Oppdaget en veldig negativ side med samboeren min

[AnonymBruker]

Takk for svar. Stua ble bestemt at vi skulle ta i felles-skap, å at det skulle være ett felles prosjekt. Jada, han har kjørt gips plater med henger. (Jeg kan ikke å kjøre med henger). Å han har hjelpt å skjært til platene. Men alt av sparkling og pussing har jeg tatt. I tillegg til alt annet av hus-arbeid.. 

 

Tok med meg frokosten inni senga her en dag, å da fikk jeg kjeft for at jeg spiste i senga. 
 

Han har ikke hatt slik atferd før. Det har blitt en helomvending etter vi kjøpte huset. Jeg trodde at vi hadde landet farger, interiør og møbler før vi kjøpte. Trodde vi var enige. Men nå skal ikke han ha det, vi skal ikke ha det slik. Så sa jeg at vi var jo enige i ting, men han sier at det går Ann å bestemme mening underveis. Noe jeg er helt enig i, men nå er det helt motsatt at det vi har tenkt å planlagt. Han har funnet ut at vi skal ha ting jeg hater. Sa at det er viktig at jeg også trives, å at vi må inngå kompromiss. Men for han går det ikke Ann å møtes på halvveien, det er enten eller. 

Anonymkode: 7f301...a82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hun er ikke prombemet…..

Anonymkode: abed6...fb5

Det er han som er prombemet 

Anonymkode: be4df...daf

[BobbySocks]

Ingen grunn til å være sammen med en mann som ikke bryr seg så kort tid etter samboerskapet. Han tenker han har deg der han vil nå og kommer neppe til å behandle deg noe bedre framover. Følg fjellvettreglene og snu før dere har unger og annet dere må dele resten av livet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Takk for svar. Stua ble bestemt at vi skulle ta i felles-skap, å at det skulle være ett felles prosjekt. Jada, han har kjørt gips plater med henger. (Jeg kan ikke å kjøre med henger). Å han har hjelpt å skjært til platene. Men alt av sparkling og pussing har jeg tatt. I tillegg til alt annet av hus-arbeid.. 

 

Tok med meg frokosten inni senga her en dag, å da fikk jeg kjeft for at jeg spiste i senga. 
 

Han har ikke hatt slik atferd før. Det har blitt en helomvending etter vi kjøpte huset. Jeg trodde at vi hadde landet farger, interiør og møbler før vi kjøpte. Trodde vi var enige. Men nå skal ikke han ha det, vi skal ikke ha det slik. Så sa jeg at vi var jo enige i ting, men han sier at det går Ann å bestemme mening underveis. Noe jeg er helt enig i, men nå er det helt motsatt at det vi har tenkt å planlagt. Han har funnet ut at vi skal ha ting jeg hater. Sa at det er viktig at jeg også trives, å at vi må inngå kompromiss. Men for han går det ikke Ann å møtes på halvveien, det er enten eller. 

Anonymkode: 7f301...a82

Her hadde jeg bedt om hjelp fra familie og venner og vært helt ærlig om årsaken: huset skal selges og jeg trenger hjelp til å få ferdig de rommene som er påbegynt. Så hadde jeg fått hjelp til å fullføre i helt nøytrale farger og lagt huset ut for salg, alt foran mannen. Han blir antakelig dritflau og skjerper seg, men jeg tror også han har vist deg sitt sanne jeg. Godt dere fant ut dette før du ble gravid 

Anonymkode: 3f814...fe6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Tror jeg? At han mangler empati og følelser. 
 

Vi har vært sammen i 4 år, å vi har hatt det veldig fint sammen. Kjøpte bolig sammen i sommer, å har brukt høsten på oppussing. Jeg har tidligere hatt 2 prolapser i ryggen, å jeg har slitasje. Jeg har stått på å malt ekstremt mye, skrudd gips-plater, pusset og sparklet. Han har sagt at det er ikke noe han vil gjør, for han blir stressa av det? Samtidlig har han skrytt veldig av hvor mye han har gipset å sparklet før.. 

Siste uka har ryggen min låst seg helt, har bedt han om å hjelpe til. Jeg sliter med å få til vinduene der det skal vær listefritt. Men han sier bare at det er fint, det ordner seg. Så sa jeg at ja, men jeg klarer det ikke lenger. Ryggen er helt kaputt. Da sier han at jaja, da får du bare vente til ryggen blir bra igjen. 
 

