Hvordan få slutt på nattamming

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har en jente som snart blir 1 år, og hun våkner fortsatt 3–4 ganger i løpet av natten. Det går som regel fint – vi går bare inn, gir henne smokken og da sovner hun igjen. Men rundt kl. 05.00 nekter hun å sove videre med mindre jeg ammer.

 

Vi har egentlig sluttet med nattamming, men en periode fikk hun melk kl. 05 for at vi skulle få sove litt lengre, til ca. 07. Problemet var at det begynte å skyve seg tidligere – plutselig ville hun ha melk kl. 04, så 03 osv.

 

Mannen min jobber i Nordsjøen, og når han er hjemme tar han henne på natta, men nå som han er borte kjenner jeg at jeg ikke orker å bruke en time på å trøste mellom 05 og 06 bare for at hun skal sove 30–45 min ekstra. Jeg har to hunder og to katter som også skal tas vare på, så i natt endte jeg opp med å amme henne igjen kl. 05.

 

Jeg er bare redd for at jeg nå starter en ny (gammel) uvane med nattamming igjen. Hun spiser godt med mat på dagen og følger kurven fint, hun bare elsker melk.

 

Dette er mitt første barn, så jeg er nysgjerrig på hvordan andre har gjort det. Hvordan fikk dere slutt på den tidlige ammingen uten at morgenen startet kl. 05?

(Samsoving og “fri tilgang” er dessverre ikke aktuelt hos oss – vi har prøvd, men ingen av oss sover noe særlig godt sammen i samme seng.) og vi er i gang på å prøve på nr 2 så jeg ønsket at frøknå er ferdig å amme til 2026. Da vil hun være 14 mnd cirka.

Anonymkode: a7ee7...4b2

[AnonymBruker]

Hva med å sette frem litt mat på rommet hennes, som hun kan spise selvstendig når hun våkner rundt 5? Hvis hun faktisk er sulten, så vil hun nok være fornøyd med en liten bit banan og så sove igjen. Hvis hun "kun" er it etter kos, så kan du ha bedre samvittighet med å ikke gi henne melk på denne måten?

Anonymkode: 84aba...609

[AnonymBruker]

Min våknet desverre kl 5 uten melk også... Og det har han egentlig fortsatt med. Først 4-5 år gammel begynte han å strekke morgenen til 6.

Anonymkode: 1782a...64d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hva med å sette frem litt mat på rommet hennes, som hun kan spise selvstendig når hun våkner rundt 5? Hvis hun faktisk er sulten, så vil hun nok være fornøyd med en liten bit banan og så sove igjen. Hvis hun "kun" er it etter kos, så kan du ha bedre samvittighet med å ikke gi henne melk på denne måten?

Anonymkode: 84aba...609

Det var ganske smart, kan prøve det. Bare ikke det også blir en "vane" hun spiser mye grøt til kvelds. 

Anonymkode: a7ee7...4b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Min våknet desverre kl 5 uten melk også... Og det har han egentlig fortsatt med. Først 4-5 år gammel begynte han å strekke morgenen til 6.

Anonymkode: 1782a...64d

Heheh, må kanskje bare innstille at dagen kommer til å starte 05 de neste årene🥲

Anonymkode: a7ee7...4b2

[AnonymBruker]

Du må bare stå i det hvis du vil at hun skal slutte. Det blir garantert bedre.

Anonymkode: a6d8d...eed

[AnonymBruker]

Du må bare slutte, ja, og innse at dagene dine kanskje starter 05 en periode. Så kan det hende hun sover lenger etterhvert. 

Anonymkode: f15e6...1ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei!

Jeg har en jente som snart blir 1 år, og hun våkner fortsatt 3–4 ganger i løpet av natten. Det går som regel fint – vi går bare inn, gir henne smokken og da sovner hun igjen. Men rundt kl. 05.00 nekter hun å sove videre med mindre jeg ammer.

