei.

Kjenner jeg kun er fokusert på barna, som egentlig bare er fantastisk, eller det er fantastisk. Savner bare en å komme hjem til, en å lage middag til. Er så merkelig hvor mange menn som jeg har truffet endel (sykepleiere, fengselsbetjent, murere osv.) Og allikevel vil de ikke inn i et forhold? Det er så mye sex og trangen til kos at jeg blir møkkalei! Håper andre kjenner seg noe igjen? 

Jeg er 38år og håper flammen dukker opp helt uventet. 

Anonymkode: c4bc8...2a6

Det er jo sånn det er? Jeg som mann trenger ikke en kvinne til noe annet enn sex. Alt det andre har jeg i massevis.

Anonymkode: f295f...d3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Huff, men jeg vil ikke leve alene. Gruer meg allerede til barna blir store o skal jeg da sitte alene i stua kveld ette kveld.. 

Lurer av og til på om det blir meg og han jeg har datet en stund, mulig vi møtes tilslutt og han innser at han vil i et forhold 

Anonymkode: c4bc8...2a6

Mens jeg kan ikke tenke meg noe bedre. Det er mange nok som har forventninger til meg og krever noe av meg på jobb og i sosiale sammenhenger. Å få det inn i huset også så jeg ikke lenger kan slappe helt av hjemme, det orker jeg ikke. Når jeg kan sitte hjemme i stua alene og se ut som det takraset jeg er, og se på eller lese akkurat det jeg vil, uten at noen bryr seg, det er paradis. 

Anonymkode: 504ed...7ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Mens jeg kan ikke tenke meg noe bedre. Det er mange nok som har forventninger til meg og krever noe av meg på jobb og i sosiale sammenhenger. Å få det inn i huset også så jeg ikke lenger kan slappe helt av hjemme, det orker jeg ikke. Når jeg kan sitte hjemme i stua alene og se ut som det takraset jeg er, og se på eller lese akkurat det jeg vil, uten at noen bryr seg, det er paradis. 

Anonymkode: 504ed...7ae

Som om jeg skulle skrevet det selv! 🤩

Anonymkode: 3fd1e...463

[AnonymBruker]

Hvis jeg hadde barn fra før ville jeg nok vært mer skeptisk til å gå inn i et forhold, og spesielt om han også hadde barn. Det kan gå bra, men man kan også få mye konflikt. Oppdragelse, barn som ikke trives sammen, involvering av ekser, samværsavtaler, logistikk, økte utgifter (større bolig, flere barn, større bil osv). Så dersom jeg egentlig hadde hatt det fint, ville jeg kanskje ikke jaktet. Jeg kunne datet, men ville satt en grense hvis jeg merket livene ikke var kompatible ellers. Det er jo dessverre noe man kanskje ikke merker med en gang, og for den andre part kan det kanskje komme brått på.

Jeg tror nok en del kvinner som ønsker barn, kan fremstå desperat. Mennene kan få kalde føtter. 

Noen vil kanskje gå inn i et forhold raskt, og det kan virke for anstrengt for den andre. Noen virker nok som de er på let etter å finne noen i jakten på å egentlig "bare" ha en partner. 

Jeg tror også at man i dag ser at det er mulig å ha gode liv som singel. Noen ønsker det. Dessuten kan vi i dag klare oss selv. Før i tiden var man avhengig av å ha noen som kunne bidra til mat og tak over hodet.

Anonymkode: 7d68b...763

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Oi så spennende! 🩷 

Hva er det med at de dukker opp når vi har lagt "skoa" på hylla? 

Universet som styrer eller? 

Man begynner å lure 

Anonymkode: c4bc8...2a6

Jeg har hatt min del av irritasjon over å høre alt fra at jeg ikke må stresse, ikke må lete, han dukker opp når du minst venter det m.m.

Men nå hadde jeg faktisk hatt disse tankene at jeg kanskje bare måtte innse at det var en reell sjanse for at jeg aldri kom til å finne en å dele livet med igjen. Snakket til og med med en venninne om det nettopp.

Og plutselig så endret det seg. Gjenstår selvfølgelig en prosess for å se om det blir noe mer, men første gang på flere år at det er en som er interessant nok til at jeg ønsker å gå på date.

Og til alle som ev. stuper inn i tråden for å kritisere kvinner for å være for kresne, neida, jeg er ikke det, men det må være gjensidig tiltrekning, begge må være single, begge må ønske seg et forhold, jo voksnere man blir, jo mer må klaffe på samme tid. Og han jeg skal møte nå er en helt vanlig mann, som for meg av en eller annen grunn altså er veldig spesiell.

Det som er litt deilig nå, det er at jeg - i hvert fall foreløpig - er helt rolig rundt dette. 

Gjenstår som sagt å se hva som skjer videre..

Jeg tror at uansett hvor man er, så er det viktig å gjøre det beste ut av livet sitt, ut fra de rammene og forutsetningene man har til enhver tid, gjøre ting som er bra for en selv, som gir glede og helse, nye impulser, og å skape seg et godt nettverk.

Så lev livet ditt så godt som du kan, slik det til enhver tid er. Endrer det seg med at et mann kommer inn i bildet, så vil du da også flyte lettere med på endringene og tilpasningene, tror jeg.

Anonymkode: 304e5...595

[AnonymBruker]

Har ikke hatt samboer siden 2017, og hadde en kjæreste i noen måneder for 5 år siden, men det tok slutt fordi han viste seg å være alkoholiker, noe jeg ikke skjønte før vi dro på sommerferie sammen. Vi hadde et avstandsforhold og var sammen i helgene, og da er det jo normalt å drikke. 

Siden oktober 2020 har jeg ikke hatt kjæreste og har heller ikke hatt sex med noen.

Jeg vet ikke om jeg noen sinne orker å ha en kjæreste igjen. Jeg forestiller meg at det vil bli et ork, og vet ikke om jeg ønsker å forholde meg romantisk til noen igjen. Jeg orker i alle fall ikke å aktivt lete etter noen. Da må han bare dukke opp og ta meg med storm. 

Anonymkode: 96c49...ada