Kan jeg takke meg selv for at familie besøker lite?

[visp]

Måten du snakket til svigerinnen, og ordlyden i meldingen til svigerfamilien sier meg at du er veldig vant til å få viljen din kanskje? Jeg ville aldri "turt" å være så rett fram og komme med mine behov på en så krass måte.

Jeg har også lagt merke til at det er noe nytt; at man skal ha ro og tid når barnet har kommet. Jeg syns det er dårlig gjort mot de rundt, men det virker som om du syns dette er helt vanlig. Har du venninner som har født og kanskje snakket mye om dette? At de ikke vil ha besøk med en gang? 

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

For å gjøre en lang historie kort så sa jeg klart i fra når baby kom at jeg ikke var i form og trengte tid bare oss 3. For meg var det et sjokk å bli mamma, overveldende og slitsomt. Så det tok tid før jeg sa ja til besøk, det ble min mor og søstre som kom på en liten visitt hvor jeg sa fra når de måtte gå. 

Svigermor med familie var hele tiden pågående og maset mye om bilder osv, som jeg selvfølgelig sendte. Men som sagt trengte jeg tid, jeg er ikke helt komfortabel med samboers familie og følte meg ikke bra. 

En dag jeg var veldig sliten ringte ene søsteren hans og sa hun var i nærheten og hintet til at hun gjerne kom en tur hvis hun fikk lov til det. Jeg var full i følelser og kjeftet vel litt..sa at nå må de slutte å mase og at jeg skal si fra når besøk er ønskelig. Sendte etterpå en mld til svigermor og andre søsteren også for å skrive at jeg sier fra når vi ønsker besøk. 

Nå, et halvt år etterpå er det lite besøk annet enn fra min del av familien. Svigerfamilie er her i blant, men kun når vi spør. Ellers spør de ikke noe. 

Jeg føler de burde vite at man som nybakt mamma er full av følelser og sliten. Men burde jeg be om unnskyldning for mitt lille utbrudd eller har jeg rett til å være litt skuffet over at de aldri vil møte oss på eget initiativ? 

Anonymkode: cc675...859

Altså så klart de ikke kommer på besøk uten å bli invitert når du har sagt klart ifra at de må vente på beskjed og ikke skal mase. Da hadde jeg og sluttet å spørre om å få komme på besøk i frykt for å mase.

Og jeg syns ikke svigersøstra di var urimelig som spurte om det var greit for deg om hun kom innom når hun var i nærheten. Det måtte da være lov å spørre uten at du skulle klikke.

[AnonymBruker]

visp skrev (2 minutter siden):

Måten du snakket til svigerinnen, og ordlyden i meldingen til svigerfamilien sier meg at du er veldig vant til å få viljen din kanskje? Jeg ville aldri "turt" å være så rett fram og komme med mine behov på en så krass måte.

Jeg har også lagt merke til at det er noe nytt; at man skal ha ro og tid når barnet har kommet. Jeg syns det er dårlig gjort mot de rundt, men det virker som om du syns dette er helt vanlig. Har du venninner som har født og kanskje snakket mye om dette? At de ikke vil ha besøk med en gang? 

Det er ikke rett ovenfor familien og ikke mot babyen. Jo de bånder fra tidlig alder. 

Jeg tok med meg et godt råd fra rett før fødsel. Husk du eier ikke dine barn. Du kan ikke eie et annet menneske. Du kan eie en hund, men ikke et barn. Barnet har du bare til låns, også er det din jobb å bære det igjennom årene til voksen, og da skal de fungere som fullbyrdige voksne. 

Å holde barn borte fra familie er å frarøve barnet familien sin. Spesielt når det er tynne eller ingen grunn. Min søster gjorde det, fordi hun altid måtte krangle med mamma, og brukte barna som press middel. Så de fikk ikke se henne så mye. 

I dag sitter de med en sorg  for at de aldri ble kjent med henne. Alle som kjente henne forteller dem hvor fantastisk de er, og søskenbarna deler så mye minner de ikke kjenner. 

Jeg tenker at mange her er litt strenge med ts også. Det kan være mange grunner til at det ble som det ble. Men når det ble sånn, så må ts ta inch å be om unskyld. 

Anonymkode: b16bc...d1b

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg synes man skal ta hensyn til seg selv og barnet i barseltiden, men det der er jo bare kiipt! De menneskene skal jo være i barnets liv og det er skikkelig stusselig å avvise dem sånn. Da hadde jeg i alle fall blitt lei meg og trukket meg unna. 
Synes du skal ringe/sende melding og beklage at du var kvass og si at de er velkomne til å treffe barnet. 
Du kan jo si ifra hvilke rammer som gjelder for besøket. 
Merkelig hvordan mødre skal liksom stenge seg og barnet ut fra den sosiale konteksten barnet er født inn i. Jeg var jo overivrig på å vise fem min skjønne nyfødte og syntes det var trist at jeg ikke fikk mer besøk.. 

Anonymkode: 28d0e...945

Men tar man egentlig hensyn til seg selv og barnet når man isolerer seg fra folk som kan være til hjelp og avlastning. Tror ikke det er bra mtp evt fødselsdepresjon å isolere seg slik i barseltiden 

[Maleficenta]

AprilLudgate skrev (7 timer siden):

«Trenden» hadde nok ikke blitt en trend om fødekvinnen fikk litt avlastning med praktiske gjøremål.

Det endel gjør idag på besøk er naturlig nok oppmerksomhet rettet mot baby, og - endel forventer oppvartning.

Det har du rett i. Mange kommer på besøk kun for å se babyen. Syns man skal varte opp de nybakte foreldrene når de kommer på besøk. At de tar med middag og ikke forventer servering, at de tilbyr seg å hjelpe til med ting. 

[Maleficenta]

DesmondMiles skrev (6 timer siden):

Jeg kan ikke noe for at du ikke forstår at ulike mennesker opplever liknende situasjoner helt forskjellig. Du vet heller ingenting om hvordan relasjonen innad i familien til TS er.

Det blir litt som at jeg som har vært på bevæpnede oppdrag, og faktisk skutt mot gjerningsperson, skulle sitte her og si "jeg skjønner ikke hvorfor alle ikke er komfortable med å skyte mot folk, jeg". 

Det er lov å bruke hodet.

 

Haha er jo nettopp det ts gjør. Metaforisk da. Skyter svigersøster og etterpå ikke forstår hvorfor svigersøster holder seg unna for å unngå å bli skutt på ny.

[AnonymBruker]

DesmondMiles skrev (1 time siden):

Skjerp deg. Tenk å skrive slikt nedlatende vås gjemt bak AB. Rett og slett feigt!

Den du svarer er antagelig helt spot on. Det er helt normal menneskelig psykologi. Ikke vås! 

Anonymkode: 40352...32f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

For å gjøre en lang historie kort så sa jeg klart i fra når baby kom at jeg ikke var i form og trengte tid bare oss 3. For meg var det et sjokk å bli mamma, overveldende og slitsomt. Så det tok tid før jeg sa ja til besøk, det ble min mor og søstre som kom på en liten visitt hvor jeg sa fra når de måtte gå. 

Svigermor med familie var hele tiden pågående og maset mye om bilder osv, som jeg selvfølgelig sendte. Men som sagt trengte jeg tid, jeg er ikke helt komfortabel med samboers familie og følte meg ikke bra. 

En dag jeg var veldig sliten ringte ene søsteren hans og sa hun var i nærheten og hintet til at hun gjerne kom en tur hvis hun fikk lov til det. Jeg var full i følelser og kjeftet vel litt..sa at nå må de slutte å mase og at jeg skal si fra når besøk er ønskelig. Sendte etterpå en mld til svigermor og andre søsteren også for å skrive at jeg sier fra når vi ønsker besøk. 

Nå, et halvt år etterpå er det lite besøk annet enn fra min del av familien. Svigerfamilie er her i blant, men kun når vi spør. Ellers spør de ikke noe. 

Jeg føler de burde vite at man som nybakt mamma er full av følelser og sliten. Men burde jeg be om unnskyldning for mitt lille utbrudd eller har jeg rett til å være litt skuffet over at de aldri vil møte oss på eget initiativ? 

Anonymkode: cc675...859

Du kjeftet og sa de måtte vente med å komme til de ble invitert. Av deg. Og nå lurer du på _hvorfor_ de ikke inviterer seg selv??? Er du bare dum, eller har du en personlighetsforstyrrelse? For du virker ærlig talt ganske blåst… Hva forventer du egentlig av dine familiemedlemmer? Ja, du skal be om unnskyldning. Ydmykt. Stakkars svigerfamilien din…. Inviterer de seg selv er det galt. Inviterer de ikke seg selv etter å ha fått ettertrykkelig beskjed, så er jammen det også galt… Du må være emosjonelt ustabil når jeg tenker meg om. Eller bare slem. 

