AnonymBruker Skrevet 24. oktober #1 Skrevet 24. oktober Hva mener du er tegn på at noen har levd et skjermet liv? Anonymkode: 1bd29...10f
AnonymBruker Skrevet 24. oktober #2 Skrevet 24. oktober Spørs hva du mener med "skjermet liv"? At man ikke har stått i ubehag, at andre har ordnet opp, at man ikke har sett verden som den er? Tegn på skjermet liv i den sammenheng kan være vanskeligheter med konfliktløsning, at man ikke forstår sammenhenger, at man er naiv og godtroende, at man tror at andre mener det samme som en selv. Anonymkode: 5e1b0...4fb 2 1
AnonymBruker Skrevet 24. oktober #3 Skrevet 24. oktober Fleste her inne på kg. Null peiling på det virkelige liv eller arbeidsliv. Totalt skjermet fra alt virker det som. Anonymkode: a2437...cd0 2 1
Grusom Skrevet 24. oktober #4 Skrevet 24. oktober De er lite kritiske til verden og flyter liksom bare med. Opptatt av konfirmasjoner, bryllup og bursdager. Interiør og oppussing. Holder seg i den bobla så lenge som mulig. 3 1
AnonymBruker Skrevet 24. oktober #6 Skrevet 24. oktober Naiv, godtroende og tror det beste om alle. Anonymkode: 968e3...321 3
AnonymBruker Skrevet 24. oktober #7 Skrevet 24. oktober AnonymBruker skrev (22 minutter siden): Dårlig øyekontakt Anonymkode: 57574...502 Anonymkode: d922b...99b 3
AnonymBruker Skrevet 24. oktober #8 Skrevet 24. oktober AnonymBruker skrev (8 timer siden): Dårlig øyekontakt Anonymkode: 57574...502 Dårlig øyekontakt kan også være et tegn på autisme. Anonymkode: e20f7...a2c 1 1
AnonymBruker Skrevet 25. oktober #9 Skrevet 25. oktober Grusom skrev (13 timer siden): De er lite kritiske til verden og flyter liksom bare med. Opptatt av konfirmasjoner, bryllup og bursdager. Interiør og oppussing. Holder seg i den bobla så lenge som mulig. Er det bedre å bare sette seg i en krok å gå i kjelleren på grunn av det du selv har opplevd, og samtidig tenke at alt går til helvete med krig og pandemier uansett? Livet har bydd på sine fartsdumper. Og jeg skal i grava en dag. Men frem til det elsker jeg dette livet med innholdet du beskriver her, og mye mer. Anonymkode: 5a79f...15e 1
AnonymBruker Skrevet 25. oktober #10 Skrevet 25. oktober AnonymBruker skrev (15 timer siden): Dårlig øyekontakt Anonymkode: 57574...502 Hæ?? Anonymkode: a784a...ebf 3
AnonymBruker Skrevet 25. oktober #11 Skrevet 25. oktober At noen alltid ordner opp for dem, og at de aldri har blitt satt krav til. At de aldri har opplevd alvorlig sykdom hos seg selv eller nære, aldri har mistet noen. De klarer/gidder gjerne ikke å ordne seg bolig selv. Ringer mor og far og ber om penger, selv om de er voksne. Kan ikke kontakte bank, forsikringsselskap osv selv. Forventer å alltid få det som de vil på jobb (hvis de har jobb) Anonymkode: 6c223...2d0 1
AnonymBruker Skrevet 25. oktober #12 Skrevet 25. oktober Jeg hadde, vil jeg si, en ganske så skjermet oppvekst. Fravær av: Vold, overgrep, rus og psykiatri. Ikke opplevd fattigdom, ikke opplevd skilte foreldre, hadde gode venner (som hadde det som meg), ikke opplevd opprivende dødsfall eller ulykker, ikke opplevd krig, hatt det bra på skolen, ikke opplevd mobbing etc. Hatt mange beskyttelsesfaktorer, hatt storfamilien i nærheten, hatt gode evner på skolen, god helse mm. Jeg måte lære meg å håndtere konflikter selv, ble ikke kjørt hit og dit, måtte etter alder og modenhet lære meg å planlegge og organisere, måtte bidra hjemme og da jeg flyttet hjemmefra var jeg verken dum eller naiv. Vi snakket mye om verden, om politikk og om hendelser i verden. Men jeg vil likevel si at jeg hadde en skjermet oppvekst. Fravær av store, vanskelige og utfordrende hendelser preget min oppvekst. Vi var litt sånn "happy-go-lucky" Anonymkode: 576ed...336 2 2 1
AnonymBruker Skrevet 25. oktober #13 Skrevet 25. oktober Når de kan si ting som "alt skjer for en grunn". Anonymkode: 893e0...72e
AnonymBruker Skrevet 25. oktober #14 Skrevet 25. oktober AnonymBruker skrev (16 timer siden): Naiv, godtroende og tror det beste om alle. Anonymkode: 968e3...321 Dette kan også være et aktivt valg av noen som ikke har levd et skjermet liv. Jeg er en som heller vil bli skuffet ved å tro det beste om andre, fordi alternativet er å bli bitter og kynisk, noe jeg ikke ønsker å være. Anonymkode: 7d13e...b26 1 2
