Å kjenne nokon utan å eigentleg kjenne dei – parasosiale relasjonar

[oss-to]

Har de lagt merke til kor ofte folk omtalar offentlege personar som om dei kjenner dei personleg, sjølv om alt går ein veg? Til dømes: "ho vill berre være grei", "Treng du å vere så negativ?", "Ho meinte det godt!". Dette er typiske parasosale trekk, ein føler nærleik og vennskap med nokon ein eigentleg berre følgjer på sosiale medium. Det er heilt naturleg og vanleg, men det kan også gjere det vanskeleg å diskutere sakleg, sidan inntrykka byggjer på ei opplevd nærleik, ikkje faktiske relasjonar. Kva tenkjer de ?.  Kvar går grensa mellom å vere ein støttande følgjar og å tilskrive nokon eigenskapar vi ikkje kan vite? Er dette eit av problema for å få ein sakleg debatt om influensarar?

 

Innlegget er redigert av moderator.

[Interiørgla]

oss-to skrev (1 time siden):

Har de lagt merke til kor ofte folk omtalar offentlege personar som om dei kjenner dei personleg, sjølv om alt går ein veg? Til dømes: "ho vill berre være grei", "Vi som veit korleis du bruker stemmen her heime, veit at du har integritet" eller "Eg skal vinke, og eg veit du vinker og smiler tilbake sjølv om du ikkje veit kven eg er". Dette er typiske parasosale trekk, ein føler nærleik og vennskap med nokon ein eigentleg berre følgjer på sosiale medium. Det er heilt naturleg og vanleg, men det kan også gjere det vanskeleg å diskutere sakleg, sidan inntrykka byggjer på ei opplevd nærleik, ikkje faktiske relasjonar. Kva tenkjer de ?.  Kvar går grensa mellom å vere ein støttande følgjar og å tilskrive nokon eigenskapar vi ikkje kan vite? Er dette eit av problema for å få ein sakleg debatt om influensarar?

Tror nok ikke det er det som er problemet med å få en saklig debatt. Den finnes, det handler vel mer om å "lese rommet" du vil debattere i. 

[Interiørgla]

oss-to skrev (2 timer siden):

Har de lagt merke til kor ofte folk omtalar offentlege personar som om dei kjenner dei personleg, sjølv om alt går ein veg? Til dømes: "ho vill berre være grei", "Vi som veit korleis du bruker stemmen her heime, veit at du har integritet" eller "Eg skal vinke, og eg veit du vinker og smiler tilbake sjølv om du ikkje veit kven eg er". Dette er typiske parasosale trekk, ein føler nærleik og vennskap med nokon ein eigentleg berre følgjer på sosiale medium. Det er heilt naturleg og vanleg, men det kan også gjere det vanskeleg å diskutere sakleg, sidan inntrykka byggjer på ei opplevd nærleik, ikkje faktiske relasjonar. Kva tenkjer de ?.  Kvar går grensa mellom å vere ein støttande følgjar og å tilskrive nokon eigenskapar vi ikkje kan vite? Er dette eit av problema for å få ein sakleg debatt om influensarar?

Det som er en mye større debatt er den parasosiale kraften i forholdet mellom influensere og deres publikum. Det skremmer meg.

[Rødvinsfilosofen]

Har vel vært flere av de som har slitt som har startet egne blogger, hvor de har kopiert alt innhold. 

Både tekst, men også motiv.

Hvor de ikke bare «hentet inspirasjon» fra blogger, men prøvde å kopiere livene. 
 

Det er jo litt synd på de, når de er så ensomme at det bikker fullstendig over.

[oss-to]

Interiørgla skrev (6 timer siden):

Tror nok ikke det er det som er problemet med å få en saklig debatt. Den finnes, det handler vel mer om å "lese rommet" du vil debattere i. 

Å lese rommet er absolutt viktig, men "rommet" blir jo forma av nettopp desse parasosiale dynamikkane. Det eg prøvde å spørje om, er om det å tilskrive influensarar personlege eigenskapar vi ikkje kan vite noko om, påverkar kor sakleg debattar kan bli.

[oss-to]

Eg har lagt merke til at diskusjonar om offentlege personar ofte glir bort frå saka. Når nokon prøver å diskutere argument eller handlingar, blir det lett tolka som kritikk av personen sjølv. Då deler tråden seg i to spor: ein diskuterer sak, medan den andre diskuterer intensjonar eller personlegheit. Samtalen flyttar merksemda bort frå det viktigaste, og diskusjonen endar opp med å bli eit døme på problemet sjølv. Kritikk blir opplevd som angrep, og det blir lite rom for nyanserte synspunkt. Debattar blir ikkje øydelagde fordi folk er dumme, men fordi kjensler og sosiale band tek over. Poenget mitt er at vi ofte mister moglegheita til å diskutere sak på grunn av parasosiale og emosjonelle mekanismar.

