Skal du som barnløs la tantebarna dine arve eller ikke?

[AnonymBruker]

Det tviler jeg sterkt på, veldedige organisasjoner føles mer naturlig for meg. 

k 43

Anonymkode: ae47f...66a

[Umbreon]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Vær forsiktig med å skrive testamente på det. Det er mange, kjedelige saker, der umodne 18-åringer plutselig har fått mye penger. Vi har derfor testamentert til søsken, med en tydelig beskjed om hva ønsket for pengene er. 

Anonymkode: bede2...28e

Der må vel hver enkelt se an sin familie, tenker jeg. Det kan jo være en like stor risiko for at søskenet brenner av pengene selv, og ikke gir det til tantebarnet selv om man har uttrykt det. Absolutt ikke alle familier hvor det er spesielt lurt å la en forelder bli overformynder for sine voksne barns penger… Dessverre er det også mange eksempler på at ikke nødvendigvis 40 åringer tar bedre valg enn 18-åringer. 

 

[Brunello]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Vær forsiktig med å skrive testamente på det. Det er mange, kjedelige saker, der umodne 18-åringer plutselig har fått mye penger. Vi har derfor testamentert til søsken, med en tydelig beskjed om hva ønsket for pengene er. 

Anonymkode: bede2...28e

Ofte arver en sin tante/onkel når man nærmer seg pensjonsalder. 

Endret tirsdag kl. 13:49 av Brunello

[AnonymBruker]

Ja, jeg ville gjort det for det ville satt dem i en bedre økonomisk situasjon og det kan være fordelaktig i mange situasjoner.

Anonymkode: c3133...1d9

[AnonymBruker]

I forhold til hva som er rettferdig eller ikke er jeg av den mening at familie gjenstander og familie hytter bør forbli innafor i familien hvis mulig. 

Hadde en barnløs tante som tok det meste av nostalgiske verdier fra mine besteforeldre også solgte de unna eller ga de i arv til noen uten blodbånd. Slike ting synes jeg er litt trist da dette kan bety mye for noen forbi den materielle verdien. 

Men hva noen velger å gjøre med sine penger er helt opp til dem selv

Selv har jeg 1 barn og hadde ikke dette vært tilfellet ville mine verdier gått til den yngste generasjonen i familien med klausul om utbetaling ved fylte 25 år.

Anonymkode: 738b6...4d0

[AnonymBruker]

Mine tantebarn kommer til å arve det som blir igjen, tenker jeg.  (Deres foreldre sitter mye bedre i det enn jeg gjør, slik at pengene vil uansett ikke bety veldig mye).  Jeg kommer dog ikke til å leve sparsommelig av hensyn til dem.  Vi har sett nå som foreldregenerasjonen er blitt skrøpelige, hvor mye penger vi egentlig har spart dem ved å hjelpe - med både små og store ting, men sammenlagt hadde summen blitt ganske høy.  Dette vil være arbeid/tjenester vi selv vil måtte betale for når vi blir gamle.

Anonymkode: 86530...64f

[Crappybarbra]

Jeg er 37 år, så tenker jo at dette er langt frem i tid, men kommer nok til å skrive testamente i løpet av 40-årene, kanskje før. Jeg vet at jeg kommer til å arve omtrent det jeg har i boliglån nå, som ikke egentlig er spesielt mye, når min mor går bort. Men det skjer neppe med det første. Men det kommer noe penger en gang i fremtiden.  Mulig jeg også arver tilsvarende etter faren min, men der kan de fort ønske å fordele det litt annerledes, så jeg får så lite som mulig. Men noe blir det nok uansett på grunn av pliktdelsarv. Mamma er veldig opptatt av at vi barna skal arve noe etter henne, faren min not so much, og han er gift igjen etter moren min. 

Jeg planlegger først og fremst å kose meg med det jeg har innenfor rimelighetens grenser når jeg blir eldre. Selge stor eiendom til fordel for mindre leilighet, og reise mye f.eks. om jeg orker. Så ønsker jeg at arv etter meg skal fordeles på min niese og min nevø, og frivillige organisasjoner som jeg synes er viktige. Som Norske Redningshunder, som burde vært 100% finansiert av staten med den uvurderlige innsatsen de gjør. 

[AnonymBruker]

Umbreon skrev (1 time siden):

Der må vel hver enkelt se an sin familie, tenker jeg. Det kan jo være en like stor risiko for at søskenet brenner av pengene selv, og ikke gir det til tantebarnet selv om man har uttrykt det. Absolutt ikke alle familier hvor det er spesielt lurt å la en forelder bli overformynder for sine voksne barns penger… Dessverre er det også mange eksempler på at ikke nødvendigvis 40 åringer tar bedre valg enn 18-åringer. 

 

De voksene kjenner jeg. De er modne. Eier bolig, god lønn, og har et fornuftig forbruk.

Tenåringer utvikler seg nærmest fra dag til dag. Selv egne foreldre krevde at jeg hadde spart en del selv før de bidro med resten av egenkapitalen. 

Et barn er uansett et produkt av sine foreldre - på sikt, som voksen. Så hadde jeg ikke stolt på foreldrene, ville jeg aldri stolt på barnet. 

Anonymkode: bede2...28e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg ble så inspirert av tråden som ligger under Forbruker-emnet nå. Om testamente og arv fra en person som ikke har barn. Vedkommende skal gi til slektninger, og tråden handler om hva som er mest rettferdig (fordeling).

Men det er ikke det jeg lurer på, men jeg synes det hadde vært gøy å høre hva dere andre barnløse har tenkt angående arv. Jeg har ingen barn, men to nieser og en nevø. Og jeg har i min naivitet tenkt å testamentere alt til veldedige organisasjoner. Altså ikke gi penger til slektningene mine. De arver jo fra sine foreldre. 

Nå skal det sies at jeg selv hadde en barnløs tante. Vi var gode venner (som jeg er med mine tanteunger). Jeg arvet ikke noe da hun døde, og det falt meg ikke inn at jeg "skulle" gjøre heller. Jeg arvet jo fra mine foreldre. 

Så hva er vanlig: at tantebarn arver eller ikke? Hva tenker dere andre barnløse å gjøre?

(Jeg legger spørsmålet mitt under sosiale relasjoner, for det har jo med det å gjøre.)

Anonymkode: 0c58c...81d

Har to nieser. Vi hadde et nært forhold da de var barn, og hadde det fortsatt nå som de er voksne hadde de nok stått i testamentet, selv om jeg uansett hadde gitt mesteparten til forskning. Nå går alt til forskning, bortsett fra hytta som særboer skal få om han lever lengst.

Anonymkode: 91735...b10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Så hva er vanlig: at tantebarn arver eller ikke?

Vi er kjempenære, så jeg vil absolutt la de arve før noe som helst annet. 

Anonymkode: 9960f...065

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Så du tenker man kan mene noe om hvem som skal få arven i neste ledd også? Det er nok mange som forregner seg der. Jeg har ikke tantebarn, så etter arveloven ville mitt gått til fettere og kusiner. Men det gjør den ikke, av den enkle grunn at de prøvde å hindre meg i å få min rettmessige arv som barnløs. De hadde tjent adskillig på å oppføre seg ordentlig mot meg, da hadde jeg kanskje til og med skrevet testamente om at barna deres kunne arve meg om foreldrene går bort først. 

Anonymkode: ba5f9...c5d

Haha, skulle ønske det var som i amerikanske filmer at alle i slekta blir innkalt til møte hos advokaten for forkynnelse av testamente..også hører de at den og den summen blir gitt til det og det formålet..og de venter i spenning, men til slutt får de kun en liten hilsen fra "tante"

Anonymkode: 20a96...a34

[AnonymBruker]

Min del går til min sønn, mannens del går til to av en haug nieser. Dette fordi de andre onkelbarna har velstående besteforeldre m og disse to har lite arv i vente fra både foreldre og besteforeldre. Men mye kan skje, så vi kan endre det. Det blir for lite å dele på så mange, så vi kommer til å gi til de som trenger det mest.

Anonymkode: b7f76...bc8

[AnonymBruker]

Jeg skal dø med minus på kontoen. 

Anonymkode: 701f6...1e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Kan jeg stille et spørsmål relatert til tema?

Dere som gir arv. Dere fordeler likt per barn? 

Jeg og mannen har to søsken hver. Men de har ulikt antall barn. Akkurat nå er testamente slik at søsken arver - altså vil det skje en skjevdeling i neste ledd. Jeg er veldig usikker på hva vi gjør på sikt. 

