Hvis mannen kan "redde oss" økonomisk men ikke vil?

[AnonymBruker]

Vi er en familie med barn i barneskolealder, vi har vært gift i over ti år.

Vi har havnet i en økonomisk dårlig situasjon, og lever nå med høye lønnstrekk som ser ut til å vare i inntil fire-fem år tilsammen.

Samtidig vil det å kunne betale ut en sum på ca 120.000,- kunne endre situasjonen vår markant. 

 

Dette er poenget vi ikke har, men penger vi kan skaffe om mannen i huset selger utstyr og materiell tilhørende en hobby han har.

Dette vil han ikke. Deler av det han har en som samleobjekt å regne og han vil mulig/trolig ikke kunne kjøpe det tilbake igjen.

Jeg sitter nå med en følelse av at han er villig til å la barndommen til egne barn gå til helvete fordi han selv ikke ønsker å gi slipp på ting han er emosjonelt knyttet til.

Jeg har selv solgt ting tilhørende min hobby, og ting jeg har samlet på for å skaffe penger, men der har ikke vært i nærheten av samme summer, da har det vært snakk om å få inn en to-tre hundre kroner når det har knepet rett før lønn. Rett og slett fordi jeg ikke har hatt særlig verdifulle ting å kvitte meg med. 

 

Mannen sammenligner å selge (alle) sine ting med å selge bunaden min, noe jeg skjønner på et vis, samtidig ikke helt. Min bunad er brodert av min oldemor og montert av min farmor. 

 

Det vil heller ikke være snakk om å selge alt han har, men å gjøre en prioritering inn mot oss og vår fremtid, og jeg blir så skuffet når jeg skjønner at han rett og slett ikke vil. 

 

Hva tenker dere når dere leser dette?

Anonymkode: 5bd81...4d6

[AnonymBruker]

Er det en hobby han bruker mye tid på? 

Skjønner det økonomiske uføret. Hobbyting til flere hundre tusen.. hva er hobbyen, tro

Anonymkode: 841a3...9a9

[Violetta]

Ærlig talt så lurer jeg mest på hvordan dere har kommet i denne situasjonen? 

[AnonymBruker]

Jeg er enig i at det kan sammenlignes med bunaden din, synes dere kan selge begge deler. Selg for like mye i verdi.

En bunad er kun et antrekk. Og tingene hans er kun ting. 

Anonymkode: 67165...d01

[Summeer]

Jeg er enig med mannen, må han selge sitt samleobjekt må bunaden din også gå. Du setter den foran barndommen til barna dine.

[AnonymBruker]

Jeg hadde heller ikke solgt unna ting fra en hobby jeg har investert mye i, om det ikke er krise. Man skal ha ting å glede seg over i livet også, og 4-5 år med trangere økonomi er ikke så mye. 

Anonymkode: 256d9...cc7

[Hensatt]

Hvem av dere som er skyld i den økonomiske situasjonen dere har havnet i har noe å si. Om du har en bunad til hundre tusen og han har "samlet på leker" hele sitt liv til verdi av hundre tusen mener jeg er likestilt. Han er minst like knyttet til sin hobby som du er til din bunad. Og hvor ofte bruker du din bunad kontra tid han bruker på sin hobby har også betydning.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er enig i at det kan sammenlignes med bunaden din, synes dere kan selge begge deler. Selg for like mye i verdi.

En bunad er kun et antrekk. Og tingene hans er kun ting. 

Anonymkode: 67165...d01

Bunaden er et ekte håndverk fra flere generasjoner tilbake. Affeksjonsverdien er mye mye høyere enn de reelle kronene de kan få inn av å selge bunaden. 
 

Men at mannen har hobbyting til flere hundre tusen kroner får meg jo til å skjønne hvorfor dere har havnet i økonomisk uføre. 
 

Lønnstrekk over så lang tid? Kan dere ikke øke boliglånet feks? Det er mye man burde gjort for å forhindre at det går til lønnstrekk. Lønnstrekk er jo den dyreste måten å betale lønn på!

Anonymkode: b0b68...08a

[AnonymBruker]

Beklager, men jeg forstår ikke at såpass voksne mennesker har så dårlig økonomi. Lønnstrekk og at 120 000 kr kan løse alt. 

Jobber dere?

Anonymkode: 08074...44c

[AnonymBruker]

Tja, har du kun noen hundrelapper å bidra med i salg synes jeg ikke det er rart at mannen skal selge ting til 120 000 kr. Da bør bunaden din også selges - kan du ikke f.eks. selge noe av bunadssølvet? Selve bunaden er vel ikke verdt så mange 10 000 kr uansett. 