 

Vi har egentlig sluttet med nattamming, men en periode fikk hun melk kl. 05 for at vi skulle få sove litt lengre, til ca. 07. Problemet var at det begynte å skyve seg tidligere – plutselig ville hun ha melk kl. 04, så 03 osv.

 

Mannen min jobber i Nordsjøen, og når han er hjemme tar han henne på natta, men nå som han er borte kjenner jeg at jeg ikke orker å bruke en time på å trøste mellom 05 og 06 bare for at hun skal sove 30–45 min ekstra. Jeg har to hunder og to katter som også skal tas vare på, så i natt endte jeg opp med å amme henne igjen kl. 05.

 

Jeg er bare redd for at jeg nå starter en ny (gammel) uvane med nattamming igjen. Hun spiser godt med mat på dagen og følger kurven fint, hun bare elsker melk.

 

Dette er mitt første barn, så jeg er nysgjerrig på hvordan andre har gjort det. Hvordan fikk dere slutt på den tidlige ammingen uten at morgenen startet kl. 05?

(Samsoving og “fri tilgang” er dessverre ikke aktuelt hos oss – vi har prøvd, men ingen av oss sover noe særlig godt sammen i samme seng.) og vi er i gang på å prøve på nr 2 så jeg ønsket at frøknå er ferdig å amme til 2026. Da vil hun være 14 mnd cirka.

Anonymkode: a7ee7...4b2

Nå har jeg to barn, de er "store", de er 7 og 9.
Så min første tanke var jo "da slutter du å amme da", så er jo det problemet løst  
Så tenkte jeg at det blir for enkelt å svare, men så er det jo også sant.
Et godt råd for hele den videre foreldrekarrieren er å huske hvem som skal bestemme hjemme.
Hvem har mest kompetanse og livserfaring til å ta de rette avgjørelsene for familien?
Du og mannen din - eller baby på 1 år?  
Så viktig å huske i alt dere skal møte videre.
Når du vil ha en forandring du mener er riktig, så er det opp til deg.
Enkelt og greit. Vingling nytter ikke med amming etter min erfaring. Enten ammer du og følger tildels hva barnet da vil, eller så slutter du å amme - når du er klar for det. Man vet når det er tiden. Hvis du antar du kommer til å gi etter igjen, så er kanskje ikke DU klar? For når du blir klar, er det lett  Faktisk. Du må tenke på hva motivasjonen din er og se om den er sterk nok. Når den blir det, er det enkelt. 

Jeg avsluttet ammingen med mine hhv 16 mnd og 22 mnd.
Gjorde det selv uten innblanding fra mannen. 
Jeg bare sluttet. Tok en prat med barnet på dagtid ang hva som skulle skje på natta, at puppen skulle sove, og mamma og xx også. Ligge inntil, holde hånd, drikke vann...ingen pupp. Gjentok før leggetid. Første våknet bare sine to vante ganger første natta og brukte lang tid på å sovne igjen etter å ha fått vann osv, men hun var ikke spesielt sint. Det var aksept, men tok tid å sovne fordi det er uvant ikke sant. Natt to og tre våknet hun bare en gang med samme resultat, det gikk fint men tok litt tid å sovne. Natt fire bare sov hun. Det betyr ikke at hun sov hele natta derfra og ut...  Finnes mange andre grunner for å våkne. Men hun sov iaf uten pupp for alltid. 