Anonymkode: 2f016...e06

[cafflatte]

Om noen år kommer ts til å lage en tråd om at hun er skuffet over at svigerfamilien ikke har kontakt med barna.  De prioriterer andre barnebarn mer osv.  

Ikke sikkert at svigers vil besøke dere mer, som er forståelig.

 

[AnonymBruker]

Synes synd på menn som finner slike kvinner som kun prioriterer sin egen familie og mannens familie er ikke bra nok. Det skaper avstand mellom fars familie og barnet og noen ganger ender livet opp slik at man kanskje trenger de man har valgt å skyve fra seg.

Uansett, karma is a bitch og alt det der, håper i det minste at far og barn får ha en god relasjon.

 

Anonymkode: fe936...93f

[AnonymBruker]

Ja, du kan takke deg selv. Nei, du har overhodet ingen grunn til å være skuffet. Det verste er at du spør. Og hvor har mannen din vært og hvorfor tar ikke han tak? 

Anonymkode: a7612...e8d

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

De som kom til meg

Satte på vaske maskin, svigerfar hjalp meg i fjøset siden gubben ikke fikk perm, svigermor kom bort med middag. Vasket over gulvet

De så til barnet så jeg kunne sove litt

Ingen ba om noe oppvartning.

Tilogmed naboer som kom innom hjalp-kom å brøytet gårdsplass før melkebil kom så jeg slapp å tenke på det.

Men ja bor på bygda. Og der virker det som mer vanlig å hjelpe til.

Men er og noe med at en del vurdene mødre ikke tør å spørre sine svigerforeldre, svigerinne, foreldre og venner hvis en er sliten: hei når du kommer innom kunne du vært så snill å gå ut med søpla for meg, sette over en vaskemaskin, eller støvsuge over gulvet. Det er faktisk lov å spørre.  I stede sitter de å surver over hvor slitne de er, lite søvn osv. Ja si svigermor kom inn og barnet har spist så kan en spørre: kan du se til den lille litt så får jeg slappe av en halvtime/time. Det gjorde en nå før i tiden. Men nå virker det som mor ska ha enerett og barnet må henge på mor, selv om andre kansje kunne ha hjulpet til hvis de hadde fått lov

Anonymkode: 2a326...8fe

Ja? Klart det er kjempefint å få så mye støtte?

Jeg og mange andre fikk ikke det, heller ikke ifbm alvorlig sykdom.

Folk har ulike situasjoner 🤷‍♀️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Du kjeftet og sa de måtte vente med å komme til de ble invitert. Av deg. Og nå lurer du på _hvorfor_ de ikke inviterer seg selv??? Er du bare dum, eller har du en personlighetsforstyrrelse? For du virker ærlig talt ganske blåst… Hva forventer du egentlig av dine familiemedlemmer? Ja, du skal be om unnskyldning. Ydmykt. Stakkars svigerfamilien din…. Inviterer de seg selv er det galt. Inviterer de ikke seg selv etter å ha fått ettertrykkelig beskjed, så er jammen det også galt… Du må være emosjonelt ustabil når jeg tenker meg om. Eller bare slem. 

Anonymkode: 2f016...e06

Synes du svarer litt vel hardt. Samtidig er jeg enig i budskapet. 

Det er nemlig noen som tror at de kan oppføre seg sånn, FORDI DE HAR BABY. Da skal liksom alle forstå at skikk og bruk og normal menneskelig oppførsel og respekt opphører. For folk vil finne seg i alt, bare for å få sett dette lille vidunderet. Bli kjefet på og vente pent. Så kansje... 

Anonymkode: 831e4...59a

[AnonymBruker]

Det som er trist er at du kan ha lagt opp til hva slags relasjon barnet deres vil få til fars side av familien, for resten av livet. Forhåpentligvis vil de akseptere at du sier unnskyld og klare å legge det bak seg, men dette vil nok prege deres relasjon i lang tid fremover. Dumt å isolere seg fra landsbyen som kan hjelpe til. 

Anonymkode: 3d9ff...799

[Trolltunge]

Jeg hadde aldri tatt initiativ til å treffe verken deg eller barnet igjen, og en nevø/niese jeg måtte vente på audiens for å få treffe hadde jeg ansett som tapt familie. Hadde ikke regnet med å få bygge noen relasjon til det barnet, med en slik mor. 

Hadde dessuten vært uendelig skuffet over min bror, som ikke sto opp for at hans familie selvfølgelig også er ivrige på å få treffe den lille. Så lite viktige var vi altså da. 

Jeg var også fryktelig sliten da jeg hadde født. Spesielt tvillingene. Det falt meg likevel aldri inn å nekte familie å treffe dem. Barn som fødes i familien tilhører ikke bare mor og far. Det er også nærmere familie til nærmeste familie. 

Min svigermor var forøvrig til god hjelp. Så stolt bestemor. Hennes nære relasjoner til tvillingene startet der og da. 

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (1 time siden):

Men tar man egentlig hensyn til seg selv og barnet når man isolerer seg fra folk som kan være til hjelp og avlastning. Tror ikke det er bra mtp evt fødselsdepresjon å isolere seg slik i barseltiden 

Dette er jeg enig med deg for en gang skyld 

Anonymkode: 51a64...f89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Fantastisk refleksjon. 

Hva er det med dagens generasjon som skal føde egentlig. Er hele generasjonen ødelagt på alle plan. 

Sånn går det når små prinsessepiger får ansvar de ikke er modne nok for. 

Anonymkode: d8294...66d

Akkurat ! Du setter det ordet egentlig ingen tør å skrive eller si, for Gud nåde. Dagens generasjon syns jeg er helt blåst. Sorry, men sant.c

Anonymkode: 51a64...f89

[AnonymBruker]

DesmondMiles skrev (2 timer siden):

Det er ikke relevant for TS.

Jo det er relevant for TS. Hun har stilt et spørsmål i et forum og nå får hun svar. Hun kan lære av dette, eller avvise alt og ha et dårlig forhold til svigers. 

Hva i alle dager forventer hun?? At de skal be pent, gå på tå? Trosse kjeft og avvisning og fortsette å spørre om de kaaanskje kan komme innom? Relasjoner er gjensidige. Om ikke TS forstår det, så trenger hun noen harde svar!! 

Anonymkode: 831e4...59a

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (2 timer siden):

Men tar man egentlig hensyn til seg selv og barnet når man isolerer seg fra folk som kan være til hjelp og avlastning. Tror ikke det er bra mtp evt fødselsdepresjon å isolere seg slik i barseltiden 

Det stemmer. Fra naturens side har det kun vært i en spesifikk situasjon der mor og barn har vært så mye alene slik en del damer er i dag, og det er når man har vært på flukt. Så det er teorier om at denne isoleringen kan føre til at instinkter til mor trigges der mor kan f.eks få høy kortisol og bli mye mer på vakt (og mors kortisol overføres til barnet via morsmelken slik at barnets temperament blir stillt inn etter det), og problemet med det er jo at mor ikke er på flukt fra noe og det kan føre til psykiske plager. Så det er interessant å se om det kommer forskning på dette området etterhvert. 

 

Jeg tenker generelt at det er synd å skape et så dårlig forhold til svigerfamilien sin, som jo er like mye barnets familie som ens egne foreldre og søsken. Så lenge man har en ganske normal svigerfamilie er det nyttig for alle å arbeide for at man kan ha et nært og godt forhold. 

Anonymkode: 7c71a...2d5

[AnonymBruker]

Observerer at mange mødre i dag savner landsbyen rundt barna, men de samme mødrene er som TS. Landsbyen gir barna ulike voksenpersoner å forholde seg til, de lærer av mange ulike mennesker med ulike behov og forutsetninger, de bidrar til andre, og man får hverdagen til å gå opp med kompromisser mellom alles ønsker og behov. Newsflash, du får ikke tildelt en landsby når barna dine blir litt større og hverdagen er overveldende, du må skape den selv. TS, du kan kalle dette ditt "lille sinneutbrudd", men i praksis så har du fucka opp landsbyen din, og med holdningene du viser så ser det ikke ut som du står helt i kurs til å bygge opp en ny heller. Ikke bare fordi den må være familie, men fordi du viser veldig meg-fokus, også nå etter at du har fått dette på avstand får du saken til å handle om deg, ikke de som du gjorde urett.

Anonymkode: 43cf0...f4f