Debatten på nrk, problemer med å få nok ansatte, lave fødselsatall og eldrebølgen. Det er bare en løsning, men den er upopulær.

[Alizee]

Fighter83 skrev (14 minutter siden):

Men hvorfor ikke? Å jobbe i helse er ikke et naturlig behov som de fleste kjenner på men når de prøver det ut så ser mange hvor givende det kan være. Samme gjelder å jobbe i barnehage og i skole. Prøver man seg litt i det i trygge miljøer med fine kollegaer som kan veilede og gi opplæring så er dette enormt rekrutterende. Men da må man gi miljøene nok folk så de kan gi opplæring, snakke om fag, dra på kurs, tid til å reflektere i lag mm. 

Om samfunnet legger tilrette for videre utdannelse for alle ufaglærte som prøver seg i helse og gir de lønn under utdannelsen mot at de jobber litt ved siden av utdannelsen og evt bindingstid mm så vil kompetansen øke raskt fordi man jobber med det man lærer mm + at det rekrutter folk til å bli værende. Dette blir jo vinn-vinn. Gi også helsefag eller andre som er ferdig med videregående men som jobber i helse og barnehage muligheten til å utdanne seg til sykepleiere, sosionomer, vernepleiere, barnehagelærer mm for å øke kompetansen med lønn mens de jobber litt. 

De som absolutt ikke er egnet må man rett og slett si tydelig i fra om og ledere må bli flinke på å ta kampen om å få de ut igjen ved å finne noe egnet til dem som kan fungere bedre. Finnes absolutt noen av de men ofte så står det på kunnskaper, kultur og holdninger som kan jobbes med eller at de kan gjøre andre oppgaver som passer de bedre i en annen jobb men fremdeles innenfor helse. 

Å legge tilrette for at ufaglærte får utdanning med lønn gjøres allerede, og det er en kjempe fin ordning.

Men her snakker enkelte i tråden om å ta blant annet uføre inn i helseyrket slik at de kan jobbe litt når de orker i blant, og tror jobben kun handler om å prate litt og gå noen turer med de eldre. Da vet man definitivt ikke hva jobb i helse innebærer. 

[Fighter83]

Alizee skrev (24 minutter siden):

Å legge tilrette for at ufaglærte får utdanning med lønn gjøres allerede, og det er en kjempe fin ordning.

Men her snakker enkelte i tråden om å ta blant annet uføre inn i helseyrket slik at de kan jobbe litt når de orker i blant, og tror jobben kun handler om å prate litt og gå noen turer med de eldre. Da vet man definitivt ikke hva jobb i helse innebærer. 

Det siste her er jeg helt enig i. Slikt miljøarbeid er en jobb men man bør kunne gjøre mer enn bare dette ellers får man veldig lite jobb. 1-3 timer pr dag kan være litt smått men nødvendig det også. Mange sykehjem bør ha folk konstant i dagligstua eller matsalen for å hjelpe folk, holde folk med selskap, småprate og spille, neglelakk på negler, gå tur i korridorene, synge, bla i fotoalbum, ha quiz, potte om blomster, spikke en sleiv mm. Utrolig nyttig og altfor få sykehjem har nok folk til å ha en slik rolle hver eneste dag, dag og kveldsvakt. 

Ang å få tilbud om utdanning mens man er i jobb så gjelder dette som regel kun faste ansatte og det viser seg at mange kommuner begynner å gå tilbake ang dette. Det er færre som får muligheten. Kommunen skylder på at de har ikke råd og mulighet. Det koster å ha lærlinger og ansatte i videreutdanning selv om fylke gir kommunen penger til dette når de søker om midler. Midlene blir til og med ikke alltid brukt på rett måte dvs til å faktisk dekke utgiftene den ansatte har ang å gå på skole og for å dekke opp vikar, bruk av tid med veileder og sende veiledere på kurs mm. Ellers ang utdanning gjaldt dette også de som ikke var faste ansatte. Om man har folk som kun jobber som tilkallingsvikar så kan de faktisk rekrutteres ved å gi de faste helger de ønsker og noen kveldsvakter o.l mot at de tar utdanning og bindingstid. Å gi noen uerfarne muligheten til å prøve seg i helse også prøve å rekruttere dem til ønskelig utdanning mot noe lønn er absolutt positivt om de ønsker denne muligheten. 

Endret 19. november av Fighter83

[Alizee]

Fighter83 skrev (7 minutter siden):

Det siste her er jeg helt enig i. Slikt miljøarbeid er en jobb men man bør kunne gjøre mer enn bare dette ellers får man veldig lite jobb. 1-3 timer pr dag kan være litt smått men nødvendig det også. Mange sykehjem bør ha folk konstant i dagligstua eller matsalen for å hjelpe folk, holde folk med selskap, småprate og spille, neglelakk på negler, synge, bla i fotoalbum, ha quiz, potte om blomster, spikke en sleiv mm. Utrolig nyttig og altfor få sykehjem har nok folk til å ha en slik rolle hver eneste dag, dag og kveldsvakt

Men slike oppgaver løser ikke problemet i sin helhet. Med tanke på stadig økende antall eldre så kreves det flere med kompetanse. Med få utdannede så blir ansvaret enda større for de. Det er belastende og fører igjen til sykemeldinger eller at de slutter.

Fighter83 skrev (7 minutter siden):

Ang å få tilbud om utdanning mens man er i jobb så gjelder dette som regel kun faste ansatte og det viser seg at mange kommuner begynner å gå tilbake ang dette. Det er færre som får muligheten. Kommunen skylder på at de har ikke råd og mulighet. Det koster å ha lærlinger og ansatte i videreutdanning selv om fylke gir kommunen penger til dette når de søker om midler. Midlene blir til og med ikke alltid brukt på rett måte dvs til å faktisk dekke utgiftene den ansatte har ang å gå på skole og for å dekke opp vikar, bruk av tid med veileder og sende veiledere på kurs mm. Ellers ang utdanning gjaldt dette også de som ikke var faste ansatte. Om man har folk som kun jobber som tilkallingsvikar så kan de faktisk rekrutteres ved å gi de faste helger de ønsker og noen kveldsvakter o.l mot at de tar utdanning og bindingstid. Å gi noen uerfarne muligheten til å prøve seg i helse også prøve å rekruttere dem til ønskelig utdanning mot noe lønn er absolutt positivt om de ønsker denne muligheten.

Og her kommer det med penger og dårlig kommuneøkonomi inn i bildet igjen, som er et tema jeg tok opp tidligere i tråden. Det koster å ansette flere og utdanne ansatte med lønn, og pengene må jo komme fra et sted. Det er mange løsninger men problemet er at det koster, og mange kommuner har ikke lenger råd.

Det som først og fremst må til er at staten må bidra med mer til kommuner enn de rammene som er satt.

[Fighter83]

Alizee skrev (1 time siden):

Men slike oppgaver løser ikke problemet i sin helhet. Med tanke på stadig økende antall eldre så kreves det flere med kompetanse. Med få utdannede så blir ansvaret enda større for de. Det er belastende og fører igjen til sykemeldinger eller at de slutter.

Og her kommer det med penger og dårlig kommuneøkonomi inn i bildet igjen, som er et tema jeg tok opp tidligere i tråden. Det koster å ansette flere og utdanne ansatte med lønn, og pengene må jo komme fra et sted. Det er mange løsninger men problemet er at det koster, og mange kommuner har ikke lenger råd.

Det som først og fremst må til er at staten må bidra med mer til kommuner enn de rammene som er satt.

Men de har tydeligvis råd til sykmeldte helsefaglige arbeidere mm pga underbemanning?

[Alizee]

Fighter83 skrev (8 minutter siden):

Men de har tydeligvis råd til sykmeldte helsefaglige arbeidere mm pga underbemanning?

Etter 16 dager så er det NAV som betaler

[Caissa]

Traktor skrev (På 12.11.2025 den 12.13):

Feil. Ingen taper på dette.  

Det er dessverre en del uføretrygdede som taper på å jobbe.

På AAP-aksjonen på Facebook kan man lese om personer som har over 100% kompensasjonsgrad.
Det betyr at av den delen av inntekten som overstiger 0,4G så trekker NAV mer i uføretrygden enn de har i bruttolønn.
På toppen av dette kommer betaling av inntektsskatt.

Det er også slik at dersom man tjener mer enn 80% av det man hadde som inntektsgrunnlag ved innvilgelse av uføretrygd (justert opp iht. dagens grunnbeløp), så får man ikke uføretrygd i det hele tatt.
Jeg testet NAV's kalkulator for inntektsplanlegging for å se hvordan dette kan slå ut.
Ved å justere fram og tilbake med inntekt 1 kr under og over dette "knekkpunktet" (80% av tidligere lønn), så jeg at ved 1 kr over så ville uføretrygden min bli redusert med ca. 140.000 kr (og gå i null). 
Ved inntekt 1 kr under "knekkpunktet" ville jeg beholde de ca. 140.000 kr i uføretrygd.

At dette ikke beregnes lineært, men i "trinn", synes jeg er helt sprøtt... 

Har lest om personer som glemte å ta med i beregningen at de hadde feriepenger til gode fra året før, og endte opp med over 100.000 kr mindre enn de kunne hatt fordi de passerte "den magiske grensen".

