Hva kan lærerutdanning brukes til?

[Gjest Hippopotamus]

Jeg kan svare for min egen del i alle fall. Jeg har jobbet som lærer i ungdomsskolen i Oslo i snart 6 år nå, og forlater yrket for godt til sommeren. Fordi jeg er lei av skriverbordspedagog pregede reformer som bare fjerner lærerne mer fra elevene. Jeg kan gi en kjapp oppskrift på hvordan gjøre det bedre i internasjonale undersøkelser:

1) Gjenopprettelse av spesialskolene. De må deles i to typer. En for elever med store lærevansker/ fysiske/ psykiske handicap. Vi snakker ikke lese og skrivevansker her, vi snakker downs og CP ol. Den andre må være spesialisert på elever med store adferdsvansker. Elever som spytter på lærere og medelever, kaster ting på lærere, slår og sparker/ er farlige for alle rundt seg, bruker narkotika/ ruser seg på skolen osv. Rett og slett et helt annet tilbud. Sollerud bør mao utvides veldig!

2) Mindre klasser slik at en lærer får sett og pratet med alle elevene hver dag. Et sted mellom 20 og 25 elever i hver klasse.

3) At vi utfører PISA slik andre land gjør: verstingene og de med store lærevansker/ diagnoser deltar ikke i undersøkelsene i hele tatt... Jeg må jo si at jeg tror elevene klarer seg meget godt her til lands med tanke på at alle deltar i disse undersøkelsene! På skolen min er det flere av de aller verste kasusene som er plukket ut for å delta...

Tror jeg dette skjer? Nei, selvfølgelig ikke. Derfor blir ikke mitt avkom sett i offentlig norsk skole. Mange meget dyktige lærere, men altfor mange vanskelige elever. Og skolene har altfor lite makt. Dersom foreldre velger å si neitakk til spesialskoleplass har de rett til det, uavhengig av hvor mange andre elever som blir skadelidende av at det barnet går der. Den eneste reaksjonsmåten man har i ungdomsskolen er å gi dårlig oppførselskarakter og utviser i 3 dager. Og nei, det hjelper ikke på en som hater skolen. Nå har alle rett til 13 årig skolegang, hvilket betyr at karakterene på ungdomsskolen ikke betyr så veldig mye. For en eller annen skole kommer man jo inn på. Om man kommer ut med et vitnemål er jo en helt annen sak.

Fokuset i skoledebatten er helt feil, og det er trist at Utdanningsforbundet har fjernet seg så langt fra folka på gølvet at de faktisk ikke klarer å argumentere for noe som helst. De var til og med for obligatorisk 2.fremmedspråk, når vi som står på gølvet ser at skremmende mange knapt takler engelsk og norsk. Det er å legge et unødvendig stort press på alle de som allerede sliter på skolen. Nei, ikke søk dere i den retningen der om dere ikke må/ har kallet, det er ikke verdt det! Mye slit og lite du får igjen for det, selv om lønna er grei. Ta 3- årig ingeniør og tjen minst det samme uten å bli kalt hore på jobb...

←

Kunne ikke sagt det bedre selv.

Og til Karro: Jeg har jobbet i skolen både i Oslo (både øst og vest), i en mindre by og på "bygda". Man har de samme problemene overalt.

[Gjest Sukkerert]

Enig med Gjest jeg også. Det hun skriver stemmer overens med mine egne erfaringer fra da jeg gikk ut av ungdomsskolen for seks år siden.

Opplevde forøvrig at miljøet på videregående var veldig mye bedre.

[Gjest Gjesten]

Nå tror jeg faktisk det er stor forskjell på Oslo og resten av landet når det gjelder slike ting (det du sier om elevene). I Oslo har man gode skoler og man har dårlige skoler, mens man for det meste ellers rundt om i landet har skoler (altså ingen skoler med flertall av veldig dyktige elever fra høyere sosiale klasser, og ingen med flertall av "problembarn".

Skolene er ikke så dårlige som man vil ha det til. Jeg holder selv på å utdanne meg som lærer, og det jeg er sjokkert over er hvor mange dårlige lærere det er rundt om (og jeg har vært en del rundt om på forskjellige skoler forskjellige steder i landet)!!! Så ikke skyld alt på kommune/regjering og elever. Lærerne har mye skyld!!

←

Litt morsomt å lese, sånt har eg høyrdt frå studentar i ein del år, og etter nokre år så er dei som dei andre lærarane. Det er litt begrensa kor mykje ein orkar å gje uten å få noko tilbake... Og lykke til i gjerninga di som lærar, eg trur jammen du treng det! Eg har møtt fantastisk dyktige folk som har brent seg ut på ein klasse med "fullt av faen", etter maaange år i yrket. Lykke til...

