Hvis mannen kan "redde oss" økonomisk men ikke vil?

[Umbreon]

Så du har solgt unna litt, men ikke bunaden som er din «viktigste ting». Er det ikke da fair at han også selger unna litt, men beholder noen «viktigste ting» til ca samme sum? Spesielt siden det er hovedsakelig han som er skyld i situasjonen, så er det jo urimelig at du skal måtte selge alt du har av verdi - og han absolutt ingenting. 

Jeg synes han virkelig litt umoden rett og slett. Eventuelt deprimert? Han skal liksom ikke endre på noe, høres det ut som. Dersom det er reelt at barnas barndom går til helvete hvis dere ikke gjør noe nå, så bør han i alle fall være villig til å bidra med noe. Han er vel neppe like emosjonelt knyttet til absolutt alle tingene sine (det må jo være snakk om ganske mange ting). 
 

[AnonymBruker]

En bunad lagd av familie kan ikke sidestilles med hobbyting. Jeg hadde aldri i verden solgt bunaden min. Bunaden har jeg arvet etter bestemor 1. Skjorta er lagd av bestemor 2. Sølv er fra oldemor og begge bestemødre. Alle 3 er dessverre døde. Dessuten kan bunaden arves til ett av barna.

Anonymkode: eba0d...01a

[AnonymBruker]

Rødvinsfilosofen skrev (3 timer siden):

Behold bunaden.

Kvitt deg med gubben.

Støtter dette.

Anonymkode: f4238...f3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Vi er en familie med barn i barneskolealder, vi har vært gift i over ti år.

Vi har havnet i en økonomisk dårlig situasjon, og lever nå med høye lønnstrekk som ser ut til å vare i inntil fire-fem år tilsammen.

Samtidig vil det å kunne betale ut en sum på ca 120.000,- kunne endre situasjonen vår markant. 

 

Dette er poenget vi ikke har, men penger vi kan skaffe om mannen i huset selger utstyr og materiell tilhørende en hobby han har.

Dette vil han ikke. Deler av det han har en som samleobjekt å regne og han vil mulig/trolig ikke kunne kjøpe det tilbake igjen.

Jeg sitter nå med en følelse av at han er villig til å la barndommen til egne barn gå til helvete fordi han selv ikke ønsker å gi slipp på ting han er emosjonelt knyttet til.

Jeg har selv solgt ting tilhørende min hobby, og ting jeg har samlet på for å skaffe penger, men der har ikke vært i nærheten av samme summer, da har det vært snakk om å få inn en to-tre hundre kroner når det har knepet rett før lønn. Rett og slett fordi jeg ikke har hatt særlig verdifulle ting å kvitte meg med. 

 

Mannen sammenligner å selge (alle) sine ting med å selge bunaden min, noe jeg skjønner på et vis, samtidig ikke helt. Min bunad er brodert av min oldemor og montert av min farmor. 

 

Det vil heller ikke være snakk om å selge alt han har, men å gjøre en prioritering inn mot oss og vår fremtid, og jeg blir så skuffet når jeg skjønner at han rett og slett ikke vil. 

 

Hva tenker dere når dere leser dette?

Anonymkode: 5bd81...4d6

Det første jeg lurer på er hvem av dere som førte familien inn i dette uføret. Hvis det var han, så burde han ha vært mer villig til å selge unna litt av det, enn hvis det er du som er årsaken til gjelden. Jeg skjønner tanken bak at man er en familie som skal stå sammen og hjelpe hverandre ut av uføret, men jeg vet ikke selv om jeg hadde villet solgt det dyrebare pianoet mitt f.eks, for å betale gjeld som mannen har satt oss i.

Anonymkode: 148e9...c96

[AnonymBruker]

Selg både bunad og hobbyutstyr PRONTO. 

Og få dere frivillig økonomisk verge. 

Anonymkode: fdc6a...311

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Det første jeg lurer på er hvem av dere som førte familien inn i dette uføret. Hvis det var han, så burde han ha vært mer villig til å selge unna litt av det, enn hvis det er du som er årsaken til gjelden. Jeg skjønner tanken bak at man er en familie som skal stå sammen og hjelpe hverandre ut av uføret, men jeg vet ikke selv om jeg hadde villet solgt det dyrebare pianoet mitt f.eks, for å betale gjeld som mannen har satt oss i.

