Hvorfor fungerer du ikke med søsknene dine?

[AnonymBruker]

Jeg er appåklatt og ene svogeren min mishandlet meg seksuelt fra jeg var 7 til 14. Mye jeg kunne skrevet om ting og tang for det er en komplisert barndom jeg har hatt men velger å holde historien kort. Uansett, da jeg var 23 ble jeg innlagt på psykiatrisk etter et ganske stygt selvmordsforsøk der jeg lå tre uker i koma, da begynte jeg å fortelle litt om hva jeg hadde opplevd med min svoger til psykologen der.

Når jeg kom hjem fra psykiatrisk så fortalt jeg søsteren min alt (hun hadde på det tidspunktet arvet gården og barndomshjemmet) så responderte hun med at hun ville ikle snakke med meg før jeg hadde sagt unnskyld for at jeg hadde vært utro med mannen hennes, (noe hun også har sagt til naboer som har spurt om meg og hvor jeg er blitt av i verden, vi bor langt fra hverandre). Det hører med til historien at min søster er enda gift med min svoger.

Jeg sa aldri unnskyld. Vi gjekk 5 år uten å snakke sammen. Det er nå 20 år siden og selv om vi snakkes en gang i året på telefonen (i juletider) så er vårt søsterforhold ødelagt. Vi holder det kort og overfladisk på telefonen den ene gangen i året (hun ringer meg) og jeg ser helst at vi bare ikke har noe kontakt i det hele tatt. Jeg orker ikke være sint eller ha noen følelser til hun. Hun bare sviktet meg totalt når jeg trengte hun som mest, ok, sånn er dessverre noen mennesker derimot hun.

Men har bygget meg opp et annet liv med andre ikke biologiske beslektede mennesker som jeg heller kaller familien min og som behandler meg som familie så jeg lider ingen nød men klart når andre snakker om sine super fantastiske søsterforhold så kan jeg ikke relatere.

Anonymkode: d8e4c...661

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Storebroren min var ofte voldelig, både mot meg og søsteren min. Men også en del søskenbarn. I alle fall de som var litt yngre enn ham. Men han køddet jo aldri med de som var eldre enn ham selv. Nettopp fordi han egentlig var en patetisk tulling. Men så lenge han var større og sterkere enn oss, så kunne han selvfølgelig herse rundt med oss så mye han ville.

Vi har absolutt null og niks "kontakt" i dag. Både jeg og søsteren min flyttet vekk fra der foreldrene våre, på grunn av ddenne oppførselen hans. Men foreldrene våre absolutt NEKTET å innrømme at noe som helst galt faktisk foregikk. Selv om broren min slo meg ned, og moren min satt fem-seks meter unna oss. Men hun bare lot som ingenting, og påstod at hele oppveksten vår liksom var "helt fantastisk" hele tiden.

Hver gang jeg eller søsteren min ble skadd på grunn av ham, så lot foreldrene våre som det egentlig var vår egen skyld. For eksempel når han sørget for at jeg falt av sykkelen min, og ble skadet. Så lot foreldrene våre som om jeg hadde falt av sykkelen min helt selv, og at broren min visstnok ikke hadde vært i nærheten i det hele tatt.   

Anonymkode: 430e8...eac

Hva slags forhold har du til foreldrene dine i dag?

Anonymkode: e44f5...2f3

[AnonymBruker]

Broren min og jeg har nok hatt ganske ulik oppvekst til tross for at vi har samme foreldre, bodde under samme tak og kun 2,5 år skilte oss. Mye på grunn av kjønn. Jeg var jente og yngst, så jeg var ikke så viktig. Vi var bitre fiender som barn, men som voksne har vi hatt et godt forhold. Nå bor vi i ulike tidssoner og sees sjelden. Ingen av oss liker å snakke i telefon, og etter at jeg fant ut at svigerinnen min leser alle meldingene til broren min, og ofte svarer som om det skulle vært han, har jeg sluttet å sende meldinger. 

Anonymkode: 6a67c...cb1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

 Hva slags forhold har du til foreldrene dine i dag?

 Anonymkode: e44f5...2f3

har null og niks kontakt med dem. Vi møtes  max en eller to ganger i året, hvis en eller annen slektning skal gifte seg. Eller at noen har dødd, og hele familien skal komme i begravelsen. 

Utover sånne ting, så har vi ikke kontakt lenger. Virker ikke som de ønsker kontakt selv heller, så dette går vel begge veier.  