Anonymkode: b975a...9e9

[BobbySocks]

Han selger sitt, du selger bunaden. Da bidrar dere begge til barnas framtid og kanskje får dere nok til en buffer og. 

[AnonymBruker]

Barndommen til barna går ikke helvete pga lite penger i en periode på 4-5 år. Og den situasjonen dere er i har dere vell satt dere i sammen.

 

Anonymkode: c837d...a00

[AnonymBruker]

Er det renter inkludert i dette lønnstrekket? Ellers er jo ikke 120 000 fordelt på fem år og to personer mye. 1000 kr pr pers i mnd, det hadde jeg ikke solgt unna hobbyting for. 

Anonymkode: 256d9...cc7

[AnonymBruker]

Enig med mannen her.

Men hvordan har to voksne mennesker klart å havne i denne økonomiske situasjonen? Har dere levd over evne? Avhengighet? Forbrukslån? Det er jo selvforskyldt.

Ta ekstra jobber, betal ned og begynn å bygg en bufferkonto.

Anonymkode: caadc...398

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Er det renter inkludert i dette lønnstrekket? Ellers er jo ikke 120 000 fordelt på fem år og to personer mye. 1000 kr pr pers i mnd, det hadde jeg ikke solgt unna hobbyting for. 

Anonymkode: 256d9...cc7

Lønnstrekket er nok mye høyere. Tror hun ønsker 120k som en nedbetaling for å forkorte tiden og lånet.

Anonymkode: 841a3...9a9

[AnonymBruker]

Hvor trangt lever dere nå? Jeg ville ofret det meste hvis det handlet om mat og klær til ungene, men ikke for å ha råd til ferie. 

Anonymkode: b46e0...0f5

[AnonymBruker]

120 000 klarer dere da å spare/nedbetale på et år hvis begge jobber. Ikke noe poeng i å selge ting med sentimental verdi over sånne summer... 

Anonymkode: 2928a...0c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg har selv solgt ting tilhørende min hobby, og ting jeg har samlet på for å skaffe penger, men der har ikke vært i nærheten av samme summer, da har det vært snakk om å få inn en to-tre hundre kroner når det har knepet rett før lønn.

Anonymkode: 5bd81...4d6

Det høres ikke ut som at hobby og bunaden er løsningen på problemet.

Ofte det kniper på to-tre hundre kroner før lønn?

Anonymkode: f772f...b50

[AnonymBruker]

Takk for mange svar så raskt 👍

Noen kommentarer unngår jeg å svare på totalt, da de ikke er relevante for å kunne hjelpe av situasjonen ☺️

1) Bunaden min vil kunne selges for maks tyve tusen, kanskje tjuetre inkl sølv, ikke alle bunader er dyre med mye sølv. Jeg kunne formulert meg bedre, det jeg mente å skrive er at det eneste jeg har igjen av verdi å selge er bunaden, jeg skrev ikke noe sted at den ikke skal selges, men om han ikke er villig til å selge noen ting synes jeg det er vondt å skilles av med bunaden. Hvis han kan ha vondt av å selge en gjenstand han har kjøpt fordi han hadde en lik da han var barn og den er vanskelig å få tak i igjen tenker jeg at jeg kan syntes det er vondt å selge noe mine slektninger har brukt tid og kjærlighet på. Ønsket mitt er også som hos de fleste mødre å la den gå videre til et av barna etterhvert.

2) bakgrunn kommer jeg ikke til å komme mer inn på, utover at vi har kommet hit i stor grad grunnet sykdom på hos han med lavere inntekt og en vedvarende uvilje fra hans side om å justere til denne lavere inntekten og dermed en situasjon der vi ja har levd over evne over tid med mye diskusjoner rundt dette.

3) 120.000 er ikke hele gjelden, det var kanskje også dårlig formulert, den summen er en sum som vil utgjøre en markant forskjell grunnet rentebygging der staten er kreditor.

4) det er ingenting av materiellet eller utstyret som hver for seg er verdt enorme summer, det er ting som vil kunne selges for mellom ca hundre kr og tre tusen kr pr ting. 

5) Nå lever vi på Namsmannens sats for livsopphold grunnet lønnstrekk. 

Anonymkode: 5bd81...4d6

[AnonymBruker]

TS igjen, 

Det handler i utgangspunktet ikke om å fordele skyld, vi er gift og har gjensidig forsørgerplikt i følge loven. Vi har felles økonomi på alle områder.

Anonymkode: 5bd81...4d6