Kan jeg takke meg selv for at familie besøker lite?

[AnonymBruker]

Ja. Ring. Legg deg flat. Inviter.

Anonymkode: c267d...104

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Som nybakt bestemor var det mitt største ønske å få treffe det vesle vidunderet. Heldigvis sa min svigerdatter at jeg var hjertelig velkommen. Jeg fikk bære på den lille mens hun tok en dusj å en liten velfortjent hvil. Jeg tror mange foreldre ikke forstår hvor stort det er å bli besteforeldre. Gjør det noe om du er sliten og hormonell? Besteforeldre forstår det, og kan gi litt avlastning. Vi forventer selvfølgelig hverken servering, ryddig hus eller perfekte barn/ svigerbarn. Vi håper bare at vi kan få delta litt i denne lykken. Husk at mødre og svigermødre har vært i samme situasjon minst en gang selv.

Anonymkode: 8ab3e...6ae

Enig!

Vi er dessverre ikke så heldig å ha svigermor her med oss, og jeg fikk aldri møtt henne. Det hadde jeg ønsket, men vi har et bilde av henne på barnas rom som vi snakker om fra de var små. Det er trossalt MOREN til mannen min, det tror jeg mange kvinner glemmer på veien. Det blir DEG, om du får en sønn som gifter seg med en dame, og de får barn. Hvordan hadde vi ønsket at vi ble behandlet?

Uansett, alle andre fikk besøke på sykehuset, hente oss på sykehuset og være med oss første dagen. Jeg var helt kake, hadde mistet masse blod. I starten tenkte jeg at jeg ikke orket besøk og ikke ville, jeg så jo helt forferdelig ut og halvsov - men i øyeblikket de kom, og jeg så dem sammen med babyen, følte jeg en stolthet. 

Vi har vært mye sammen og det har gjort at barna har et forhold til besteforeldre. Det hjelper selvsagt oss foreldre også for vi kan sende en melding og spørre om de kan komme, og de spør etter dem hele tiden. Vi sender også bilder og melding nesten daglig, bare for å fortelle små hendelser fra hverdagen. Spesielt når de er små, er det noe de setter veldig pris på. 

Jeg mener ikke at man skal presse seg, og man skal si nei om man ikke orker, men jeg tror mange sier nei i en frykt fordi det er nytt, det er ikke ryddig nok, det er ikke mat å servere, det er ikke {sett inn}. Men, ingen bryr seg om noe av det. De vil bare dele gleden. Husk at for besteforeldre gjenopplever de også å holde sine egne barn, kose med sine egne barn, legge sine egne barn - og det er nok både sårt og fint for dem. Når de var foreldre, satt de kanskje ikke like stor pris på det, fordi de hadde ikke tid og avstand nok til det, mens nå. ♥️

Anonymkode: 2976d...ec9

[AnonymBruker]

Som mor til tre sønner, har jeg kjent på skuffelsen som kommer snikende når ultralyden viser at det nok en gang ble en gutt. Ikke fordi det er en gutt, men fordi det er en overhengende fare at far sin side av familien blir nedprioritert på grunn av svigerdatters hormoner og fordommer. Vi har ikke familie på noen sider som kommer rennende ned døren for å bli kjent med barna våre, eller hjelpe oss med noe. Så når jeg hører slike historier som denne tråden baserer seg på, blir jeg trist på vegne av guttene mine og min rolle som fremtidig svigermor og farmor. Tenk om jeg ikke skal få lov til å ha et forhold til mine barns fremtidige familie. Bare tanken gjør meg trist.
jeg skjønner at det finnes mange svigermonstre der ute også, men de kan faktisk takke seg selv.

Anonymkode: 51be1...3f3

[AnonymBruker]

Hvorfor er så sinnsykt mange damer så negative til svigermor og svigerfamilien sin hele tiden? Hva er det for noe egentlig?

Man blir sammen med en mann med familie, men så skal man være negativ og streng med svigerfamilien og trumfe igjennom regler som ikke skal gjelde for egen familie? Jeg skjønner meg da for øvrig heller ikke på disse svake mannfolka som godtar det.

Når du velger en mann, og familien hans ikke er motbydelige, så får man være inkluderende også.  Syns jeg leser alt for mange klagesaker over svigermødre. Har dere noen gang tenkt på at DU SELV er roten i problemet? Sjalusi på relasjonen mannen har til egen mor kanskje? Jeg forstår ikke…

Anonymkode: fc0fd...a5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Som mor til tre sønner, har jeg kjent på skuffelsen som kommer snikende når ultralyden viser at det nok en gang ble en gutt. Ikke fordi det er en gutt, men fordi det er en overhengende fare at far sin side av familien blir nedprioritert på grunn av svigerdatters hormoner og fordommer. Vi har ikke familie på noen sider som kommer rennende ned døren for å bli kjent med barna våre, eller hjelpe oss med noe. Så når jeg hører slike historier som denne tråden baserer seg på, blir jeg trist på vegne av guttene mine og min rolle som fremtidig svigermor og farmor. Tenk om jeg ikke skal få lov til å ha et forhold til mine barns fremtidige familie. Bare tanken gjør meg trist.
jeg skjønner at det finnes mange svigermonstre der ute også, men de kan faktisk takke seg selv.

Anonymkode: 51be1...3f3

Som mor til to gutter selv, samt en som har et formidabelt forhold med svigermor, så kan jeg si at interessen som svigermor og svigerfar viste for meg fra første dag jeg kom inn i bildet har gjort at vi faktisk totalt sett har vært mer med min manns familie enn min. Så tenker at hvordan sønnene våre oppdras og hvilken interesse vi viser for deres kommende har MYE mer å si enn hva folk tror. Som tredjegangs gravid nå så snakker jeg nok mer om graviditeten med min mor, ja, men jeg er mye med svigermoren min med andre ting. Når baby blir født så håper jeg mødrene våre kan komme samtidig! Da vi kjøpte vårt første hus så hadde vi begge med oss mødrene våre. Jeg er omtrent like mye svigermordalt som jeg er mammadalt. 

Anonymkode: fc0fd...a5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvorfor er så sinnsykt mange damer så negative til svigermor og svigerfamilien sin hele tiden? Hva er det for noe egentlig?

Man blir sammen med en mann med familie, men så skal man være negativ og streng med svigerfamilien og trumfe igjennom regler som ikke skal gjelde for egen familie? Jeg skjønner meg da for øvrig heller ikke på disse svake mannfolka som godtar det.

Når du velger en mann, og familien hans ikke er motbydelige, så får man være inkluderende også.  Syns jeg leser alt for mange klagesaker over svigermødre. Har dere noen gang tenkt på at DU SELV er roten i problemet? Sjalusi på relasjonen mannen har til egen mor kanskje? Jeg forstår ikke…

Anonymkode: fc0fd...a5b

Vil bare påpeke at det også er tilfeller der svigerfamilien er de som setter grenser eller ikke inkluderer svigerdatter. Det finnes ikke en grunn til alle de dårlige sviger-forholdene. Slutt å generaliser. 

Anonymkode: 51c39...c43

[Brutex]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det som er trist er at du kan ha lagt opp til hva slags relasjon barnet deres vil få til fars side av familien, for resten av livet. Forhåpentligvis vil de akseptere at du sier unnskyld og klare å legge det bak seg, men dette vil nok prege deres relasjon i lang tid fremover. Dumt å isolere seg fra landsbyen som kan hjelpe til. 

Anonymkode: 3d9ff...799

Jeg tenker også det. Hvis jeg fikk klar beskjed om at jeg ikke tilhørte den innerste krets og at barnet tilhørte mors familie så ville det selvfølgelig påvirket mitt forhold til barnet resten av livet. Det er vel ikke noe annet tidspunkt i livet enn rett etter fødsel at foreldrene klarest signalerer hvem som skal få være viktige i barnets liv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Synes synd på menn som finner slike kvinner som kun prioriterer sin egen familie og mannens familie er ikke bra nok. Det skaper avstand mellom fars familie og barnet og noen ganger ender livet opp slik at man kanskje trenger de man har valgt å skyve fra seg.

Uansett, karma is a bitch og alt det der, håper i det minste at far og barn får ha en god relasjon.

 

Anonymkode: fe936...93f

Sånn er jeg veldig glad jeg hadde god kontakt med svigermor. Svigerbror har vi kuttet ut i felleskap. Men det er pga rus og medfølgende årsaker iht barna. Min mann har vært å besøkt han litt nå siste årene. Og det er  fint, selv om vi ikke kan ha han her ennå. 

Anonymkode: b16bc...d1b

[BobbySocks]

Veldig flau oppførsel fra din sine. Du må legge deg skinnflat om du ønsker kontakt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Som mor til tre sønner, har jeg kjent på skuffelsen som kommer snikende når ultralyden viser at det nok en gang ble en gutt. Ikke fordi det er en gutt, men fordi det er en overhengende fare at far sin side av familien blir nedprioritert på grunn av svigerdatters hormoner og fordommer. Vi har ikke familie på noen sider som kommer rennende ned døren for å bli kjent med barna våre, eller hjelpe oss med noe. Så når jeg hører slike historier som denne tråden baserer seg på, blir jeg trist på vegne av guttene mine og min rolle som fremtidig svigermor og farmor. Tenk om jeg ikke skal få lov til å ha et forhold til mine barns fremtidige familie. Bare tanken gjør meg trist.
jeg skjønner at det finnes mange svigermonstre der ute også, men de kan faktisk takke seg selv.

Anonymkode: 51be1...3f3

Nå synes jeg ikke du skal ta sorgene så på forskudd, det kan jo være dine gutter blir oppegående nok til å velge hyggelige partnere som du går godt overens med 😉 Jeg har et veldig godt forhold til min svigermor, og de er ikke nedprioritert i forhold til min side. Vi går godt overens alle sammen, og min foreldre og svigerforeldre likedan. Jeg er også mor til gutter, og ser ingen grunn til at ikke det skal bli slik da også 😊

Anonymkode: 34efc...b66

[AnonymBruker]

Selvsagt kan du takke dei selv. De gjør som de har fått beskjed om. Hugs at ingen er tankelesere.

Anonymkode: 475a3...f48

[DesmondMiles]

Trolltunge skrev (12 timer siden):

Barn som fødes i familien tilhører ikke bare mor og far. Det er også nærmere familie til nærmeste familie. 

For noe vås. Det er foreldrene som har omsorgsansvar for barna. Det er foreldrene som bestemmer hvilken familie barna skal omgås. Mulig du er oppvokst i en perfekt familie, men de utenfor kjernefamilien har ingen rett og krav på å komme på besøk eller å ha kontakt med barnet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Nå synes jeg ikke du skal ta sorgene så på forskudd, det kan jo være dine gutter blir oppegående nok til å velge hyggelige partnere som du går godt overens med 😉 Jeg har et veldig godt forhold til min svigermor, og de er ikke nedprioritert i forhold til min side. Vi går godt overens alle sammen, og min foreldre og svigerforeldre likedan. Jeg er også mor til gutter, og ser ingen grunn til at ikke det skal bli slik da også 😊

Anonymkode: 34efc...b66

I mange tilfeller går det bra men det er vel et faktum at mor bestemmer og vanligvis knytter barnet tettere opp mot sin familie enn farens familie. Selv har jeg en gutt og ei jente og forventer at vi vil bli gitt mulighet for å knytte oss tettere til hennes barn enn vår sønns eventuelle barn.

Anonymkode: 5a0ba...101

[AnonymBruker]

DesmondMiles skrev (32 minutter siden):

For noe vås. Det er foreldrene som har omsorgsansvar for barna. Det er foreldrene som bestemmer hvilken familie barna skal omgås. Mulig du er oppvokst i en perfekt familie, men de utenfor kjernefamilien har ingen rett og krav på å komme på besøk eller å ha kontakt med barnet.

At du vil isolere barna fra resten av familien virker som en veldig egoistisk handling som også dine barn vil lide for. Jeg har problem med å se at hele familien på begge sider er så ille at du vil kutte all kontakt. Selv om resten av familien tilhører en ekstrem religiøs sekt så vil man da ha noe omgang med de av hensyn til barna.

Anonymkode: 5a0ba...101

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

I mange tilfeller går det bra men det er vel et faktum at mor bestemmer og vanligvis knytter barnet tettere opp mot sin familie enn farens familie. Selv har jeg en gutt og ei jente og forventer at vi vil bli gitt mulighet for å knytte oss tettere til hennes barn enn vår sønns eventuelle barn.

Anonymkode: 5a0ba...101

Men da går jo dere inn i dette med disse forventningene, og sender også muligens ut ubevisste signaler som gjør at fremtidige svigerdøtre føler på en viss avstand fra deres side også? Jeg har som sagt ikke dette problemet, og hvis jeg skal se tilbake var jeg veldig knyttet til mine besteforeldre på farssiden også. 

Anonymkode: 34efc...b66

[AnonymBruker]

Jeg er en av de som synes det er helt greit å sette grenser for besøk i starten. Hadde en veldig komplisert fødsel med påfølgende skader og litt traumer som gjorde at jeg ikke ønsket besøk de første ukene, heldigvis respekterte alle det uten problem, og satte sin kjærlighet for meg høyere en eget ønske om å se baby ‘rett etter fødsel’. Som det bør være. 

Med det sagt - du kjeftet litt og sa de skulle vente til du ga beskjed. Om du ikke enda har sendt en melding hvor du beklager at du kjeftet og sagt at du gjerne tar i mot besøk / kommer å besøker de så har du deg selv å takke ja. Vær litt ydmyk og si at hormonene tok overhånd så har de nok forståelse (så lenge du ikke har som vane å utestenge svigerfamilien) ❤️ 

Anonymkode: 9d7bb...db1

[AnonymBruker]

DesmondMiles skrev (1 time siden):

For noe vås. Det er foreldrene som har omsorgsansvar for barna. Det er foreldrene som bestemmer hvilken familie barna skal omgås. Mulig du er oppvokst i en perfekt familie, men de utenfor kjernefamilien har ingen rett og krav på å komme på besøk eller å ha kontakt med barnet.

Men barnet har også en rett til å ha kontakt og knytte bånd med sin slekt, på begge sider. Nå tar jeg utgangspunkt i at vi snakker om normale, trygge mennesker - selvfølgelig ikke dersom noen utgjør en risiko for barnet. 

Anonymkode: 34efc...b66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor er så sinnsykt mange damer så negative til svigermor og svigerfamilien sin hele tiden? Hva er det for noe egentlig?

Man blir sammen med en mann med familie, men så skal man være negativ og streng med svigerfamilien og trumfe igjennom regler som ikke skal gjelde for egen familie? Jeg skjønner meg da for øvrig heller ikke på disse svake mannfolka som godtar det.

Når du velger en mann, og familien hans ikke er motbydelige, så får man være inkluderende også.  Syns jeg leser alt for mange klagesaker over svigermødre. Har dere noen gang tenkt på at DU SELV er roten i problemet? Sjalusi på relasjonen mannen har til egen mor kanskje? Jeg forstår ikke…

Anonymkode: fc0fd...a5b

Tidenes generalisering pga klagesaker på nettet? 

Jeg og egentlig alle jeg kjenner har gode forhold til svigermor. Fellesnevneren der (og fra det jeg også leser i klagesaker på nettet) så er det at SØNNENE selv er gode på å inkludere egen familie.

Dessverre ligger det ofte på svigerdatteren at vi skal invitere og ordne og organisere, ellers blir det ikke noe av. Selv her i hus er min mann ikke god på å invitere og organisere med min side av familien, men heldigvis med sin side. Men dette med svigersønners inkludering snakkes det lite om 🙃

Så tipper mye av dette kommer av at enkelte svigerdøtre ikke gidder å hele tiden skulle ordne for begge sider av familien. Og i noen tilfeller har man  sikkert svigerfamilie som ikke er så himla greie som de selv tror de er.

Anonymkode: 9d7bb...db1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor er så sinnsykt mange damer så negative til svigermor og svigerfamilien sin hele tiden? Hva er det for noe egentlig?

 

Anonymkode: fc0fd...a5b

Kvinne er kvinner verst.

Anonymkode: ec7ae...023

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Tidenes generalisering pga klagesaker på nettet? 

Jeg og egentlig alle jeg kjenner har gode forhold til svigermor. Fellesnevneren der (og fra det jeg også leser i klagesaker på nettet) så er det at SØNNENE selv er gode på å inkludere egen familie.

Dessverre ligger det ofte på svigerdatteren at vi skal invitere og ordne og organisere, ellers blir det ikke noe av. Selv her i hus er min mann ikke god på å invitere og organisere med min side av familien, men heldigvis med sin side. Men dette med svigersønners inkludering snakkes det lite om 🙃

Så tipper mye av dette kommer av at enkelte svigerdøtre ikke gidder å hele tiden skulle ordne for begge sider av familien. Og i noen tilfeller har man  sikkert svigerfamilie som ikke er så himla greie som de selv tror de er.

Anonymkode: 9d7bb...db1

Hadde veldig godt forhold til svigerforeldre. De visste ikke hva godt de kunne gjøre for oss, og var veldig hjelpsomme da jeg hadde baby ❤️. Man må være litt rause med hverandre, og overse små ulikheter. Kanskje det som preger de unge nå, at de vil ha alt 100% på sin måte, eller så gidder de ikke. Man kommer langt med å innse at man ikke er perfekt selv, og godta at andre heller ikke er det.

Anonymkode: a2cc7...185