Hvilken alder mener DU man bør få barn?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Så tidlig som mulig når man har møtt den man ønsker å ha barn med.

Anonymkode: 8afb2...0f9

Helt enig i dette. Vi fikk barn nr 3 når mannen min var 41 år og det er forferdelig sent. Man får ikke så mange år med barna i livet sitt som man hadde ønsket, man får enda færre år med barnebarn og vil aldri få oppleve å få oldebarn. Men det er forferdelig vanskelig for kvinner å finne menn under tredve år som er villige til å forplikte seg. Kanskje i de minste bygdene, men det er bare å glemme i storbyene.

Anonymkode: b2cdd...6b9

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg observerer det motsatte. At yngre førstegangsforeldre er opptatt av å gjøre ting "riktig" og de godt voksne er mer avslappet og trygge på egne valg og evne til å forstå barnet foran seg. 

 

Anonymkode: 66f11...820

Alle førstegangsforeldre er opptatt av å gjøre ting riktig. Det slår ikke ihel det jeg skrev om energi, utvikling, fleksibilitet og lekenhet. 

At voksne foreldre i større grad har forberedt seg og mener at de sitter på fasiter, er mer påståelige og trygge på å ha rett, betyr ikke nødvendigvis at de har det i større grad. Jeg som fikk barn mye tidligere holdt på å bli gal av alt det mine venninner som fikk barn sent "visste" og var så bestemte angående at var riktig og feil. Joda de var mer trygge på egne overbevisninger og valg, men de var pokker så rigide og nærmest som nyfrelst i en sekt som (i motsetning til andre) hadde sett lyset og veien dit. Dette hjalp dem likevel ikke angående at ting da skulle gå så lett og greit, og de ble mer utslitt av mindre aktiviteter og lek med barna enn vi som fikk barn tidligere. 

Man har mer energi og er bedre rustet for å takle behovet for å være fleksibel når man er i 20 årene og i begynnelsen av 30- årene. Slik er det bare. Å ha småbarn når man er i 40- årene er slitsomt. Ja slitsomt er det å ha småbarn uansett, men man har mindre å gå på i 40- årene i forhold til i 20- årene, så dette blir tøffere for dem som får barn sent. 

[Hareena]

Så snart man har selvstendig forsørgerevne.

[Sinsiew]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg observerer det motsatte. At yngre førstegangsforeldre er opptatt av å gjøre ting "riktig" og de godt voksne er mer avslappet og trygge på egne valg og evne til å forstå barnet foran seg. 

 

Anonymkode: 66f11...820

 

Jeg syns det er sånn 50/50. Opplever ikke den ene gruppen som noe bedre eller verre enn den andre. Jeg ser en forskjell der de godt voksne får kull nummer to. Men de er ikke like overbeviste om egne evner som det førstegangsforeldre som mener de har alt på stell og forskningen på sin side. 

En liten observasjon er nok at jeg syns yngre fedre virker å være mer tilstede hva gjelder å bry seg om skolegangen. Eldre fedre er noe vanskeligere å forholde seg til, fordi de ofte vet best. Men det er selvsagt bare min subjektive opplevelse(som lærer). 

At eldre foreldre er bedre til å forstå barnet foran seg, opplever jeg ikke alltid. Derimot har jeg observert at det virker som at de eldre noen ganger har vanskeligere for å forstå verden barna vokser opp i nå. Verden har beveget seg så fort at selv jeg på 32 har vansker for å forstå hvor kompleks verden min 8 årong lever i, kontra den verden jeg vokste opp i. 

Det er positive og negative sider ved begge deler. 

Det viktigste er at barna får god omsorg. Der ser vi vel at foreldres sosioøkonomiske status(og fremtidsutsikter) har ler å si, enn deres alder. 

Men så skal det sies; min opplevelse med å ha en ung mor, er så som så. Tror nok mine barn opplever yngre foreldre som mer positivt enn jeg gjorde, i og med at vi har bedre råd, har et stabilt forhold og begge valgt å gå ned i stilling for å være mer tilstede for ungene. 