Vi har tømt hele stua for møbler. Har bare noen pinne-stoler. Jeg valgte å sette ene lene-stolen innpå kontoret hans, men den hadde han fjernet når jeg var på jobb. Den tok så mye plass på kontoret hans..Sa til han at jeg trenger en god plass å sitte jeg også. (Han sitter i en kontor-stol som er god, men den får ikke jeg sitte i). Så sier han bare «du får ta mer smertestillende da».. 

I går gikk jeg å la meg 21.30. Da blir han sur, for at jeg legger meg tidlig. Sa til han at det er ikke noe poeng for meg i å sitte våken på en pinne-stol, når du uansett ikke er interessert i å ha en samtale med meg. Da spretter han opp av kontor-stolen å brøler «ta å sett deg i den jævla stolen her da, så får jeg sitte på pinne-stol å få vondt i ryggen, men da får du i alle fall ikke hjelp».. 

I uka hadde jeg også bursdag. Tidligere har jeg fått bursdagsgave, gjerne en hilsen på Facebook også. (Ikke at det er så viktig) men i år fikk jeg ingenting. Var bare god morgen snuppa, å ett kyss på panna. Spurte han litt forsiktig om jeg ikke fikk gave i år, fikk da bare til svar at jeg har jo det jeg trenger.. Da skal det være sagt at tidligere har det vært svære gaver. (Mobil, AirPods, parfymer, pent undertøy..). Så føler at han har endret seg. Føler meg rett å slett alene. 

Anonymkode: 7f301...a82

Høres ikke helt god ut, desverre vil sånne folk vente med å vise seg sin sanne side til dere bor sammen..! Ta en skikkelig samtale med han eller finn deg noe bedre!

Anonymkode: 615ff...a9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er han som er prombemet 

Anonymkode: be4df...daf

Tok du referansen? He he 

Anonymkode: abed6...fb5

[Natu]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Takk for svar. Stua ble bestemt at vi skulle ta i felles-skap, å at det skulle være ett felles prosjekt. Jada, han har kjørt gips plater med henger. (Jeg kan ikke å kjøre med henger). Å han har hjelpt å skjært til platene. Men alt av sparkling og pussing har jeg tatt. I tillegg til alt annet av hus-arbeid.. 

 

Tok med meg frokosten inni senga her en dag, å da fikk jeg kjeft for at jeg spiste i senga. 
 

Han har ikke hatt slik atferd før. Det har blitt en helomvending etter vi kjøpte huset. Jeg trodde at vi hadde landet farger, interiør og møbler før vi kjøpte. Trodde vi var enige. Men nå skal ikke han ha det, vi skal ikke ha det slik. Så sa jeg at vi var jo enige i ting, men han sier at det går Ann å bestemme mening underveis. Noe jeg er helt enig i, men nå er det helt motsatt at det vi har tenkt å planlagt. Han har funnet ut at vi skal ha ting jeg hater. Sa at det er viktig at jeg også trives, å at vi må inngå kompromiss. Men for han går det ikke Ann å møtes på halvveien, det er enten eller. 

Anonymkode: 7f301...a82

Ikke noe å lure på, her har du oppskriften på en narsisisst som endelig slapper av nok til å være seg selv. Alt du beskriver er SVÆRT unormalt. Sett deg ned med ham, si at du har ombestemt deg mtp huset. Enten må dere selge eller så kan han kjøpe deg ut. Si at denne oppførselen så du ikke for deg og det en veldig unormal, respektløs oppførsel som viser at han ikke har empati. Han kommer til å vri det over på deg, dette er på et eller annet vis din skyld. Så blir han et stort offer. Kjenner meg så igjen i deg dessverre. Tok lang tid for meg å innse hva slags sykt menneske jeg hadde involvert meg med. 