Nr to var jo nesten to år, og det sier seg selv at hun hadde sterkere meninger om dette påfunnet mitt  
Men det visste jeg hun kom til å ha, men jeg visste også at det er jeg som bestemmer. Så den puppen skulle ingen steder.
Det ble litt hyl og skrik første natta inntil jeg bare ga beskjed om at hun kunne glemme det, puppen sover, og sånn er det.
Hehe. Tilslutt sov vi igjen begge to. Hun hadde håpet gjennomto netter til, før hun innså at mamma tydeligvis mente alvor. Men jeg visste det ville bli slik, det gikk helt fint. Jeg trøstet (veldig dobbelmoralsk for meg - men ikke for henne) og var rolig og tydelig. Tilbød vann (koppen gikk vel i veggen tror jeg, så da var den grei), og insisterte på å ligge sammen med henne til vi sov igjen. Det jeg ikke gjorde var å gå fra henne selv om hun dyttet meg vekk i sinne. Hun trengte meg selv om jeg var dum der og da. Glad for det i dag. Det er ikke lett å beholde roen i slikt, men så lenge man tar med seg at barn som har tydelige foreldre som holder på grenser som er satt, så blir barna også trygge, så er det enklere. Å vingle i avgjørelser kan gi utrygge barn som ikke vet hvor de har deg. Så når det er bestemt, så er det bestemt. Etterhvert sov hun selvsagt uten mer mas om puppen hun også   Det var elt rett tid for meg. Hun gikk fra å ha godt sugetak til plutselig over natta omtrent å suge meg til blods hver natt. Jeg antar hun vokste og munnen forandret seg. Og da hadde jeg ikke noe valg. Jeg hadde ammet lenge nok og kunne tenke meg å ha brystvorter også videre i livet 😛 Dermed enkelt å måtte sette ned foten og avslutte ammingen. Var ikke da jeg hadde tenkt å gjører det, kunne ammet lenger, men var bare natta igjen... så da ble det slutten.

Alt til sin tid - når man er ferdig er man ferdig. Men lurt å kjenne den følelsen av at "nå er jeg faktisk ferdig". Vent til du har den følelsen. Kanskje er ikke "vi prøver på nr to og jeg kunne jo tenke meg å ikke våkne...." nok motivasjon. Mange ammer gjennom svangerskap med søsken og ammer begge fint når søsken blir født. Søsken er ikke ensbetydende med ammeslutt. Ei heller å våkne litt om natta høres det ut til. Så spørs om ikke du med hell kan vente til du skjønner at DU er ferdig med ammingen. Tror kanskje ikke du er det enda   Da blir det vingling, gi etter osv, og det er bare tull. Tull for deg, tull for barnet som ikke vil tro på det du sier. Ta det når DU faktisk er klar. Og da gir du barnet beskjed om at det er slik det blir, og så gjennomfører du.


 

Anonymkode: 0f03c...a94

[IDGAF]

Hvorfor slutte?? 😅

Jeg ammet om morningen til mi var over 2 år, sååå deilig å få litt ekstra søvn! Hun sluttet av seg selv da jeg ble gravid med nummer to, sikkert ny smak på melka…

Endret 31. oktober av IDGAF

[AnonymBruker]

Her startet dagen 05. 
 

Det gjorde den til han ble 3,5-4, da begynte han å sove til 6- halv 7. 

Barnet ditt er våkent. Stå opp med det. 

Anonymkode: 3c635...05f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Nå har jeg to barn, de er "store", de er 7 og 9.
Så min første tanke var jo "da slutter du å amme da", så er jo det problemet løst  
Så tenkte jeg at det blir for enkelt å svare, men så er det jo også sant.
Et godt råd for hele den videre foreldrekarrieren er å huske hvem som skal bestemme hjemme.
Hvem har mest kompetanse og livserfaring til å ta de rette avgjørelsene for familien?
Du og mannen din - eller baby på 1 år?  
Så viktig å huske i alt dere skal møte videre.
Når du vil ha en forandring du mener er riktig, så er det opp til deg.
Enkelt og greit. Vingling nytter ikke med amming etter min erfaring. Enten ammer du og følger tildels hva barnet da vil, eller så slutter du å amme - når du er klar for det. Man vet når det er tiden. Hvis du antar du kommer til å gi etter igjen, så er kanskje ikke DU klar? For når du blir klar, er det lett  Faktisk. Du må tenke på hva motivasjonen din er og se om den er sterk nok. Når den blir det, er det enkelt. 