Anonymkode: 430e8...eac

[AnonymBruker]

Jeg og søsteren min er bare veldig ulik. Hun er snill, det er ikke noe med det, men samtidig tar hun noen valg jeg ikke klarer å godta helt. Også er det mange av egenskapene hennes som irriterer meg grenseløst. Vi har vært ulike så lenge jeg husker, og vi var ikke venner i ungdomsårene. Men de få gangene vi møtes nå, snakker vi selvsagt sammen, men det er godt å ikke være sammen i lengre perioder. Da kan det gå en kule varmt.
 

Den andre søsteren min går jeg nok bedre sammen med sånn med tanke på personlighet, men der er aldersforskjellen så stor at vi lever helt ulike liv og har egentlig ikke bodd i samme hus, annet enn et år eller to da hun var baby. Etter det flyttet jeg til en annen by og vi møttes egentlig bare i ferier og en og annen helgen. Så der er det ikke sånn type søskenforhold, egentlig. Så kontakten er ikke god der heller.

Anonymkode: 3ccd3...f55

[Blåttvann]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Kommer ikke direkte dårlig overens med søstera mi, men vi har lite kontakt. Vi er for forskjellige, var ikke spesielt nære i oppveksten heller. Vi har en fin tone når vi innimellom treffes, men utover det, ses vi ikke eller ringes ikke noe særlig.

Anonymkode: 18368...b77

Samme her. Lett og overfladisk kontakt med søsken. Men vi er samtidig åpne med hverandre om tunge ting iblant. Men er jeg som må gi støtte, det går ikke begge veier.

[-Missi-]

Komplisert forhold, er nok noen traume bond der og usunn avhengighet. Vi er nok grunnlegende forskjellige på en del viktige områder også. Jeg er veldig glad i mitt søsken men det er samtidig en av mine vanskeligste relasjoner og den relasjonen jeg jobber mest med å håndtere i terapi. 

 

[AnonymBruker]

Hun er svært psykisk syk, nekter hjelp og har ett farlig sinne. Det hjelper heller ikke at hun er sykt homofobisk og jeg er homo.

Anonymkode: 340ee...33a

[AnonymBruker]

Jeg har en 18 år eldre halvsøster som jeg ikke har noe kontakt med. En del pga aldersforskjellen, men hun var periodevis narkoman da jeg var liten, og fikk etter hvert barn med dealeren sin. Hadde da litt sporadisk kontakt med henne inntil dealeren havnet i fengsel, og hun ble kontrollert av familien hans. Fikk så vidt sett henne etter han hun klarte å bryte med han, og har bare fått vite at hun har stiftet familie med ny mann. Lurer jo litt på hvordan det går med henne, men respekterer at hun ønsker å leve sitt eget liv som hun sikkert startet på nytt. Vår felles far og så og si hele den siden av familien er døde, eller narkomane. Så har ingen naturlig forbindelse mellom oss lenger.

Så har jeg enda en 6 år eldre halvsøster (annen mor enn forrige), som jeg vokste opp med annenhver helg og i ferier frem til vår far døde. Etter dette skled vi bare fra hverandre. Hun er dessverre veldig overfladisk, og gav meg veldig dårlig psyke og selvtillit da jeg var ungdom. Barndommen bar mye preg av at hun krevde mye de dagene hun var oss hos, og jeg måtte da dele rom med henne. Selv om rommet var "mitt", så var det jo aldri det. Har ikke hatt kontakt med henne på over 10 år. 

Siste søsken er en 2,5 år yngre helbror, men har også veldig lite kontakt med han. Vi har alltid vært veldig forskjellige, og jeg "hatet" han lenge som barn pga at så og si alt måtte sirkulere rundt hans behov. Her er det snakk om skriking og hyling over nesten alt, og jeg har rett og slett traumer etter dette. Problemet var egentlig ikke bare hans utagering, men at vår mor ble veldig overbeskyttende ovenfor han, og satte hans behov alltid først. Jeg måtte da klare meg selv, og bestemor ble egentlig nærmeste omsorgsperson for meg da vår far døde. Denne oppdragelsen var ikke noe særlig bra for bror i det hele tatt, da han ble sittende hjemme på gutterommet til han var 25 år. Ligger mye mer til historien en dette.

Per nå så ser jeg han bare sporadisk, og det er umulig å holde kontakt på telefon. Da en av tingene han ble beskyttet mot som barn var å måtte snakke i telefon, og siden han har dysleksi så er det visst veldig vanskelig å skrive enkle meldinger. 

Anonymkode: a70da...f80

[AnonymBruker]

Vi er veldig ulike og ser verden på forskjellige måter. Han har tatt mange valg og sier mange ting som jeg ikke klarer å forstå og har problemer med å forholde meg til. Kanskje det er jeg som er problemet? 🤷🏼‍♀️

Anonymkode: 4b143...7b6