Kan jeg takke meg selv for at familie besøker lite?

[DesmondMiles]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For å gjøre en lang historie kort så sa jeg klart i fra når baby kom at jeg ikke var i form og trengte tid bare oss 3. For meg var det et sjokk å bli mamma, overveldende og slitsomt. Så det tok tid før jeg sa ja til besøk, det ble min mor og søstre som kom på en liten visitt hvor jeg sa fra når de måtte gå. 

Svigermor med familie var hele tiden pågående og maset mye om bilder osv, som jeg selvfølgelig sendte. Men som sagt trengte jeg tid, jeg er ikke helt komfortabel med samboers familie og følte meg ikke bra. 

En dag jeg var veldig sliten ringte ene søsteren hans og sa hun var i nærheten og hintet til at hun gjerne kom en tur hvis hun fikk lov til det. Jeg var full i følelser og kjeftet vel litt..sa at nå må de slutte å mase og at jeg skal si fra når besøk er ønskelig. Sendte etterpå en mld til svigermor og andre søsteren også for å skrive at jeg sier fra når vi ønsker besøk. 

Nå, et halvt år etterpå er det lite besøk annet enn fra min del av familien. Svigerfamilie er her i blant, men kun når vi spør. Ellers spør de ikke noe. 

Jeg føler de burde vite at man som nybakt mamma er full av følelser og sliten. Men burde jeg be om unnskyldning for mitt lille utbrudd eller har jeg rett til å være litt skuffet over at de aldri vil møte oss på eget initiativ? 

Anonymkode: cc675...859

Hvilket ansvar har mannen din tatt oppi dette?

[AnonymBruker]

I denne tråden får du velfortjent tyn TS

I allverdens tips til nybakte foreldre så bør involvering av "landsbyen" kanskje være det viktigste  temaet. Det er viktig for barnet, for landsbyen, og (overaskende fort) også for foreldrene. 

Anonymkode: 5fbf4...002

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke denne frykten for besøk med liten baby.

Jeg fikk besøk av mannen søster allerede på sykehuset. Hun hadde med kake

Alle som kom innom da vi kom hjem hadde med mat og jeg syntes det var nydelig å ha voksne å snakke med osv.

Anonymkode: 397d0...fba

[AnonymBruker]

Jeg kan forstå at du ønsket ro i starten TS, men du har vert direkte ufin og bør unnskylde til svigerfamilien. Ikke på melding, på telefon eller face to face. Jeg vet jo ikke hvor lenge det er snakk om, men det er normalt å ønske ro de første dagene, men man kan ikke forvente ro i flere uker. Jeg tenker man skal være takknemlig for familie som ønsker å ta del i livet til barna, det er ikke en selvfølge. For meg er det tydelig at svigerinne har hatt lyst å hjelpe deg og prøvd å strekke ut en hånd. Gjør det samme tilbake nå, så ordner det seg sikkert. De forstår nok at du var hormonell, men det bør også unnskyldes 

Anonymkode: b056a...4dc

[DesmondMiles]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg skjønner ikke denne frykten for besøk med liten baby.

Jeg fikk besøk av mannen søster allerede på sykehuset. Hun hadde med kake

Alle som kom innom da vi kom hjem hadde med mat og jeg syntes det var nydelig å ha voksne å snakke med osv.

Anonymkode: 397d0...fba

Du klarer ikke å skjønne at folk er helt forskjellige? Ærlig talt, så navlebeskuende. 

[AnonymBruker]

DesmondMiles skrev (1 minutt siden):

Du klarer ikke å skjønne at folk er helt forskjellige? Ærlig talt, så navlebeskuende. 

Hvor har du fått det i fra?

Det jeg sliter med å forstå er at det å isoloere seg skulle være å foretrekker sammenlignet med å ha voksne å snakke med og få hjelp til praktiske oppgaver i huset/med baby. Jeg tror den typen isolasjon er oppskriften på depresjon osv.

Men om du har en forklaring på fordelen med å kjefte og smelle på familie og be dem holde seg unna, kan du gjerne opplyse meg. Men helst med noe mer substansielt enn at "folk er forskjellige"

Anonymkode: 397d0...fba

[DesmondMiles]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvor har du fått det i fra?

Det jeg sliter med å forstå er at det å isoloere seg skulle være å foretrekker sammenlignet med å ha voksne å snakke med og få hjelp til praktiske oppgaver i huset/med baby. Jeg tror den typen isolasjon er oppskriften på depresjon osv.

Men om du har en forklaring på fordelen med å kjefte og smelle på familie og be dem holde seg unna, kan du gjerne opplyse meg. Men helst med noe mer substansielt enn at "folk er forskjellige"

Anonymkode: 397d0...fba

Jeg kan ikke noe for at du ikke forstår at ulike mennesker opplever liknende situasjoner helt forskjellig. Du vet heller ingenting om hvordan relasjonen innad i familien til TS er.

Det blir litt som at jeg som har vært på bevæpnede oppdrag, og faktisk skutt mot gjerningsperson, skulle sitte her og si "jeg skjønner ikke hvorfor alle ikke er komfortable med å skyte mot folk, jeg". 

Det er lov å bruke hodet.

 

[AnonymBruker]

DesmondMiles skrev (5 minutter siden):

Det er lov å bruke hodet.

 

Ja prøv det. 

Og det lyser lang vei at du er komfortabel med å "skyte på folk" slik du skriver her.
Jeg oppfordrer folk til å bygge relasjoner, du synes det å kjefte og be folk holde seg unna er mer produktivt. Så at mennesker er forskjellige er åpenbart. Jeg synes fremdeles mine råd er mye bedre enn dine.

Anonymkode: 397d0...fba

[AnonymBruker]

Min bror og kona hans hadde samme oppførsel dessverre. Nå har de ikke hatt kontakt med noe familie på snart 2 år.

Spurte om jeg kunne på komme på besøk å se babyen. Var tydlig på at jeg bare ville se/hilse, høre hvordan de hadde det og gi gave. Max 15 min. Kjørte i 3 timer og ble møtt med kjefting om at jeg var for intens. De smart igjen døra og så fikk jeg sms om at jeg kunne legge gaven i postkassen, så var det bare å kjøre 3 timer hjemover igjen. Skjønte i ettertid at resten av familien på begge sider hadde like lite trivelige erfaringer.

 

 

Anonymkode: 85c82...7c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Min bror og kona hans hadde samme oppførsel dessverre. Nå har de ikke hatt kontakt med noe familie på snart 2 år.

Spurte om jeg kunne på komme på besøk å se babyen. Var tydlig på at jeg bare ville se/hilse, høre hvordan de hadde det og gi gave. Max 15 min. Kjørte i 3 timer og ble møtt med kjefting om at jeg var for intens. De smart igjen døra og så fikk jeg sms om at jeg kunne legge gaven i postkassen, så var det bare å kjøre 3 timer hjemover igjen. Skjønte i ettertid at resten av familien på begge sider hadde like lite trivelige erfaringer.

 

 

Anonymkode: 85c82...7c8

Må legge til at denne babyen var 4 mnd og min bror sa jeg kunne komme.

Anonymkode: 85c82...7c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Hvor har du fått det i fra?

Det jeg sliter med å forstå er at det å isoloere seg skulle være å foretrekker sammenlignet med å ha voksne å snakke med og få hjelp til praktiske oppgaver i huset/med baby. Jeg tror den typen isolasjon er oppskriften på depresjon osv.

Men om du har en forklaring på fordelen med å kjefte og smelle på familie og be dem holde seg unna, kan du gjerne opplyse meg. Men helst med noe mer substansielt enn at "folk er forskjellige"

Anonymkode: 397d0...fba

For min del så syntes jeg ikke helt det.

Det har gjerne noe med bl.a om man er ekstrovert eller introvert. For meg var besøkene hyggelige, men jeg syntes også det var veldig slitsomt. Jeg gjorde det likevel fordi jeg både hadde lyst til å vise frem barna mine, fordi jeg satt pris på at resten av familien og venner ønsket å se barna mine- og fordi jeg forsto at det var viktig for relasjonene.  Jeg hadde ikke noe behov for «å snakke med andre voksne». Det var vel poenget til den du diskuterte med her: folk er ulik, og det du opplever som en veldig positiv boost er for andre slitsomt. Det betyr ikke at jeg overhodet er enig med ts. 

Anonymkode: 3ecb9...88b

[DesmondMiles]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Ja prøv det. 

Og det lyser lang vei at du er komfortabel med å "skyte på folk" slik du skriver her.
Jeg oppfordrer folk til å bygge relasjoner, du synes det å kjefte og be folk holde seg unna er mer produktivt. Så at mennesker er forskjellige er åpenbart. Jeg synes fremdeles mine råd er mye bedre enn dine.