(Vi er jo enearviger for hverandre, og har gjort det slik at lengstlevende står fritt til å omfordele. Men da med en klar avtale om hva ønsket er slik at det blir likt også i tilfellet der vi arver hverandre først)

Anonymkode: bede2...28e

Jeg ville gitt alle barna likt. Vet det føltes urettferdig da barnebarn til en jeg kjenner opplevde at arv til barnebarn ble fordelt i to potter, på grunn av to sønner, men ene sønnen hadde bare ett barn og andre tre, så der fetter fikk hele ene potten avsatt til barnebarn måtte tre dele den andre. 

Dette var altså utenom pliktdelsarv som gikk til de to sønnene, og som ble delt ut direkte til barnebarn. Da var jo ikke det ene barnebarnet verdt mer enn de tre andre barnebarna, men det føltes slik for de tre som fikk en tredjedel av hva fetteren fikk. En fetter som senere vil arve alt fra sin far alene også. Arven ble mer som en uventet gave, der tre fikk 1/3 av hva fjerde fikk. Som å gi julegaver til sine barnebarn, for 500 kr til tre, og for 1500 til ett barnebarn. Slikt blir fort sårt. 

Slikt kan gi følelse av å bety mindre, og at det hadde vært bedre å ikke få en arv/gave som vektet hverandre så ulikt. Om alt hadde blitt delt kun til fedrene ville de derimot ikke følt det urettferdig. 

Tenker det vil bli temmelig likt dersom arv fordeles ulikt mellom søskenbarn, bare fordi de tilfeldigvis har få eller mange søsken. 

Om dine søsken arver blir det antagelig ikke slik følelse. Da fordeler dere rettferdig til neste ledd. Dersom dere testamenterer noe direkte til deres barn igjen bør imidlertid den summen være lik til hver person i det leddet. 

Anonymkode: c7c3d...4bc

[AnonymBruker]

Nå forsøker jeg og mannen å få barn så forhåpentligvis kommer jeg ikke til å dø barnløs, selv om vi sliter med å bli gravide og trolig må få hjelp via kunstig befruktning. Adopsjon er også et alternativ, men det er ganske vanskelig nå etter at mye av utenlandsadopsjonen ble stoppet (som jo var nødvendig etter det som kom fram om ulovlige adopsjoner og bortføring av barn. Men det gjør jo at adopsjon ikke lenger er et like reelt alternativ). Så om jeg aldri skulle få verken biologiske eller adopterte barn og et søsken får barn tror jeg at jeg i hvertfall ville testamentert en del til evt nevøer og nieser. Jeg er veldig glad i barn og da vil jo disse barna være det nærmeste jeg kommer egne barn. Håpet er jo at jeg da kan bli en slags ekstramamma som min barnløse tante er for meg. Men det kommer vel sikkert litt an på relasjonen, men om vi har en nær relasjon ville jeg jo sett på de som mine nærmeste og etterlatt meg i hvertfall noe arv til dem. Men håpet er jo at jeg ikke skal ende opp barnløs, men det er jo en visd risiko for det.

Anonymkode: 91fe9...38e

[Brunello]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Min del går til min sønn, mannens del går til to av en haug nieser. Dette fordi de andre onkelbarna har velstående besteforeldre m og disse to har lite arv i vente fra både foreldre og besteforeldre. Men mye kan skje, så vi kan endre det. Det blir for lite å dele på så mange, så vi kommer til å gi til de som trenger det mest.

Anonymkode: b7f76...bc8

Kan jeg spørre om hvorfor ikke alt, eller i alle fall en del, av mannens ikke går til din sønn? Han er jo stefar til din sønn. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Jeg ville gitt alle barna likt. Vet det føltes urettferdig da barnebarn til en jeg kjenner opplevde at arv til barnebarn ble fordelt i to potter, på grunn av to sønner, men ene sønnen hadde bare ett barn og andre tre, så der fetter fikk hele ene potten avsatt til barnebarn måtte tre dele den andre. 

Dette var altså utenom pliktdelsarv som gikk til de to sønnene, og som ble delt ut direkte til barnebarn. Da var jo ikke det ene barnebarnet verdt mer enn de tre andre barnebarna, men det føltes slik for de tre som fikk en tredjedel av hva fetteren fikk. En fetter som senere vil arve alt fra sin far alene også. Arven ble mer som en uventet gave, der tre fikk 1/3 av hva fjerde fikk. Som å gi julegaver til sine barnebarn, for 500 kr til tre, og for 1500 til ett barnebarn. Slikt blir fort sårt. 

