Kan jeg gå fra barnefar bare fordi han ikke er perfekt?

[AnonymBruker]

Så, kort fortalt: Livet var veldig enkelt før barn og jeg hadde masse energi og overskudd til å ordne opp ting og ble fort rastløs, så jeg merket ikke ordentlig hvor bedagelig anlagt min mann var. Jeg trodde han bidro lite fordi jeg kom han i forkjøpet og at jeg kanskje forventet litt for mye som ønsket at han skulle rydde opp etter seg raskt osv, osv. Jeg hadde også veldig fokus på studier, jobb, kjøp og innredning av bolig, så årene gikk. Vi hadde lite konflikter og lite dype samtaler fra hans side. Jeg er veldig åpen og deler mye med de nærmeste, han gjør det ikke. Jeg tenkte bare at mange menn er dårlige på dette.

Mannen min er også veldig asosial og trives best på sofaen hjemme. Dette så jeg på som gode kvaliteter, siden jeg hørte skrekkhistorier om fedre som bare prioriterte kompiser og festing. Jeg visste at det ikke kom til å bli tilfelle for oss.

Så ble jeg gravid og etterhvert kom det et barn. Mannen min har bidratt minimalt og bare uffet seg hver gang jeg har "krevd" noe. Han unngår stort sett alt ansvar, men er hyggelig når han først er sammen med barnet. Jeg har luftet tanken om å gå fra hverandre, men dette ble han helt sjokkert over å ga meg en tordentale om hvor heldig jeg er med at han som ikke fester, ikke er utro og ikke er kranglete. Han sier at dette er drømmepartneren til alle damer og aldri kommer til å finne noen andre som vil være med meg, fordi jeg krever så mye.

Han har jo et poeng, men samtidig har vi ingen dype samtaler og jeg synes det er så avtennende at alt er et ork for han og det alltid kommer en unnskyldning for hvorfor han ikke kan utføre en oppgave i huset eller med barnet. Han prøver heller ikke å ta seg bra ut for meg ved f.eks å trene eller ved å kle seg bra. Han forventer at jeg bare skal være kjempetiltrukket av han. 

Er dette en for dårlig grunn til å gå når man har barn sammen? 

Anonymkode: 89ede...51d

[AnonymBruker]

Han er jo ikke «ikke perfekt». Han er uansvarlig og manipulerende. 

Anonymkode: a8df0...007

[AnonymBruker]

Han får kjenne litt på hvordan det er å ha barn når han får ansvar annenhver helg og du fri..

Ps ikke vær grei det blir nok av kamper ta i det minste barnebidraget gjennom nav. Ellers kommer han til å unndra penger fra barnet. 

 

Anonymkode: b398c...8d9

[AnonymBruker]

Jeg ville virkelig forsøkt å få ham med på parterapi før jeg eventuelt gikk fra ham.

Anonymkode: cfe79...5b1

[AnonymBruker]

Han er jo virkelig ikke drømme mannen.

Har veldig lik historie som deg, og jeg gikk. Og det var ikke vanskelig å finne en bedre mann. 

Anonymkode: 14505...981

[AnonymBruker]

Hvis du ønsker å forlate han kan du selvfølgelig gjøre det. Du trenger ingen spesiell grunn. Behagelig for han å ha noen som ikke krever for mye. 

Anonymkode: 60e4f...4ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Så, kort fortalt: Livet var veldig enkelt før barn og jeg hadde masse energi og overskudd til å ordne opp ting og ble fort rastløs, så jeg merket ikke ordentlig hvor bedagelig anlagt min mann var. Jeg trodde han bidro lite fordi jeg kom han i forkjøpet og at jeg kanskje forventet litt for mye som ønsket at han skulle rydde opp etter seg raskt osv, osv. Jeg hadde også veldig fokus på studier, jobb, kjøp og innredning av bolig, så årene gikk. Vi hadde lite konflikter og lite dype samtaler fra hans side. Jeg er veldig åpen og deler mye med de nærmeste, han gjør det ikke. Jeg tenkte bare at mange menn er dårlige på dette.

Mannen min er også veldig asosial og trives best på sofaen hjemme. Dette så jeg på som gode kvaliteter, siden jeg hørte skrekkhistorier om fedre som bare prioriterte kompiser og festing. Jeg visste at det ikke kom til å bli tilfelle for oss.

Så ble jeg gravid og etterhvert kom det et barn. Mannen min har bidratt minimalt og bare uffet seg hver gang jeg har "krevd" noe. Han unngår stort sett alt ansvar, men er hyggelig når han først er sammen med barnet. Jeg har luftet tanken om å gå fra hverandre, men dette ble han helt sjokkert over å ga meg en tordentale om hvor heldig jeg er med at han som ikke fester, ikke er utro og ikke er kranglete. Han sier at dette er drømmepartneren til alle damer og aldri kommer til å finne noen andre som vil være med meg, fordi jeg krever så mye.