Jeg avsluttet ammingen med mine hhv 16 mnd og 22 mnd.
Gjorde det selv uten innblanding fra mannen. 
Jeg bare sluttet. Tok en prat med barnet på dagtid ang hva som skulle skje på natta, at puppen skulle sove, og mamma og xx også. Ligge inntil, holde hånd, drikke vann...ingen pupp. Gjentok før leggetid. Første våknet bare sine to vante ganger første natta og brukte lang tid på å sovne igjen etter å ha fått vann osv, men hun var ikke spesielt sint. Det var aksept, men tok tid å sovne fordi det er uvant ikke sant. Natt to og tre våknet hun bare en gang med samme resultat, det gikk fint men tok litt tid å sovne. Natt fire bare sov hun. Det betyr ikke at hun sov hele natta derfra og ut...  Finnes mange andre grunner for å våkne. Men hun sov iaf uten pupp for alltid. 

Nr to var jo nesten to år, og det sier seg selv at hun hadde sterkere meninger om dette påfunnet mitt  
Men det visste jeg hun kom til å ha, men jeg visste også at det er jeg som bestemmer. Så den puppen skulle ingen steder.
Det ble litt hyl og skrik første natta inntil jeg bare ga beskjed om at hun kunne glemme det, puppen sover, og sånn er det.
Hehe. Tilslutt sov vi igjen begge to. Hun hadde håpet gjennomto netter til, før hun innså at mamma tydeligvis mente alvor. Men jeg visste det ville bli slik, det gikk helt fint. Jeg trøstet (veldig dobbelmoralsk for meg - men ikke for henne) og var rolig og tydelig. Tilbød vann (koppen gikk vel i veggen tror jeg, så da var den grei), og insisterte på å ligge sammen med henne til vi sov igjen. Det jeg ikke gjorde var å gå fra henne selv om hun dyttet meg vekk i sinne. Hun trengte meg selv om jeg var dum der og da. Glad for det i dag. Det er ikke lett å beholde roen i slikt, men så lenge man tar med seg at barn som har tydelige foreldre som holder på grenser som er satt, så blir barna også trygge, så er det enklere. Å vingle i avgjørelser kan gi utrygge barn som ikke vet hvor de har deg. Så når det er bestemt, så er det bestemt. Etterhvert sov hun selvsagt uten mer mas om puppen hun også   Det var elt rett tid for meg. Hun gikk fra å ha godt sugetak til plutselig over natta omtrent å suge meg til blods hver natt. Jeg antar hun vokste og munnen forandret seg. Og da hadde jeg ikke noe valg. Jeg hadde ammet lenge nok og kunne tenke meg å ha brystvorter også videre i livet 😛 Dermed enkelt å måtte sette ned foten og avslutte ammingen. Var ikke da jeg hadde tenkt å gjører det, kunne ammet lenger, men var bare natta igjen... så da ble det slutten.

Alt til sin tid - når man er ferdig er man ferdig. Men lurt å kjenne den følelsen av at "nå er jeg faktisk ferdig". Vent til du har den følelsen. Kanskje er ikke "vi prøver på nr to og jeg kunne jo tenke meg å ikke våkne...." nok motivasjon. Mange ammer gjennom svangerskap med søsken og ammer begge fint når søsken blir født. Søsken er ikke ensbetydende med ammeslutt. Ei heller å våkne litt om natta høres det ut til. Så spørs om ikke du med hell kan vente til du skjønner at DU er ferdig med ammingen. Tror kanskje ikke du er det enda   Da blir det vingling, gi etter osv, og det er bare tull. Tull for deg, tull for barnet som ikke vil tro på det du sier. Ta det når DU faktisk er klar. Og da gir du barnet beskjed om at det er slik det blir, og så gjennomfører du.


 

Anonymkode: 0f03c...a94

Wow, ganske imponert over hvor mye text du klarer og produsere uten og komme med noe av substans

Anonymkode: 83a3f...c1b

[Ny Bruker]

Når legger barnet seg?