Anonymkode: 397d0...fba

Det eneste jeg har oppfordret deg til, er å ta innover deg at folk er forskjellige, og at "jeg forstår ikke fordi jeg hadde det sånn og sånn" er et meget dårlig utgangspunkt for å vurdere andre mennesker.

Alt det du sier om meg, det er å tillegge meg karakteristikker og legge ord i munn på meg. Stygt er det. 

Endret 20 timer siden av DesmondMiles

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

For å gjøre en lang historie kort så sa jeg klart i fra når baby kom at jeg ikke var i form og trengte tid bare oss 3. For meg var det et sjokk å bli mamma, overveldende og slitsomt. Så det tok tid før jeg sa ja til besøk, det ble min mor og søstre som kom på en liten visitt hvor jeg sa fra når de måtte gå. 

Svigermor med familie var hele tiden pågående og maset mye om bilder osv, som jeg selvfølgelig sendte. Men som sagt trengte jeg tid, jeg er ikke helt komfortabel med samboers familie og følte meg ikke bra. 

En dag jeg var veldig sliten ringte ene søsteren hans og sa hun var i nærheten og hintet til at hun gjerne kom en tur hvis hun fikk lov til det. Jeg var full i følelser og kjeftet vel litt..sa at nå må de slutte å mase og at jeg skal si fra når besøk er ønskelig. Sendte etterpå en mld til svigermor og andre søsteren også for å skrive at jeg sier fra når vi ønsker besøk. 

Nå, et halvt år etterpå er det lite besøk annet enn fra min del av familien. Svigerfamilie er her i blant, men kun når vi spør. Ellers spør de ikke noe. 

Jeg føler de burde vite at man som nybakt mamma er full av følelser og sliten. Men burde jeg be om unnskyldning for mitt lille utbrudd eller har jeg rett til å være litt skuffet over at de aldri vil møte oss på eget initiativ? 

Anonymkode: cc675...859

Ja dessverre tror jeg du kan takke deg selv litt her og at en unnskylding kanskje er på sin plass til dem. 

Vi gav beskjed om det samme, men på en noe vennligere måte enn du beskriver. Løste det med at vi reiste på besøk til familie når vi var klar, istedenfor å fylle eget hus med besøk. Da styrte vi selv hvor lenge vi ble etc.. 

Helt ok at man trenger tid og er overveldet - det blir mange. Men kjefte og slikt er ikke på sin plass. Det er jo et nytt familiemedlem til svigerfamilien din også. Så syns ikke du har rett til å være skuffet når du selv har laget situasjonen. 

Anonymkode: dc0dd...488

[AnonymBruker]

DesmondMiles skrev (7 minutter siden):

Det eneste jeg har oppfordret deg til, er å ta innover deg at folk er forskjellige, og at "jeg forstår ikke fordi jeg hadde det sånn og sånn" er et meget dårlig utgangspunkt for å vurdere andre mennesker.

Alt det du sier om meg, det er å tillegge meg karakteristikker og legge ord i munn på meg. Stygt er det. 

Jeg vet som sagt godt at folk er forskjellige. Hvorfor noen skulle få det bedre av å isolere seg fra andre mennesker har jeg likevel ikke sett noe argument for. 

Jeg skjønner at du synes det er "stygt" å mene at mennesker får det bedre om de ikke støter andre fra seg, så det får jeg bare akseptere... 🤪

Anonymkode: 397d0...fba

[AnonymBruker]

Jeg ble lettet over å lese alle svarene her, for jeg er enig.

Det er skammelig å avvise den manns nærmeste familie på en så ilter måte. Skjønner ikke at han har godtatt oppførselen din.

Om du var så veldig sliten, så kunne du vel ha lagt deg på soverommet litt, mens mannen kunne fått vist frem baby. Verre er det ikke. Ingen forventer at en nybakt mor skal være full av futt, nysminket og med striglet hjem.

Jeg syns det var stor stas å få vise frem mine barn. Satt noen ganger på en pute, fordi jeg var sydd herfra til månen 😄. Mine svigerforeldre bodde nært oss, og var en stor ressurs i baby-tiden.

Anonymkode: a2cc7...185

[DesmondMiles]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg vet som sagt godt at folk er forskjellige. Hvorfor noen skulle få det bedre av å isolere seg fra andre mennesker har jeg likevel ikke sett noe argument for. 

