Skal du som barnløs la tantebarna dine arve eller ikke?

[AnonymBruker]

Det er nok ofte avhengig av relasjonen. Det er tanter og onkler som omtrent aldri ser eller prater med sin nevø/niese, mens noen er som en forelder nummer to. Det vil stort sett spille inn, selv om det absolutt ikke bør gi noen forventning om arv.

Jeg har ei barnløs søster, og der har de fortalt at mye arven dems er testamentert mine barn. Det synes jeg er veldig betryggende å vite, at de er ivaretatt på flere måter enn via arv fra oss. Jeg hadde absolutt ikke forventet det. Hadde det vært motsatt hadde jeg også tilgodesett hennes barn med ca halvparten og gitt ca halvparten til spesifikke veldedige formål.

Så for meg er det naturlig at man deler en god del arv med nær familie som står igjen om man ikke har arving selv. Skjønner også at det ikke er likt for alle.

Anonymkode: 57436...ae7

[AnonymBruker]

Kan jeg stille et spørsmål relatert til tema?

Dere som gir arv. Dere fordeler likt per barn? 

Jeg og mannen har to søsken hver. Men de har ulikt antall barn. Akkurat nå er testamente slik at søsken arver - altså vil det skje en skjevdeling i neste ledd. Jeg er veldig usikker på hva vi gjør på sikt. 

(Vi er jo enearviger for hverandre, og har gjort det slik at lengstlevende står fritt til å omfordele. Men da med en klar avtale om hva ønsket er slik at det blir likt også i tilfellet der vi arver hverandre først)

Anonymkode: bede2...28e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er nok ofte avhengig av relasjonen. Det er tanter og onkler som omtrent aldri ser eller prater med sin nevø/niese, mens noen er som en forelder nummer to. Det vil stort sett spille inn, selv om det absolutt ikke bør gi noen forventning om arv.

Jeg har ei barnløs søster, og der har de fortalt at mye arven dems er testamentert mine barn. Det synes jeg er veldig betryggende å vite, at de er ivaretatt på flere måter enn via arv fra oss. Jeg hadde absolutt ikke forventet det. Hadde det vært motsatt hadde jeg også tilgodesett hennes barn med ca halvparten og gitt ca halvparten til spesifikke veldedige formål.

Så for meg er det naturlig at man deler en god del arv med nær familie som står igjen om man ikke har arving selv. Skjønner også at det ikke er likt for alle.

Anonymkode: 57436...ae7

Vi har bestemt oss for å ikke drive et favoritt-spill her.

Ene søsken har vi lite kontakt med. Ene familien har vi vært mye barnevakt for. Og en del andre forskjeller. 

Anonymkode: bede2...28e

[Ramsay Street]

Først av alt : Onkelbarn for mitt vedkommende  

Og nei, jeg skal ikke testamentere bort noe til de. Jeg kommer til å testamentere bort alt til det lokale fotballaget som har betydd så mye for meg opp gjennom årene.

[AnonymBruker]

Jeg har to tantebarn og er barnefri selv. Det er ingen andre jeg ønsker mer at arver meg enn de to. Jeg er ufattelig glad i de, og jeg er i en økonomisk mye bedre posisjon enn barnas foreldre. Ellers vil evt foreldrene mine eller min bror arve meg. Jeg syns d er bedre at barna hans gjør det. 

Anonymkode: 954ef...4a6

[AnonymBruker]

Mine tantebarn kommer til å arve veldig mye, så det er ikke gitt at de "trenger" å arve meg. jeg vil se litt an hvordan det går, de er fortsatt små. Har ikke skrevet noe testamente, enn så lenge er det vel foreldrene mine som da ville arvet meg. 
Tenker jeg nok vil testamentere bort spesifikke ting som har familieverdi. Hytta kommer de også til å få, den syns jeg det er fint at går i familiearv. 
Men ellers tenker jeg nok at jeg fint kan selge meg ned leilighetsmessig eller ta opp lån og bruke opp mye penger på slutten. 
Enn så lenge har jeg ikke arvet noe selv, så det er mine penger og jeg tenker det blir fint å høste litt av eget arbeid mot slutten av livet. 

Anonymkode: 4d4ac...425

[AnonymBruker]

Hvis mine foreldre dør før meg har jeg i prinsippet ingen arvinger. Jeg er samboer, og samboere arver ikke automatisk hverandre. Jeg er enebarn, så jeg har ingen søsken som kan arve meg, og jeg verken har eller kommer til å få egne barn. Familien til samboeren min er egentlig ganske pengegriske, og jeg ønsker ikke å bidra mer enn nødvendig til deres arv. De kommer til å arve min samboer, og det får holde. Derfor har jeg testamentert min andel av huset vårt til samboer, og alt annet til en organisasjon. Hvis han dør før meg, vil alt testamenteres til organisasjonen. 

Anonymkode: e01c8...081

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvis mine foreldre dør før meg har jeg i prinsippet ingen arvinger. Jeg er samboer, og samboere arver ikke automatisk hverandre. Jeg er enebarn, så jeg har ingen søsken som kan arve meg, og jeg verken har eller kommer til å få egne barn. Familien til samboeren min er egentlig ganske pengegriske, og jeg ønsker ikke å bidra mer enn nødvendig til deres arv. De kommer til å arve min samboer, og det får holde. Derfor har jeg testamentert min andel av huset vårt til samboer, og alt annet til en organisasjon. Hvis han dør før meg, vil alt testamenteres til organisasjonen. 

Anonymkode: e01c8...081

Hvis han dør før deg, har vel onkelbarna hans eller søsken rett på arv? Dette ville jeg sjekket ut så du ikke kommer i en skikkelig knipe.

Anonymkode: 4d4ac...425

[sakteglød]

nei 

[AnonymBruker]

Vi er en pengesterk familie, så mine nieser og nevøer har ikke behov for mine penger. Jeg har testamentert bort til andre, venner og familie på mannen min sin side.

Anonymkode: 0287c...251

[Thyra]

Det vanlige er vel at om man er singel og barnløs så arver gjenlevende søsken. Og nevøer og nieser om søsken ikke er i live.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvis han dør før deg, har vel onkelbarna hans eller søsken rett på arv? Dette ville jeg sjekket ut så du ikke kommer i en skikkelig knipe.

Anonymkode: 4d4ac...425

Han har et testamente, han også, så det er ivaretatt.  

Anonymkode: e01c8...081

[AnonymBruker]

Både min bedre halvdel og jeg er barnfrie etter eget ønske og har per nå opparbeidet oss en del verdier pga beinhardt målbevisst arbeid. På min side ut i fra det jeg observerer og hører så er jeg den som desidert sitter best i det i forhold til mine søsken og på hans side så er det mer jevnt mellom han og hans søsken. Alle søsken på begge sider har barn bortsett fra oss.

Vi har gjensidig testament med at sist gjenlevende har full råderett over evnt restverdier etter den som dør først og vi har også satt opp hva eventuelle restverdier etter sist avdøde skal gå til. Er han sist gjenlevende så vil eventuelle restverdier gå til hans onkelbarn men er jeg sist gjenlevende så vil et par organisasjoner få det som er igjen. Mine søsken og deres barn fortjener rett og slett ingen arv fra meg mens derimot de på hans side gjerne kan få del i det jeg har bygget opp hvis det blir sånn.

Anonymkode: 73b07...457

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

mine øyne er det kun late og egoistiske folk som ønsker arve verdier. Folk som ikke gidder jobbe for pengene. (Litt offtopic på innlegget jeg siterer men) 

Trist at du ser det sånn.

Hvis man er glad i noen så ønsker man at de skal få ekstra penger å kose seg med. 

Er mange som har blitt reddet ut av en knipe med uventet arv også. Det er bare fint synes jeg.

Anonymkode: 1ced5...bab

[Umbreon]

Per i dag står ikke tantebarna i testamentet. Men de kan komme inn der senere. Har ikke bestemt meg helt for det ennå, tenker det kommer litt an på hva slags relasjon vi får når barna blir eldre. Synes ikke tantebarna har noen automatisk rett på det som eventuelt blir igjen etter meg. 

[AnonymBruker]

Thyra skrev (26 minutter siden):

Det vanlige er vel at om man er singel og barnløs så arver gjenlevende søsken. Og nevøer og nieser om søsken ikke er i live.

Etter loven er det foreldre som er arvinger, ikke søsken. 

Anonymkode: bede2...28e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Etter loven er det foreldre som er arvinger, ikke søsken. 

Anonymkode: bede2...28e

*med mindre foreldre er døde.

Anonymkode: bede2...28e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Trist at du ser det sånn.

Hvis man er glad i noen så ønsker man at de skal få ekstra penger å kose seg med. 

Er mange som har blitt reddet ut av en knipe med uventet arv også. Det er bare fint synes jeg.

Anonymkode: 1ced5...bab

For meg er det en variant av dette. 

Pengene jeg og mannen har tjent i dette livet er våre - vi har lyst til å kose oss maks med det den tiden vi er her. Dette balanseres mot trygghet - både å slippe gjeld og bekymring for renter, og det å ha nok i fond til alderdommen. Og mot å ikke bidra til overkonsum om det er ting vi ikke trenger.

En slik livsstil betyr jo at det vil være en del igjen når vi dør, særlig om vi dør tidlig - da vi har tatt høyde for å kunne kjøpe private helsetjenester og omsorgstjenester i alderdommen.

Dette ønsker jeg ikke å gi til noen tilfeldige, eller til en organisasjon som bruker mesteparten av midlene på administrasjon. Men å sikre at våre nevøer og nieser har økonomisk trygghet - eller kan gi det til sine barn igjen. 

Anonymkode: bede2...28e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har to tantebarn og er barnefri selv. Det er ingen andre jeg ønsker mer at arver meg enn de to. Jeg er ufattelig glad i de, og jeg er i en økonomisk mye bedre posisjon enn barnas foreldre. Ellers vil evt foreldrene mine eller min bror arve meg. Jeg syns d er bedre at barna hans gjør det. 

Anonymkode: 954ef...4a6

Vær forsiktig med å skrive testamente på det. Det er mange, kjedelige saker, der umodne 18-åringer plutselig har fått mye penger. Vi har derfor testamentert til søsken, med en tydelig beskjed om hva ønsket for pengene er. 

Anonymkode: bede2...28e

[AnonymBruker]

Heldigvis har jeg et barn. Så her blir det lett. Hadde jeg vært alene hadde jeg aldri i livet gitt det til slekt som jeg aldri så. Da hadde noen som hjalp dyr få det…

Anonymkode: 7c37e...c9b