Mor som prøver å være "best i minner" etter datterens avdøde far

[AnonymBruker]

Min avdøde samboer har en tenåring og vi snakker mye sammen om pappaen hennes.

Nylig sa hun at hun syntes det var så trist at hun ikke lenger kunne huske lukten av pappaen sin og heller ikke lukten av klærne han brukte, fordi nesten alle klærne han hadde var vasket da han døde.

Jeg sa da at pappaen hennes brukte parfymefri deo og ofte parfymefritt vaskepulver, så det var ikke så mye han luktet utenom svette når han hadde jobbet lenge i varmen eller trent, men at jeg også husket dårlig hva han luktet selv om jeg lå inntil huden hans daglig.

Så sa jenta at hun husket at det ofte luktet pinnekjøtt da hun låste seg inn hos oss, og at det var en lukt som minnet henne om pappaen fordi han elsket å lage pinnekjøtt og kunne spise det året rundt.

Hun var lei seg pga dette med luktene hun hadde glemt og sa at hun hadde sagt det til moren kvelden før, og da hadde moren sagt at hun husket hvordan faren hennes luktet og at hun ikke hadde glemt noe.

Moren hadde også sagt at pinnekjøtt var ikke det hennes far laget mest av, så det var nok andre matretter han laget som var lettere å huske på.

Det er 16 år siden de var sammen og var sammen kun i ett år før det ble slutt, så hun kan umulig huske luktene av han, for han har brukt parfymefrie produkter hele sitt voksne liv.

Jenta sa også at hun ikke husker så mye av de siste dagene faren levde, og jeg sa at det er helt normalt å ikke gjøre det fordi vi var i sorg, i sjokk og veldig slitne, men at det kan komme tilbake fordi hjernen trenger tid til å hente seg inn igjen.

Moren hennes hadde også sagt at hun husket alt av de siste dagene, men nå var ikke hun tilstede i rommet i det hele tatt og heller ikke da han døde, men fulgte sin datter til og fra sykehuset og ble kun fortalt om hans helsetilstand.

Moren ble veldig irritert da hun ikke ble sett på som pårørende da min samboer var innlagt, og forstod ikke at hennes datter fikk helseopplysninger og ble sett på som pårørende.

I kirken trumfet hun også gjennom at hun måtte sitte nærmest kisten, mens datteren lenger unna (sammen med meg)

Hva er det som gjør at en mor har behov for å dupere sitt barn som er i sorg?

Forøvrig har hennes mor vært gift med ny mann i over 10 år.

 

 

 

 

Anonymkode: 22432...8b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Min avdøde samboer har en tenåring og vi snakker mye sammen om pappaen hennes.

Nylig sa hun at hun syntes det var så trist at hun ikke lenger kunne huske lukten av pappaen sin og heller ikke lukten av klærne han brukte, fordi nesten alle klærne han hadde var vasket da han døde.

Jeg sa da at pappaen hennes brukte parfymefri deo og ofte parfymefritt vaskepulver, så det var ikke så mye han luktet utenom svette når han hadde jobbet lenge i varmen eller trent, men at jeg også husket dårlig hva han luktet selv om jeg lå inntil huden hans daglig.

Så sa jenta at hun husket at det ofte luktet pinnekjøtt da hun låste seg inn hos oss, og at det var en lukt som minnet henne om pappaen fordi han elsket å lage pinnekjøtt og kunne spise det året rundt.

Hun var lei seg pga dette med luktene hun hadde glemt og sa at hun hadde sagt det til moren kvelden før, og da hadde moren sagt at hun husket hvordan faren hennes luktet og at hun ikke hadde glemt noe.

Moren hadde også sagt at pinnekjøtt var ikke det hennes far laget mest av, så det var nok andre matretter han laget som var lettere å huske på.

Det er 16 år siden de var sammen og var sammen kun i ett år før det ble slutt, så hun kan umulig huske luktene av han, for han har brukt parfymefrie produkter hele sitt voksne liv.

Jenta sa også at hun ikke husker så mye av de siste dagene faren levde, og jeg sa at det er helt normalt å ikke gjøre det fordi vi var i sorg, i sjokk og veldig slitne, men at det kan komme tilbake fordi hjernen trenger tid til å hente seg inn igjen.

Moren hennes hadde også sagt at hun husket alt av de siste dagene, men nå var ikke hun tilstede i rommet i det hele tatt og heller ikke da han døde, men fulgte sin datter til og fra sykehuset og ble kun fortalt om hans helsetilstand.

Moren ble veldig irritert da hun ikke ble sett på som pårørende da min samboer var innlagt, og forstod ikke at hennes datter fikk helseopplysninger og ble sett på som pårørende.

I kirken trumfet hun også gjennom at hun måtte sitte nærmest kisten, mens datteren lenger unna (sammen med meg)

Hva er det som gjør at en mor har behov for å dupere sitt barn som er i sorg?

Forøvrig har hennes mor vært gift med ny mann i over 10 år.