[Mini_me]

Nå syns jeg det er dumt at du ikke vil være lærer lengre...hva med en annen jobb i kommunen.... Er det mulig å få??

[Gjest Gjest]

Jeg har da sett en del tidliger lærere som har gått over til sekretæryrket. Ålreit lønn med stigning etter noe år og ennå bedre lønn i privat sektor, selvsagt.

[Gjest Gjesten]

Nå syns jeg det er dumt at du ikke vil være lærer lengre...hva med en annen jobb i kommunen.... Er det mulig å få??

←

Det er det jo alltids, men eg er ikkje interessert. Og ein annan jobb i kommunen er jo noko heilt anna uansett då... Og ikkje sant eg skriv godt bokmål når eg "må"? Sånn sjølv om eg er ein av dei som er litt for dumme til å bli noko anna enn lærar...

[Gjest Gjest]

Litt morsomt å lese, sånt har eg høyrdt frå studentar i ein del år, og etter nokre år så er dei som dei andre lærarane. Det er litt begrensa kor mykje ein orkar å gje uten å få noko tilbake... Og lykke til i gjerninga di som lærar, eg trur jammen du treng det! Eg har møtt fantastisk dyktige folk som har brent seg ut på ein klasse med "fullt av faen", etter maaange år i yrket. Lykke til...

←

Hva mener du egentlgi? Lærere skal da gi masse til elevene og det de får tilbake er elevenes faglige utvikling! Hvis dette er den slappe holdningen til dagens lærere står det dårlig til.

[Gjest Gjesten]

Det eg meinar er det eg skriv, det er utruleg slitsomt å jobbe som lærar, og ein får lite igjen for det. Nett som eg skriv. Og det eg har kommentert er at ein student seier at det er så utruleg mange dårlege lærarar, eg har møtt nokre eg og, men ikkje mange.

Og ikkje kom til meg med bekymringa di, eg har slutta etter å ha levert frå meg eit kull med det beste resultatet på skulen på maaange år. Dei aller fleste kom inn på det dei ville og jobbar ikkje spesielt hardt for å oppretthalde snittet sitt. Og likevel slutta eg. For heilt ærleg; Elevane si faglege utvikling var ikkje nok til å ta brodden frå alt slitet og alle sure kommentarar frå folk i og utanfor skulen, og det faktum at for å få denne utviklinga måtte eg vere tilgjengeleg døgnet rundt for veiledning. Eg er ein svært dyktig lærar, men eg har brent meg ut. Og kjem aldri til å jobbe som lærar igjen. Ever.

[Gjest Gjest]

Det burde da være en belønning i seg selv å se elevenes framgang?!

[T.S]

Det burde da være en belønning i seg selv å se elevenes framgang?!

←

Vektet mot alt det negative blir det kanskje ikke nok?...

[Gjest Gjest]

Dere som sier at det er slit å være lærer har helt rett. Det er sannsynligvis den mest psykisk slitsomme jobben man kan ha, spesielt hvis man får "vanskelige" elever. Jeg har full forståelse for at enkelte slutter.

MEN jeg mener også at en lærer som kaller elevene for verstinger og problembarn har et helt feil elevsyn. Å dele elevene inn i snille/stygge eller bra/dårlige formidler et helt feil elev- og menneskesyn. Elever som har problematferd har det ikke uten grunn, det ligger noe bak enten det være seg problemer hjemme, med medelever eller en eller annen form for lidelse. Disse elevene trenger å bli tatt vare på, og har samme rett til å få lære som de elevene som er mindre krevende.

Når det gjelder det gjest sier om spesialskoler så skal vi ikke lengre tilbake enn til 50tallet før dette var helt normalt og VELDIG utbredt. "Problemelevene" som lærerne ikke klarte å takle ble sendt til store spesialskoler der de var ute av veien. Disse elevene endte ofte opp med å få store problemer i ettertid, både psykisk med traumer, og ikke minst sosialt. Å sende alle elever med problematisk adferd bort er veldig praktisk for læreren, men ikke gunstig for eleven. En skole der alle elevene har adferdsvansker er ikke at bra sted for den enkelte elev, hvor skal de da lære seg sosiale ferdigheter?

Realiteten er at i følge norsk LOV har alle elever lik rett på opplæring, og det må vi som lærere forholde oss til. Og foreldreretten som sier at det er foreldrene som skal bestemme hva de synes er best for sitt barn(også i forhold til valg av skole/spesialskole) er vi heldige som har her i Norge, tenk bare på USA.

Til sist kan det kanskje være på sin plass å påpeke at kanskje læreren kan gjøre grep, og tilpasse sin undervisning til elevene, i stedet for å klage på elevene, og kreve at de alltid må forandre seg.

