Sammen i 25år- er det piff igjen i ekteskapet da?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Vi har vært sammen i ca 25 år,og vil absolutt si piffen er der. Er på en liten helgetur/kjærestetur nå, og har det så fint sammen på alle måter. 

Men det er noe vi har prioritert hele tiden - fin tid sammen, utfordre oss, finne på noe nytt, ofte i form av reise og god mat. Gode og lange samtaler. Er forholdet litt flatere en periode så tar vi raskt tak i det, og snakker ut om hva vi føler og hva som er annerledes, da snur det raskt igjen. 

Jeg har venninner som har vært flinke på dette. Og jeg har de som har satt forholdet "på vent" i den grad at de nesten kan være nedlatende til at vi bruker barnevakt for alenetid. Og jeg merker at den siste gruppen nå er de som er i gang med skilsmissene nå når barna ikke er hverdagen deres lenger. 

Anonymkode: 49d51...5e0

Kjenner meg igjen her. Men det er godt mulig at for noen av disse parene i skilsmisse-gruppen er årsakssammenhengen motsatt: de har ikke prioritert kjærestetid fordi ‘piffen’ har forsvunnet. 

Anonymkode: 174fd...9d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Kjenner meg igjen her. Men det er godt mulig at for noen av disse parene i skilsmisse-gruppen er årsakssammenhengen motsatt: de har ikke prioritert kjærestetid fordi ‘piffen’ har forsvunnet. 

Anonymkode: 174fd...9d7

Selvfølgelig, ingenting er sort-hvitt. Det er ikke alle som ville klart å ta vare på kjærligheten av andre grunner. 

Men gruppen jeg viser til er de av mine venninner som setter forholdet helt til siden for barna, i år etter år. Som har barna i senga i det lengste, som legger seg samtidig med barna i helgene, som har de på rommet på ferie, som aldri ville funnet på å bruke barnevakt med mindre de må. Og som så ikke skjønner hva som skjer den dagen mannen går, eller når hun, når barna er ute av redet, har lyst til å finne tilbake til parforholdet - og det har gått så lang tid at det er umulig å reparere.

Vi var på middag hos et vennepar for en stund tilbake, der hun satt og snakket om barna gjennom hele kvelden - vi og hennes mann prøvde å holde oss til andre tema, når man har voksentid så føler i alle fall vi det er veldig godt å "bare være oss". Selv nå før jeg og mannen dro på helgetur var det en bekjent som klarte å lire av seg noe i retning av at vi frarøver barna opplevelser. Så er nok derfor jeg følte litt ekstra på dette nå på morgenen. 

Anonymkode: 49d51...5e0

[Bil123]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Når man har barn på terskelen til voksenlivet, ferdig med småbarnstid. Vært sammen i 25år, fra man var ungdommer nesten. Har de fleste fått igjen piffen i forholdet da, eller er det ganske slapt? Erfaringer? 

Anonymkode: fd510...806

Dokke må jo jobbe for å ha gnisten🤣

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Selvfølgelig, ingenting er sort-hvitt. Det er ikke alle som ville klart å ta vare på kjærligheten av andre grunner. 

Men gruppen jeg viser til er de av mine venninner som setter forholdet helt til siden for barna, i år etter år. Som har barna i senga i det lengste, som legger seg samtidig med barna i helgene, som har de på rommet på ferie, som aldri ville funnet på å bruke barnevakt med mindre de må. Og som så ikke skjønner hva som skjer den dagen mannen går, eller når hun, når barna er ute av redet, har lyst til å finne tilbake til parforholdet - og det har gått så lang tid at det er umulig å reparere.

Vi var på middag hos et vennepar for en stund tilbake, der hun satt og snakket om barna gjennom hele kvelden - vi og hennes mann prøvde å holde oss til andre tema, når man har voksentid så føler i alle fall vi det er veldig godt å "bare være oss". Selv nå før jeg og mannen dro på helgetur var det en bekjent som klarte å lire av seg noe i retning av at vi frarøver barna opplevelser. Så er nok derfor jeg følte litt ekstra på dette nå på morgenen. 

Anonymkode: 49d51...5e0

La deg for all del ikke påvirke eller såre av disse mamma- monsterne. Dere gjør det rette. 😘

Jeg har allerede svart i tråden at her er gnisten varm fremdeles, og vi har også fått noen negative kommentarer på å ta oss tid til å ivareta vår relasjon opp gjennom årene. Fasiten etter noen år er imidlertid at de som dedikerte seg 100% til barna, og var såååå flinke og dedikerte mødre, de har gjerne barn som måtte oppleve samlivsbrudd og foreldre som ikke klarte eller klarer å oppføre seg greit mot hverandre. Så mye for å prioritere barnas beste liksom. 🙄

Våre barn har derimot to foreldre som fremdeles elsker hverandre, og trengte ikke grue seg til konfirmasjon og diverse på grunn av foreldre som ikke har god tone. 

