Hvis mannen kan "redde oss" økonomisk men ikke vil?

[ChrisTønn]

Jeg ville ikke at partneren min skulle solgt et familieklenodium fordi jeg hadde villet at barna mine skulle arve det.

Jeg har aldri hatt bunad og har aldri ønsket meg det heller, så det har ikke noe med det å gjøre. Her hoppet bunaden over meg i arv og rett til min datter aom har stor glede av den. Den tilhørte hennes oldemor. Jeg hadde blitt veldig lei meg om hennes feemtidige partner presset henne til å selge den.

Mtp at du allerede har solgt noe så er det vel rett og rimlig at han gjør det samme.
 
Nå vet jeg ikke hva han har som kan selges, men skulle jo tro han hadde noe.

Det som er trist her er at dere ikke spiller på lag. Dere er jo et lag og burde finne en felles løsning i steden for en "vil ikke du du så vil ikke jeg" greie. 

Jeg har i det siste hatt stor opprydning hjemme og selger alt mulig på finn. Maks pris på det jeg selger er 800kr, men stortsett er det 100-200kr pr ting. den siste mnd har det blitt ca 3000kr.

Så kanskje dere bør droppe denne noe barnslige kranglingen og heller si "ok, men hva selger vi da? Hva har vi i kjeller, loft, bod, skuffer og skap vi ikke trenger? Kan vi eller en av oss ta en ekstra jobb i en periode" osv
Lag en spareplan, kutt alle kostnader dere ikke må.

evt kan du også leie ut bunaden din, men skjønnet om det sitter langt inne.

Kort og godt. Lev kjipt i ett år så vil de 120.000kr komme.

Nå sies det heller ingenting om hvem av dere som er skyld i denne gjelden. Den som har skylda bør jo være den som ofter mest. 
 

[Smarf]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Tja, har du kun noen hundrelapper å bidra med i salg synes jeg ikke det er rart at mannen skal selge ting til 120 000 kr. Da bør bunaden din også selges - kan du ikke f.eks. selge noe av bunadssølvet? Selve bunaden er vel ikke verdt så mange 10 000 kr uansett. 

Anonymkode: b975a...9e9

Spørs hvilken bunad det er. Prisen for en bunad ligger på alt mellom 20-80 000.

[Smarf]

Traktor skrev (3 timer siden):

Du får selge bunaden din da. Noe annet blir dobbeltmoralsk. 

Og hvilken sosial vrede tror du ikke hun får fra familien sin? Spesiellt hvis ekteskapet ryker i samme slengen. Jeg tviler sterkt på at stigmaet er like stort om han må selge hobby ting. Men hun burde som flere nevner, jobbe ekstra, spørre om et lån fra bank/foreldre/familie eller begge deler.

[AnonymBruker]

Smarf skrev (1 minutt siden):

Og hvilken sosial vrede tror du ikke hun får fra familien sin? Spesiellt hvis ekteskapet ryker i samme slengen. Jeg tviler sterkt på at stigmaet er like stort om han må selge hobby ting. Men hun burde som flere nevner, jobbe ekstra, spørre om et lån fra bank/foreldre/familie eller begge deler.

Hun får nå gjøre som hun vil, men hun har null rett til å klage når hun ikke klarer å gjøre det selv 

Anonymkode: 754d1...676

[AnonymBruker]

Justerte du på forbruket når mannen ble syk og gikk på AAP, så ufør? Jeg tenker da på om du handlet rimeligere mat, kuttet ned på luksus, kos osv? Eller fortsatte du også med samme forbruket?

Jeg mener ikke at det var ditt ansvar alene, men når en familie får lavere inntekt så må hele familien justere ned forbruket sitt, men du kan ikke bare skylde på mannen hvis du også fortsatte med samme livsstilen. 

Anonymkode: 2cf50...685

[AnonymBruker]

Grusom skrev (2 timer siden):

Jeg skjønner mannen godt her. Livsoppholdssatsene før det er lov med lønnstrekk (for eksempel ved gjeldsordning, men også ved tvangstrekk) er forbausende høye i Norge, særlig med barn. Dere kommer ikke til å få "dårlig økonomi" med ordinært arbeid. I forhold til mange her i landet er dere priviligerte. Jeg hadde blitt sint hvis min partner i denne helt overkommelige situasjonen hadde bedt meg om å selge tingene mine. 

De har ikke ordinært arbeid, en av dem er ufør.

