Å gå på besøk uanmeldt,hvem sier ja?

[AnonymBruker]

Dere som er "unge" og ikke har opplevd uanmeldt besøk, dere vet ikke hvordan det var før, for 30 år siden.  Da kommer det en bil og parkerer, det er tante eller kanskje en venninne? Ding dong på døra!  Vi var bare ute og kjøre en tur, håper det går fint å stikke innom en tur siden vi er i området?  ( ingen mobiltelefoner å ringe fra da og høre om det passer. )  

De besøkene var de gøyeste, sette over noe kaffe og tine opp noen boller. 😃  så får en siste nytt face to face, ikke gjennom en oppdatering på Facebook. 

Skjønner at det er rart for mange å få uanmeldt besøk når en kan gi beskjed eller spørre om å komme på besøk først..   

Virker som vi er mindre spontane nå, selv om vi har mer tid til overs en for 30 år siden.  

 

 

 

 

 

Anonymkode: 9f60e...450

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Er man opptatt så har man ikke tid til et kort besøk. Hvorfor er det så utrolig vanskelig å godta at også den som mottar besøk har lyst til å ha det hyggelig når noen kommer? 

Anonymkode: 09b8e...d12

Selvfølgelig er det idealet å ha ett nystriglet hus, barn som aldri krangler og at solen alltid skinner. Men vi har åpenbart forskjellige krav til hva som må være på plass for å ha det hyggelig.

Synes det er kos med besøk og når ikke hele puslespillet er perfekt

[Gjest Idar K.]

Dette er en interessant tråd.

De som ikke vil ha uanmeldt besøk, som ikke er veldig syke og veldig introverte, er det tidsklemma som er hovedutfordringen? 

Jeg var fra gård og har bodd i byen i 30 år. Hjemme på gården bor det enda mennesker fra 19 år til 70 år. Ingen av de har fulltidsjobb på gården. De har jobb utenfor, verv, studier, idrett og så videre. Alle har aktive liv. 

Likevel svinger det stadig folk innom. For en kaffe, for et hei, for å gi en beskjed, for et lengre besøk. 

Det river litt i hjertet. Jeg bor i blokk i et stort borettslag, nært sentrum, og jeg får aldri uanmeldt besøk fra noen i min by. Jeg får knapt planlagt besøk. Jeg har venner som spør om de kan komme, om 2-3 uker og om opp til 2-3 måneder. Det er 50/50 om avtalen blir holdt eller avlyst. 

Men heldigvis kan min familie, eller min partner sin familie plutselig stå på døra. De kan ha reist langt også, min familie med fly, men de tar sjansen. Det gjør meg glad. 

Jeg har ofte angret på at jeg flyttet til byen på grunn av ensomheten. Selv om jeg møter og snakker med mange mennesker når jeg er ute av huset. Det blir ikke det sammen.

Men det er greit.

 

 

[SPOCA]

Nei.

Og jeg er født på midten av 80-tallet. Uanmeldt besøk var ikke populært før i tiden heller, man hadde bare ikke så mye valg. Det vil si; min mor elsket det, pappa og jeg hatet det. Glemmer ikke naboen som kom uanmeldt på besøk på julaften. Han valgte oss framfor kone og barn. Sært.

Ja, mannen min og jeg er introverte. I tillegg er det slik at vi har 50/50  med barn med spesielle behov. I den éne uka hvor har vi samvær med barnet vårt (egentlig min stesønn, men jeg sier vår) med spesielle behov, passer det sjeldent besøk fordi barnet har krevende behov, og takler slikt dårlig. Ikke vil vi ha det heller, da vi har nok med barnet generelt, og de rutinene det krever. Vi er for slitne til besøk. Besøk bør forberedes godt i forkant for barnet.

I uka vi ikke har barnet er vi så bånn slitne at vi prøver å ta oss inn etter en uke med barn med spesielle behov. Da har vi masse å ta igjen av ærender og andre gjøremål vi ofte ikke har tid til i den andre uka. Dessuten er vi slitne av krevende jobber vi tross alt også har. Uanmeldt besøk ville ikke blitt sett blidt på. Da ønsker vi heller å bruke ledig tid på oss og eventuelt alenetid. Det er lite av den.

Besøk kan være veldig fint, men det må være planlagt.

[Anna Maria]

Absolutt ikke.

[AnonymBruker]

Nei. Ikke greit. Det er frekt og invaderende. Hadde nektet de å komme inn eller latt son jeg ikke var hjemme, har heldigvis aldri skjedd meg.

Anonymkode: 5ce51...815

[moomino]

Idar K. skrev (3 timer siden):

Dette er en interessant tråd.

De som ikke vil ha uanmeldt besøk, som ikke er veldig syke og veldig introverte, er det tidsklemma som er hovedutfordringen? 

Jeg var fra gård og har bodd i byen i 30 år. Hjemme på gården bor det enda mennesker fra 19 år til 70 år. Ingen av de har fulltidsjobb på gården. De har jobb utenfor, verv, studier, idrett og så videre. Alle har aktive liv. 

