Det er viktig at min fremtidige partner tjener godt, er jeg grådig?

[AnonymBruker]

Nei, jeg forstår deg godt. Jeg ønsket å dele livet med en med noenlunde like god økonomi som meg selv, slik at vi kan ha den livsstilen jeg har jobbet for å oppnå. Det er veldig deilig nå som vi har fått barn, vi har betalt ned boliglån og har rom til å kjøpe det vi trenger uten å tenke noe særlig over det, og jeg jobber redusert. Helt topp. 

For meg er det attraktivt i seg selv med en mann som tar ansvar for sitt eget liv og jobber mot solid økonomi innen man er blitt voksen. Selv om det helt sikkert finnes mange flotte menn som ikke har akkurat det personlighetstrekket!

Anonymkode: 6cbbd...fd7

[AnonymBruker]

Jeg var kanskje litt lik. Bare at jeg var grådig på en fyr som passet meg intellektuelt. Jeg møtte han da vi var 21 år, og hadde sommerjobb på et fiskemottak.  Jeg tenker vel at du investerer i mennesker. Du gir ditt liv, din lykke, din fremtid til en fyr som du støtter, elsker og da er du på en måte ikke på jakt etter en jobb, men et menneske. Et formidabelt menneske kanskje, men ja ...Hvilken som helst tufs kan greie å få seg en godt betalt jobb. Men så da. 10 år etter... hvor er han da?

Jeg tenker vel at du er litt sneversynt, og fattig på et vis hvis du tror du må jakte en fyr som per nå tjener greit. Du må se menneske, og hvor det er om 15 år. 

God jobb? Hva med å eie en egen bedrift? Vil du ha en flink lønnsslave, eller vil du ha et kreativt menneske som gir deg dødssmarte barn, som aldri slutter å tilpasse seg. Som når den økonomiske krisa kommer- og den kommer alltid- snur seg og gjør situasjonen til sin fordel. Og en som løfter deg. Som får deg til å greie alt det du skal, vil, kombinert med barn. 

Jeg tenker vel at til å være "grådig" så er du slett ikke grådig nok. 

Anonymkode: 9f987...d9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hva mener du ikke er realistisk?:) allerede som 27 åring kan jeg redusere stillingen min til 70% om jeg vil og fortsatt ha mer penger per mnd enn gjennomsnittet. 

ts

Anonymkode: 1460b...fdf

Det er ikke meg du siterer.  Jeg  har svart tidligere at du må gjøre som du vil, at jeg regner med du er klar over at det nok er vanskelig å treffe noen som dette - det svarte du bekreftende på. Da stusser jeg litt på at du svarer noen andre med undring over hva de mener, hvor realistisk dette er? Du ønsker en som tjener godt over gjennomsnittet, men samtidig er så fleksibel jobbmessig at dere kan reise og ikke prioritere jobben. Samtidig skal denne mannen også ønske å stifte familie med deg. Tenker du han skal være ca på din alder? Ikke sikkert han er klar for å slå seg til ro. Eldre? Meget mulig han har barn fra før da, og forpliktelser mot disse. Du er veldig flink som har bygd opp det du har, all ære til deg for det! Og som sagt, det er fullstendig forståelig og opp til deg hva du ønsker i en partner. Men matematisk sett er det nok ikke ubegrenset av disse mennene å velge mellom, og så skal da i tillegg han velge deg. Og han har nok tilnærmet ubegrenset å velge i mellom, med mindre et av hans krav er at kvinnen skal tjene så godt som deg ( og det er langt fra sikkert det er et krav for han). Så igjen, selvfølgelig helt opp til deg, og ikke noe andre har noe med. At venninnne dine påpeker realiteter, er nok ikke for å være frekke - tvert i mot 😊

Anonymkode: 87333...e3b

[AnonymBruker]

Det er jo en preferanse som alt annet. Jeg er kanskje hakket mindre dømmende ovenfor de som selv har jobbet hardt for å få en god lønn og har spart opp egne midler, enn noen som bare vil bli forsørget og selv har lite å bidra med.

Så er det selvfølgelig en del menn (og sikkert en del damer) som ikke har noe i mot å i hvert fall delvis forsørge partneren. De ser etter andre egenskaper, være seg søt og pen og god i senga,  eller varm og omsorgsfull som vil være hjemme med barna.

Du vil ha noen som er på samme nivå som deg selv (eller bedre) når det kommer til økonomi, det er greit nok. Jeg vil jo på et vis også det, selv om jeg ikke har noen fantastisk lønn, helt på snittet. Jeg har definitivt ikke råd til å være noens sugar mama, de må klare å forsørge seg selv, og gjerne ha litt til overs så vi kan ta en ferie eller spise ute av og til.  

Det er jo litt kjipt å ha kommet dit at man kan dra på fine ferier og gå på en god restaurant, men så kan man ikke det likevel fordi partneren ikke har råd (man har jo som regel ikke felles økonomi fra dag en).

Anonymkode: b8102...384

[piggrokken]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Hva mener du ikke er realistisk?:) allerede som 27 åring kan jeg redusere stillingen min til 70% om jeg vil og fortsatt ha mer penger per mnd enn gjennomsnittet. 

ts

Anonymkode: 1460b...fdf

Så gjør det da, så har du mer tid til å finne drømmemannen.

Jeg har mye penger pga investering og knallhard jobbing, men da jeg er på date og møter holdninger som den du har, trekker jeg meg unna.

[AnonymBruker]

Og i tillegg, så ønsker du vel selvsagt at dere skal passe sammen på andre plan også, personlig, interesser, fysisk tiltrekning osv?Det er en lang liste her, der få matcher. Men som sagt, alt dette er du vel klar over 😊 Jeg antar du er en smart og oppvakt dame, så du er sikkert bedre til å regne ut odds enn meg. Og håper som sagt du finner den du leter etter. 

Anonymkode: 87333...e3b

[AnonymBruker]

Det var også et kriterie for meg da jeg datet for 20 år siden, og jeg har levd et komfortabelt liv på grunn av det😊

Anonymkode: 56f54...976

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Jeg forstår deg kjempegodt, og tenkte på samme måte selv, vi har et helt fantastisk ekteskap og et harmonisk og godt familieliv. Her kommer du dog til å møte mye motstand fra uføretrygdede alenemødre som har arbeidet som helsefagarbeidere.

Anonymkode: a9b03...6da

Fy søren for noen nedlatende holdninger 

Anonymkode: 5f54e...e9e

[AnonymBruker]

Det er lov til å ha akkurat de preferansene man vil ha. Det snevrer inn antallet som faller inn under målgruppen, men så lenge det ikke er et problem for deg så går da det fint. Det er naturlig å ønske noen som kan være med på den livsstilen du foretrekker, og jeg tror mange som har langt dårligere inntekt enn deg ville opplevd det som vanskelig å måtte være avhengig av deg for å bli med på ferier eller å ha det huset du vil ha osv. Det jeg ikke synes er ok, er om man tråkker på alle som ikke når opp til ditt ideal. Hvis du skriver på Tinder at alle med inntekt under x kan drite i å ta kontakt, eller at du er frekk og nedlatende overfor dem. Men dating er ikke veldedighet så du skylder ingen å bli sammen med dem. For min del så er ikke dyr livsstil så viktig så derfor har jeg andre preferanser enn deg, men det påvirker ikke meg at du vil ha en kjæreste med høy inntekt. 

Anonymkode: 0a70d...2e8

[AnonymBruker]

Jeg har en mann som tjener godt over gjennomsnittet. Møtte ham da vi begge var 21, og allerede da lå det i kortene at en med hans utdannelse ville tjene langt bedre enn en med min utdannelse. Det første halvåret han jobbet etter endt studie tjente han sin første million, og etter det gikk det bare oppover. Min lønn som barnehagelærer var bare smårusk i forhold. Vi giftet oss og fikk barn sammen, og jeg var hjemmeværende i åresvis i et stort og fint hus, vel vitende om at han tjente nok til å forsørge både meg og barna. Så føyk jeg ut i jobb igjen da barna begynte på skolen, men ble dessverre ufør for et par år siden. Likevel, det er ganske så greit å vite at huset er nedbetalt, bilen min ikke er belånt (han kjøpte ny til meg i år), barna våre får det de trenger av sko, klær og sunn mat, og vi trenger aldri å krangle om økonomi. Ser for meg hvor slitsomt livet ville vært dersom jeg som barnehagelærer måtte gå fra luselønn til enda dårligere uføretrygd, mens mannen min tjente akkurat nok til at det gikk rundt fra før. Som om det ikke er nok å bli syk, man må også selge hus og hjem:/

Forøvrig kan jeg legge til at jeg ikke valgte mannen pga utdannelsen, men fordi han var fornuftig med penger, handy, kjekk, snill, omsorgsfull og den fineste mannen jeg hadde lagt øynene mine på. Det var kjærlighet ved første blikk, og så valgte jeg å ta det videre da jeg så hvor fantastisk han var. Han er like fantastisk etter 20 år😍

Anonymkode: 0f7fb...0a4

[AnonymBruker]

Fighter83 skrev (24 minutter siden):

Nesten så jeg håper du får deg en mann som blir langtidssykmeldt og deretter ufør. Får du deg en god medisin på hva egentlig lykke handler om! 

Hva mener du lykke handler om?:)

ts

 

Anonymkode: 1460b...fdf

[AnonymBruker]

Dette er ditt valg og 100% fair. Men hvorfor opplyse om det her? Du står vel trygt i deg selv på dette? eller er det et skrytebehov som meldte seg?  Ikke for å være ufin altså, prøver bare å forstå innlegget. 

Anonymkode: d2890...e76

[Goodtimes]

Om folk oppfatter deg som grådig, så må du da kunne ignorere akkurat dette. Det er hva DU vil som betyr noe, ikke hva andre mener. 