Anonymkode: 90c29...3ba

[AnonymBruker]

Jeg ble delvis ufør og vi som familie måtte sammen redusere forbruket vårt. Hvis jeg skulle bli dobbeltstraffet fordi jeg ble delvis ufør og ikke kunne yte like mye som mannen, hadde jeg falt enda mer i kjelleren. Ekteskapet er for gode og dårlige dager. 

Men om mannen min hadde "rotet" bort penger på tull og tøys, holdt det skjult, så hadde det vært spikeren i kista for oss. Det hadde jeg ikke tolerert.

Så jeg lurer på om dere som familie hadde en prat rundt dette med at mannen ble syk og ikke kunne bidra like mye økonomisk. For det kommer jo ikke brått på. Det er liksom ikke noe som skjer over natta.

Jeg visste at vi ville få mindre å rutte med når jeg ble ufør og justerte forbruket og livet vårt etter det. Ingen ferie, solgte båten og leide ut kjelleren. Og det gikk faktisk greit. Hysteriet om at barna får en forferdelig oppvekst hvis de ikke får reise på ferie etc  er bare tull. Barna våre taklet det helt fint, vi informerte om hvordan det ville bli og vi kunne likevel gjøre ting sammen som familie. Det er faktisk gratis å gå tur i skogen eller gå på besøk til andre. 

Anonymkode: cce11...ede

[AnonymBruker]

Orker ikke lese alle svarene, men har du vurdert å avslutte samlivet med ham?

Kan det være stønader du kan få som alenemor som gjør at hverdagen til barna blir bedre?

Anonymkode: a6048...a42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.11.2025 den 20.11):

TS igjen, 

Det handler i utgangspunktet ikke om å fordele skyld, vi er gift og har gjensidig forsørgerplikt i følge loven. Vi har felles økonomi på alle områder.

Anonymkode: 5bd81...4d6

Det høres jo ikke ut som dere egentlig har felles økonomi når det går slik. En forutsetning for felles økonomi er at fellesskapets beste settes foran individets behov. Kanskje dere skal se litt på hvordan dere gjør det, om om det må deles tydeligere slik at individets pengeforbruk ikke krasjer fellesskapet. 

Anonymkode: b2fa9...8ee

[AnonymBruker]

Fy flate. Enkelte av dere som kommenterer dømmende her burde sette dere inn i hvor mange her til lands som faktisk har inkasso og betalingsanmerkninger oppetter ørene, og hvor mange prosent av selvmord de mener er sannsynlig at har med økonomiske utfordringer å gjøre. Dette har nylig vært diskutert mye i media. Hør eventuelt på podcasten til Silje Sandmæl som har mange episoder om temaet. Stigmaet rundt å slite økonomisk og havne skjevt ut er helt horribelt stort, og måten folk blir møtt på gjør situasjonen en million ganger verre for folk som sliter. 

Folk som svarer nedlatende, som om de selv er bedre enn andre bare fordi de ikke har hatt økonomiske utfordringer i livet sitt, og som dømmer - dere er MYE verre enn de som har havnet skjevt økonomisk. Jeg jobber som rådgiver i bank, og møter disse situasjonene oftere og oftere, og hvem som helst kan havne her. Jeg har møtt folk fra alle samfunnsklasser, med alle mulige inntektsnivåer. Bankene mottar jevnlig meldinger om at folk som har slitt med penger har tatt, eller forsøkt å ta livet sitt. Vi rådgivere blir nå kurset i å håndtere når samtaler svinger inn på temaet selvmord om ikke banken kan hjelpe dem. Når økonomi først går galt, går det ofte galt FORT, og om man ikke er frisk som en fisk, med pågangsmotet som trengs, så kan det fort bli en enorm belastning å få rettet opp situasjonen før det går for langt. Inkassoselskapene driver kjøp og salg av krav mellom seg, så det kan være svært utfordrende å få oversikt over situasjonen man står i - det krever overskudd til å orke å ta tak i det i det hele tatt. Dette er etterhvert et alvorlig samfunnsproblem - og dere nedlatende bedrevitere gjør situasjonen DEFINITIVT ikke bedre. 

Poenget er - dere vet aldri hvem rundt dere som sliter økonomisk, eller hvor tett på kanten de befinner seg. Husk på det neste gang dere godter dere og omtaler andre mennesker som har alvorlige økonomiske utfordringer på en nedlatende måte. 

Til TS - beklager digresjonen, men jeg blir så sint på holdningene til enkelte. Jeg håper du får hjelp til å løse situasjonen dere står i. 