Likevel svinger det stadig folk innom. For en kaffe, for et hei, for å gi en beskjed, for et lengre besøk. 

Det river litt i hjertet. Jeg bor i blokk i et stort borettslag, nært sentrum, og jeg får aldri uanmeldt besøk fra noen i min by. Jeg får knapt planlagt besøk. Jeg har venner som spør om de kan komme, om 2-3 uker og om opp til 2-3 måneder. Det er 50/50 om avtalen blir holdt eller avlyst. 

Men heldigvis kan min familie, eller min partner sin familie plutselig stå på døra. De kan ha reist langt også, min familie med fly, men de tar sjansen. Det gjør meg glad. 

Jeg har ofte angret på at jeg flyttet til byen på grunn av ensomheten. Selv om jeg møter og snakker med mange mennesker når jeg er ute av huset. Det blir ikke det sammen.

Men det er greit.

 

 

Virket egentlig som vi på bygda tar oss tid til den lille hverdags praten med hverandre.

Er som du sier ser her fleste bøndene har og jobb uten for hjemmet, samme med kone/mannen, unger er på aktiviteter  skole og barnehage, men. Har allikevel tid til å gå innom en nabo eller lignende for en prat 

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (2 timer siden):

Nei.

Og jeg er født på midten av 80-tallet. Uanmeldt besøk var ikke populært før i tiden heller, man hadde bare ikke så mye valg. Det vil si; min mor elsket det, pappa og jeg hatet det. Glemmer ikke naboen som kom uanmeldt på besøk på julaften. Han valgte oss framfor kone og barn. Sært.

Ja, mannen min og jeg er introverte. I tillegg er det slik at vi har 50/50  med barn med spesielle behov. I den éne uka hvor har vi samvær med barnet vårt (egentlig min stesønn, men jeg sier vår) med spesielle behov, passer det sjeldent besøk fordi barnet har krevende behov, og takler slikt dårlig. Ikke vil vi ha det heller, da vi har nok med barnet generelt, og de rutinene det krever. Vi er for slitne til besøk. Besøk bør forberedes godt i forkant for barnet.

I uka vi ikke har barnet er vi så bånn slitne at vi prøver å ta oss inn etter en uke med barn med spesielle behov. Da har vi masse å ta igjen av ærender og andre gjøremål vi ofte ikke har tid til i den andre uka. Dessuten er vi slitne av krevende jobber vi tross alt også har. Uanmeldt besøk ville ikke blitt sett blidt på. Da ønsker vi heller å bruke ledig tid på oss og eventuelt alenetid. Det er lite av den.

Besøk kan være veldig fint, men det må være planlagt.

Så om din beste venninne plutselig står på døra fordi hun kanskje trenger å prate med deg om noe vondt el.l., så har du ikke tid eller ønske om å stille opp for henne i en halvtime? 

De som kommer uanmeldt er stort sett nære folk, bestevenn(inne), nær slekt/familie, ikke mer perifere folk.

Anonymkode: db3a2...af4

[AnonymBruker]

Jeg liker å ha det ryddig og noe å servere når folk kommer innom, og det har jeg ikke til vanlig. Derfor bør folk si ifra før de kommer.

Liker heller ikke å dra uanmeldt på besøk, for det er jo ikke alltid det passer for folk. En gang jeg bare stakk innom noen så viste det seg at mannen i huset hadde mistet faren sin den dagen. Det var ikke noe o.k. å komme midt oppi det.

 

Anonymkode: ab039...404

[AnonymBruker]

Jeg synes uanmeldte besøk er noe dritt. I mitt hode er det ikke koselig, heller et uttrykk for manglende evne og/eller vilje til både å planlegge og å ta hensyn til andre. Derfor er det for all del annerledes med barn, eller for den saks skyld godt voksne med med litt dårligere oversikt og kontroll, enn av folk flest. 

Så er det ikke sånn at jeg «får angst» eller «ikke tåler» eller lignende, det er ingen kjempestor sak. Men jeg synes det er hensiktsmessig, klønete og temmelig egoistisk å bare drite i å gi beskjed på forhånd og skyve alle vurderinger over på den man besøker fremfor å vurdere noe selv. 

Anonymkode: 217c7...052

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men jeg synes det er hensiktsmessig, klønete og temmelig egoistisk å bare drite i å gi beskjed på forhånd og skyve alle vurderinger over på den man besøker fremfor å vurdere noe selv. 

Anonymkode: 217c7...052

Mener selvfølgelig at det er lite hensiktsmessig, ganske klønete og svært egoistisk å skyve alle nedsider ved spontane besøk og over på mottaker av besøket. 

Anonymkode: 217c7...052

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Et forsøk på å få fram de som sier JA til uanmeldt besøk. Vil du ha uanmeldt besøk og vil du selv gå på besøk uten å sende sms/ringe? 