[Måne Rampelyset]

Tråden er ryddet for avsporing.

Måne, admin. 

[oss-to]

Interiørgla skrev (15 timer siden):

Det som er en mye større debatt er den parasosiale kraften i forholdet mellom influensere og deres publikum. Det skremmer meg.

Eg tenkjer eigentleg at begge perspektiva er viktige , både på individnivå og samfunnsnivå. Parasosiale band er ikkje farlege i seg sjølve, og for dei fleste gjer det ingen skade i kvardagen. Men i eit større perspektiv, der influensarar fungerer som opinionsdannarar, er det verdt å vere merksam på korleis desse mekanismane verkar.Det eg opplever i debattane her, er at mykje stagnerer fordi fleire går rett i forsvarsmodus på vegner av influensarane. Då blir det vanskeleg å diskutere sakleg, fordi folk reagerer emosjonelt på kritikk av ein person dei føler dei "kjenner". Det er heilt forståeleg, men for forumet og for samfunnsdebatten hadde det vore nyttig om vi i det minste hadde dette i bakhovudet når vi diskuterer.

[Doris Becker]

Det er helt absurd hvordan reality- og influenser-industrien har fått utvikle seg, helt uten regelverk, nettopp fordi de har funnet dette smutthullet der privatpersoner benyttes som en merkevare som skal selge produkter og tjenester. Grensen mellom privatperson og kommersiell virksomhet er i beste fall utydelig, og nå har også politikere og samfunnsdebattanter hevet seg på.  Der de før kunne  stille opp i en reklamefilm, eller på en plakat, kjører de nå på med reklame døgnet rundt på egne sosiale medier. Der de blander det med familieliv og "tête-à-tête" til sine følgere, hvor de bygger opp til salg ved å utlevere personlige tanker og følelser. Og gjerne noe som gjør at det blir veldig vanskelig å kritisere dem. Det går som "privat underholdning". Dette må ta slutt. Det er emosjonell manipulering, og knyttes direkte opp mot salg av produkter og tjenester. Politikere burde også holde seg langt unna denne typen kommersiell reality.

Endret 16. november 2025 av Doris Becker

[Interiørgla]

oss-to skrev (59 minutter siden):

Eg tenkjer eigentleg at begge perspektiva er viktige , både på individnivå og samfunnsnivå. Parasosiale band er ikkje farlege i seg sjølve, og for dei fleste gjer det ingen skade i kvardagen. Men i eit større perspektiv, der influensarar fungerer som opinionsdannarar, er det verdt å vere merksam på korleis desse mekanismane verkar.Det eg opplever i debattane her, er at mykje stagnerer fordi fleire går rett i forsvarsmodus på vegner av influensarane. Då blir det vanskeleg å diskutere sakleg, fordi folk reagerer emosjonelt på kritikk av ein person dei føler dei "kjenner". Det er heilt forståeleg, men for forumet og for samfunnsdebatten hadde det vore nyttig om vi i det minste hadde dette i bakhovudet når vi diskuterer.

Helt enig. Må bare tilføye at bedrifter benytter seg jo av Influensere nettopp pga dette. 

Gjør influenseren til din beste venn.Forbrukerne forventer at du henvender deg til dem. Ved å utnytte den parasosiale kraften i forholdet mellom influensere og deres publikum. Medielandskapet for merkevarer og organisasjoner har utviklet seg fra et sted der vi når interessenter via fortjent og kjøpt plass i media, til at nye interessenter nås gjennom leide og «kaprede» kanaler - det vil si via digitale influenseres kanaler og publikum. Så hele dette markedet forflytter seg fra mer vanlige reklamekanaler til influensere. 

[oss-to]

Doris Becker skrev (28 minutter siden):

Det er helt absurd hvordan reality- og influenser-industrien har fått utvikle seg, helt uten regelverk, nettopp fordi de har funnet dette smutthullet der privatpersoner benyttes som en merkevare som skal selge produkter og tjenester. Grensen mellom privatperson og kommersiell virksomhet er i beste fall utydelig, og nå har også politikere og samfunnsdebattanter hevet seg på.  Der de før kunne  stille opp i en reklamefilm, eller på en plakat, kjører de nå på med reklame døgnet rundt på egne sosiale medier. Der de blander det med familieliv og "tête-à-tête" til sine følgere, hvor de bygger opp til salg ved å utlevere personlige tanker og følelser. Og gjerne noe som gjør at det blir veldig vanskelig å kritisere dem. Det går som "privat underholdning". Dette må ta slutt. Det er emosjonell manipulering, og knyttes direkte opp mot salg av produkter og tjenester. Politikere burde også holde seg langt unna denne typen kommersiell reality.

Eg er einig i dette. Nettopp fordi grensa mellom privatperson og kommersiell aktør er så uklar, blir dei parasosiale mekanismane endå sterkare. Når påverking skjer i ein miks av "personleg nærleik", sal og politiske ytringar, blir det vanskeleg både for publikum å orientere seg – og for oss å ha saklege debattar om personane bak profilen.Det er den delen eg prøvde å løfte fram: at desse følelsesmessige banda, som blir bygd med vilje, gjer at kritikk blir oppfatta som angrep, og debattane stoppar opp. Så ja , systemnivået treng absolutt meir regulering. Eg meinar og i små diskusjonar som her er det nyttig å vere medviten om korleis mekanismane verkar. Kunnskap er makt.

 

[oss-to]

Interiørgla skrev (43 minutter siden):

Helt enig. Må bare tilføye at bedrifter benytter seg jo av Influensere nettopp pga dette. 

Gjør influenseren til din beste venn.Forbrukerne forventer at du henvender deg til dem. Ved å utnytte den parasosiale kraften i forholdet mellom influensere og deres publikum. Medielandskapet for merkevarer og organisasjoner har utviklet seg fra et sted der vi når interessenter via fortjent og kjøpt plass i media, til at nye interessenter nås gjennom leide og «kaprede» kanaler - det vil si via digitale influenseres kanaler og publikum. Så hele dette markedet forflytter seg fra mer vanlige reklamekanaler til influensere. 

Ja, og det er nettopp derfor eg ønskjer å løfte denne problemstillinga. Heile marknaden har flytta seg fordi parasosiale band fungerer så godt, og det gjer influensarar til ekstremt effektive kommunikasjonskanalar. Poenget mitt er at dette ikkje berre påverkar reklame og marknadsføring, men også sjølve debattkulturen rundt influensarane. Når folk opplever dei som "bestevenner", blir det mykje vanskelegare å diskutere kritisk og sakleg og det er den delen eg synest fell litt bort i mange av trådane her.

[Doris Becker]

Hele businesskonseptet går ut på å utlevere et regissert privatliv for å bygge parasosiale relasjoner. Dette er helt klart skadelig. Og det burde bli forbudt, fordi det er emosjonell manipulering med det øyemed å tjene penger, og da spesielt rettet mot  sårbare. Der de feks speiler en målgruppe ved å hevde at de lider av noe. 
Der man før syntes synd på kjendiser, fordi paparazziene og fansen  ikke ville la dem være i fred, har vi nå en gjeng med såkalte påvirkere og reality-kjendiser som oppsøker dette. De filmer fra bryllup, fra fødestua, fra barnerommet, gir intime detaljer fra sexlivet,  noen tar til og med følgerne med inn på toalettet. Og de vet hva som skaper mest kontroverser. De velger gjerne de mest betente temaer, spesielt de med barn. Og kommer det kritikk,   skyver de i tillegg barna foran seg. Eller de har angst. Blir syke av "hetsen".  Og hvis noen kritiserer produktene de selger, så kobles dette også  opp mot det de har delt av kontroverser, og stemples som "hat og hets". 

[oss-to]