Slikt kan gi følelse av å bety mindre, og at det hadde vært bedre å ikke få en arv/gave som vektet hverandre så ulikt. Om alt hadde blitt delt kun til fedrene ville de derimot ikke følt det urettferdig. 

Tenker det vil bli temmelig likt dersom arv fordeles ulikt mellom søskenbarn, bare fordi de tilfeldigvis har få eller mange søsken. 

Om dine søsken arver blir det antagelig ikke slik følelse. Da fordeler dere rettferdig til neste ledd. Dersom dere testamenterer noe direkte til deres barn igjen bør imidlertid den summen være lik til hver person i det leddet. 

Anonymkode: c7c3d...4bc

I og med at jeg selv er barnløs føler jeg mulig på denne mulige urettferdigheten på en annen måte.

Jeg hadde blitt lei meg om foreldre hoppet over oss, da vi ikke har barn som arven går videre til. Nå sitter jeg jo greit i det. Men ønsker jo likevel å leve mitt liv, med den tryggheten en arv vil gi. 

Men jeg er veldig enig i det du skriver - det kommer ultimat an på hvem man testamenterer til. Nå er det til søsken - helt likt. Og slik vil det være i veldig mange år, til alle er myndige og vel så det. Om vi endrer og lar det være til neste ledd vil det også være likt der - per person. 

Anonymkode: bede2...28e

[Thyra]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Etter loven er det foreldre som er arvinger, ikke søsken. 

Anonymkode: bede2...28e

Det vanligste er jo at foreldre dør før barna, så da går jo arven videre til foreldrenes barn, det vil si søsken til avdøde. Men ha, foreldrene står først i arverekken om vedkommende er enslig og barnløs.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg ville gitt alle barna likt. Vet det føltes urettferdig da barnebarn til en jeg kjenner opplevde at arv til barnebarn ble fordelt i to potter, på grunn av to sønner, men ene sønnen hadde bare ett barn og andre tre, så der fetter fikk hele ene potten avsatt til barnebarn måtte tre dele den andre. 

Dette var altså utenom pliktdelsarv som gikk til de to sønnene, og som ble delt ut direkte til barnebarn. Da var jo ikke det ene barnebarnet verdt mer enn de tre andre barnebarna, men det føltes slik for de tre som fikk en tredjedel av hva fetteren fikk. En fetter som senere vil arve alt fra sin far alene også. Arven ble mer som en uventet gave, der tre fikk 1/3 av hva fjerde fikk. Som å gi julegaver til sine barnebarn, for 500 kr til tre, og for 1500 til ett barnebarn. Slikt blir fort sårt. 

Slikt kan gi følelse av å bety mindre, og at det hadde vært bedre å ikke få en arv/gave som vektet hverandre så ulikt. Om alt hadde blitt delt kun til fedrene ville de derimot ikke følt det urettferdig. 

Tenker det vil bli temmelig likt dersom arv fordeles ulikt mellom søskenbarn, bare fordi de tilfeldigvis har få eller mange søsken. 

Om dine søsken arver blir det antagelig ikke slik følelse. Da fordeler dere rettferdig til neste ledd. Dersom dere testamenterer noe direkte til deres barn igjen bør imidlertid den summen være lik til hver person i det leddet. 

Anonymkode: c7c3d...4bc

Jeg skjønner hva du mener med at det ikke føles like urettferdig når arven går til leddet over og så blir fordelt derfra. Men: når foreldre velger å få en diger barneflokk så velger de også at eventuell arv må smøres tynnere utover. Sånn er realiteten. Jeg er selv 1 av 6. Jeg visste jo at jeg aldri kom til å se noe til arv fra besteforeldre fordi de har 2 dusin barnebarn hver. Akkurat som at jeg vet at med mindre mine foreldre plutselig vinner i lotto så kan jeg bare drømme om å arve mer enn absolutt toppen en halv million. Det er et valg mine foreldre har tatt for meg. 

Anonymkode: f0891...3bb

[AnonymBruker]

Organisasjoner i all hovedsak, men også ei jente som jeg har fulgt nært siden hun var ett år. 

Anonymkode: 55afb...b72