AnonymBruker Skrevet 25. oktober #15 Skrevet 25. oktober AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Jeg hadde, vil jeg si, en ganske så skjermet oppvekst. Fravær av: Vold, overgrep, rus og psykiatri. Ikke opplevd fattigdom, ikke opplevd skilte foreldre, hadde gode venner (som hadde det som meg), ikke opplevd opprivende dødsfall eller ulykker, ikke opplevd krig, hatt det bra på skolen, ikke opplevd mobbing etc. Hatt mange beskyttelsesfaktorer, hatt storfamilien i nærheten, hatt gode evner på skolen, god helse mm. Jeg måte lære meg å håndtere konflikter selv, ble ikke kjørt hit og dit, måtte etter alder og modenhet lære meg å planlegge og organisere, måtte bidra hjemme og da jeg flyttet hjemmefra var jeg verken dum eller naiv. Vi snakket mye om verden, om politikk og om hendelser i verden. Men jeg vil likevel si at jeg hadde en skjermet oppvekst. Fravær av store, vanskelige og utfordrende hendelser preget min oppvekst. Vi var litt sånn "happy-go-lucky" Anonymkode: 576ed...336 Dette er jo det mange av oss ønsker for våre barn. Så det er ikke bare negativt å ha ‘levd skjermet’. Det jeg ser er at de av mine venner som har hatt det slik, de er trygge og ressurssterke voksne. Mens de av mine venner som ikke har hatt en trygg og stabil familie sliter med angst og mye usikkerhet. Jeg hadde en skjermet barndom. Så snudde det. Jeg har stått i alt, og ordnet opp i mye, men jeg har bestemt meg for at det ikke skal gjøre meg bitter. Hva andre tenker og tror om meg bryr jeg meg ikke om. Anonymkode: ca263...d00 1
AnonymBruker Skrevet 25. oktober #16 Skrevet 25. oktober Det tror jeg er vanskelig å si, for det er jo ikke som at alt som ikke dreper gjør en sterkere. Noen som har hatt det tøft kan være ekstra motvillig til å forlate bobla si. Anonymkode: 8f4cd...b0a 1 4
AnonymBruker Skrevet 25. oktober #17 Skrevet 25. oktober AnonymBruker skrev (11 minutter siden): Dette er jo det mange av oss ønsker for våre barn. Så det er ikke bare negativt å ha ‘levd skjermet’. Det jeg ser er at de av mine venner som har hatt det slik, de er trygge og ressurssterke voksne. Mens de av mine venner som ikke har hatt en trygg og stabil familie sliter med angst og mye usikkerhet. Jeg hadde en skjermet barndom. Så snudde det. Jeg har stått i alt, og ordnet opp i mye, men jeg har bestemt meg for at det ikke skal gjøre meg bitter. Hva andre tenker og tror om meg bryr jeg meg ikke om. Anonymkode: ca263...d00 ❤️ Opplever ikke at det har på noen måte vært negativt å ha hatt en skjermet oppvekst. Har også opplevd ting i voksen alder, men langt fra så mye som mange andre og jeg er takknemlig for barndommen min, som jeg tror, har også lært meg å håndtere det som kommer. Sikkert fordi jeg har jævla stødige foreldre og der er jeg veldig heldig. Klem til deg ❤️ Anonymkode: 576ed...336 1
AnonymBruker Skrevet 25. oktober #18 Skrevet 25. oktober Jeg har en bekjent som har levd veldig skjermet som barn i den betydningen at det aldri har blitt stilt krav til henne. Dette har hun tatt med seg inn i voksenlivet. Hun har opplevd mye som voksen, og hun har fortsatt med å forvente at andre hjelper, støtter, og ordner opp for henne, men hun har aldri lært at hun kan (eller bør) "gi tilbake". Det er aldri i tankene hennes at hun kan tilby seg å hjelpe/støtte andre. Hvis noen nevner til henne at de har det vanskelig faller det henne ikke inn i si "så leit, hva kan jeg gjøre for deg?", hun sier heller "hvorfor har du det vanskelig, du har jo x og y, det har ikke jeg?", for så å fortelle hvorfor hun har det verre. Anonymkode: 7d13e...b26
AnonymBruker Skrevet 25. oktober #19 Skrevet 25. oktober Jeg mener at å "sy puter" og "skjermet" er to ulike ting. Jeg hadde en skjermet oppvekst, vil jeg si. Trygge og ressurssterke foreldre. Mye støtte og hjelp - både i skole og aktiviteter. Mange venner i gata. Ingen sykdom eller plager, verken hos meg eller mine nærmeste. Første dødsfallene i nær familie opplevde jeg i 30-årene da besteforeldre begynte å falle fra. Alltid god råd. Hjelp til egenkapital. Tok høyere utdannelse. Traff en fantastisk mann jeg har vært gift med i 20 år. Men foreldrene mine stilte også krav. Skole var en selvfølge. Det å ta en sommerjobb fra ung alder. I utgangspunktet klare seg selv fra man ble student. Bidra i huset og til fellesskapet. Når de ga egenkapital var kravet at jeg også hadde spart godt selv. Jeg har siden alltid hatt alt på stell - karriere og økonomi, og stabilitet i mine relasjoner da jeg vet hvordan jeg setter grenser for meg selv. Jeg har ingen tro på at man generelt blir sterkere jo mer man har opplevd. Man blir bare mer kynisk og ulykkelig, ofte bitter på livet. I voksen alder har jeg opplevd veldig vonde ting og store tap, men jeg føler meg likevel veldig lykkelig hver dag da ballasten og tryggheten er der. Anonymkode: 5a79f...15e 3
AnonymBruker Skrevet 25. oktober #20 Skrevet 25. oktober Finnes en mellom ting som jeg tror er bra. Slik min erfaring er. Husker at en av mine nærmeste fikk kreft. Min søster ville Skåne barna sine som da gikk på ungdomsskolen . De fikk ikke vite noe. Personen ble frisk. Å da husker jeg hun sa. Da slapp de dette styre det gikk jo fint. Jeg fortalte mine barn det. De har i senere alder opplevd venner få kreft. Å jeg ser hvor gode de er mot de. Å er der når noen trenger det. Mellomting er bra. Anonymkode: 0db33...40b 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå