Oppdaget en veldig negativ side med samboeren min

[AnonymBruker]

Tror jeg? At han mangler empati og følelser. 
 

Vi har vært sammen i 4 år, å vi har hatt det veldig fint sammen. Kjøpte bolig sammen i sommer, å har brukt høsten på oppussing. Jeg har tidligere hatt 2 prolapser i ryggen, å jeg har slitasje. Jeg har stått på å malt ekstremt mye, skrudd gips-plater, pusset og sparklet. Han har sagt at det er ikke noe han vil gjør, for han blir stressa av det? Samtidlig har han skrytt veldig av hvor mye han har gipset å sparklet før.. 

Siste uka har ryggen min låst seg helt, har bedt han om å hjelpe til. Jeg sliter med å få til vinduene der det skal vær listefritt. Men han sier bare at det er fint, det ordner seg. Så sa jeg at ja, men jeg klarer det ikke lenger. Ryggen er helt kaputt. Da sier han at jaja, da får du bare vente til ryggen blir bra igjen. 
 

Vi har tømt hele stua for møbler. Har bare noen pinne-stoler. Jeg valgte å sette ene lene-stolen innpå kontoret hans, men den hadde han fjernet når jeg var på jobb. Den tok så mye plass på kontoret hans..Sa til han at jeg trenger en god plass å sitte jeg også. (Han sitter i en kontor-stol som er god, men den får ikke jeg sitte i). Så sier han bare «du får ta mer smertestillende da».. 

I går gikk jeg å la meg 21.30. Da blir han sur, for at jeg legger meg tidlig. Sa til han at det er ikke noe poeng for meg i å sitte våken på en pinne-stol, når du uansett ikke er interessert i å ha en samtale med meg. Da spretter han opp av kontor-stolen å brøler «ta å sett deg i den jævla stolen her da, så får jeg sitte på pinne-stol å få vondt i ryggen, men da får du i alle fall ikke hjelp».. 

I uka hadde jeg også bursdag. Tidligere har jeg fått bursdagsgave, gjerne en hilsen på Facebook også. (Ikke at det er så viktig) men i år fikk jeg ingenting. Var bare god morgen snuppa, å ett kyss på panna. Spurte han litt forsiktig om jeg ikke fikk gave i år, fikk da bare til svar at jeg har jo det jeg trenger.. Da skal det være sagt at tidligere har det vært svære gaver. (Mobil, AirPods, parfymer, pent undertøy..). Så føler at han har endret seg. Føler meg rett å slett alene. 

Anonymkode: 7f301...a82

[AnonymBruker]

Dette er ikke bra, og det tror jeg du skjønner når du poster her. Det er synd når dere har kjøpt hus sammen, men det er bedre at du ser det nå enn etter å ha fått barn sammen for eksempel.

Anonymkode: c5452...0a9

[exictence]

Han svarer respektløst - han er hissig - han har endret seg til en veldig negativ måte å behandle deg på.

Dessverre er det noen ganger sånn. Vondt for deg å gå, men bedre før enn senere

[AnonymBruker]

Dump han eller gift deg med han. Min erfaring er at man son oftest finner de som er like seg selv så du får kanskje se deg selv i speilet. 

Sannsynligvis er dere like, så du bør kanskje ta en liten selvransakelse 

Anonymkode: 220a7...2b8

[AnonymBruker]

Minner meg veldig om min eks, som jeg etterhvert forstod at måtte være narsissist. Dessverre hadde jeg aldri hørt om sårbare/covert narsissister før, så jeg trodde alle narsissister var veldig utadvendt og skrøt hemningsløs av seg selv. Det er et spekter av narsissisme også, har jeg etterhvert lært. Jeg trodde min eks bare var litt emosjonelt umoden, dårlig på å snakke om følelser, sårbar osv. Da vi fikk barn ble det veldig tydelig at det ikke var noen genuin empati i han. 

Anonymkode: 05dfd...d3d

[ATV-Videre]

Slike menn viser deg hvem de egentlig er når de har "fanget" deg. Det skjer enten når;

Dere gifter dere 

Dere kjøper bolig

Dere får barn

[Bombasi]

Jeg håper du fant svarene du søker etter bare ved å skrive innlegget ditt selv. For jeg tror og håper at du underveis i skrivingen innså hvor mye han har endret seg, hvor dårlig han oppfører seg mot deg og hvor dårlig stilt dere er sammen nå. (?)

Endret søndag kl. 13:50 av Bombasi

[Natu]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Tror jeg? At han mangler empati og følelser. 
 