[Gjest Gjesten]

Klart det er lovpålagt, det er vel derfor ein del av oss gir opp. Vi orke ikkje å heile tida komme til kort i jobben vår. Der eg jobba var det aldri ein einaste delingstime. Dvs at eg hadde 28 åttendeklassingar aleine. 6 hadde lærevanskar, 2 hadde store adferdsvanskar/ADHD/tourettes. Eg hadde aldri ein einaste time assistent. Hadde fag som engelsk og norsk bl.anna. Mine timar gjekk stort sett bra, fordi eg var klassestyrar. Men dei klarte ikkje vere så skjerpa hos andre lærarar. Og alle dei timane med møter, kursing, PPT, BUP... Neitakk, noko må gjerast, om det er lovpålagt styrking for elevar med problem eller om det er spesialskular veit eg ikkje.

Men eg veit at mine barn aldri vil få gå på ein skule med så valdelege elvar som det var der eg arbeidde. For det er grenser for kva ein vil risikere. Og det var grenser for meg kor mykje eg var villig til å risikere mi eiga helse.

[Gjest Hippopotamus]

Når det gjelder det gjest sier om spesialskoler så skal vi ikke lengre tilbake enn til 50tallet før dette var helt normalt og VELDIG utbredt. "Problemelevene" som lærerne ikke klarte å takle ble sendt til store spesialskoler der de var ute av veien. Disse elevene endte ofte opp med å få store problemer i ettertid, både psykisk med traumer, og ikke minst sosialt. Å sende alle elever med problematisk adferd bort er veldig praktisk for læreren, men ikke gunstig for eleven. En skole der alle elevene har adferdsvansker er ikke at bra sted for den enkelte elev, hvor skal de da lære seg sosiale ferdigheter?

←

Nå er det vel ingen her som har sagt at de ønsker seg de gammeldagse spesialskolene med tvang, voldspreget disiplin og hyppige overgrep tilbake, er det vel?

Forskjellen på spesialskolene før og nå, er at i "gamle dager" var spesialskolene til for lærere og det vanlige skoleverket. De vanskelige elevene skulle fjernes fra den ordinære skolen slik at denne kunne fungere bedre. Nå er hensikten motsatt; spesialskolene er til for å gi elever med ekstra problemer et bedre skoletilbud og en lettere hverdag.

Det finnes i dag enkelte (etter min mening for få) spesialskoler her i landet, rettet mot utvalgte og definerte grupper av elever, som f.eks. autister, psykisk utviklingshemmede, døve eller elever med problematferd. Dette er ikke steder elever tvangssendes til, men skoler hvor det er lange køer for å få plass etter foreldrenes eller elevenes egne ønsker. Nettopp fordi mange elever med problemer eller diagnoser mistrives enormt i den ordinære skolen og slett ikke får dekket sine spesielle behov der.

Ved spesialskoler er bemanningen større, lokaler og utstyr tilpasset og skoledagen lagt opp på måter disse elevene er i stand til å forholde seg til. Undervisningen blir i mye større grad tilpasset den enkeltes nivå og behov, nettopp fordi det er større voksentetthet.

På en skole hvor andre elever strever med samme problematikk som en selv er det også lettere å bli en del av et sosialt fellesskap og å få venner. Lærere og klassekamerater kan være så snille og velmente de bare vil, men de er uansett et faktum at svært mange av disse elevene er "outsidere" og ensomme i den vanlige skolen.

Jeg mener ikke å si at alle elever med problemer burde gå i spesialskoler, men jeg tror og mener bestemt at svært mange elever har eller kunne hatt det bedre i en spesialskole med en tilpasset hverdag.

Du spør hvor problemelevene skal lære seg sosiale ferdigheter dersom alle elevene rundt dem også har atferdsvansker.

Vel, faktum er at elever med atferdsvansker oppfører seg langt bedre når de går i en skole tilpasset til sine vansker enn det de gjør i ordinær skole. Hvorfor kan ikke jeg svare på. Men jeg kan gjette. Kanskje fordi de får ro rundt seg. Kanskje fordi de får sårt tiltrengt oppmerksomhet og voksenkontakt, fordi de blir en del av et sosialt fellesskap eller fordi de får tilpasset undervisning i langt større grad og derfor føler at de mestrer skolen og resten av tilværelsen langt bedre (og ergo får et bedre selvbilde). Eller kanskje rett og slett fordi de kommer seg ut av en rolle de fra før av har falt inn i; som klassens eller skolens "pøbel", "klovn" eller en som alle er redd eller "hater".

[Gjest Gjesten]

Hippopotamus:

[Gjest Gjest]

Vektet mot alt det negative blir det kanskje ikke nok?...

←

Det virker som om lærerne er en negativ og klagete gruppe!