Skal søke gjeldsordning, men har noen spørsmål.

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har et par spørsmål ang gjeldsordning, som jeg ikke helt finner ut av ved å søke selv.

 

Kort informert om historikken (hvis du ikke bryr deg om historikken, så kommer livssitussjon og spørsmålene lengre ned)

Jeg var i et forhold hvor partneren ikke tok noe økonomisk ansvar, så alt sto på meg. Leilighet og to biler. En dag hadde hun funnet seg en ny kar og forsvant mens jeg var på guttetur. Som resulterte at jeg sto igjen med alt selv. 

Derfor måtte jeg ta opp et forbrukslån for å dekke utgifter til ting kom seg mer i orden.(hindsight is 20/20)

Jeg klarte ikke å få solgt ting i tide, noe som resulterte i at jeg satt igjen med gjeld etter at det som skulle selges var solgt. Dette sturet og gikk of bygde seg opp. Og med årene ble det vanskeligere og vanskeligere å betjene.

Det kom til et punkt hvor jeg havnet i en dyp depresjon og ga helt opp. 

Jeg har med årene fått hentet inn den psykiske helsa og har nå en flott og støttende partner. Vi flyttet sammen i år og jeg lever nå under lønnstrekk. Men jeg vil ikke at vi og jeg skal ha det slik.

Kort om livssituasjon

Samboer har 2 barn fra før, som vi har ca 70% av tiden. (5 og 😎

Mor lever på AAP. 

Vi deler omtrent 50/50 på utgifter, men hun bruker noe ekstra på barna her og der som hun ikke forventer at jeg skal dele på.

Far gjør nesten ingenting selv. Han betaler for mat når de er der og kjøper tingene de har hos han samt noen klær i ny og ne hvis han kommer over et tilbud, men det er mor og jeg som kjøper det meste av dagligklær, vinterklær, sko, sport/aktivitetsutstyr ol. Samt at det er mor og jeg som tar oss av alle møter, har de med på aktivitet(selv da de er hos far), holder styring på medisiner, legetimer og alt som innebærer å ikke bare "ha de". 

Som jeg forstår er satsen for gjeldsordning når man har samboer ca 9300kr. Med tillegg hvis man har forsørgeransvar. 

Spørsmål 1: Vil min situasjon kvalifisere meg som forsørger? Jeg er jo med å betaler for barna(mat, klær, leker, gaver, aktiviteter). Da regner jeg med at det er en annen sats enn det som er oppgitt og i såfall, hva er da satsen? 

 

Spørsmål 2: Når det kommer til bil og transportutgifter, så er det er litt diffust forklart her og der. Jeg jobber turnus og kollektivtilbudet her vil ikke kunne ta meg til og fra jobb på mange av dagene jeg jobber. Ikke uten å vente i mange timer(feks på søndag går det buss i området to ganger om dagen). Hvis jeg kun kjører til og fra butikk/jobb/aktiviteter med barna, kjører barna til/fra far bruker jeg ca 2000kr i mnd på drivstoff. Omtrent en tusenlapp ekstra hvis jeg regner med noen turer til byen, besøke familie ol.  Så hvordan regnes dette? Inngår dette under livsopphold? 
 

Spørsmål 3: Hva skjer hvis bilen ryker? Som sagt er ikke kollektivt et alternativ på mange dager og jeg kan ikke gå eller sykle da jeg har en kneskade, samt at det ville tatt langt over en time hver vei. Hvis bilen ryker så må jeg jo ha en ny ganske raskt. Og det er jo ikke akkurat lett å finne en fungerende bil til vrakpant lengre. Og kjøper man bil til vrakpant er det jo gjerne en som bare har igjen uker/måneder før EU kontroll, som den sannsynligvis ikke går gjennom. Og man må da ha en ny en. Uten bil for å komme meg til jobb vil jeg jo miste jobben. 

Spørsmål 4: Vi deler på utgifter. Hva regnes som nødvendige utgifter som settes til side før livsopphold? Boligutgifter, såklart, men noen steder never at strøm også er en nødvendig utgift og andre sier at det ikke er det. Vi leier kjelleren i et gammelt hus som kan koste litt å varme opp på vinteren. Og med 2 barn går vaskemaskinen radig. Hva med forsikring? 

Spørsmål 4.5: hvis strøm går under livsopphold slik det blir nevnt noen steder, hva skjer hvis strømmen blir så dyr at man ikke sitter igjen med nok til andre ting som mat, aktiviteter, klær, mobil, internett og lignende? 