Vi har vært sammen i 4 år, å vi har hatt det veldig fint sammen. Kjøpte bolig sammen i sommer, å har brukt høsten på oppussing. Jeg har tidligere hatt 2 prolapser i ryggen, å jeg har slitasje. Jeg har stått på å malt ekstremt mye, skrudd gips-plater, pusset og sparklet. Han har sagt at det er ikke noe han vil gjør, for han blir stressa av det? Samtidlig har han skrytt veldig av hvor mye han har gipset å sparklet før.. 

Siste uka har ryggen min låst seg helt, har bedt han om å hjelpe til. Jeg sliter med å få til vinduene der det skal vær listefritt. Men han sier bare at det er fint, det ordner seg. Så sa jeg at ja, men jeg klarer det ikke lenger. Ryggen er helt kaputt. Da sier han at jaja, da får du bare vente til ryggen blir bra igjen. 
 

Vi har tømt hele stua for møbler. Har bare noen pinne-stoler. Jeg valgte å sette ene lene-stolen innpå kontoret hans, men den hadde han fjernet når jeg var på jobb. Den tok så mye plass på kontoret hans..Sa til han at jeg trenger en god plass å sitte jeg også. (Han sitter i en kontor-stol som er god, men den får ikke jeg sitte i). Så sier han bare «du får ta mer smertestillende da».. 

I går gikk jeg å la meg 21.30. Da blir han sur, for at jeg legger meg tidlig. Sa til han at det er ikke noe poeng for meg i å sitte våken på en pinne-stol, når du uansett ikke er interessert i å ha en samtale med meg. Da spretter han opp av kontor-stolen å brøler «ta å sett deg i den jævla stolen her da, så får jeg sitte på pinne-stol å få vondt i ryggen, men da får du i alle fall ikke hjelp».. 

I uka hadde jeg også bursdag. Tidligere har jeg fått bursdagsgave, gjerne en hilsen på Facebook også. (Ikke at det er så viktig) men i år fikk jeg ingenting. Var bare god morgen snuppa, å ett kyss på panna. Spurte han litt forsiktig om jeg ikke fikk gave i år, fikk da bare til svar at jeg har jo det jeg trenger.. Da skal det være sagt at tidligere har det vært svære gaver. (Mobil, AirPods, parfymer, pent undertøy..). Så føler at han har endret seg. Føler meg rett å slett alene. 

Anonymkode: 7f301...a82

Stor medfølelse til deg. Nå har hans virkelige natur kommet frem. Det er slik han er. Så kommer du til å gå og håpe i mange år fremover, håpe han får medfølelse, håpe han snart "ser" deg, håpe det hjelper med ett barn eller 2 osv osv. Men ingenting hjelper og om 6 år en du utslitt fysisk og psykisk og tror det er din egen feil. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Tror jeg? At han mangler empati og følelser. 
 

Vi har vært sammen i 4 år, å vi har hatt det veldig fint sammen. Kjøpte bolig sammen i sommer, å har brukt høsten på oppussing. Jeg har tidligere hatt 2 prolapser i ryggen, å jeg har slitasje. Jeg har stått på å malt ekstremt mye, skrudd gips-plater, pusset og sparklet. Han har sagt at det er ikke noe han vil gjør, for han blir stressa av det? Samtidlig har han skrytt veldig av hvor mye han har gipset å sparklet før.. 

Siste uka har ryggen min låst seg helt, har bedt han om å hjelpe til. Jeg sliter med å få til vinduene der det skal vær listefritt. Men han sier bare at det er fint, det ordner seg. Så sa jeg at ja, men jeg klarer det ikke lenger. Ryggen er helt kaputt. Da sier han at jaja, da får du bare vente til ryggen blir bra igjen. 
 

Vi har tømt hele stua for møbler. Har bare noen pinne-stoler. Jeg valgte å sette ene lene-stolen innpå kontoret hans, men den hadde han fjernet når jeg var på jobb. Den tok så mye plass på kontoret hans..Sa til han at jeg trenger en god plass å sitte jeg også. (Han sitter i en kontor-stol som er god, men den får ikke jeg sitte i). Så sier han bare «du får ta mer smertestillende da».. 

I går gikk jeg å la meg 21.30. Da blir han sur, for at jeg legger meg tidlig. Sa til han at det er ikke noe poeng for meg i å sitte våken på en pinne-stol, når du uansett ikke er interessert i å ha en samtale med meg. Da spretter han opp av kontor-stolen å brøler «ta å sett deg i den jævla stolen her da, så får jeg sitte på pinne-stol å få vondt i ryggen, men da får du i alle fall ikke hjelp».. 

