Innvendig misunnelse og sjalusi

[AnonymBruker]

Jeg utredes for depresjon og går på antidep. En ting jeg hadde håpet behandlingen skulle endre for meg er det med å ikke ha det godt med seg selv innvendig, jeg blir misunnelig og sjalu på folk selv om jeg på utsiden er veldig glad på deres vegne og ønsker de godt. Men tankene kverner inni meg og jeg blir irritert og lei meg av at den og den får til ting, får seg kjæreste fortere enn meg, når milepæler som jeg aldri klarer å nå og til og med er for sent (barn)

Føler ikke jeg er blitt noe bedre. Jeg er bitter inni meg og har det jo selvfølgelig da ikke bra med meg selv. Nå har igjen noe skjedd, hvor en venninne er forlovet. Alle er på tuppa glad for henne og det er mye styr. Og jeg også er kjempeglad men innvendig er jeg sjalu og lei meg.

Hvordan slutte å ha det sånn? Føles som umulig å endre mindset.

Anonymkode: b500a...362

[AnonymBruker]

Hvilke tog har ikke gått da? Hvem vinner på at du bruker masse tid på dem, og deres liv, og ikke ditt eget forbedringspotensiale?

Blir du passive eller aktiv av de negative greiene der hvis det fester seg?

Er det mange i forhold som kjenner seg låst? Feil mann, kone ditten og datten?

Hvorfor fokuserer du ikke på deg selv???

Anonymkode: 982b9...907

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvilke tog har ikke gått da? Hvem vinner på at du bruker masse tid på dem, og deres liv, og ikke ditt eget forbedringspotensiale?

Blir du passive eller aktiv av de negative greiene der hvis det fester seg?

Er det mange i forhold som kjenner seg låst? Feil mann, kone ditten og datten?

Hvorfor fokuserer du ikke på deg selv???

Anonymkode: 982b9...907

Jeg er for gammel til å få barn. 

Jeg er glad og blid utvendig, er hjelpsom og engasjert i alt andre får til. For eksempel var jeg med å hjalp til med flytting sist mnd, da min venninne og samboer hadde kjøpt sist første hus sammen. Jeg får jo hjelp tilbake, og alle er  grei mot meg. 

Men jeg klarer ikke unngå tankene om at jeg blir lei meg av at de får til så store ting, mens lite eller ingenting skjer hos meg. Ja det kan ødelegge dagen min, fordi jeg blir irritert av å høre den ene gledelige nyheten etter den andre hos folk. Selv om jeg prøver veldig å fokusere på meg og mitt ja, og sette pris på det jeg har. 😞

Anonymkode: b500a...362

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt. Det er ikke noe quick fix for å endre dette. Er litt tveegget å forholde seg til andre som er stuck,  men også triggende å være med andre som har fått til alt du ønsket deg i livet. Men klarer du å sørge på ordentlig, eller er du fastlåst i bitterhet og avmakt? Har hørt endel på Tara Brach, på Spotify.  Om radikal acceptance. Det tok noen år før jeg skjønte noe av det, men nå har jeg oftere dager helt uten bitterhet.

Anonymkode: 3e28b...763

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du da?

Anonymkode: 982b9...907

[AnonymBruker]

Har du forsøkt å møte deg selv i det? Det gir jo mening å være sjalu og lei seg inni seg når andre mennesker får det du ønsker deg, mens du føler at det ikke går så bra med ditt eget liv. 

Jeg ville spurt meg selv og skrevet dagbok og reflektert rundt de følelsene. La de bli hørt. Du sier jo ikke noe til andre, men inni deg selv har du lov å gi plass til og lytte til dine følelser. Kanskje det er noe viktig bak dem, eller kanskje du bare har behov for å bli hørt. 

Anonymkode: 60704...544

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg er for gammel til å få barn. 

Jeg er glad og blid utvendig, er hjelpsom og engasjert i alt andre får til. For eksempel var jeg med å hjalp til med flytting sist mnd, da min venninne og samboer hadde kjøpt sist første hus sammen. Jeg får jo hjelp tilbake, og alle er  grei mot meg. 