Ene av de som nå er skilt tok en bok om riktig oppdragelse og å vise ansvar for sine barn, fra økologisk mat til å sørge for at internett- ruteren ikke var i nærheten av barnet (stråling!) med seg på en sjelden jentefest på den tiden mange hadde småbarn. Så vi kunne diskutere dette viktige. Der! På en sårt tiltrengt sosialisering for flere, og fest. Da ble hun kraftig stemt ned heldigvis, men hun var generelt så mamma at det var det eneste som betydde noe. Overbevist om at slik burde det være når man får barn også. 

Det endte med at de to (svært så ivaretatte og prioriterte barna 🤪) ble trukket gjennom den styggeste skilsmissen i min omgangskrets. Jeg tror nok de hadde foretrukket "å bli frarøvet noen opplevelser", om det gjorde at mor og far ivaretok sitt forhold bedre. 

Jeg vil påstå at barn har det bedre og best med foreldre som ivaretar sin relasjon også.

Våre barn har forøvrig elsket opplevelsene med sine besteforeldre når vi dyrket vårt forhold. Det er også gode minner for dem. 

Anonymkode: c6df8...194

[AnonymBruker]

Jeg er den som skrev #2, som er blitt sjekket opp av en godt gift mann som tilsynelatende har det fint i et langt ekteskap, og hvor han og kona har vært flinke til å prioritere hverandre. Det er ikke måte på familielykke på konas Instagram-konto.

Likevel har han altså kjedet seg og søkt piff utenfor. Tror ikke det er så enkelt alltid som at hvis man gjør sånn og sånn, så går det bra. Vi mennesker er forskjellige og har ulike behov. Jeg er selv av den rastløse typen som elsker nye utfordringer og mennesker. Andre liker å ha samme trygge og vante livet ut. Kanskje det er likså mye det som det handler om?

Anonymkode: 87f7a...83d

[AnonymBruker]

Vært sammen i 25+ årbog må si piffen er helt død. Fra min side egentlig veldig lenge. Jeg er veldig glad i og liker livet, men skulle gjerne hatt det som mangler et annet sted om det var innafor. Fra min side er det for begge. 

Anonymkode: 4592f...46f

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i 17 år, og har to halvstore barn. Masse piff igjen! Vi er bestevenner, deler trening som hobby og har masse fantastisk sex. 

Anonymkode: d6a89...9d6

[AnonymBruker]

Edit på siste innlegg der, vi har vært GIFT i 17 år, sammen i 21 år.

Anonymkode: d6a89...9d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

La deg for all del ikke påvirke eller såre av disse mamma- monsterne. Dere gjør det rette. 😘

Jeg har allerede svart i tråden at her er gnisten varm fremdeles, og vi har også fått noen negative kommentarer på å ta oss tid til å ivareta vår relasjon opp gjennom årene. Fasiten etter noen år er imidlertid at de som dedikerte seg 100% til barna, og var såååå flinke og dedikerte mødre, de har gjerne barn som måtte oppleve samlivsbrudd og foreldre som ikke klarte eller klarer å oppføre seg greit mot hverandre. Så mye for å prioritere barnas beste liksom. 🙄

Våre barn har derimot to foreldre som fremdeles elsker hverandre, og trengte ikke grue seg til konfirmasjon og diverse på grunn av foreldre som ikke har god tone. 

Ene av de som nå er skilt tok en bok om riktig oppdragelse og å vise ansvar for sine barn, fra økologisk mat til å sørge for at internett- ruteren ikke var i nærheten av barnet (stråling!) med seg på en sjelden jentefest på den tiden mange hadde småbarn. Så vi kunne diskutere dette viktige. Der! På en sårt tiltrengt sosialisering for flere, og fest. Da ble hun kraftig stemt ned heldigvis, men hun var generelt så mamma at det var det eneste som betydde noe. Overbevist om at slik burde det være når man får barn også. 

Det endte med at de to (svært så ivaretatte og prioriterte barna 🤪) ble trukket gjennom den styggeste skilsmissen i min omgangskrets. Jeg tror nok de hadde foretrukket "å bli frarøvet noen opplevelser", om det gjorde at mor og far ivaretok sitt forhold bedre. 

Jeg vil påstå at barn har det bedre og best med foreldre som ivaretar sin relasjon også.

Våre barn har forøvrig elsket opplevelsene med sine besteforeldre når vi dyrket vårt forhold. Det er også gode minner for dem. 

Anonymkode: c6df8...194

Ikke sant... jeg synes "så mamma" var en god beskrivelse. Jeg har også sett i omgangskretsen at eneste fokus ved skilsmissen har vært at "han" ødelegger familien, uten å se hvordan man er høyst delaktig i å gjøre hverdagen til egne barn forferdelig når det blir et så stort fokus på å hate faren deres. 

Jeg har selv vokst opp med foreldre som prioriterte tid sammen. Og har jo senere forstått (og videreført) at vi alltid har flere soverom på ferie (🙈) Mine minner er ikke at jeg helst ville vært ute på middag, eller i London sammen med dem. Jeg husker lykkelige foreldre, som kom tilbake med godteri og reisegaver. Fine dager hos besteforeldre. Og de holdt hender, klemte, og gikk aldri tom for samtaleemner og hadde en veldig fin pensjonstilværelse helt til første gikk bort. 

Anonymkode: 49d51...5e0