I uka hadde jeg også bursdag. Tidligere har jeg fått bursdagsgave, gjerne en hilsen på Facebook også. (Ikke at det er så viktig) men i år fikk jeg ingenting. Var bare god morgen snuppa, å ett kyss på panna. Spurte han litt forsiktig om jeg ikke fikk gave i år, fikk da bare til svar at jeg har jo det jeg trenger.. Da skal det være sagt at tidligere har det vært svære gaver. (Mobil, AirPods, parfymer, pent undertøy..). Så føler at han har endret seg. Føler meg rett å slett alene. 

Anonymkode: 7f301...a82

Typisk for slike menn å lure deg inn, nå har han "eierskap" i deg ved felles bolig, ikke så lett for deg å rømme nå. Så nå kan han vise sitt sanne ansikt litt etter litt. 

Anonymkode: 1c022...fb7

[Isola_2]

Jeg tror nok dessverre at han her har vist deg sitt sanne jeg. Noe han må ha lagt ned mye innsats på å skjule i 4 år, ettersom du ikke har oppdaget dette ved ham tidligere? Litt rart, men når man er nyforelska ser man ofte kun de beste sidene ved en person, og dårlige sider har det med å dukke opp senere. Både fordi man ikke "ser det" og fordi personen skjuler disse sidene så lenge det går. Har selv erfart dette et par ganger. 

Etter min erfaring er dette en selvsentrert og usympatisk type som aldri kommer til å endre seg. Stort rødt flagg, spør du meg. Men med et lite forbehold ettersom du ikke har sett disse sidene før nå, etter 4 år. Har det skjedd noe nylig som kan gjøre at han har det dårlig og dermed har endret seg? 
Kanskje parterapi kunne være verdt å forsøke. 

[AnonymBruker]

Kjøpt hus og nå begynner det. Ta en snakk med banken og se på mulighetene for huset. Like greit du eier det alene. 

Anonymkode: 42c2a...dd0

[Ulla Ullsokk]

Wow, i alt du skrev så jeg for meg hvordan min samboer ville reagert på alt og det var 100% motsatt av din på alle punkter. Du er sammen med et dårlig menneske, og det er bare å selge huset! Du skal ikke dele livet med denne mannen og praktiske ting som hussalg må ikke stå i veien for det! Han har lurt deg, men du er ikke fanget, så frigjør deg!!
 

Dette var helt drøyt, fra ende til annen!!

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Tror jeg? At han mangler empati og følelser. 
 

Vi har vært sammen i 4 år, å vi har hatt det veldig fint sammen. Kjøpte bolig sammen i sommer, å har brukt høsten på oppussing. Jeg har tidligere hatt 2 prolapser i ryggen, å jeg har slitasje. Jeg har stått på å malt ekstremt mye, skrudd gips-plater, pusset og sparklet. Han har sagt at det er ikke noe han vil gjør, for han blir stressa av det? Samtidlig har han skrytt veldig av hvor mye han har gipset å sparklet før.. 

Siste uka har ryggen min låst seg helt, har bedt han om å hjelpe til. Jeg sliter med å få til vinduene der det skal vær listefritt. Men han sier bare at det er fint, det ordner seg. Så sa jeg at ja, men jeg klarer det ikke lenger. Ryggen er helt kaputt. Da sier han at jaja, da får du bare vente til ryggen blir bra igjen. 
 

Vi har tømt hele stua for møbler. Har bare noen pinne-stoler. Jeg valgte å sette ene lene-stolen innpå kontoret hans, men den hadde han fjernet når jeg var på jobb. Den tok så mye plass på kontoret hans..Sa til han at jeg trenger en god plass å sitte jeg også. (Han sitter i en kontor-stol som er god, men den får ikke jeg sitte i). Så sier han bare «du får ta mer smertestillende da».. 

I går gikk jeg å la meg 21.30. Da blir han sur, for at jeg legger meg tidlig. Sa til han at det er ikke noe poeng for meg i å sitte våken på en pinne-stol, når du uansett ikke er interessert i å ha en samtale med meg. Da spretter han opp av kontor-stolen å brøler «ta å sett deg i den jævla stolen her da, så får jeg sitte på pinne-stol å få vondt i ryggen, men da får du i alle fall ikke hjelp».. 