Anonymkode: ae091...887

[AnonymBruker]

Du har solgt mye, mannen nekter å selge noe før du selger siste rest av ditt? 

Her er jeg enig med deg. Hvorfor skal du selge bunaden når du alt har solgt mye? Hobbygreier kan erstattes om økonomien vokser, bunaden får du ikke tilbake.

Anonymkode: 87841...cdf

[AnonymBruker]

Summeer skrev (På 4.11.2025 den 19.46):

Jeg er enig med mannen, må han selge sitt samleobjekt må bunaden din også gå. Du setter den foran barndommen til barna dine.

ikke helt det samme da bunaden kan gå i arv.. 

Anonymkode: 1b325...19b

[AnonymBruker]

mannen din er en gjerrig faen TS.. 

Anonymkode: 1b325...19b

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (På 4.11.2025 den 20.09):

Takk for mange svar så raskt 👍

Noen kommentarer unngår jeg å svare på totalt, da de ikke er relevante for å kunne hjelpe av situasjonen ☺️

1) Bunaden min vil kunne selges for maks tyve tusen, kanskje tjuetre inkl sølv, ikke alle bunader er dyre med mye sølv. Jeg kunne formulert meg bedre, det jeg mente å skrive er at det eneste jeg har igjen av verdi å selge er bunaden, jeg skrev ikke noe sted at den ikke skal selges, men om han ikke er villig til å selge noen ting synes jeg det er vondt å skilles av med bunaden. Hvis han kan ha vondt av å selge en gjenstand han har kjøpt fordi han hadde en lik da han var barn og den er vanskelig å få tak i igjen tenker jeg at jeg kan syntes det er vondt å selge noe mine slektninger har brukt tid og kjærlighet på. Ønsket mitt er også som hos de fleste mødre å la den gå videre til et av barna etterhvert.

2) bakgrunn kommer jeg ikke til å komme mer inn på, utover at vi har kommet hit i stor grad grunnet sykdom på hos han med lavere inntekt og en vedvarende uvilje fra hans side om å justere til denne lavere inntekten og dermed en situasjon der vi ja har levd over evne over tid med mye diskusjoner rundt dette.

3) 120.000 er ikke hele gjelden, det var kanskje også dårlig formulert, den summen er en sum som vil utgjøre en markant forskjell grunnet rentebygging der staten er kreditor.

4) det er ingenting av materiellet eller utstyret som hver for seg er verdt enorme summer, det er ting som vil kunne selges for mellom ca hundre kr og tre tusen kr pr ting. 

5) Nå lever vi på Namsmannens sats for livsopphold grunnet lønnstrekk. 

Anonymkode: 5bd81...4d6

Hva er den totale inntekten på nå da? Hvor mye den er redusert med er ikke relevant, men hvor mye den er på, er.

Anonymkode: c97d4...b40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Fy flate. Enkelte av dere som kommenterer dømmende her burde sette dere inn i hvor mange her til lands som faktisk har inkasso og betalingsanmerkninger oppetter ørene, og hvor mange prosent av selvmord de mener er sannsynlig at har med økonomiske utfordringer å gjøre. Dette har nylig vært diskutert mye i media. Hør eventuelt på podcasten til Silje Sandmæl som har mange episoder om temaet. Stigmaet rundt å slite økonomisk og havne skjevt ut er helt horribelt stort, og måten folk blir møtt på gjør situasjonen en million ganger verre for folk som sliter. 

Folk som svarer nedlatende, som om de selv er bedre enn andre bare fordi de ikke har hatt økonomiske utfordringer i livet sitt, og som dømmer - dere er MYE verre enn de som har havnet skjevt økonomisk. Jeg jobber som rådgiver i bank, og møter disse situasjonene oftere og oftere, og hvem som helst kan havne her. Jeg har møtt folk fra alle samfunnsklasser, med alle mulige inntektsnivåer. Bankene mottar jevnlig meldinger om at folk som har slitt med penger har tatt, eller forsøkt å ta livet sitt. Vi rådgivere blir nå kurset i å håndtere når samtaler svinger inn på temaet selvmord om ikke banken kan hjelpe dem. Når økonomi først går galt, går det ofte galt FORT, og om man ikke er frisk som en fisk, med pågangsmotet som trengs, så kan det fort bli en enorm belastning å få rettet opp situasjonen før det går for langt. Inkassoselskapene driver kjøp og salg av krav mellom seg, så det kan være svært utfordrende å få oversikt over situasjonen man står i - det krever overskudd til å orke å ta tak i det i det hele tatt. Dette er etterhvert et alvorlig samfunnsproblem - og dere nedlatende bedrevitere gjør situasjonen DEFINITIVT ikke bedre. 