Ta fek Sara Emilie og Careless. Det å sjå  kor raskt følgjarane kaster seg ut i fronten for å forsvare ein influensaren uansett kor dårleg produktet er. Søm som sprekk? Trådar som heng? Plagg som er skeivt sydd? Følgjarane står klare som eit frivillig kundeservice-team: "Det er heilt normalt". "Det er berre å sy litt sjølv". "La henne følgje draumen". Kva annan gründer i Noreg har eit publikum som forsvarar dårleg kvalitet med slik innbitt lojalitet? Ingen. Absolutt ingen. Grunnen er enkel parasosiale forhold. Følgjarane kjenner ikkje influensaren , dei trur dei gjer det. Når dei har sett ho på story i fem år, delt tårene hennar, høyrt monologane om draumar, arbeid og kamp, så oppstår det eit slags falskt vennskap. Og når du trur du kjenner nokon, vil du forsvare dei – sjølv når det går på kostnad av dine eigne forbrukarkrav. Det er dette som gjer at følgjarane reagerer som om kritikk av eit plagg er eit angrep på mennesket bak, ikkje på produktet. Det er difor dei stiller opp i kommentarfelt og slåst kampar for ein person som tener millionar på salet. Vanlege gründarar får ikkje dette forsvaret. Dei får krav, klager og konstruktiv kritikk , som dei bør. Men influensarar får eit heilt publikum av personleg investerte fans som fungerer som skjold, advokatar og cheerleaders på ein gong. Parasosiale forhold er ein enorm ressurs for influensarar men det er også grunnen til at kvalitetskrava kollapsar. Folk heiar ikkje på produkta. Dei heiar på personen. Og det gjer dei blinde.  Det bør ikkje kome med ein hær av følgjarar som forsvarar feil dei aldri ville godtatt frå nokon andre.

[Roe]

oss-to skrev (23 minutter siden):

Ta fek Sara Emilie og Careless. Det å sjå  kor raskt følgjarane kaster seg ut i fronten for å forsvare ein influensaren uansett kor dårleg produktet er. Søm som sprekk? Trådar som heng? Plagg som er skeivt sydd? Følgjarane står klare som eit frivillig kundeservice-team: "Det er heilt normalt". "Det er berre å sy litt sjølv". "La henne følgje draumen". Kva annan gründer i Noreg har eit publikum som forsvarar dårleg kvalitet med slik innbitt lojalitet? Ingen. Absolutt ingen. Grunnen er enkel parasosiale forhold. Følgjarane kjenner ikkje influensaren , dei trur dei gjer det. Når dei har sett ho på story i fem år, delt tårene hennar, høyrt monologane om draumar, arbeid og kamp, så oppstår det eit slags falskt vennskap. Og når du trur du kjenner nokon, vil du forsvare dei – sjølv når det går på kostnad av dine eigne forbrukarkrav. Det er dette som gjer at følgjarane reagerer som om kritikk av eit plagg er eit angrep på mennesket bak, ikkje på produktet. Det er difor dei stiller opp i kommentarfelt og slåst kampar for ein person som tener millionar på salet. Vanlege gründarar får ikkje dette forsvaret. Dei får krav, klager og konstruktiv kritikk , som dei bør. Men influensarar får eit heilt publikum av personleg investerte fans som fungerer som skjold, advokatar og cheerleaders på ein gong. Parasosiale forhold er ein enorm ressurs for influensarar men det er også grunnen til at kvalitetskrava kollapsar. Folk heiar ikkje på produkta. Dei heiar på personen. Og det gjer dei blinde.  Det bør ikkje kome med ein hær av følgjarar som forsvarar feil dei aldri ville godtatt frå nokon andre.

Jeg ser godt hva du mener, for parasosiale forhold finnes absolutt. Det påvirker hvordan folk engasjerer seg, og det er verdt å diskutere. Samtidig synes jeg det blir litt for enkelt å forklare all positiv respons med “blind lojalitet”. Virkeligheten er som regel litt mer sammensatt.

Parasosiale relasjoner oppstår ikke bare rundt én bestemt influencer, men på tvers av sosiale medier. Det gjelder artister, politikere, treningsprofiler, realitydeltakere, ja, egentlig alle som deler mye av seg selv. Da blir det litt skjevt å presentere dette som et unikt fenomen knyttet til én person eller ett merke.

At folk deler egne erfaringer (også positive) betyr ikke nødvendigvis at de gjør det for å forsvare noen. Folk har ulike forventninger til kvalitet, og det som irriterer en, merker ikke en annen. Det gjelder i absolutt alle bransjer. Å redusere kunderfaringer til psykologiske lojalitetsmekanismer gjør at man hopper over hele den praktiske delen av diskusjonen: at folk faktisk kan ha fått et produkt de er fornøyde med.

Influensere driver en form for grunderskap der hele virksomheten er knyttet til dem som personer. Det gjør at noen kunder blir mer engasjerte, men det betyr også at kritikken treffer mer fordi den oppleves mer personlig. Det er altså ikke nødvendigvis et tegn på et fordreid kundebilde, men det er en annen dynamikk enn i tradisjonelle bedrifter, der gründeren selv står mer i bakgrunnen.