I uka hadde jeg også bursdag. Tidligere har jeg fått bursdagsgave, gjerne en hilsen på Facebook også. (Ikke at det er så viktig) men i år fikk jeg ingenting. Var bare god morgen snuppa, å ett kyss på panna. Spurte han litt forsiktig om jeg ikke fikk gave i år, fikk da bare til svar at jeg har jo det jeg trenger.. Da skal det være sagt at tidligere har det vært svære gaver. (Mobil, AirPods, parfymer, pent undertøy..). Så føler at han har endret seg. Føler meg rett å slett alene. 

Anonymkode: 7f301...a82

Herregud gå!!!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Dump han eller gift deg med han. Min erfaring er at man son oftest finner de som er like seg selv så du får kanskje se deg selv i speilet. 

Sannsynligvis er dere like, så du bør kanskje ta en liten selvransakelse 

Anonymkode: 220a7...2b8

Hun er ikke prombemet…..

Anonymkode: abed6...fb5

[Fant80]

Fyren virker forferdelig etter det jeg leser,men du har også blitt godt vandt med dyre gaver,og gjerne litt attått? Klart som dagen at "honeymoon" fasen er over,og nå er hverdagen her som et slag i ansiktet. Ingen av dere har klart å justere dere til den nye tilværelsen. Han er en drittsekk på godt Norsk,hvordan du er i forhold til han,eller deres dialog nå er ikke nevnt. Men dette forholdet er på god vei til kræsjlanding - uten "overlevende"

[AnonymBruker]

Her var det røde flagg så det holder! 

Anonymkode: 466b2...a25

[AnonymBruker]

Er han fornøyd med boligen da? Ville han pusse opp? Eller er dette ditt prosjekt?

Anonymkode: 2ee92...8bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tror jeg? At han mangler empati og følelser. 
 

Vi har vært sammen i 4 år, å vi har hatt det veldig fint sammen. Kjøpte bolig sammen i sommer, å har brukt høsten på oppussing. Jeg har tidligere hatt 2 prolapser i ryggen, å jeg har slitasje. Jeg har stått på å malt ekstremt mye, skrudd gips-plater, pusset og sparklet. Han har sagt at det er ikke noe han vil gjør, for han blir stressa av det? Samtidlig har han skrytt veldig av hvor mye han har gipset å sparklet før.. 

Siste uka har ryggen min låst seg helt, har bedt han om å hjelpe til. Jeg sliter med å få til vinduene der det skal vær listefritt. Men han sier bare at det er fint, det ordner seg. Så sa jeg at ja, men jeg klarer det ikke lenger. Ryggen er helt kaputt. Da sier han at jaja, da får du bare vente til ryggen blir bra igjen. 
 

Vi har tømt hele stua for møbler. Har bare noen pinne-stoler. Jeg valgte å sette ene lene-stolen innpå kontoret hans, men den hadde han fjernet når jeg var på jobb. Den tok så mye plass på kontoret hans..Sa til han at jeg trenger en god plass å sitte jeg også. (Han sitter i en kontor-stol som er god, men den får ikke jeg sitte i). Så sier han bare «du får ta mer smertestillende da».. 

I går gikk jeg å la meg 21.30. Da blir han sur, for at jeg legger meg tidlig. Sa til han at det er ikke noe poeng for meg i å sitte våken på en pinne-stol, når du uansett ikke er interessert i å ha en samtale med meg. Da spretter han opp av kontor-stolen å brøler «ta å sett deg i den jævla stolen her da, så får jeg sitte på pinne-stol å få vondt i ryggen, men da får du i alle fall ikke hjelp».. 

I uka hadde jeg også bursdag. Tidligere har jeg fått bursdagsgave, gjerne en hilsen på Facebook også. (Ikke at det er så viktig) men i år fikk jeg ingenting. Var bare god morgen snuppa, å ett kyss på panna. Spurte han litt forsiktig om jeg ikke fikk gave i år, fikk da bare til svar at jeg har jo det jeg trenger.. Da skal det være sagt at tidligere har det vært svære gaver. (Mobil, AirPods, parfymer, pent undertøy..). Så føler at han har endret seg. Føler meg rett å slett alene. 

Anonymkode: 7f301...a82

IKKE FÅ BARN MED HAN, BARE FLYTT FRA HAN N Å

Anonymkode: 6cae6...176

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er han fornøyd med boligen da? Ville han pusse opp? Eller er dette ditt prosjekt?

Anonymkode: 2ee92...8bc

Spiller ingen rolle. Han er slem og selvsentrert. Hun har prolaps i ryggen og nekter henne å sitte i kontorstolen "for den er min"  han driter regelrett i henne

[AnonymBruker]

Dere høres ut som en dårlig match. Selg huset og gjør det slutt snarest mulig.

Anonymkode: 45575...e86