Men jeg klarer ikke unngå tankene om at jeg blir lei meg av at de får til så store ting, mens lite eller ingenting skjer hos meg. Ja det kan ødelegge dagen min, fordi jeg blir irritert av å høre den ene gledelige nyheten etter den andre hos folk. Selv om jeg prøver veldig å fokusere på meg og mitt ja, og sette pris på det jeg har. 😞

Anonymkode: b500a...362

Det høres vondt ut at du ikke tillater deg selv å være lei deg og sjalu. Klart du er det, basert på det du skriver gir det jo veldig mening at dette blir vondt. Og ingen andre trenger å vite det, men hva med å gi deg selv litt plass? Følelsene forsvinner når en gir de litt plass. 

Anonymkode: 60704...544

[AnonymBruker]

Så godt at du ihvertfall ikke er flat ❤️ Dét er tungt, det! En medisin er ikke trylling. Det må gå seg til. Dose justeres. Men man får ikke fjernet hèlt normale reaksjoner.

Du greier dette, men det tar tid. Og noen ganger, så er rett og slett ikke timinga riktig ❤️❤️❤️

Anonymkode: a1e55...a8f

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det som deg ts, og har det kanskje litt sånn ennå, selv om det er blitt bedre. Dette er ikke noe quiz fix, men du må bare prøve å gjøre tiltak for å endre tankesettet ditt: lese selvhjelpsbøker, høre på podcaster ol. - prøv mange forskjellige, kanskje du får noe ut av noen av dem. Gå til psykolog eller annen terapeut - det er vanskelig å få tilgang, men prøv, ved dps eller kanskje du kan betale for noen timer privat. Skriv dagbok hver dag der du tvinger deg til å skrive tre ting du er fornøyd med med dagen din eller deg. Dette siste har faktisk hjulpet meg. Og husk at du sammenlikner andres framside (den siden de velger å vise i offentligheten) med din egen innside (du kjenner til hele deg selv, også de «negative» sidene du ikke viser til andre, mens du ikke ser tilsvarende fra andre). 

Anonymkode: 6ac12...180

[AnonymBruker]

Helt vanlig. Du er ikke slem. 

Hvor lenge har du gått på antidepressiva og hvilken dose i forhold til det som betegnes som maksdose? 

Anonymkode: ce9f9...9b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Så godt at du ihvertfall ikke er flat ❤️ Dét er tungt, det! En medisin er ikke trylling. Det må gå seg til. Dose justeres. Men man får ikke fjernet hèlt normale reaksjoner.

Du greier dette, men det tar tid. Og noen ganger, så er rett og slett ikke timinga riktig ❤️❤️❤️

Anonymkode: a1e55...a8f

For en idiotisk ting å si.

Anonymkode: 6867b...7aa

[AnonymBruker]

Mener du at du har psykopatiske trekk? Og søker du bare trøst her for væremåten din knyttet til følelsene?  

Anonymkode: 982b9...907

[Salamandra]

Ikke for at du skal føle deg verre, eller at jeg skal opphøye meg selv til noe spesielt, men det du beskriver her har jeg aldri kjent på. Jeg sliter rett og slett med å komme på eksempler hvor jeg har følt på misunnelse og sjalusi.
Selvsagt kan jeg se andre mennesker ha noe jeg ønsker meg, men jeg har aldri tenkt noe negativt om dem eller meg selv av den grunn. Om jeg vil ha den samme tingen må jeg jo bare gjøre det som trengs for å oppnå det samme eget liv?

Skjønner ærlig talt ikke helt problemet, verden er full av mennesker som har noe vi mangler eller som sliter med noe vi slipper å deale med, går jo begge veier dette her.

Endret 17 timer siden av Salamandra

[AnonymBruker]

Er det det at du føler deg splittet ved at de sosiale evnene du viser ikke er ekte?

Men ser du ikke at mange har kommet veldig lett til greier? Og skal det egentlig være så lett? 

Hvis du tenker på eget liv da? Ville du ha vært etablert med noen du tidligere kunne ha bondet med? Og som kanskje hadde vært litt for kortsiktig?

Eller er det bare det at du er ond, og også vil ha stadfestelse på at det er greit?

Anonymkode: 982b9...907

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

For en idiotisk ting å si.

Anonymkode: 6867b...7aa

Fordi? 

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Mener du at du har psykopatiske trekk? Og søker du bare trøst her for væremåten din knyttet til følelsene?  

Anonymkode: 982b9...907

Hvis man er psykopat, reflekterer man da rundt det TS tar opp som problemstilling? 