 

Endret lørdag kl. 15:44 av Sinsiew

[Ny Bruker]

Mellom 20 og 43.

[AnonymBruker]

Helt individuelt, så klart. Mine nærmeste venner fikk barn i tjueårene, mens jeg ikke var klar for det før nesten tjue år seinere 😄 (Skal sies at jeg selv hadde "gamle" foreldre og hadde null problemer med at de var femten år eldre enn foreldrene til mange av vennene mine).

 

Anonymkode: 734bc...e4a

[Grønnsaksvaffel]

Når man er moden nok og har lyst på barn.

Det finnes ingen fasit som passer for alle.

[AnonymBruker]

Det riktige svaret er 27 til 33 år. 

Anonymkode: f3496...81b

[AnonymBruker]

Mellom 30 og 45.

Anonymkode: 31f4b...608

[AnonymBruker]

Aldri.

Anonymkode: 1f6a0...864

[Uanonym bruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

I 20-årene. Fikk barn da jeg var 24, 26 og 30. Helt klart tøffere med sistemann. 
hadde aldri giddet barn nå i 40-årene🙈

Vi var ikke opptatt av at alt skulle være perfekt, men at vi begge skulle være ferdig med utdanning og ha jobbet et år. Vi leide i starten, og kjøpte første hus da første barn var 1,5 år. Gikk helt fint  

Anonymkode: 0c52a...633

Jeg må si jeg lurer på hvor dårlig form mange 30-åringer er i?

Jeg fikk førstemann som 22-åring, sistemann som 39-åring, og alt var lettere med sistemann.

[AnonymBruker]

Uanonym bruker skrev (Akkurat nå):

Jeg må si jeg lurer på hvor dårlig form mange 30-åringer er i?

Jeg fikk førstemann som 22-åring, sistemann som 39-åring, og alt var lettere med sistemann.

Men hvor dårlig form var du når du fikk første da er jo min første tanke. Er ikke nødvendigvis slik at alle andre er så mye dårligere form enn deg når de er 39 år, mulig du var veldig dårlig form i 20 årene. 
Kvinnen sine hormoner synker gradvis allerede midten av 30 årene, vi blir eldre det er biologisk. Min forn er ikke så mye dårligere nå enn da, men 5 år med nattevåk hadde jeg ikke tålt like godt i dag som da. 

Anonymkode: 20ff3...7bb

[AnonymBruker]

Uanonym bruker skrev (3 minutter siden):

Jeg må si jeg lurer på hvor dårlig form mange 30-åringer er i?

Jeg fikk førstemann som 22-åring, sistemann som 39-åring, og alt var lettere med sistemann.

Tenker at barn nummer tre er tøft, når man har to små fra før. Det er forskjell på å få første som 30 åring og nummer 3 som 30 åring. 

Anonymkode: 31f4b...608

[TomKrus]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Når man er klar for det. 

Anonymkode: 51293...dee

Men da er kanskje ikke kroppen til den som skal lage barnet klar for det. Klart at  man må få plass en utdannelse og en økonomisk grunnmur i alle fall. Men det kan de fleste klare når de er 25 for de fleste om det er fagbrev eller bachelor. Og 25 er er den tiden for kvinnen der hun er på topp i sin fertilitet.  Etter dette går det nedover år for år.

[AnonymBruker]

25-30.

Anonymkode: ea8a7...3d0

[AnonymBruker]

For min del: tidlig i tjueårene. Har aldri angret på det.

Anonymkode: ad339...e6d

[AnonymBruker]

Sinsiew skrev (23 minutter siden):

 

Jeg syns det er sånn 50/50. Opplever ikke den ene gruppen som noe bedre eller verre enn den andre. Jeg ser en forskjell der de godt voksne får kull nummer to. Men de er ikke like overbeviste om egne evner som det førstegangsforeldre som mener de har alt på stell og forskningen på sin side. 