Spørsmål 5: Hvordan er der egentlig en gjeldsordning funker, sånn sett fra perspektivet til noen som har stått i det. Jeg finner masse diffus info på nett, men det er ingenting som sier konkret hvordan det funker i praksis.  Jeg har sett flere steder at man må klare å forholde seg til ordningen, ellers bortfaller den. Og grunnlaget for det er at man skal lære seg å håndtere økonomien. Men er det ikke sånn som med lønnstrekk, at man får utbetalt det som satsen?  Hvordan vil dagliglivet være annerledes enn om man har lønnstrekk? 

Spørsmålet er vel heller, hva slags regler må man forholde seg til for at ordningen ikke skal bli brutt? 

Spørsmål 6: hvis jeg har forstått ting riktig, så skal man ha akkurat nok til å klare seg, men ikke så mye mer enn det. Kanskje dn streamingtjeneste eller en middag med venner. Men nå kommer jo vintern og hva skjer hvis feks. Vinterjakka eller skoene blir ødelagt og man trenger nytt NÅ. Eller andre ufortutsette hendelser som gjør at man får en umiddelbar utgift som skal til for at man skal fungere i samfunnet?

Anonymkode: 30996...6f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Hei! Jeg har et par spørsmål ang gjeldsordning, som jeg ikke helt finner ut av ved å søke selv.

 

Kort informert om historikken (hvis du ikke bryr deg om historikken, så kommer livssitussjon og spørsmålene lengre ned)

Jeg var i et forhold hvor partneren ikke tok noe økonomisk ansvar, så alt sto på meg. Leilighet og to biler. En dag hadde hun funnet seg en ny kar og forsvant mens jeg var på guttetur. Som resulterte at jeg sto igjen med alt selv. 

Derfor måtte jeg ta opp et forbrukslån for å dekke utgifter til ting kom seg mer i orden.(hindsight is 20/20)

Jeg klarte ikke å få solgt ting i tide, noe som resulterte i at jeg satt igjen med gjeld etter at det som skulle selges var solgt. Dette sturet og gikk of bygde seg opp. Og med årene ble det vanskeligere og vanskeligere å betjene.

Det kom til et punkt hvor jeg havnet i en dyp depresjon og ga helt opp. 

Jeg har med årene fått hentet inn den psykiske helsa og har nå en flott og støttende partner. Vi flyttet sammen i år og jeg lever nå under lønnstrekk. Men jeg vil ikke at vi og jeg skal ha det slik.

Kort om livssituasjon

Samboer har 2 barn fra før, som vi har ca 70% av tiden. (5 og 😎

Mor lever på AAP. 

Vi deler omtrent 50/50 på utgifter, men hun bruker noe ekstra på barna her og der som hun ikke forventer at jeg skal dele på.

Far gjør nesten ingenting selv. Han betaler for mat når de er der og kjøper tingene de har hos han samt noen klær i ny og ne hvis han kommer over et tilbud, men det er mor og jeg som kjøper det meste av dagligklær, vinterklær, sko, sport/aktivitetsutstyr ol. Samt at det er mor og jeg som tar oss av alle møter, har de med på aktivitet(selv da de er hos far), holder styring på medisiner, legetimer og alt som innebærer å ikke bare "ha de". 

Som jeg forstår er satsen for gjeldsordning når man har samboer ca 9300kr. Med tillegg hvis man har forsørgeransvar. 

Spørsmål 1: Vil min situasjon kvalifisere meg som forsørger? Jeg er jo med å betaler for barna(mat, klær, leker, gaver, aktiviteter). Da regner jeg med at det er en annen sats enn det som er oppgitt og i såfall, hva er da satsen? 

 

Spørsmål 2: Når det kommer til bil og transportutgifter, så er det er litt diffust forklart her og der. Jeg jobber turnus og kollektivtilbudet her vil ikke kunne ta meg til og fra jobb på mange av dagene jeg jobber. Ikke uten å vente i mange timer(feks på søndag går det buss i området to ganger om dagen). Hvis jeg kun kjører til og fra butikk/jobb/aktiviteter med barna, kjører barna til/fra far bruker jeg ca 2000kr i mnd på drivstoff. Omtrent en tusenlapp ekstra hvis jeg regner med noen turer til byen, besøke familie ol.  Så hvordan regnes dette? Inngår dette under livsopphold? 
 

Spørsmål 3: Hva skjer hvis bilen ryker? Som sagt er ikke kollektivt et alternativ på mange dager og jeg kan ikke gå eller sykle da jeg har en kneskade, samt at det ville tatt langt over en time hver vei. Hvis bilen ryker så må jeg jo ha en ny ganske raskt. Og det er jo ikke akkurat lett å finne en fungerende bil til vrakpant lengre. Og kjøper man bil til vrakpant er det jo gjerne en som bare har igjen uker/måneder før EU kontroll, som den sannsynligvis ikke går gjennom. Og man må da ha en ny en. Uten bil for å komme meg til jobb vil jeg jo miste jobben. 

Spørsmål 4: Vi deler på utgifter. Hva regnes som nødvendige utgifter som settes til side før livsopphold? Boligutgifter, såklart, men noen steder never at strøm også er en nødvendig utgift og andre sier at det ikke er det. Vi leier kjelleren i et gammelt hus som kan koste litt å varme opp på vinteren. Og med 2 barn går vaskemaskinen radig. Hva med forsikring? 

Spørsmål 4.5: hvis strøm går under livsopphold slik det blir nevnt noen steder, hva skjer hvis strømmen blir så dyr at man ikke sitter igjen med nok til andre ting som mat, aktiviteter, klær, mobil, internett og lignende? 

Spørsmål 5: Hvordan er der egentlig en gjeldsordning funker, sånn sett fra perspektivet til noen som har stått i det. Jeg finner masse diffus info på nett, men det er ingenting som sier konkret hvordan det funker i praksis.  Jeg har sett flere steder at man må klare å forholde seg til ordningen, ellers bortfaller den. Og grunnlaget for det er at man skal lære seg å håndtere økonomien. Men er det ikke sånn som med lønnstrekk, at man får utbetalt det som satsen?  Hvordan vil dagliglivet være annerledes enn om man har lønnstrekk? 

Spørsmålet er vel heller, hva slags regler må man forholde seg til for at ordningen ikke skal bli brutt? 

Spørsmål 6: hvis jeg har forstått ting riktig, så skal man ha akkurat nok til å klare seg, men ikke så mye mer enn det. Kanskje dn streamingtjeneste eller en middag med venner. Men nå kommer jo vintern og hva skjer hvis feks. Vinterjakka eller skoene blir ødelagt og man trenger nytt NÅ. Eller andre ufortutsette hendelser som gjør at man får en umiddelbar utgift som skal til for at man skal fungere i samfunnet?

Anonymkode: 30996...6f9

Du har ingen forsørgerplikt ovenfor barna til din nye samboer så det vil ikke namsmannen ta hensyn til. De har en far som har forsørgerplikt. Jeg har gått gjennom søkeprosessen og fikk avslag fordi jeg hadde for høy lønn.

En gjeldsordning varer i 5 år og hvis namsmannen vurderer det slik at du kan betale ned all gjeld i løpet av 5 år med lønnstrekk får du avslag. Mesteparten av gjelden må også være gammel for å få det. Boligutgifter deles på 2. strøm og alt annet går inn i livsopphold. Hun som går på aap kan søke nav om støtte hvis strømmen skulle bli høy. Nå på vinteren får man jo strømstøtte også. Bil kan du beholde så lenge det er en rimelig jobb og du trenger den for å komme deg til og fra jobb. Å beholde jobben blir det viktigste nå. Å kjøre barna rundt på aktiviteter er ikke ditt ansvar og namsmannen vil si det samme. Du kommer ikke til å ha et overskudd til bensin på 2-3000 kr i mnd. å kjøpe leker og mat til de er samboer og barnefar sin utgift. Ikke din. Luksus som internett og streamingtjenester ser namsmannen på som unødvendig så da må du kanskje ofre andre ting hvis det ikke er inkl i husleia. De må i harde forhandlinger med alle kreditorene og hvis en av de sier nei så faller alt sammen.

ryker jakka eller skoene dine og du ikke har råd til nye( du har sikkert flere par) så må du bare vente til neste måned. Du skal ikke bruke penger på nye klær til barna som ikke er dine. Alt utenom livsopphold og husleie går til å betale kreditorer. Unngår du å betale så mister du hele avtalen. Får du igjen på skatten så skal de helst ha det også. Og feriepengene som blir til overs. 
Mange synes det er tøft å leve med gjeldsordning. Blir 5 år med veldig trang økonomi. Men gjeld vokser så mye at det er eneste utvei. Så jeg ville søkt og så får du en samtale med namsmannen om dette. Du får ikke ekstra penger til å kunne kjøpe deg ny bil hvis bilen din ryker. Men du kan argumentere at du må ha bil for å beholde jobben og kunne bruke feriepenger på det og eventuelle skattepenger. Prøv å legg av litt hver måned til krise situasjoner. Du må ofte ganske mye men i det lange løp er det verdt det.

Anonymkode: 0ed92...4e3