Poenget mitt er egentlig at parasosiale forhold er én forklaringsmodell, ikke hele forklaringen. Hvis man tolker enhver positiv kommentar som “blindt forsvar”, så blir det veldig lite rom igjen for nyanser og faktiske variasjoner i hvordan folk opplever produkter.

Jeg synes diskusjonen blir bedre når vi klarer å skille mellom relasjonen til personen og erfaringen med varen, i stedet for å anta at alle som ikke er kritiske, er påvirket av psykologiske mekanismer de ikke selv forstår.

[oss-to]

Roe skrev (22 minutter siden):

Jeg ser godt hva du mener, for parasosiale forhold finnes absolutt. Det påvirker hvordan folk engasjerer seg, og det er verdt å diskutere. Samtidig synes jeg det blir litt for enkelt å forklare all positiv respons med “blind lojalitet”. Virkeligheten er som regel litt mer sammensatt.

Parasosiale relasjoner oppstår ikke bare rundt én bestemt influencer, men på tvers av sosiale medier. Det gjelder artister, politikere, treningsprofiler, realitydeltakere, ja, egentlig alle som deler mye av seg selv. Da blir det litt skjevt å presentere dette som et unikt fenomen knyttet til én person eller ett merke.

At folk deler egne erfaringer (også positive) betyr ikke nødvendigvis at de gjør det for å forsvare noen. Folk har ulike forventninger til kvalitet, og det som irriterer en, merker ikke en annen. Det gjelder i absolutt alle bransjer. Å redusere kunderfaringer til psykologiske lojalitetsmekanismer gjør at man hopper over hele den praktiske delen av diskusjonen: at folk faktisk kan ha fått et produkt de er fornøyde med.

Influensere driver en form for grunderskap der hele virksomheten er knyttet til dem som personer. Det gjør at noen kunder blir mer engasjerte, men det betyr også at kritikken treffer mer fordi den oppleves mer personlig. Det er altså ikke nødvendigvis et tegn på et fordreid kundebilde, men det er en annen dynamikk enn i tradisjonelle bedrifter, der gründeren selv står mer i bakgrunnen.

Poenget mitt er egentlig at parasosiale forhold er én forklaringsmodell, ikke hele forklaringen. Hvis man tolker enhver positiv kommentar som “blindt forsvar”, så blir det veldig lite rom igjen for nyanser og faktiske variasjoner i hvordan folk opplever produkter.

Jeg synes diskusjonen blir bedre når vi klarer å skille mellom relasjonen til personen og erfaringen med varen, i stedet for å anta at alle som ikke er kritiske, er påvirket av psykologiske mekanismer de ikke selv forstår.

Eg er einig i at parasosiale forhold ikkje er den einaste forklaringa Men eg meiner likevel det er naivt å late som om dei ikkje spelar ei stor rolle akkurat her. Ja, dei finst i mange bransjar. Ja, dei gjeld fleire enn éin influensar. Det gjer poenget sterkare, ikkje svakare. Når ein bransje baserer seg på persondyrking, blir vurderingar av kvalitet automatisk farga av nettopp dette. Eg meiner heller ikkje at "all positiv respons" er blind lojalitet. Selvfølgelig kan folk vere nøgde. Men når ein ser eit mønster der negative erfaringar blir bagatellisert og snudd til "berre å sy litt sjølv", då handlar det om noko meir enn vanleg variasjon i oppleving. Slike reaksjonar ser vi sjeldan i andre bransjar, sjølv når folk er fornøgde med eit produkt. Heilt vanlege kundar i heilt vanlege situasjonar hadde aldri funne seg i dårleg søm, skeive plagg eller halvdårlig finish. At ein del gjer det her, og attpåtil aktivt forsvarar det, er eit teikn på at forholdet til influensaren spelar ei rolle. Det betyr ikkje at folk er dumme, det betyr at psykologiske mekanismar fungerer akkurat slik dei er designa til å gjere. Du seier vi må skilje mellom relasjon og vare. Eg er heilt einig. Men då må vi også vere ærlege om at mange ikkje gjer det. Og det er nettopp det som er poenget mitt. Når ein influensar har publikums følelsesmessige investering i ryggen, får vi ei dynamikk der enkelte kundar forsvarar ting dei aldri ville godtatt frå ein anonym gründar. At nokre faktisk er fornøgde, er heilt legitimt. Men at ein del forsvarar problem dei aldri ville tolerert frå nokon andre, er heller ikkje tilfeldig. Det er ikkje svart–kvitt .  Men må og seie at parasosiale forhold berre er "ein liten del av forklaringa" er og ei forenkling.