Du får sjekke ut Elitesingles eller hva det heter.  

 

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt. Når jeg valgte partner så ønsket jeg meg en med en bra utdanning siden jeg selv har studert mange år. 

Mannen min har doktorgrad og det er utrolig deilig å kunne snakke med en oppegående partner som ikke kommer med kortsiktige og enkle analyser av alt. Går meg nesten å ønske å ta en doktorgrad selv.

Han jobber og innenfor forskning og tjener noe over millionen som jo ikke er fantastisk men en likevel vi har det greit. Det har vi og hatt i perioden jeg var hjemme med små barn og da jeg var arbeidsledig.

Min mann er lojal og ser på oss som et fellesskap og det er egentlig viktigere enn å ha høy lønn.

Jeg kommer til å oppmuntre egne barn til å ta en utdanning hvor de kan forsørge seg selv men og til å finne en lignende partner.

Anonymkode: d2eb6...02b

[Strigiformes]

Er det noe jeg har lært så er det at man har ingen garanti for noe som helst.

Jeg møtte min X før han begynte å studere, og han hadde en strålende framtid foran seg som nyutdannet maskiningeniør. Han ble ufør.

Har ingenting imot uføre (bare for å presisere det), og vi var gift i mange år. Vi ble skilt av helt andre årsaker. 

[Mezzosoprena]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei alle sammen. Jeg har vært singel i noen år men leter nå aktivt etter en mann. Et av mine aller viktigste krav er at han skal tjene bra (og forvalte pengene bra). Når jeg snakker om dette med venner møter jeg sterk kritikk om at «penger er ikke det viktigste her i livet» «en butikkarbeider kan vær vel så bra som en advokat» osv…selv etter at jeg forklarer hvorfor det er viktig for meg synes de jeg er grådig og smålig.

Jeg har jobbet hardt hele livet for jobben og lønnen jeg har nå (har en bra jobb og tjener godt). Det har jeg gjort fordi jeg vet hvilket liv jeg ønsker meg: jeg vil jobbe redusert når jeg får barn, hvor jeg kan leve delvis av avkastning av oppsparte midler. Jeg vil da også ha en mann som ønsker det samme og har spart opp en bra kapital, hvor vi kan ha en hverdag der vi finner på mye gøy som familie, ha mer overskudd og energi til barna og hvor vi kan bruke tid på å reise mye og utforske verden. Det er drømmelivet for meg!

Da kan jeg ikke ha en mann som tjener gjennomsnittlig timelønn eller en som lever for å jobbe og bruker helgene til å slappe av.

Er det så vanskelig å forstå? Er det jeg som er helt på bærtur? Eller er det vennene mine som er lite forståelsesfulle?

Anonymkode: 1460b...fdf

Jeg synes det er helt greit å ha slike preferanser, og hadde nok tenkt som deg hvis jeg var på markedet igjen. 

Men det er vel strengt tatt ikke nødvendig å flagge det så høyt? Kan du ikke bare lete etter denne mannen og velge den som passer uten å snakke så høyt om det? 

[AnonymBruker]

Jeg tjener litt bedre enn ham, og ingen av oss er rike på penger. Men Gud for en relasjon vi har og hvor herlig livet har vært og er. Ikke perfekt, men sammen. 

Anonymkode: c9ad1...02c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dette er ditt valg og 100% fair. Men hvorfor opplyse om det her? Du står vel trygt i deg selv på dette? eller er det et skrytebehov som meldte seg?  Ikke for å være ufin altså, prøver bare å forstå innlegget. 

Anonymkode: d2890...e76

Jeg var på en venninnekveld sist helg der de spurte hvordan kjærlighetslivet går, hva jeg ser etter i en mann og om de var noen i kikkerten for tiden, hvor jeg da var ærlig på at et av kriteriene var høy lønn slik at jeg kunne få det livet jeg ønsker meg. De klarte virkelig ikke å forstå tankegangen min, derfor spør jeg her om andre synes mitt valg er forståelig eller ikke. Ren nysgjerrighet, jeg står trygt i mitt valg.

ts

Anonymkode: 1460b...fdf

[Vibelator]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Jeg er 27, og venter til jeg finner den personen:) har fortsatt god tid, men vil jo helst ha barn før jeg er 35 da:)

Anonymkode: 1460b...fdf

Sette barn til en verden full av vold og kriminalitet som øker og øker år etter år vil slite deg ut mentalt.lykke til

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg forstår deg kjempegodt, og tenkte på samme måte selv, vi har et helt fantastisk ekteskap og et harmonisk og godt familieliv. Her kommer du dog til å møte mye motstand fra uføretrygdede alenemødre som har arbeidet som helsefagarbeidere.

Anonymkode: a9b03...6da

Er både helsefagarbeider og påvei mot ufør, men jeg forstår ts godt. 

Ts, gå for det som er viktig for deg. Hva andre mener er helt irrelevant. 

Anonymkode: ae766...3d1