Poenget er - dere vet aldri hvem rundt dere som sliter økonomisk, eller hvor tett på kanten de befinner seg. Husk på det neste gang dere godter dere og omtaler andre mennesker som har alvorlige økonomiske utfordringer på en nedlatende måte. 

Til TS - beklager digresjonen, men jeg blir så sint på holdningene til enkelte. Jeg håper du får hjelp til å løse situasjonen dere står i. 

Anonymkode: ae091...887

Veldig enig i det du skriver. Å vi vet aldri hvem som kan ende i den situasjonen. Sykdom som psykiske lidelser er eks på hvordan man kan ende opp med inkasso og etter hvert tvangstrekk. Mange som er/ blir psykisk syke, kan være ute av stand til å både tenke og handle fornuftig og rasjonelt, å mange ganger oppdager man ikke at man er syk før det er for sent og man bader i gjeld.

Disse inkassoselskapene tar også vanvittige høye renter, å kan man ikke betale store avdrag så vokser gjelden samtidig som man betaler ned gjelden. Skjønner ikke hvorfor ikke regjeringen setter et tak på rentenivået sånn at de det gjelder har muligheter til å betale ned gjelden sin. Ja, man er selv ansvarlig for å ikke havne i den situasjonen, og man er ansvarlig for å betale sin gjeld. Men vi vet jo også at de som sliter mest ofte er sårbare grupper med lave inntekter og gjerne helseutfordringer. 

Anonymkode: 2cf50...685

[AnonymBruker]

Vi slett og økonomisk i en periode da jeg ble ufør. Vi klarte å unngå tvangstrekk. Men vise ting solgte Vi ikke. Så er nå delvis enig i mannen din måtte å si ting på. Kan være hobbyen som og holder ham opp også. Jeg fikk i hvertfall klar beskjed da ting snudde med min helse å prøve holde min hobby ved like. Og det var å gå på jakt på de gode dagene. Vet ikke helt hvordan jeg hadde reagert hvis noen hadde kommet å sagt jeg måtte solgt rifla mi , og samtidig vite at om 2 år var vi ute av tunnelen ved å ha denne trekken

 

Nå vet jeg ikke hva slags hobby det er mannen din har av utstyr. Og ikke kan han noe for at helsa skranter. Dere må jo bare prøve å se hva kan vi spare ned på: kan vi få billigere tv, Internett, bil utgifter, er det noe måtte å spare på hvordan vi handler inn mat, stopp på inn kjøp av hobby ting, dra ut å spise osv. Droppe store ferier. Ikke kjøpe noe særlig med klær til seg selv klare seg med det en har lengst mulig. Samtidig sier du selv det er snakk om 2 år med trekk, prøv da å betale litt ekstra inn når du kan.

 

Anonymkode: 3ae49...35f

[AnonymBruker]

Thyra skrev (På 5.11.2025 den 6.07):

Man er knyttet til ulike ting på ulike måter. Ting man har arvet eller fått av noen man er glad i, ting som avdøde slektninger har laget, ting som har gått i arv i generasjoner har stor affeksjonsverdi, selv om de bare er ting, er de liksom også noe "mer". Det er minner, kjærlighet... mange føler det nesten som et svik å kvitte seg med dem. Dyr er fullverdige familiemedlemmer, ikke "ting". Hobby ting og samleting kan man selvsagt også være sterkt knyttet til, men på en litt annen måte.

Dette er jo helt subjektivt. Det er ingenting jeg har etter bestemor og oldemor som er noe viktigere for meg enn at jeg synes det er kjekt at tingene finnes i en skuff et sted, men samtidig har jeg mange ting jeg selv har samlet gjennom et langt liv som er verdt enormt mye mer for meg.

Anonymkode: c97d4...b40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.11.2025 den 5.26):

Hvordan kan man måle hvor emosjonelt knyttet noen er til ting, du kan ikke vite hvor knyttet noen er til en ting kontra hvor knyttet noen er til en bunad. Samme som å si at bikkja må gå før bunaden som bestemor har brodert, for bikkja har maks 6-7  år igjen uansett, mens bunaden er evig.

Anonymkode: 87733...e4d

Jeg mener det er mer legitimt å ønske å beholde noe eldre familiemedlemmer har laget med sine hender enn fabrikk/masseproduserte gjenstander. Kan godt hende gubben faktisk er mer emosjonelt knyttet til hobbytingene sine, det ville i så fall være veldig rart og han bør kunne argumentere for det på en eller annen måte.

Alt som er masseprodusert vil det være mulig å få tak i på nytt, det er bare snakk om pris. Det er uansett ikke noen konkurranse om hvem som kan gråte mest.

Hvorfor du drar hund inn i dette vet jeg ikke... Jeg ville solgt bunaden min for å redde hunden, men det er vel ikke så relevant for TS.

Anonymkode: 756e2...707

[Eva00]

Altså, er de krise ville jeg hatt null problemer med Å selge både hobbyartikler og bunad. Mat og tak over hode må man ha! Om dere eier bolig hva med å selge og nedgradere ? 
 

[Elena77]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Fy flate. Enkelte av dere som kommenterer dømmende her burde sette dere inn i hvor mange her til lands som faktisk har inkasso og betalingsanmerkninger oppetter ørene, og hvor mange prosent av selvmord de mener er sannsynlig at har med økonomiske utfordringer å gjøre. Dette har nylig vært diskutert mye i media. Hør eventuelt på podcasten til Silje Sandmæl som har mange episoder om temaet. Stigmaet rundt å slite økonomisk og havne skjevt ut er helt horribelt stort, og måten folk blir møtt på gjør situasjonen en million ganger verre for folk som sliter. 

Folk som svarer nedlatende, som om de selv er bedre enn andre bare fordi de ikke har hatt økonomiske utfordringer i livet sitt, og som dømmer - dere er MYE verre enn de som har havnet skjevt økonomisk. Jeg jobber som rådgiver i bank, og møter disse situasjonene oftere og oftere, og hvem som helst kan havne her. Jeg har møtt folk fra alle samfunnsklasser, med alle mulige inntektsnivåer. Bankene mottar jevnlig meldinger om at folk som har slitt med penger har tatt, eller forsøkt å ta livet sitt. Vi rådgivere blir nå kurset i å håndtere når samtaler svinger inn på temaet selvmord om ikke banken kan hjelpe dem. Når økonomi først går galt, går det ofte galt FORT, og om man ikke er frisk som en fisk, med pågangsmotet som trengs, så kan det fort bli en enorm belastning å få rettet opp situasjonen før det går for langt. Inkassoselskapene driver kjøp og salg av krav mellom seg, så det kan være svært utfordrende å få oversikt over situasjonen man står i - det krever overskudd til å orke å ta tak i det i det hele tatt. Dette er etterhvert et alvorlig samfunnsproblem - og dere nedlatende bedrevitere gjør situasjonen DEFINITIVT ikke bedre. 

Poenget er - dere vet aldri hvem rundt dere som sliter økonomisk, eller hvor tett på kanten de befinner seg. Husk på det neste gang dere godter dere og omtaler andre mennesker som har alvorlige økonomiske utfordringer på en nedlatende måte. 

Til TS - beklager digresjonen, men jeg blir så sint på holdningene til enkelte. Jeg håper du får hjelp til å løse situasjonen dere står i. 

Anonymkode: ae091...887

Nei, økonomi er ikke lett

I lunsjen var det en som sa at i år har jeg faktisk ikke råd til å reise på ferie. Det var så godt å høre, for det har ikke jeg heller. Så ble det en god prat rundt lunsjbordet om hvordan samfunnet rundt oss forventer at du er suksessfull,har flott bil, flott hus, hytte på fjellet og har reist over hele verden. 

Slike forventninger gjør at vanlige folk havner i økonomisk uføre. For man vil jo ikke stikke seg ut, ikke være utafor, ikke ha råd til fancy lunsj og merkeklær. 

Jeg har ikke råd til å være med på alt mulig, har matpakke på jobb og lever ganske nøkternt. Og så kommer kommentarer som at jeg er kjedelig fordi jeg har matpakke eller ikke har vært på alle festivalene i sommer. Gir meg en mindreverdighetsfølelse, men har funnet ut at de sliter sikkert selv og det er bare et glansbilde. Jeg vil ikke havne dårlig økonomisk fordi jeg lever "annerledes". Det er mitt liv og jeg har det bra slik. Så får andre slite med sitt om fasaden er så fryktelig viktig.