Salamandra skrev (6 minutter siden):

Ikke for at du skal føle deg verre, eller at jeg skal opphøye meg selv til noe spesielt, men det du beskriver her har jeg aldri kjent på. Jeg sliter rett og slett med å komme på eksempler hvor jeg har følt på misunnelse og sjalusi.
Selvsagt kan jeg se andre mennesker ha noe jeg ønsker meg, men jeg har aldri tenkt noe negativt om dem eller meg selv av den grunn. Om jeg vil ha den samme tingen må jeg jo bare gjøre det som trengs for å oppnå det samme eget liv?

Skjønner ærlig talt ikke helt problemet, verden er full av mennesker som har noe vi mangler eller som sliter med noe vi slipper å deale med, går jo begge veier dette her.

Og så? Fortell om de psykiske lidelsene du har i tillegg. Det er interssant med folk som lider av samme psykiske lidelser, men har ulike reaksjoner/symptomer rundt dette. Vil gjerne høre mer. (ikke sarkastisk altså) 

Anonymkode: ce9f9...9b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er det det at du føler deg splittet ved at de sosiale evnene du viser ikke er ekte?

Men ser du ikke at mange har kommet veldig lett til greier? Og skal det egentlig være så lett? 

Hvis du tenker på eget liv da? Ville du ha vært etablert med noen du tidligere kunne ha bondet med? Og som kanskje hadde vært litt for kortsiktig?

Eller er det bare det at du er ond, og også vil ha stadfestelse på at det er greit?

Anonymkode: 982b9...907

Merkelig vinkling. Jeg viser til mitt forrige svar til deg. 

Anonymkode: ce9f9...9b7

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Fordi? 

Hvis man er psykopat, reflekterer man da rundt det TS tar opp som problemstilling? 

Og så? Fortell om de psykiske lidelsene du har i tillegg. Det er interssant med folk som lider av samme psykiske lidelser, men har ulike reaksjoner/symptomer rundt dette. Vil gjerne høre mer. (ikke sarkastisk altså) 

Anonymkode: ce9f9...9b7

Men er du lei deg for at du ikke ønsker venninner og vennene dine noe godt, eller tenker du bare på deg selv, at du er nedsunket i noe som gnager hos deg? At du kommer til kort følelsesmessig? 

Anonymkode: 982b9...907

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men er du lei deg for at du ikke ønsker venninner og vennene dine noe godt, eller tenker du bare på deg selv, at du er nedsunket i noe som gnager hos deg? At du kommer til kort følelsesmessig? 

Anonymkode: 982b9...907

Jeg er ikke TS så jeg kan ikke svare for henne. 

Men helt kort så antar jeg at hun kjenner på en enorm sorg, som deretter går over i bitterhet, og vansker med å glede seg over alle andres gleder? Helt vanlig det. 

For å sammenligne så kan man jo bare google ufrivillig barnløshet + trigger. 

Sorg er komplisert og helt ulidelig å leve med. 

Men TS får svare for seg selv. 

Anonymkode: ce9f9...9b7

[AnonymBruker]

Du trenger ikke være på tuppa og glad på hennes vegne. De driter seg ut, du kan bare glede deg til skilsmissen og le av de da.

Anonymkode: b46fa...43c

[Rødvinsfilosofen]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg utredes for depresjon og går på antidep. En ting jeg hadde håpet behandlingen skulle endre for meg er det med å ikke ha det godt med seg selv innvendig, jeg blir misunnelig og sjalu på folk selv om jeg på utsiden er veldig glad på deres vegne og ønsker de godt. Men tankene kverner inni meg og jeg blir irritert og lei meg av at den og den får til ting, får seg kjæreste fortere enn meg, når milepæler som jeg aldri klarer å nå og til og med er for sent (barn)

Føler ikke jeg er blitt noe bedre. Jeg er bitter inni meg og har det jo selvfølgelig da ikke bra med meg selv. Nå har igjen noe skjedd, hvor en venninne er forlovet. Alle er på tuppa glad for henne og det er mye styr. Og jeg også er kjempeglad men innvendig er jeg sjalu og lei meg.

Hvordan slutte å ha det sånn? Føles som umulig å endre mindset.

Anonymkode: b500a...362

Kjøp deg en femårsdagbok.

Skriv én ting hver dag for ting du er takknemlig for, fine ting noen har sagt, gode opplevelser.

Trenger ikke være stort.

Må ikke være originalt. 

Må ikke være nye ting hver måned. 

Kan være litt passiv-aggressivt, men med vekt på humor.