AnonymBruker Skrevet 4. november #1 Skrevet 4. november Som enebarn synes jeg det er interessant å studere søskenforhold. Jeg vil aldri oppleve det selv, så er vel derfor jeg er så fascinert. Jeg er fascinert over at dere kommer godt overens med ett søsken, mens et annet tåler dere ikke oppsynet av. I en søskenflokk kan ene søskenet se på barndommen som rikt og flott mens et annet kan se det motsatte selv om de vokste opp i samme hjem. Hva er grunnen til at DU kommer dårlig overens med søsken? Dårlig kjemi? Er søskenet psykopat? Eller er det du sol er psykopat? Anonymkode: de4ae...556
AnonymBruker Skrevet 4. november #3 Skrevet 4. november Fordi storesøsteren min er en person som både truer meg og andre på livet ofte. Hun gjør ikke noe ut av truslene, men dette har holdt på siden jeg var liten. Hun har dyssosial personlighetsforstyrrelse og vært inn å ut av psykiatrien. Alle disse trusslene hun kommer med har ført til at jeg har kuttet kontakt med henne 100% Det er synd fordi hun er mitt eneste søsken, men jeg setter min psykiske helse over henne. Anonymkode: d364d...5e1 1 1
AnonymBruker Skrevet 4. november #4 Skrevet 4. november Min søster er manipulativ og veldig narsistisk. Hennes opplevelser og følelser skal man jo ikke ta fra henne, de er jo sånn hun har opplevd ting og opplever ting, men hjernen hennes virker nok ikke helt som den skal da det som for henne er sanning ikke er det for noen annen. Hun mener ting har skjedd som ikke har det osv. I tillegg utnytter hun alle rundt seg og stjeler penger. Vi kommer greit overens i perioder, men det er fordi jeg svelger kameler. Men det er så utrolig utmattende at jeg orker ikke i lang tid. Nå har vi ikke snakket siden februar da hun mente at jeg ikke visste noe om far sin mentale helse når han levde, hvilket er feil og dessuten utrolig ufølsomt å si. Men, hun mener hun er martyr og fikk ta alt vanskelig med far, hvilket er langt fra sanningen. Anonymkode: d76a8...820 1 2
AnonymBruker Skrevet 4. november #5 Skrevet 4. november Søskendynamikk er noe helt annet enn mellom selvvalgte venner. Jeg opplever at mine småsøsken tar null initiativ ovenfor meg, og forventer at jeg skal være den som ordner opp, tar initiativ, og som fyller med mine søte småsøsken. Sorry, men voksne folk i 30-åra er ikke spesielt sjarmerende i seg selv uten å gjøre noe innsats for det selv om de har samme blod. Anonymkode: 1acd1...060 5 1
AnonymBruker Skrevet 4. november #6 Skrevet 4. november Kommer ikke direkte dårlig overens med søstera mi, men vi har lite kontakt. Vi er for forskjellige, var ikke spesielt nære i oppveksten heller. Vi har en fin tone når vi innimellom treffes, men utover det, ses vi ikke eller ringes ikke noe særlig. Anonymkode: 18368...b77 4 2 1
AnonymBruker Skrevet 4. november #7 Skrevet 4. november Mine to søstre og jeg er vidt forskjellige personer. Jeg ser på meg selv som åpen og ærlig, omsorgsfull og ektefølt. Men jeg er ikke så veldig raus når det kommer til materielle ting - blir fort lei av kjøpepress, dyre gaver og fasade. Jeg vil bare ha gode samtaler og være tilstede mentalt for de jeg er glad i. Føler bare at mine søstre er mer opptatt av materielle verdier. De kjøper pene ting, kler seg opp og sminker seg veldig mye. Masse fasade på instagram. "Se så vellykket jeg er". "Se så mange venner jeg har". "Se så flink jeg er til å lage mat. "Se så vakre barna mine er". Og så når vi er sammen så sitter de bare med mobilen. Svarer ikke når jeg stiller spørsmål. Virker helt fjerne. Jeg syns det er så irriterende. Og mens jeg kunne tenke meg å snakke om hvordan vi har det, hvordan det går på jobb, hvordan det går med bestefar etter hjerteoperasjon etc så vil de snakke om hårprodukter, sminke, dyre klær til en baby på 4 uker. Jeg hater det. Og de hater nok at jeg er følsom. Jeg syns også at de er veldig selvsentrerte og egoistiske. Vi kan liksom aldri hjelpe hverandre. De sier nei om jeg vil hjelpe dem fordi jeg er ikke god nok/flink nok til det de trenger hjelp til. Og de sier nei til å hjelpe meg fordi "de haaaar det så travelt." Så blir det bare overfladisk, jeg kaster ikke bort energi på dem lenger. Blir ofte bare stille når vi er sammen. Har absolutt ingen felles interesser, verdier og mål i livet. Jeg vil ikke late som om jeg er en annen person bare for at vi skal ha et "forhold". Anonymkode: 0afe4...2a4 1 2