Jeg tror på en bedre verden hvis vi tør å ta er steg tilbake å gjennominnføre dette? 

Anonymkode: 23d7f...5aa

Kommer helt an på livssituasjon . Er man i full jobb og haugevis med unger og gjøremål ønsker man ikke ( har ikke tid ) til uønsket besøk . Ønsker  at gjesten føler seg velkommen å vil gjerne bake / servere kaffe , ha tid til å prate . Så gjerne avtal 

[Gladgutten79]

Har et familiemedlem, hen er enslig og kan komme på besøk rett som det er ringer på og kommer rett inn, eneste som nytter er å skru av en del lys, låse døra å gjemme seg,  har faktisk hendt at hen kom inn døra kl 16 og ble til midnatt, men gjennomsnittet på besøk er 4 timer 

[AnonymBruker]

Skrekk og gru, klart NEI til uanmeldt besøk! Det er frekt, hensynsløst og lite sosialt oppegående å ikke ta en liten telefon eller sende en sms først. Selv hvis huset er strøkent, jeg er fullt påkledd, vi ikke er opptatt med noe annet og vi tilfeldigvis har noe å servere.

Anonymkode: 66646...17c

[Hactar]

AnonymBruker skrev (På 25.10.2025 den 18.58):

Det er utrolig hvor mange dårlige unnskyldninger som finns for å ikke ville ha besøk. Og de unnskyldninger kommer lett når man slipper å se folk inn i øynene. 

Anonymkode: 23d7f...5aa

Du skriver jo rett ut at du vil komme uanmeldt fordi det da er vanskeligere å si nei. Samtidig sier du at du gjør det for å glede folk?

Du må nesten bestemme deg. Tror du folk vil ha besøk og du gleder dem med å troppe opp på døra, eller gjør du det slik fordi du vil presse folk til å ta imot deg selv om de egentlig ikke vil.

Eller er du irrasjonell nok til å tenke at du vet bedre enn den du besøker om de har glede av besøk akkurat nå eller ikke. 

Jeg tror ikke du får på besøk uanmeldt for å være slem som sådan, men om du gjør det slik for å ikke få nei, er du i det minste mer opptatt av å dekke egne behov enn å glede dem du besøker. 

[Eva-Lena]

Jeg synes det er koselig om folk spontant kommer innom. Kaffe, te eller annen drikke er i hus til enhver tid. Noe å spise kan det skorte på, men det vet de fra tidligere.

Hender jeg har en bakedag og fryser ned noe gjærbakst, men veldig ofte glemmer jeg det helt bort når det dukker opp folk.

Jeg går også på spontane besøk og aldri blitt stoppet i døra av den grunn. Skal sies at én gang skulle venninnen min bort, men da satt jeg og skravlet med henne mens hun gjorde seg istand. Ble en god halvtime likevel.

[AnonymBruker]

Jeg vil varsles på forhånd, mitt hjem er min private sone der jeg kobler av.

Men dette vet jo mine nærmeste, vi sender alltid sms/ringes før vi har besøk. Møtes man tilfeldig utenedørs er jo ting annerledes  

Om noen ringer på hos meg uventet åpner jeg kun om det passer meg.

Anonymkode: b4f61...f7c

[Joesi]

Ja!! Men det skjer desverre aldri her jeg bor😔

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Var normalt her så sent som 80-tallet. Ingen som ringte og avtalte da. Det var til og med folk som tok bussen og visste at neste buss gikk ikke hjem før om noen timer. Og aldri om besøk ble avvist! Fin duk på bordet,kake,kaffe og prat ♥️

Anonymkode: 23d7f...5aa

Da var det jo en bygdegreie. 
det var absolutt ikke sånn i byen på 70 og 80 tallet. Nei, det er klart du kan ikke avvise noen som da må vente flere timer på og ta bussen tilbake , selvom de har tatt en råsjans. Jeg kjenner igjen det med spontant besøk litt i fra der vi hadde hytte og oldeforeldrene mine bodde, der kom familie innom spontant på 80- tallet. Ingen tok buss dit uten og sjekke først da, det er jo en helt vill ting og gjøre. Hva slags liv hadde disse folka som alltid satt hjemme klare med fin duk, kake og kaffe? 

Anonymkode: a11c7...118

[AnonymBruker]

Fru Uperfekt skrev (7 timer siden):

Da gir en beskjed om at det må bli ett kort besøk pga andre forpliktelser 

Hva er det du ikke skjønner? Er man forpliktet til å ta i mot besøk i din verden? Jeg rakk akkurat å hente minstemann fordi øvingen sluttet 30 min før og dette var mens jeg hadde middagen i ovnen, og når vi var tilbake måtte jeg fortsette rydding og pynting. 

HVA av disse tre enkle tingene skulle jeg satt på vent eller droppet for ditt "korte besøk"?

Imøteser gjerne et helt konkret svar denne gangen.

Anonymkode: ce0b7...d14