Selv sitter jeg igjen med ca. 20 kr utbetalt for hver 100 kr jeg tjener brutto etter å ha passert 0,4G.
Så jeg taper ikke på det.
Iallfall ikke om man ser bort ifra transportutgifter (utgifter til bilhold inkl. bompenger), litt ordentlige klær å vise meg i o.a.
Kanskje jeg er så heldig å gå noen kroner i pluss, totalt sett? Håper det...

Med Aps forslag om "tak" på 70% kompensasjonsgrad vil jeg får 4 kroner mer enn i dag for hver 100 kr jeg tjener over 0,4G.
Minus skatt blir det ca. 3 kr mer utbetalt for hver 100-lapp jeg tjener brutto.

"Det skal lønne seg å jobbe!" ( .........       )

 

 

Endret 20. november av Caissa

[velociraptor]

MorTil2 skrev (På 12.11.2025 den 11.54):

 

Samtidig synes jeg unge mennesker (studenter) er for opptatt av at staten skal bidra til mer i lommeboken enn de selv. Da jeg var ung var vi misunnelig på de som fikk jobb ved siden av skole. I dag virker det nesten som studentene mener at studiet er deres jobb og staten skal lønne dem. 

 

Noe sier meg at du ikke studerte medisin, odontologi, eller tunge realfag… Klart man kan jobbe noe ved siden av hvis man studerer sykepleie, sosionom, sosialantropologi, psykologi, politi, økonomi eller sånne fag. Men det burde være mulig å overleve som student uten å jobbe ved siden av, for de som studerer kompliserte og tunge fag. Det burde tilbys nøkterne, billige hybler til studenter, typ rom på 7-8 kvadratmeter med felles bad og kjøkken. Så får luksusdyrene som vil ha egen leilighet jobbe ved siden av for å finansiere ekstragavansen sin.

[Maleficenta]

Buffelo skrev (På 11.11.2025 den 22.31):

Reagerte på at en rekke fanesaker som  eldreomsorg, skole  ikkje ble nevnt med en eneste ord under  valgkampen. 

Det er ikkje mangel på arbeidskraft i Norge, men bare mangel omdisponering av arbeidskrafta.. Mange yngre får seg ikkje jobb fordi dei mangler praktisk erfaring,  Mange uføre   ønsker å nytte restarbeidsevnen  men få heller ikkje jobb.  Mange eldre  som ønsker å stå litt lenger i jobb blir oppsagde. Det offentlige byråkratiet har økt jevnt og trutt uavhengi av hvilke regjering ein har hatt. Samanslåing av kommuner kan frigjøre mange byråkrater, og nedlegging av fylkeskommunen.

Kanskje mangler ein bare   eit mer inkluderende arbeidsliv for å flere hender i jobb, og det handler om omstillingsevne. Når sildeeventyret tok slutt måtte fiskeflåten omstille seg,  Når offshoreflåten ble redusert måtte verftneringen omstille seg. Også mange bønder har  måtte omstille seg.     

Når barnetallene går ned så blir det vel ledig kapasitet  i mange barnehager, og  det personellet kan omskuleres til eldreomsorg. Kanskje  er det også noen overføldig byråkrater som etterhvert  med fordel kan omskuleres til andre oppgaver.  

  

Du kødder nå? Det er allerede for få ansatte i barnehager og du vil ha de få ansatte som er over i eldreomsorgen istedet? Greit nok. Eldreomsorgen mangler folk de og men i barnehager og skoler mangler det og folk. 

[frivis]

Dessverre har kvinnedominert arbeid som hus/hjem og ta seg av barn, skole, bhg, sykehjem vedvarende lav status. Og mye av grunnen til at kvinner ønsket mer likestilling. Problemet har vært at det har vært omtrent 0 likestilling når det kommer til status på kvinneyrker. Det må folk begynne å si i fra om at nok er nok. Hjelper lite å veive med hendene og si takk, når man trenger flere folk.

[thomH]

frivis skrev (4 timer siden):

Dessverre har kvinnedominert arbeid som hus/hjem og ta seg av barn, skole, bhg, sykehjem vedvarende lav status. Og mye av grunnen til at kvinner ønsket mer likestilling. Problemet har vært at det har vært omtrent 0 likestilling når det kommer til status på kvinneyrker. Det må folk begynne å si i fra om at nok er nok. Hjelper lite å veive med hendene og si takk, når man trenger flere folk.

De har lav status fordi lønnen er lav. Lønnen er lav fordi offentlig sektor har tilnærmet monopol på arbeidsgiversiden i omsorgsyrker. Det fører til at det er ingen konkurranse om arbeidstakere, og arbeidsgivere kan selv bestemme lønnsnivå. Det ironiske er at de som jobber i disse omsorgsyrkene er motstandere av økt konkurranse på arbeidsgiversiden, som hadde gitt dem høyere og bedre lønnsbetingelser..