Anonymkode: 148e9...c96

Men da er folk som deg nettopp grunnen til at man ikke bør søke råd her inne. 

Dersom man har noe til en verdi på 120.000 kroner som kan hjelpe familien, BARNA, til en bedre hverdag, så gjør man det. Det er 120.000. Penger som betyr enromt mye der og da, men i det store bildet: Absolutt ingenting. 

Det er noe annet om man snakker millioner fordi noen andre er i økonomisk uføre. 

Man sitter ikke å tviholder på bunader og hobbygjenstander til en verdi av 120.000 dersom salg kan lette enormt på det økonomiske uføret for hele familien. For barna. 

Herregud så tragiske og korttenkte folk er. Herregud. 

Anonymkode: fdc6a...311

[pressplay]

Jeg driver å samler på kunst og har oppigjennom årene fått tak i en del kunst som samlere anser som Holy Grails, samt en del ting som har mer nostalgisk verdi.

Jeg kan love deg en ting, hvis jeg hadde havnet i et økonomisk uføre og måttet skaffe til veie midler jeg ikke klarte over lønnen hadde kunstsamlinger vært det første som hadde røket. At TS og mannen ikke tenker på denne måten forklarer hvorfor de har havnet i uføret i første omgang. Å holde på verdier som de er emosjonelt tilknyttet til og heller lever på stramme økonomiske vilkår er meg totalt uforståelig.

Hadde det handlet om at ungene måtte sluttet på aktiviteter hadde jeg forstått at det satt langt inne, men voksnes "leketøy" har jeg ingen sympati for.

 

[AnonymBruker]

Og folk snakker stadig om at det er lurt å gifte seg for å få økonomisk trygghet... 😂 

Er så utrolig glad for at jeg har valgt å være samboer og ha separat økonomi slik at jeg aldri vil havne i en slik situasjon.

Anonymkode: 13c7c...0b2

[AnonymBruker]

Er det du eller han som har hovedansvaret for overforbruket? Om det er du ville jeg heller ikke solgt ting som er meg kjært om det var andre muligheter. Det er bedre å være gjerrig enn konkurs.

Anonymkode: a6256...9f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg er litt uenig med mannen og resten her, jeg. Synes det er betydelig forskjell på bunad brodert og montert av olde- og farmor (som ikke kommer til å leve evig) og hans samleobjekter... Med mindre hans forfedre har håndlaget disse objektene kan det ikke sammenliknes.

Anonymkode: 756e2...707

Hvordan kan man måle hvor emosjonelt knyttet noen er til ting, du kan ikke vite hvor knyttet noen er til en ting kontra hvor knyttet noen er til en bunad. Samme som å si at bikkja må gå før bunaden som bestemor har brodert, for bikkja har maks 6-7  år igjen uansett, mens bunaden er evig.

Anonymkode: 87733...e4d

[AnonymBruker]

Flest kvinner her inne, derav svaret at bunad er viktigere enn f.eks en veteranmotorsykkel. Derav også svaret at det er mannens skyld. Ts skriver at mannen har vært syk og jeg forstår det slik at de ikke justerte ned forbruket etter lavere inntekt. Hvem her inne ville skyldt på kvinnen hvis hun var syk.

Vi ser mange eksempler, folk havner i økonomisk uføre, men det skal liksom ikke "koste" noe å rydde opp. De skal bo like fint, beholde bilen, bikkja og katta - og her altså beholde bunad og samleobjektet.

Altså har man rotet det til, må det nødvendigvis svi - få gjort opp gjelda med høyest rente, selg  bunad og veteranmotorsykkel eller hva det nå enn er.

Anonymkode: 996b0...b8d

[Thyra]

Violetta skrev (10 timer siden):

Ærlig talt så lurer jeg mest på hvordan dere har kommet i denne situasjonen? 

Hvorfor? Poenget her er vel hvordan de skal løse det, ikke å fortelle dem hvor "dumme" de har vært.

