AnonymBruker Skrevet 5. november #1 Skrevet 5. november Har du det? Kjenner du noen som har det? Uten å vite hva det er kan jeg med sikkerhet si at jeg ikke har det. Anonymkode: 1065e...012
AnonymBruker Skrevet 5. november #2 Skrevet 5. november Er ikke det, det nye som trender på mamma kontoer på tiktok nå? Ar barn tøyser og det betyr at de er elsket og trygge? Som igjen betyr at du er en god mamma.. ? Syns det er litt teit, selv om det er litt sannhet i det. Det kommer og an på personlighet. Anonymkode: 11d1b...3d0
AnonymBruker Skrevet 5. november #3 Skrevet 5. november Ja, det er derfra. Hva sier de? Anonymkode: 1065e...012
AnonymBruker Skrevet 5. november #5 Skrevet 5. november I min bok er elskede barn trygge nok til å feile. Flere burde jo ha den energien, de fleste voksne tørr knapt nok feile i små ufarlige ting engang så jeg tenker det er noe vi bør bli bedre på for alles del. Det er i feil man finner mye av den viktige lærdommen og utviklingen. Anonymkode: 03d10...4f9 1 1
AnonymBruker Skrevet 5. november #6 Skrevet 5. november Ååååh, det ER så mye dumt som dukker opp fra brainrot appen tiktok. Bare stopp, slutt å gi oppmerksomhet til sånt tullball. Elsket barn energi?…meningsløst tull Anonymkode: c6e89...c16 1 3
AnonymBruker Skrevet 5. november #7 Skrevet 5. november Jeg har det garantert ikke (uten at jeg kjenner konteksten). Men nei. Vi kom inn på det På jobben for noen dager siden hvor en kollega sa noe om at det var trist for de som mistet hørselen å ikke kunne høre barnas latter, og jeg tenkte med meg selv at det er da en million grunner til at det er trist å miste hørselen men barn sin verken latter eller gråt har ingenting med det å gjøre. Men så er jeg et slikt type menneske som aldri har sett en søt baby, aldri har hørt "gullkorn" fra barnemunn, ikke orker å gå i butikken uten øretelefoner pga unger som skal bruke butikken som lekeplass eller bare er der, misliker sterkt å få barn i feeden på some og synes alt som har med barn å gjøre på det beste er fullstendig uinteressant. Anonymkode: 5638f...5c2 3
AnonymBruker Skrevet 5. november #8 Skrevet 5. november Som barn var jeg utsatt for omsorgssvikt. Jeg turte aldri å fremme egne behov, ta plass, få oppmerksomhet. Det meste handlet om å tilpasse meg andres humør og reaksjoner. Jeg er glad for at mitt barn får reagere sånn som er naturlig for ham. Ingen følelser er forbudt. Så må han etterhvert lære seg å regulere seg, så klart. Men han er fri til å reagere og uttrykke seg uten å måtte ta hensyn til meg eller andre voksne. Anonymkode: 96742...3c3 1 1
AnonymBruker Skrevet 5. november #9 Skrevet 5. november Tåpelig, samme pinligheten som ordet "mammahjerte" eller folk som legger inn videoer og bilder av barna sine og skriver om prinsen eller prinsessen sin. Bare tull Anonymkode: 3af4a...854 1
AnonymBruker Skrevet 5. november #10 Skrevet 5. november AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Jeg har det garantert ikke (uten at jeg kjenner konteksten). Men nei. Vi kom inn på det På jobben for noen dager siden hvor en kollega sa noe om at det var trist for de som mistet hørselen å ikke kunne høre barnas latter, og jeg tenkte med meg selv at det er da en million grunner til at det er trist å miste hørselen men barn sin verken latter eller gråt har ingenting med det å gjøre. Men så er jeg et slikt type menneske som aldri har sett en søt baby, aldri har hørt "gullkorn" fra barnemunn, ikke orker å gå i butikken uten øretelefoner pga unger som skal bruke butikken som lekeplass eller bare er der, misliker sterkt å få barn i feeden på some og synes alt som har med barn å gjøre på det beste er fullstendig uinteressant. Anonymkode: 5638f...5c2 Jeg har mistet hørselen, og jeg kan love deg at det er helt andre ting jeg savner mer. Alarmer, om det piper i sikkerhetskontrollen når man skal ta fly, når det blir gitt muntlige beskjeder utav det blå osv. Anonymkode: 7420b...a97
AnonymBruker Skrevet 5. november #11 Skrevet 5. november Er dette et Some/tiktok-fenomen? Uten å forstå helt hva det går i, kan jeg si at dette ikke er noen «garanti» for noe som helst. Jeg var et sterkt, resilient, lykkelig, smart og smilende barn. Jeg var også «søt» utseendemessig, både som barn og ungdom. Jeg ble som barn/ungdom utsatt for mobbing og utestenging. Jeg var ikke så glad og lykkelig i tenårene (og kanskje ikke før jeg var i trettiårene). Hva mine foreldre gjorde for meg, hjalp ikke. De kunne ikke fikse dette problemet. Og hvordan jeg var som baby/lite barn var intet prediktiv eller beskyttelse mot senere problemer. Anonymkode: d62d9...b23 1 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå