Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 26.10.2025 den 9.52):

Nei. Jeg mente det motsatte. 

Om man har mange nære og gode relasjoner rundt seg, så er man også vant til at gavene reflekterer omsorgen. Da er det normalt at kun 300 kroner via vips føles litt sårende og merkelig.... 

Er du derimot ensom så føles det merkelig å være skuffet over noe slikt - det er derfor du reagerer som du gjør. Og derfor svarene i tråden spriker. 

Anonymkode: 64601...cd1

Les det andre avsnittet ditt en gang til. Når man har mange relasjoner rundt seg er man vant til å få gaver av alle og vurderer relasjonene etter verdien på gaven. Virkelig? 

Jeg tror vi som samfunn må komme oss unna dette materialistiske gavehelvete om kloden skal overleve.

Å bare sette pris på de som gir de dyreste og mest ekstravagante gavene er i beste fall overfladisk.

Dette med gaver er for øvrig noe styr, særlig for besteforeldre som har både barn, svigerbarn og barnebarn som forventer at alt skal være gjennomtenkt og passe 100 % til forventningene, både i innhold og verdi og timing. Sett utenfra er det en tilnærmet umulig oppgave, ikke kjenner vel svigerforeldrene TS spesielt godt heller siden de nettopp har flyttet dit.

Her har vi kuttet voksengaver etter vi fikk barn - barna får, vi voksne trenger virkelig ikke. Og våre gjester trenger ikke bruke halve og hele dager på å finne den perfekte gaven heller. Så kutter vi ressursbruken også, det er win-win.

Anonymkode: 33be3...c1d

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Noen har gaver som kjærlighetsspråk, og legger omtanke i hva som gis. De har også behov for at andre legger omtanke i gaver til dem.

Dine svgers er åpenbart ikke gavemennesker, og gir fordi man "må", og har ikke fulgt med på hva man "må". 

Vi er heller ikke gavemennesker. Vi har veldig sjelden gitt hverandre gaver til jul/bursdag gjennom forholdet. Voksent barn med samboer får penger hvis de ikke har ønskeliste, men ikke 300. Det barnets kjærlighetsspråk er tid sammen.  Yngste er skolebarn og gavemenneske, der legger vi oss i selen. 

Å ikke være gavemenneske er ikke det samme som å være gjerrig, men å ikke ha gaver som måte å vise at man verdsetter noen og ikke "føle" poenget med det. Jeg stresser med å komme på gaver som må gis, og føler en slags prestasjonsangst når jeg må gjøre det. Jeg liker å gi gaver hvis jeg tror den virkelig treffer. Nå er jeg glad jeg fikk en ide til gave jeg tror vil glede svigermor som blir 90, hun har 2 sønner og svoger ville gi støvsuger for den gamle må skiftes ut (,svigermor har god økonomi). 

Anonymkode: 800ae...c22

Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (På 25.10.2025 den 13.45):

Du er både utakknemlig og bortskjemt. Voksne gir ikke gaver til hverandre. 

Anonymkode: 4de51...038

Hva for slags folk er det du omgås? Her gir vi gave (blomst/hagepynt etc) til svigers og vi får tilsvarende av dem. Kjempekoselig oppmerksomhet, hadde vært meget merkelig om ikke vi ga jubilanten gave og det ikke ble servert kake. Men folk bryr seg vel ikke om kos og tradisjoner lengre, de har nok med seg selv og sitt liv, ikke tid å kjøpe gave kanskje?

Endret av k4ren
  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...