Han har jo et poeng, men samtidig har vi ingen dype samtaler og jeg synes det er så avtennende at alt er et ork for han og det alltid kommer en unnskyldning for hvorfor han ikke kan utføre en oppgave i huset eller med barnet. Han prøver heller ikke å ta seg bra ut for meg ved f.eks å trene eller ved å kle seg bra. Han forventer at jeg bare skal være kjempetiltrukket av han. 

Er dette en for dårlig grunn til å gå når man har barn sammen? 

Anonymkode: 89ede...51d

Han virker som en egoist som tenker mest på seg og sitt. Drømmemannen for de fleste kvinner er ikke en asosial, introvert fyr som aldri hjelper til hjemme.

Anonymkode: edcfe...cb6

[AnonymBruker]

Hører mer skrekkhistorier om menn som din mann ts. Late menn som ikke tar noe ansvar. Menn som går rett i forsterstilling om de blir stilt krav til.

Hører svært få skrekkhistorier om småbarnsfedre som fester. Det er de som er daukjøtt hjemme, det blir klaget på.

Anonymkode: bb08d...a26

[AnonymBruker]

Jeg hadde tenkt meg godt om før jeg hadde gått. Rett og slett for at jeg ikke hadde orket å ikke se barna mine en uke av gangen slik mange har det i dag. Før du bestemmer deg bør dere gå til terapi. Kanskje dere kan klare å møte hverandre bedre. Når man har barn,så skylder man barnet å snu hver stein før et brudd er et faktum. 

Anonymkode: b3f4e...7e6

[BobbySocks]

Han kjefter og sier han er perfekt? Bare det hadde fått meg til å gå. Hva tror han at han er?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hører mer skrekkhistorier om menn som din mann ts. Late menn som ikke tar noe ansvar. Menn som går rett i forsterstilling om de blir stilt krav til.

Hører svært få skrekkhistorier om småbarnsfedre som fester. Det er de som er daukjøtt hjemme, det blir klaget på.

Anonymkode: bb08d...a26

Jeg har de seneste årene innsett at du har rett i dette. Jeg hørte litt "skrekkhistorier" om umodne fedre som festet 2-3 ganger i måneden da jeg og folk i min omgangskrets var i 20-årene, men jeg bikket 30 før jeg selv fikk barn og hører lite om dette nå. Disse fedrene var til gjengjeld veldig tilstedeværende når de var til stede og fulle av energi, så de bidro langt mer i løpet av en uke enn min mann. Selv om han er hjemme er han ofte ikke på samme sted i huset som oss (eventuelt i garasjen) og veldig ofte er det jeg og barnet som er avgårde i helger og på ettermiddager, mens han er hjemme. 

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg hadde tenkt meg godt om før jeg hadde gått. Rett og slett for at jeg ikke hadde orket å ikke se barna mine en uke av gangen slik mange har det i dag. Før du bestemmer deg bør dere gå til terapi. Kanskje dere kan klare å møte hverandre bedre. Når man har barn,så skylder man barnet å snu hver stein før et brudd er et faktum. 

Anonymkode: b3f4e...7e6

Lite samvær for meg kommer ikke til å bli et problem, her er det heller fare for at han sier fra seg foreldreansvaret eller samværet, for han har aldri vært alene med barnet over tid. Det beste er om han har typ 20% samvær, men det er fullt mulig han bare vil gå all in på å bo alene hvis vi går fra hverandre. Parterapi har jeg foreslått mange ganger, men det er uaktuelt for han.

Ts

Anonymkode: 89ede...51d

[AnonymBruker]

Personlig hadde jeg nok ikke brukt livet på en partner jeg ikke tenner på, ikke har nær emosjonell kontakt med, ikke ler sammen med og antagelig ikke liker særlig godt - og som kjefter (!) hvis jeg tar opp utfordringer i forholdet. 

Andre må selvsagt gjøre det de vil. 

Anonymkode: 84078...cd1

[AnonymBruker]

Trist når det blir sånn. Tenker du at han kan forandre seg?

Jeg kjenner flere helt fantastiske (ste)pappaer. Noen ganger er gresset faktisk grønnere.

 

Anonymkode: bb08d...a26

[AnonymBruker]

Finnes ikke noe perfekt her.

Run!

Anonymkode: fcfdc...786

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Parterapi har jeg foreslått mange ganger, men det er uaktuelt for han.