 

[Thyra]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Flest kvinner her inne, derav svaret at bunad er viktigere enn f.eks en veteranmotorsykkel. Derav også svaret at det er mannens skyld. Ts skriver at mannen har vært syk og jeg forstår det slik at de ikke justerte ned forbruket etter lavere inntekt. Hvem her inne ville skyldt på kvinnen hvis hun var syk.

Vi ser mange eksempler, folk havner i økonomisk uføre, men det skal liksom ikke "koste" noe å rydde opp. De skal bo like fint, beholde bilen, bikkja og katta - og her altså beholde bunad og samleobjektet.

Altså har man rotet det til, må det nødvendigvis svi - få gjort opp gjelda med høyest rente, selg  bunad og veteranmotorsykkel eller hva det nå enn er.

Anonymkode: 996b0...b8d

Bunad er ikke viktigere enn veteran motorsykkel i utgangspunktet nei. (Finnes da også kvinner som har veteranmotorsykkel og mange menn som har bunad). Men om bunaden er arvet og sydd av bestemor og oldemor, har den en litt annen affeksjonsverdi enn ting man har skaffet seg selv. 

Og bikkjer og katter er fullverdige familiemedlemmer, ikke noe man bare kvitter seg med. 

 

[Thyra]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Hvordan kan man måle hvor emosjonelt knyttet noen er til ting, du kan ikke vite hvor knyttet noen er til en ting kontra hvor knyttet noen er til en bunad. Samme som å si at bikkja må gå før bunaden som bestemor har brodert, for bikkja har maks 6-7  år igjen uansett, mens bunaden er evig.

Anonymkode: 87733...e4d

Man er knyttet til ulike ting på ulike måter. Ting man har arvet eller fått av noen man er glad i, ting som avdøde slektninger har laget, ting som har gått i arv i generasjoner har stor affeksjonsverdi, selv om de bare er ting, er de liksom også noe "mer". Det er minner, kjærlighet... mange føler det nesten som et svik å kvitte seg med dem. Dyr er fullverdige familiemedlemmer, ikke "ting". Hobby ting og samleting kan man selvsagt også være sterkt knyttet til, men på en litt annen måte.

[Hmmmmmm]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Takk for mange svar så raskt 👍

Noen kommentarer unngår jeg å svare på totalt, da de ikke er relevante for å kunne hjelpe av situasjonen ☺️

1) Bunaden min vil kunne selges for maks tyve tusen, kanskje tjuetre inkl sølv, ikke alle bunader er dyre med mye sølv. Jeg kunne formulert meg bedre, det jeg mente å skrive er at det eneste jeg har igjen av verdi å selge er bunaden, jeg skrev ikke noe sted at den ikke skal selges, men om han ikke er villig til å selge noen ting synes jeg det er vondt å skilles av med bunaden. Hvis han kan ha vondt av å selge en gjenstand han har kjøpt fordi han hadde en lik da han var barn og den er vanskelig å få tak i igjen tenker jeg at jeg kan syntes det er vondt å selge noe mine slektninger har brukt tid og kjærlighet på. Ønsket mitt er også som hos de fleste mødre å la den gå videre til et av barna etterhvert.

2) bakgrunn kommer jeg ikke til å komme mer inn på, utover at vi har kommet hit i stor grad grunnet sykdom på hos han med lavere inntekt og en vedvarende uvilje fra hans side om å justere til denne lavere inntekten og dermed en situasjon der vi ja har levd over evne over tid med mye diskusjoner rundt dette.

3) 120.000 er ikke hele gjelden, det var kanskje også dårlig formulert, den summen er en sum som vil utgjøre en markant forskjell grunnet rentebygging der staten er kreditor.

4) det er ingenting av materiellet eller utstyret som hver for seg er verdt enorme summer, det er ting som vil kunne selges for mellom ca hundre kr og tre tusen kr pr ting. 

5) Nå lever vi på Namsmannens sats for livsopphold grunnet lønnstrekk. 