En liten observasjon er nok at jeg syns yngre fedre virker å være mer tilstede hva gjelder å bry seg om skolegangen. Eldre fedre er noe vanskeligere å forholde seg til, fordi de ofte vet best. Men det er selvsagt bare min subjektive opplevelse(som lærer). 

At eldre foreldre er bedre til å forstå barnet foran seg, opplever jeg ikke alltid. Derimot har jeg observert at det virker som at de eldre noen ganger har vanskeligere for å forstå verden barna vokser opp i nå. Verden har beveget seg så fort at selv jeg på 32 har vansker for å forstå hvor kompleks verden min 8 årong lever i, kontra den verden jeg vokste opp i. 

Det er positive og negative sider ved begge deler. 

Det viktigste er at barna får god omsorg. Der ser vi vel at foreldres sosioøkonomiske status(og fremtidsutsikter) har ler å si, enn deres alder. 

Men så skal det sies; min opplevelse med å ha en ung mor, er så som så. Tror nok mine barn opplever yngre foreldre som mer positivt enn jeg gjorde, i og med at vi har bedre råd, har et stabilt forhold og begge valgt å gå ned i stilling for å være mer tilstede for ungene. 

 

Jeg beskriver bare det jeg ser og opplever, ikke hva som er sant for den enkelte.

Ingen sitter på noen fasit. Jeg som ble mamma sent, ble det i en perfekt alder for meg. Det betyr ikke at jeg ikke ser fordeler med å bli mamma som 20-åring!

(Ikke relatert til ditt innlegg, men jeg blir stadig sjokkert over hvordan mange er så bastante på at det er slitsommere å være mor i godt voksen alder. Det er ikke gitt at man har bedre helse som 40-åring enn 20-åring...er godt voksen og sjokkert over den dårlige helsa til mange unge i dag.)

Anonymkode: 66f11...820

[AnonymBruker]

Det finnes ingen fasit på det for folk er så forskjellige. Jeg fikk mine tidlig i tyveårene og ville ikke gjort det annerledes om jeg skulle velge igjen. Nå er jeg 48 og i overgangsalderen, er glad jeg ikke har småbarn eller tenåringer nå 😁

Anonymkode: 2f4f4...df7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Jeg observerer det motsatte. At yngre førstegangsforeldre er opptatt av å gjøre ting "riktig" og de godt voksne er mer avslappet og trygge på egne valg og evne til å forstå barnet foran seg. 

 

Anonymkode: 66f11...820

Jeg har ikke observert dette. Det har nok mer med individet å gjøre enn med alder. Skal jeg se kjempestrengt på det, vil jeg faktisk påstå at det er bittelitt flere  av de som har fått sitt første barn i slutten av 30-årene eller begynnelsen av 40-årene som synes å ha problemer med å sette grenser for barnet sitt og som driver med overdreven validering (som igjen virker mot sin hensikt).

Anonymkode: 4663b...77c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Helt enig i dette. Vi fikk barn nr 3 når mannen min var 41 år og det er forferdelig sent. Man får ikke så mange år med barna i livet sitt som man hadde ønsket, man får enda færre år med barnebarn og vil aldri få oppleve å få oldebarn. Men det er forferdelig vanskelig for kvinner å finne menn under tredve år som er villige til å forplikte seg. Kanskje i de minste bygdene, men det er bare å glemme i storbyene.

Anonymkode: b2cdd...6b9

Det er sånn det gjerne er.

Jeg synes diskusjonene om dette rett og slett blir litt fordummende. Noen går ut og sier "Kvinner må få barn tidligere". Mener de at kvinner skal få barn alene? Neivel, da blir en del kvinner langt opp i 30-årene før de får barn. Og så har du dem som er godt voksne når de får barn og går rett i forsvarsposisjon og sier at de er mye bedre mødre enn yngre mødre fordi de er så mye mer fornuftige osv. Og så kommer de yngre mødrene som var heldige og fikk full klaff tidlig i livet og sier "Vi er ikke ressurssvake, vi var kjempespreke". Og så har man det gående.

Denne diskusjonen fører ingen steds.

Anonymkode: 8afb2...0f9