[Doris Becker]

Her må vi skille ut influenser-industrien. Den er skapt ene og alene for å bygge parasosiale fohold. Slik direktemarkedsføring er, der de benyttet seg av kvinner som samlet andre til homeparties. Det er helt klart skadelig, slik det foregår nå, fordi det er så massivt, og de kjører på med så mye personlig utlevering, at det skader også influenseren selv. De må stadig finne på noe drøyere for å konkurrere med resten.  
Parasosiale relasjoner kan oppstå mellom kjendiser og fans også, ja. Men der ligger det noe annet i bunnen. Men også den bransjen har nå hoppet inn i denne destruktive strategien, der det å selge merch og få klikk på snap nærmest er blitt viktigere enn talentet.  Flere artister, forfattere mm klager over at dette går utover kreativiteten, og at det stresser dem syke, fordi forlag og managere krever at de hele tiden skal være tilstedeværende på nett, være med i reality-shows og være mer "rause" med seg selv.  Da kjøper nemlig folk, og spesielt kvinner, det de selger uten at kvaliteten har noe med det å gjøre. Det er følelsen av fellesskap som gir salg. 

Endret 17. november 2025 av Doris Becker

[Angel75]

Roe skrev (På 17.11.2025 den 7.59):

Jeg ser godt hva du mener, for parasosiale forhold finnes absolutt. Det påvirker hvordan folk engasjerer seg, og det er verdt å diskutere. Samtidig synes jeg det blir litt for enkelt å forklare all positiv respons med “blind lojalitet”. Virkeligheten er som regel litt mer sammensatt.

Parasosiale relasjoner oppstår ikke bare rundt én bestemt influencer, men på tvers av sosiale medier. Det gjelder artister, politikere, treningsprofiler, realitydeltakere, ja, egentlig alle som deler mye av seg selv. Da blir det litt skjevt å presentere dette som et unikt fenomen knyttet til én person eller ett merke.

At folk deler egne erfaringer (også positive) betyr ikke nødvendigvis at de gjør det for å forsvare noen. Folk har ulike forventninger til kvalitet, og det som irriterer en, merker ikke en annen. Det gjelder i absolutt alle bransjer. Å redusere kunderfaringer til psykologiske lojalitetsmekanismer gjør at man hopper over hele den praktiske delen av diskusjonen: at folk faktisk kan ha fått et produkt de er fornøyde med.

Influensere driver en form for grunderskap der hele virksomheten er knyttet til dem som personer. Det gjør at noen kunder blir mer engasjerte, men det betyr også at kritikken treffer mer fordi den oppleves mer personlig. Det er altså ikke nødvendigvis et tegn på et fordreid kundebilde, men det er en annen dynamikk enn i tradisjonelle bedrifter, der gründeren selv står mer i bakgrunnen.

Poenget mitt er egentlig at parasosiale forhold er én forklaringsmodell, ikke hele forklaringen. Hvis man tolker enhver positiv kommentar som “blindt forsvar”, så blir det veldig lite rom igjen for nyanser og faktiske variasjoner i hvordan folk opplever produkter.

Jeg synes diskusjonen blir bedre når vi klarer å skille mellom relasjonen til personen og erfaringen med varen, i stedet for å anta at alle som ikke er kritiske, er påvirket av psykologiske mekanismer de ikke selv forstår.

🎯

[oss-to]

Doris Becker skrev (På 17.11.2025 den 8.43):

Her må vi skille ut influenser-industrien. Den er skapt ene og alene for å bygge parasosiale fohold. Slik direktemarkedsføring er, der de benyttet seg av kvinner som samlet andre til homeparties. Det er helt klart skadelig, slik det foregår nå, fordi det er så massivt, og de kjører på med så mye personlig utlevering, at det skader også influenseren selv. De må stadig finne på noe drøyere for å konkurrere med resten.  
Parasosiale relasjoner kan oppstå mellom kjendiser og fans også, ja. Men der ligger det noe annet i bunnen. Men også den bransjen har nå hoppet inn i denne destruktive strategien, der det å selge merch og få klikk på snap nærmest er blitt viktigere enn talentet.  Flere artister, forfattere mm klager over at dette går utover kreativiteten, og at det stresser dem syke, fordi forlag og managere krever at de hele tiden skal være tilstedeværende på nett, være med i reality-shows og være mer "rause" med seg selv.  Da kjøper nemlig folk, og spesielt kvinner, det de selger uten at kvaliteten har noe med det å gjøre. Det er følelsen av fellesskap som gir salg. 

🎯