Anonymkode: 5bd81...4d6

Gå fra han, selg bunaden, og betal ned på din del av gjelden. Hvis han har satt dere i situasjonen, så bør han selge alle ting som kan selges. Du har nok bidratt til at dere har levd over evne du også. Men om kun du selger unna, så ender du opp med å betale på hans del og kanskje ende i brudd uansett 

[Apis]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Sykdom har ført til at han har vært på aap og deretter uføretrygd fremfor normalinntekt. Deretter er det som jeg skrev en uvilje hos han til å tilpasse seg dette og jeg som ikke har satt ned foten tidligere. Derfor er vi begge på hver vår måte skyld i det om man skal se det slik.

Anonymkode: 5bd81...4d6

Hoved fokuset må være å få tilpasset de løpende utgiftene med inntektene deres, å selge bunader og arvede verktøy vil bare skyve på problemet, vis ikke inntekter og forbruk er harmonisert og en helst sitter igjen med noen kr til sparing hver mnd. 

[AnonymBruker]

Er det du eller han som har gjort at dere er i en sånn situasjon.

Anonymkode: 36248...69c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Flest kvinner her inne, derav svaret at bunad er viktigere enn f.eks en veteranmotorsykkel. Derav også svaret at det er mannens skyld. Ts skriver at mannen har vært syk og jeg forstår det slik at de ikke justerte ned forbruket etter lavere inntekt. Hvem her inne ville skyldt på kvinnen hvis hun var syk.

Vi ser mange eksempler, folk havner i økonomisk uføre, men det skal liksom ikke "koste" noe å rydde opp. De skal bo like fint, beholde bilen, bikkja og katta - og her altså beholde bunad og samleobjektet.

Altså har man rotet det til, må det nødvendigvis svi - få gjort opp gjelda med høyest rente, selg  bunad og veteranmotorsykkel eller hva det nå enn er.

Anonymkode: 996b0...b8d

Det viktigste er å sørge for at man har det greit. Er man ikke villig til å gjøre det som trengs, så passer man ikke sammen. 

Anonymkode: 90bd7...fa8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Vi er en familie med barn i barneskolealder, vi har vært gift i over ti år.

Vi har havnet i en økonomisk dårlig situasjon, og lever nå med høye lønnstrekk som ser ut til å vare i inntil fire-fem år tilsammen.

Samtidig vil det å kunne betale ut en sum på ca 120.000,- kunne endre situasjonen vår markant. 

 

Dette er poenget vi ikke har, men penger vi kan skaffe om mannen i huset selger utstyr og materiell tilhørende en hobby han har.

Dette vil han ikke. Deler av det han har en som samleobjekt å regne og han vil mulig/trolig ikke kunne kjøpe det tilbake igjen.

Jeg sitter nå med en følelse av at han er villig til å la barndommen til egne barn gå til helvete fordi han selv ikke ønsker å gi slipp på ting han er emosjonelt knyttet til.

Jeg har selv solgt ting tilhørende min hobby, og ting jeg har samlet på for å skaffe penger, men der har ikke vært i nærheten av samme summer, da har det vært snakk om å få inn en to-tre hundre kroner når det har knepet rett før lønn. Rett og slett fordi jeg ikke har hatt særlig verdifulle ting å kvitte meg med. 

 

Mannen sammenligner å selge (alle) sine ting med å selge bunaden min, noe jeg skjønner på et vis, samtidig ikke helt. Min bunad er brodert av min oldemor og montert av min farmor. 

 

Det vil heller ikke være snakk om å selge alt han har, men å gjøre en prioritering inn mot oss og vår fremtid, og jeg blir så skuffet når jeg skjønner at han rett og slett ikke vil. 

 

Hva tenker dere når dere leser dette?

Anonymkode: 5bd81...4d6

Ærlig talt, barndommen går ikke til helvette bare fordi man ikke kan få alt man peker på.

Anonymkode: b68c7...39a

[AnonymBruker]

Selv om man er gift så kan man ikke stifte gjeld på vegne av andre. Så har dere begge lønnstrekk, eller bare han? 

Som flere andre skriver, hvis det er hans rot må han selvsagt stå på for å rydde opp selv, og ikke furte og trosse som et lite barn. 

 

Anonymkode: 67f40...dd9