AnonymBruker Skrevet 4. november #8 Skrevet 4. november Jeg er også enebarn, og syns det er interessant. Hvorfor er noen bestevenner med søsken i voksen alder, og hvorfor har noen null kontakt og nesten forakter hverandre? Hva har foreldrene gjort/ikke gjort... Har reflektert mye rundt dette, da jeg har mange barn, og vil jo at alle skal ha ett godt forhold til hverandre. Både nå og senere. Har sett på mannen min og hans søsken. De er 5søsken. Der han, lillebror og lillesøster er skikkelig "dritten i midten". Ute av syne, ute av sinn. De har klart seg bra med jobb/utdanning og familie. Krever lite eller ingenting fra foreldrene og har generelt lite kontakt med foreldre eller hverandre. Mens storesøster er nyskilt (karriere) alenemor til ett barn som må ha mye støtte fra foreldrene. Enten barnepass eller annen støtte. Minste i søskenflokken har slitt i mange år, aldri opplevd noe krav, bor gratis hjemme i en alder av 35år, og er kronisk arbeidsledig fordi "sjefen er en idiot".. Det er så merkelig hvordan det kan gå. Samme utgangspunkt, men forskjellige opplevelser og kanskje oppdragelse. Anonymkode: 9f3ec...5a2 1
AnonymBruker Skrevet 4. november #9 Skrevet 4. november Mine brødre er totalt ulike, skulle ikke tro de hadde samme foreldre. Jeg er jenta i midten av de. Jeg kommer overens med de begge to. Lillebror bor på en annen kant av landet og har famile der. Vi kan, når vi møtes, ha veldog gode og morsomme samtaler. Min andre bror bor her men jobber mye i utlandet og er bare hjemme i korte perioder og ofte drar han på hytta da. Vi kommer overens men har nok mistet litt evnen til å snakke godt sammen pga avstand. Som ung hadde vi veldig god kontakt. Alt i alt, jeg ønsket meg alltid en søster og fortsatt skulle jeg gjerne hatt det. Anonymkode: 493e2...65b 2 1
AnonymBruker Skrevet 4. november #10 Skrevet 4. november AnonymBruker skrev (2 timer siden): Som enebarn synes jeg det er interessant å studere søskenforhold. Jeg vil aldri oppleve det selv, så er vel derfor jeg er så fascinert. Jeg er fascinert over at dere kommer godt overens med ett søsken, mens et annet tåler dere ikke oppsynet av. I en søskenflokk kan ene søskenet se på barndommen som rikt og flott mens et annet kan se det motsatte selv om de vokste opp i samme hjem. Hva er grunnen til at DU kommer dårlig overens med søsken? Dårlig kjemi? Er søskenet psykopat? Eller er det du sol er psykopat? Anonymkode: de4ae...556 Kommer veldig godt overens med noen av søskene mine , men jeg kommer ikke godt overens med mitt eldre søsken. Jeg har litt kontakt med personen,men de yngre har ikke noen kontakt. Søskenet sliter med at hn er veldig aggressiv både fysisk og psykisk, kan plutselig slå , spytte , skrike osv. Personen er en god del eldre enn oss andre og oppveksten ble derfor preget av mye frykt. Personen klarer ikke å styre seg selv i voksen alder noe som gjør til at vi har lite til ingen kontakt Anonymkode: a34e5...03c 2
AnonymBruker Skrevet 4. november #11 Skrevet 4. november Her er det ikke jeg som ikke vil ha kontakt, men lillesøster. Det er fire år siden sist jeg så henne, i konfirmasjon til et av tantebarna våre, da kom hun fra Danmark, mer aner jeg ikke, ingen andre i familien heller. Anonymkode: be626...1a9 1
AnonymBruker Skrevet 4. november #12 Skrevet 4. november Jeg har to søsken jeg har vokst opp med, men som jeg har absolutt ingen kontakt med annet enn ved en sjelden middag hos foreldrene våre. Vi er halvsøsken, men føler det har lite med saken å gjøre. Det er for det første et ganske stort aldersspenn mellom oss, altså 5 år mellom hvert søsken, så 10 mellom eldste og yngste. Vi vokste opp i et voldelig hjem, og har aldri pratet ordentlig om det som skjedde, men vi to eldste har nok fått oppleve mest av volden. Når vi treffes, er det som vi ikke kjenner hverandre. Alt er awkward og rart og det føles konstant ut som det er en svær elefant i rommet. Det hjelper jo ikke at når vi først treffes, så er det hos dem som vi opplevde vold hos. Ingen av oss er psykopater, vi hater ikke hverandre (tror jeg da), men vi hadde en kjip oppvekst som gjorde at vi stort sett vokste opp i frykt på hvert vårt rom. Anonymkode: 5ac7e...38f 3
AnonymBruker Skrevet 4. november #13 Skrevet 4. november Den ene broren min er en slem alkoholiker. Jeg har ingen kontakt med han. Den andre broren snakker jeg med hver dag. Anonymkode: 9b9c1...74e 1