Ts

Nei, da er det vel ikke så mange alternativer igjen. Han er ikke villig til å ta seg sammen og dra sin del av lasset, og vil altså heller ikke i parterapi.

Det spiller egentlig ingen rolle at han ikke fester, slik han selv påpeker, du er åpenbart likevel ensom og allerede i praksis alene om omsorgen for barnet. 
 

Og man er ikke automatisk andres «drømmepartner» selv om man ikke fester mye og er utro eller kranglete. For de fleste voksne mennesker er dette en selvfølge, og de fleste kvinner ønsker seg mer enn dette av en partner.

Anonymkode: cfe79...5b1

[AnonymBruker]

Hvilke skrekkhistorier man hører fra andre er ikke så viktig. Alle har ulike utfordringer. Man får sine egne problemer uansett hva man velger, og man ønsker gjerne at partneren ikke var «så langt i den andre enden». Men hadde han ikke vært det hadde det vært noe annet.

Det er jo en grunn til at du valgte denne mannen i utgangspunktet. Slik du legger det frem her har dere aldri hatt noe å prate om og aldri hatt noe glede av tiden sammen. Hva var det du likte ved ham?

 

Anonymkode: 9a01a...18b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg kjenner flere helt fantastiske (ste)pappaer. Noen ganger er gresset faktisk grønnere.

 

Anonymkode: bb08d...a26

Jada, det gjør det. Men litt rart å nevne det her, som om det første ts burde gjøre er å lete etter en ny partner og stefar til barnet sitt.

Anonymkode: cfe79...5b1

[AnonymBruker]

Kvinner klarer uansett alltid å finne noe å klage over hos mannen... 

Anonymkode: 47e55...766

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er jo en grunn til at du valgte denne mannen i utgangspunktet. Slik du legger det frem her har dere aldri hatt noe å prate om og aldri hatt noe glede av tiden sammen. Hva var det du likte ved ham?

 

Anonymkode: 9a01a...18b

Den rolige og trygge energien hans. Jeg har tidligere vært med flere som har vært mer på mitt energinivå, men de har også rotet seg bort i mye annet tull, som f.eks å flørte med andre damer eller være økonomisk uansvarlige. De har også vært typen som liker å krangle og provosere.

Ts

Anonymkode: 89ede...51d

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Så, kort fortalt: Livet var veldig enkelt før barn og jeg hadde masse energi og overskudd til å ordne opp ting og ble fort rastløs, så jeg merket ikke ordentlig hvor bedagelig anlagt min mann var. Jeg trodde han bidro lite fordi jeg kom han i forkjøpet og at jeg kanskje forventet litt for mye som ønsket at han skulle rydde opp etter seg raskt osv, osv. Jeg hadde også veldig fokus på studier, jobb, kjøp og innredning av bolig, så årene gikk. Vi hadde lite konflikter og lite dype samtaler fra hans side. Jeg er veldig åpen og deler mye med de nærmeste, han gjør det ikke. Jeg tenkte bare at mange menn er dårlige på dette.

Mannen min er også veldig asosial og trives best på sofaen hjemme. Dette så jeg på som gode kvaliteter, siden jeg hørte skrekkhistorier om fedre som bare prioriterte kompiser og festing. Jeg visste at det ikke kom til å bli tilfelle for oss.

Så ble jeg gravid og etterhvert kom det et barn. Mannen min har bidratt minimalt og bare uffet seg hver gang jeg har "krevd" noe. Han unngår stort sett alt ansvar, men er hyggelig når han først er sammen med barnet. Jeg har luftet tanken om å gå fra hverandre, men dette ble han helt sjokkert over å ga meg en tordentale om hvor heldig jeg er med at han som ikke fester, ikke er utro og ikke er kranglete. Han sier at dette er drømmepartneren til alle damer og aldri kommer til å finne noen andre som vil være med meg, fordi jeg krever så mye.

Han har jo et poeng, men samtidig har vi ingen dype samtaler og jeg synes det er så avtennende at alt er et ork for han og det alltid kommer en unnskyldning for hvorfor han ikke kan utføre en oppgave i huset eller med barnet. Han prøver heller ikke å ta seg bra ut for meg ved f.eks å trene eller ved å kle seg bra. Han forventer at jeg bare skal være kjempetiltrukket av han. 

Er dette en for dårlig grunn til å gå når man har barn sammen? 

Anonymkode: 89ede...51d

Latterlig dårlig partner du har fått for deg selv her. Ikke nok med å være giddaløs og lat men han gir deg kjeft fordi du ikke vil ha en partner som er sånn 😅 Tror du får konkludere med at dette menneske ikke endrer seg til å bli det du kanskje har behov for men at du sikkert finner det i en annen der ute.