[AnonymBruker]

Natu skrev (14 minutter siden):

Ikke noe å lure på, her har du oppskriften på en narsisisst som endelig slapper av nok til å være seg selv. Alt du beskriver er SVÆRT unormalt. Sett deg ned med ham, si at du har ombestemt deg mtp huset. Enten må dere selge eller så kan han kjøpe deg ut. Si at denne oppførselen så du ikke for deg og det en veldig unormal, respektløs oppførsel som viser at han ikke har empati. Han kommer til å vri det over på deg, dette er på et eller annet vis din skyld. Så blir han et stort offer. Kjenner meg så igjen i deg dessverre. Tok lang tid for meg å innse hva slags sykt menneske jeg hadde involvert meg med. 

Enig i dette. Men før Ts tar denne samtalen bør hun først snakke med sin familie og venn(er) hun stoler 100 % på! De må vite hva som skjer, hvordan han har endret seg, hvor totalt ufølsom han er blitt, hvor totalt drittsekk. Det han driver med nå er psykisk vold, og det er å utnytte ts. I tillegg finner han tydeligvis en eller annen form for glede av at Ts skal lide, at hun ikke skal få ha meninger i og om eget hjem, at hun skal ha det vondt.

Dette er så store røde flagg, Ts, at du bør komme deg ut så fort som mulig, og på en trygg måte! Så la noen få vite hvordan du har det og når du har tenkt å si fra til samboer om at det er slutt. For menn som endrer seg så mye, de kan bli farlige!

Bedre å ta støyten økonomisk nå, enn med egen helse og kanskje liv i fremtiden...

Kom deg ut, selg huset!

 (Og gratulerer med overstått og god bedring med ryggen! ❤️ )

Anonymkode: 219a8...29c

[AnonymBruker]

Ooog herfra blir det bare verre! 

Anonymkode: 7fe94...8cd

[AnonymBruker]

ATV-Videre skrev (8 timer siden):

Slike menn viser deg hvem de egentlig er når de har "fanget" deg. Det skjer enten når;

Dere gifter dere 

Dere kjøper bolig

Dere får barn

Signerer denne!

Vert kjærester i 15 år, samboere i 10 av dem. Først nå når vi fikk barn, at han viste frem sitt sanne jeg.

Anonymkode: a53ab...fe5

[Capazitet]

Mannen er jo ei tikkande bombe. Syns du ikkje fortener det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Tror jeg? At han mangler empati og følelser. 
 

Vi har vært sammen i 4 år, å vi har hatt det veldig fint sammen. Kjøpte bolig sammen i sommer, å har brukt høsten på oppussing. Jeg har tidligere hatt 2 prolapser i ryggen, å jeg har slitasje. Jeg har stått på å malt ekstremt mye, skrudd gips-plater, pusset og sparklet. Han har sagt at det er ikke noe han vil gjør, for han blir stressa av det? Samtidlig har han skrytt veldig av hvor mye han har gipset å sparklet før.. 

Siste uka har ryggen min låst seg helt, har bedt han om å hjelpe til. Jeg sliter med å få til vinduene der det skal vær listefritt. Men han sier bare at det er fint, det ordner seg. Så sa jeg at ja, men jeg klarer det ikke lenger. Ryggen er helt kaputt. Da sier han at jaja, da får du bare vente til ryggen blir bra igjen. 
 

Vi har tømt hele stua for møbler. Har bare noen pinne-stoler. Jeg valgte å sette ene lene-stolen innpå kontoret hans, men den hadde han fjernet når jeg var på jobb. Den tok så mye plass på kontoret hans..Sa til han at jeg trenger en god plass å sitte jeg også. (Han sitter i en kontor-stol som er god, men den får ikke jeg sitte i). Så sier han bare «du får ta mer smertestillende da».. 

I går gikk jeg å la meg 21.30. Da blir han sur, for at jeg legger meg tidlig. Sa til han at det er ikke noe poeng for meg i å sitte våken på en pinne-stol, når du uansett ikke er interessert i å ha en samtale med meg. Da spretter han opp av kontor-stolen å brøler «ta å sett deg i den jævla stolen her da, så får jeg sitte på pinne-stol å få vondt i ryggen, men da får du i alle fall ikke hjelp».. 

I uka hadde jeg også bursdag. Tidligere har jeg fått bursdagsgave, gjerne en hilsen på Facebook også. (Ikke at det er så viktig) men i år fikk jeg ingenting. Var bare god morgen snuppa, å ett kyss på panna. Spurte han litt forsiktig om jeg ikke fikk gave i år, fikk da bare til svar at jeg har jo det jeg trenger.. Da skal det være sagt at tidligere har det vært svære gaver. (Mobil, AirPods, parfymer, pent undertøy..). Så føler at han har endret seg. Føler meg rett å slett alene. 

Anonymkode: 7f301...a82

Og dette gidder du… fordi…?

Anonymkode: 1b508...2c2

[AnonymBruker]

Du kan ikke være sammen med ham, han er jo slem. Få hjelp til å ferdigstille prosjektene i huset, ikke involver ham mer, og selg. Han kommer ikke til å forandre seg. Så utrolig trist! 

Anonymkode: eb7d8...365

[AnonymBruker]

Ikke bra å leve sånn.

Hva er det han gjør når du pusser opp da? Bidrar han med noe som helst?

Anonymkode: 644fa...0bf

[Kålrota]

Auau, dette høres ikke ut som et liv du vil leve. Jeg hadde nok konfrontert ham først og latt han vite at du er nær ved å avslutte, men det virker jo for inngripende til at det lar seg fikse. Kjære vene. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Signerer denne!

Vert kjærester i 15 år, samboere i 10 av dem. Først nå når vi fikk barn, at han viste frem sitt sanne jeg.

Anonymkode: a53ab...fe5

Her også, sammen i 10 år før vi fikk barn og ble samboere. Plutselig fikk han ikke den oppmerksomheten som før og ble veldig tradisjonell. Han rørte ikke "kvinne-oppgaver" og stakk så fort han kunne når vi "trengte" han. Selv om det var HAN som ville ha barn og hele fuckings pakka. Jeg hadde helt fint klart meg uten barn og felles bolig, men hva gjør du ikke for "kjærligheten" og presset rundt deg fra alle kanter. A4 my ass. Glad i ungene dog🤩

Konspirasjonsteorier her:

Tenker at mannen til ts har fått panikk, føler seg fanget eller angrer på hele samboerskapet og huskjøpet. Men feig som han kanskje er, så er det bedre å oppføre seg som en drittsekk slik at hun går. Enten så går det opp for han hva han har mistet eller så sitter han helt forfjamset over at hun stakk. Forstår ikke en damn shit.

Eller ts er nazi på ting og tang som skal gjøres eller har alt for store forventninger til hele greia. Tingen her i livet er å IKKE forvente en dritt. Man blir bare skuffet.

 

Anonymkode: bc55a...c05

[AnonymBruker]

Blir så lei meg på dine vegne ts. 
Da jeg flyttet sammen med min x skjedde det samme i det øyeblikket vi sto med nøkkelen til huset i hånden. 
Han hjalp seriøst ikke en gang til med å bære møblene inn. 
Jeg holdt ut ett år og da jeg gikk skjønte han ingenting og gikk rett i offerrollen….

Klok av skade kan jeg love deg en ting; Blir du gravid kan du gange dette med 100… Et barn kompliserer og gjør dessuten at du ALDRI slipper ut av hans liv. 
Han vil dessuten bli en far som ikke ser barnas behov og det vil smerte deg mer enn noe annet. 

Anonymkode: 336c5...e0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Tror jeg? At han mangler empati og følelser. 
 

Vi har vært sammen i 4 år, å vi har hatt det veldig fint sammen. Kjøpte bolig sammen i sommer, å har brukt høsten på oppussing. Jeg har tidligere hatt 2 prolapser i ryggen, å jeg har slitasje. Jeg har stått på å malt ekstremt mye, skrudd gips-plater, pusset og sparklet. Han har sagt at det er ikke noe han vil gjør, for han blir stressa av det? Samtidlig har han skrytt veldig av hvor mye han har gipset å sparklet før.. 

Siste uka har ryggen min låst seg helt, har bedt han om å hjelpe til. Jeg sliter med å få til vinduene der det skal vær listefritt. Men han sier bare at det er fint, det ordner seg. Så sa jeg at ja, men jeg klarer det ikke lenger. Ryggen er helt kaputt. Da sier han at jaja, da får du bare vente til ryggen blir bra igjen. 
 