 

 

 

 

Anonymkode: 22432...8b7

Det eneste rare her er at MOR satt nærmere kisten enn datteren?? Alle vet at barn og ektefelle er nærmeste pårørende, ikke en eks kone.

Dette reagerer jeg på. Alt annet som lukt,pinnekjøtt og hvilken deo...ok🤷‍♀️ 

Anonymkode: fc0ab...741

[Macro]

Uansett relasjon og situasjon så finnes det enkelte folk som er svært opptatt av å eie dødsfall og sorgen. Disse er ofte de første(i blant de eneste) som poster om det på facebook o.l. For oss vanlige er det svært merkelig oppførsel.

[AnonymBruker]

Macro skrev (4 minutter siden):

Uansett relasjon og situasjon så finnes det enkelte folk som er svært opptatt av å eie dødsfall og sorgen. Disse er ofte de første(i blant de eneste) som poster om det på facebook o.l. For oss vanlige er det svært merkelig oppførsel.

Ja hun er den typen menneske.

Hun kom på sykehuset for å hente sin datter etter at han var død, og sa til oss andre at hun kunne gå inn se på avdøde, for så å beskrive for oss andre hvordan han så ut, i tilfelle noen av oss ikke ønsket å se han etter at han var stelt

Ts

 

Anonymkode: 22432...8b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det eneste rare her er at MOR satt nærmere kisten enn datteren?? Alle vet at barn og ektefelle er nærmeste pårørende, ikke en eks kone.

Dette reagerer jeg på. Alt annet som lukt,pinnekjøtt og hvilken deo...ok🤷‍♀️ 

Anonymkode: fc0ab...741

Så du reagerer ikke på at damen mener hun kan huske hvordan hennes eks luktet det ene året de var sammen for 16 år siden?

Hun sendte en forespørsel til samboers familie/meg kvelden før bisettelsen der hun skrev at hennes datter trengte å sitte ved siden av henne på første rad, men når vi kom til kirken hadde damen allerede plantet seg på kirkebenken nærmest kisten.

Jeg ønsket ikke å ha damen der, men sa ja for fordi jeg tenkte at jenta hadde behov for å ha moren der, men jenta sa til meg at hun ikke hadde behov for å sitte med moren.

Ts

Anonymkode: 22432...8b7

[AnonymBruker]

Kondolerer med tap av din samboer.
Denne moren høres veldig egoistisk ut og forstår helt tydelig ikke hvordan hun kan stille opp for datteren sin, som sårt trenger å bli sett i sorgen.
Høres derimot ut som du er en god støtte for henne ❤️ 

Anonymkode: fce3d...7fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.10.2025 den 13.19):

Min avdøde samboer har en tenåring og vi snakker mye sammen om pappaen hennes.

Nylig sa hun at hun syntes det var så trist at hun ikke lenger kunne huske lukten av pappaen sin og heller ikke lukten av klærne han brukte, fordi nesten alle klærne han hadde var vasket da han døde.

Jeg sa da at pappaen hennes brukte parfymefri deo og ofte parfymefritt vaskepulver, så det var ikke så mye han luktet utenom svette når han hadde jobbet lenge i varmen eller trent, men at jeg også husket dårlig hva han luktet selv om jeg lå inntil huden hans daglig.

Så sa jenta at hun husket at det ofte luktet pinnekjøtt da hun låste seg inn hos oss, og at det var en lukt som minnet henne om pappaen fordi han elsket å lage pinnekjøtt og kunne spise det året rundt.

Hun var lei seg pga dette med luktene hun hadde glemt og sa at hun hadde sagt det til moren kvelden før, og da hadde moren sagt at hun husket hvordan faren hennes luktet og at hun ikke hadde glemt noe.

Moren hadde også sagt at pinnekjøtt var ikke det hennes far laget mest av, så det var nok andre matretter han laget som var lettere å huske på.

Det er 16 år siden de var sammen og var sammen kun i ett år før det ble slutt, så hun kan umulig huske luktene av han, for han har brukt parfymefrie produkter hele sitt voksne liv.

Jenta sa også at hun ikke husker så mye av de siste dagene faren levde, og jeg sa at det er helt normalt å ikke gjøre det fordi vi var i sorg, i sjokk og veldig slitne, men at det kan komme tilbake fordi hjernen trenger tid til å hente seg inn igjen.

Moren hennes hadde også sagt at hun husket alt av de siste dagene, men nå var ikke hun tilstede i rommet i det hele tatt og heller ikke da han døde, men fulgte sin datter til og fra sykehuset og ble kun fortalt om hans helsetilstand.

Moren ble veldig irritert da hun ikke ble sett på som pårørende da min samboer var innlagt, og forstod ikke at hennes datter fikk helseopplysninger og ble sett på som pårørende.

I kirken trumfet hun også gjennom at hun måtte sitte nærmest kisten, mens datteren lenger unna (sammen med meg)

Hva er det som gjør at en mor har behov for å dupere sitt barn som er i sorg?

Forøvrig har hennes mor vært gift med ny mann i over 10 år.

 

 

 

 

Anonymkode: 22432...8b7

Oppmerksomhet.

Anonymkode: a1635...d3e