Jeg skjønner at du synes det er "stygt" å mene at mennesker får det bedre om de ikke støter andre fra seg, så det får jeg bare akseptere... 🤪

Anonymkode: 397d0...fba

Budskapet mitt går fortsatt ikke inn ser jeg...

Nei, det jeg kritiserer er at du tar utgangspunkt i deg selv, og bruker deg selv som mal for hvordan andre skal oppføre seg. 

Hvorfor du har tillagt meg så mye karakteristikker, det vet bare du...

[AnonymBruker]

DesmondMiles skrev (5 minutter siden):

Budskapet mitt går fortsatt ikke inn ser jeg...

Nei, det jeg kritiserer er at du tar utgangspunkt i deg selv, og bruker deg selv som mal for hvordan andre skal oppføre seg. 

Hvorfor du har tillagt meg så mye karakteristikker, det vet bare du...

Nei, ingenting av dette handler om meg, eller om hvor forskjellige folk er. Og det handler ikke om deg heller.

Det handler om at det ikke kommer noe godt ut av å isolerer seg fra andre mennesker og kjefte ut folk. 

Er det mennesker man ikke ønsker i livet sitt, bør man ta tak i det på en seriøs måte, Men utenom dette, er relasjoner noe som må pleies over tid og noe som gjør oss godt. Selvfølgelig er vi ulike i hvor mye sosial kontakt vi trives med osv, men å totalt isolere seg i perioden med baby er en stor risikofaktor mhp depresjon og man går glipp av både praktisk og emosjonell støtte. 

Anonymkode: 397d0...fba

[AnonymBruker]

Du kjeftet på henne når alt hun gjorde var å tilby seg å hjelpe deg når du sa ifra at du var sliten? 

Jeg hadde faktisk ikke giddet å komme på besøk i det hele tatt ettersom sånt, og aldri tilbytt meg å hjelpe igjen. 

I tillegg hadde jeg sagt til min bror at han får huske at han også har en familie det kan hende han kommer til å savne en gang, men en sånn kone. 

Du lar din familie få komme, men ikke hans. Si meg, tenker du noe på din mann i det hele tatt? Orker du din familie i en time, da orker du mannens også. 

Anonymkode: a44fd...189

[Blåttvann]

De har vel ikke så lyst til å møte deg. Og det skjønner jeg godt.

Man kjefter ikke på folk som bare prøver å vise interesse. slik du gjorde. Og du sa jo at det er du som skal be dem, så de respekterer deg jo bare.

Milliarder av kvinner har fått barn, det er ingen unnskyldning for å være bitch.

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

For å gjøre en lang historie kort så sa jeg klart i fra når baby kom at jeg ikke var i form og trengte tid bare oss 3. For meg var det et sjokk å bli mamma, overveldende og slitsomt. Så det tok tid før jeg sa ja til besøk, det ble min mor og søstre som kom på en liten visitt hvor jeg sa fra når de måtte gå. 

Svigermor med familie var hele tiden pågående og maset mye om bilder osv, som jeg selvfølgelig sendte. Men som sagt trengte jeg tid, jeg er ikke helt komfortabel med samboers familie og følte meg ikke bra. 

En dag jeg var veldig sliten ringte ene søsteren hans og sa hun var i nærheten og hintet til at hun gjerne kom en tur hvis hun fikk lov til det. Jeg var full i følelser og kjeftet vel litt..sa at nå må de slutte å mase og at jeg skal si fra når besøk er ønskelig. Sendte etterpå en mld til svigermor og andre søsteren også for å skrive at jeg sier fra når vi ønsker besøk. 

Nå, et halvt år etterpå er det lite besøk annet enn fra min del av familien. Svigerfamilie er her i blant, men kun når vi spør. Ellers spør de ikke noe. 

Jeg føler de burde vite at man som nybakt mamma er full av følelser og sliten. Men burde jeg be om unnskyldning for mitt lille utbrudd eller har jeg rett til å være litt skuffet over at de aldri vil møte oss på eget initiativ? 

Anonymkode: cc675...859

Du har jo sagt tydelig i fra at det kun passer når du selv sier i fra så da er det ikke rart de kun kan komme når du spør da. 

Du må nok si i unnskyld for reaksjonen din og at det var litt vel altfor mye i starten med det å bli mamma men at det går mye bedre nå og at de godt kan mase litt igjen nå på å komme på besøk o.l 😅

Endret 16 timer siden av Fighter83