Vi har tømt hele stua for møbler. Har bare noen pinne-stoler. Jeg valgte å sette ene lene-stolen innpå kontoret hans, men den hadde han fjernet når jeg var på jobb. Den tok så mye plass på kontoret hans..Sa til han at jeg trenger en god plass å sitte jeg også. (Han sitter i en kontor-stol som er god, men den får ikke jeg sitte i). Så sier han bare «du får ta mer smertestillende da».. 

I går gikk jeg å la meg 21.30. Da blir han sur, for at jeg legger meg tidlig. Sa til han at det er ikke noe poeng for meg i å sitte våken på en pinne-stol, når du uansett ikke er interessert i å ha en samtale med meg. Da spretter han opp av kontor-stolen å brøler «ta å sett deg i den jævla stolen her da, så får jeg sitte på pinne-stol å få vondt i ryggen, men da får du i alle fall ikke hjelp».. 

I uka hadde jeg også bursdag. Tidligere har jeg fått bursdagsgave, gjerne en hilsen på Facebook også. (Ikke at det er så viktig) men i år fikk jeg ingenting. Var bare god morgen snuppa, å ett kyss på panna. Spurte han litt forsiktig om jeg ikke fikk gave i år, fikk da bare til svar at jeg har jo det jeg trenger.. Da skal det være sagt at tidligere har det vært svære gaver. (Mobil, AirPods, parfymer, pent undertøy..). Så føler at han har endret seg. Føler meg rett å slett alene. 

Anonymkode: 7f301...a82

Hvis noen ikke har empati så er jo gjerne dette et karaktertrekk som har fulgt dem hele livet, så at du ikke har sett tegn før nå - høres rart ut. 

Virker mer som at han er veldig lei og/eller har mistet følelser for deg. Da kan man også virke som å være «uten empati», men man er bare så lei av hverandre at man klarer ikke lengre hente ut medfølelsen. 

Kanskje forholdet deres er over? 

Anonymkode: 3eea8...4cb

[Ulla Ullsokk]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hvis noen ikke har empati så er jo gjerne dette et karaktertrekk som har fulgt dem hele livet, så at du ikke har sett tegn før nå - høres rart ut. 

Virker mer som at han er veldig lei og/eller har mistet følelser for deg. Da kan man også virke som å være «uten empati», men man er bare så lei av hverandre at man klarer ikke lengre hente ut medfølelsen. 

Kanskje forholdet deres er over? 

Anonymkode: 3eea8...4cb

Nei, det virker ikke mer som om han er veldig lei seg! Mannen er jo DIREKTE SLEM! 

Mener du at mannen til hun over deg også bare plutselig ble så lei seg at han ikke klarte å bære inn møbler?

Men forholdet er over, ja! Fordi mannen viste seg å være et menneske uten normal empati. Hvem lar en de er glad i, med prolaps, sitte på pinnestol fordi det ser rotete ut å ha en ekstra god stol på rommet en kort periode? Mens han selv, som har frisk rygg tar kontorstolen? Og som ikke vil hjelpe til overhodet? Bare sier at det får vente til hun blir frisk? Hva faen?

Ryggen fortsetter å være vond muligens pga at nervesystemet hennes prøver å fortelle at noe er feil her! Jeg har ikke hatt en eneste prolaps etter at jeg fikk ordnet opp mitt liv. Kroppen sier ofte i fra med utestemme hvis vi ikke har hørt på hviskingen.

Endret mandag kl. 06:43 av Ulla Ullsokk

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hvis noen ikke har empati så er jo gjerne dette et karaktertrekk som har fulgt dem hele livet, så at du ikke har sett tegn før nå - høres rart ut. 

Virker mer som at han er veldig lei og/eller har mistet følelser for deg. Da kan man også virke som å være «uten empati», men man er bare så lei av hverandre at man klarer ikke lengre hente ut medfølelsen. 

Kanskje forholdet deres er over? 

Anonymkode: 3eea8...4cb

Det er mange som kan bære en maske/spille et spill, og det kan de gjøre lenge - helt til de har kommet dit de ønsker seg å være. Det er heller ikke uvanlig at de som ikke er snille med egen familie - er sjarmerende, hjelpsomme og empatiske i nærmiljøet. Mange viser empati for å oppnå noe, og det er sjeldent lett å se at det ikke er ekte - før man opplever at masken faller.

Anonymkode: 131fa...b0d