AnonymBruker Skrevet 4. november #14 Skrevet 4. november Vi har helt forskjellig tilnærming til hva som er okey å si, og hvordan det er okey å formulere kritikk. Søsteren min snakker fra levra mens jeg er følsom av natur Hun baksnakker. Mye. Anonymkode: 0653e...f52 2
AnonymBruker Skrevet 4. november #15 Skrevet 4. november Jeg kommer overens med alle mine søsken, men ikke svigersøsken, fordi den ene der er en åpenbar narcissist og det ødelegger hele søskenforholdet. Jeg synes avstand er lettere, når ting er som de er. Anonymkode: 6d34b...dfb
Munchlax Skrevet 4. november #16 Skrevet 4. november Fordi den ene broren min misbrukte meg fra jeg var rundt 6 år til jeg var 14. Vært redd for ham i alle år. Jævlig ustabil fyr. Andre broren min er lystløgner og narsissistisk. Ikke helt enkel å ha med og gjøre han heller. Har null kontakt med dem i dag, og jeg har det best sånn. Barna mine trenger heller ikke sånne onkler i livene sine. 3
AnonymBruker Skrevet 4. november #17 Skrevet 4. november Jeg har 4 søsken. Men enebarn har aldri bodd med 3 av mine søsken og ei var til og fra i min oppvekst … har 3 hos pappa og 1 hos mamma.. min mor ødela forholdet til min far så har blitt kjent med mine søsken i voksen alder 😢 men bor på hver vår kant av landet så ser den Skjeldent .. 1 hos mamma men h*n bodd stort sett hos sin far mens jeg hos mamma…. Har kontakt med henne 1-2 ganger i året kan gå lengere tid også .. vi er sååå forskjellige at jeg forholder meg ikke til henne.. Anonymkode: 2ea48...d60 1
AnonymBruker Skrevet 4. november #18 Skrevet 4. november Den eldste broren utsatte meg for seksuelle overgrep/incest som barn. Han har antisosiale trekk. Lyver. Bryter normer og regler. Avvikende seksuell atferd. Spesiell type. Han har alltid vært slik, men foreldrene våre har aldri tatt ansvar/handlet for at han skal få hjelp. Det er kun noen i perifer familie som vet om overgrepene, men også helsevesenet fordi jeg har gått i behandling. Møter han bare en gang i året (julen), men da ignorerer jeg han når han snakker til meg. Har alltid hatt et godt forhold til de to andre brødrene mine, men han ene døde av selvmord for et par år siden. Anonymkode: 60c25...7e4 2
AnonymBruker Skrevet 4. november #19 Skrevet 4. november Storebroren min var ofte voldelig, både mot meg og søsteren min. Men også en del søskenbarn. I alle fall de som var litt yngre enn ham. Men han køddet jo aldri med de som var eldre enn ham selv. Nettopp fordi han egentlig var en patetisk tulling. Men så lenge han var større og sterkere enn oss, så kunne han selvfølgelig herse rundt med oss så mye han ville. Vi har absolutt null og niks "kontakt" i dag. Både jeg og søsteren min flyttet vekk fra der foreldrene våre, på grunn av ddenne oppførselen hans. Men foreldrene våre absolutt NEKTET å innrømme at noe som helst galt faktisk foregikk. Selv om broren min slo meg ned, og moren min satt fem-seks meter unna oss. Men hun bare lot som ingenting, og påstod at hele oppveksten vår liksom var "helt fantastisk" hele tiden. Hver gang jeg eller søsteren min ble skadd på grunn av ham, så lot foreldrene våre som det egentlig var vår egen skyld. For eksempel når han sørget for at jeg falt av sykkelen min, og ble skadet. Så lot foreldrene våre som om jeg hadde falt av sykkelen min helt selv, og at broren min visstnok ikke hadde vært i nærheten i det hele tatt. Anonymkode: 430e8...eac
AnonymBruker Skrevet 4. november #20 Skrevet 4. november Den ene broren min var et resultat av one night stand og pappa ville aldri ha noe med han å gjøre. Vi har sporadisk kontakt, men noe søskenforhold kommer vi aldri til å få. Bror nr 2 har Asberger og sliter veldig med sosialt samspill. Han har også interesser som er laaangt utfor det jeg klarer sette meg inn i, så jeg klarer ikke henge med eller forstå (dypt inn i IKT-verden). Han er også svært ukritisk i hva han sier, og forstår ikke at det han sier sårer andre. Han kan si ganske stygge ting til barna mine, uten å forstå at det er noe man virkelig ikke sier til et lite barn. Siste søsken er 10 år yngre enn meg og har en annen forelder enn meg. Jeg flytta hjemmefra 5 år senere og fikk derfor dårlig kontakt. Var ofte på samvær med den andre forelderen da jeg kom på besøk. Jeg har mange søsken, men ingen jeg har særlig god kontakt med Anonymkode: a3e72...673 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå