Om å ha vært utsatt for omsorgssvikt som barn og måtte unnskylde seg hele resten av livet

[AnonymBruker]

Jeg er voksen nå. Jeg har klart meg greit — likevel finnes det øyeblikk som gjør vondt, plutselig og stille.

Som barn ble jeg sviktet. Det satte spor: tennene mine, måten jeg forstår familieliv og relasjoner på, arr som må forklares igjen og igjen.

Jeg har lært meg fraser for å møte mennesker. Det hjelper, men det fjerner ikke følelsen av at jeg stadig må be om unnskyldning for noe som aldri var min skyld.

Tannlegen sier: «Du har så dårlige tenner.» Ja — det har jeg. Men tenk hvis jeg aldri fikk en tannbørste før jeg var 13: hadde det vært annerledes? De ser ikke at jeg har holdt tennene mine uten hull i mange år, at jeg nå tar vare på dem. Likevel kommer foredraget om tanntråd og skylden, ovenfra og ned. Unnskyld at foreldrene mine ikke lærte meg tidlig nok.

På jobben hører jeg kolleger snakke om hvor krevende det er med ansatte som har traumer. «Det er alltid så mye greier.» Unnskyld at jeg er en av dem — det vet de ikke, men jeg sier det likevel.

I samfunnsdebatten blir det sagt at vonde erfaringer går i arv. Det kan skje, men ikke alltid. Unnskyld for at jeg ikke passer i den enkle forklaringen. Takk for at jeg aldri får hvile i rollen som forelder — jeg kjenner presset til å være forsiktig, til å være «perfekt». Unnskyld for at jeg strever så hardt.

«Fosterforeldrene dine var ikke dine ekte foreldre.» Nei, kanskje ikke på papiret — men de var virkelige for meg. Unnskyld at jeg kaller fostermoren min «mor». Jeg skal forsøke å holde boksene deres på plass, men noen ganger gir hjertet egne navn.

«Fosterbarn bør være takknemlige.» Vi ønsket ikke å starte med vondt. Vi ville ha våre egne foreldre. Takknemlighet kan komme senere, men den avskriver ikke det som var.

Jeg kunne nevne hundre lignende eksempler. Det gjør vondt å bli generalisert, å bli sett som «problemet» i stedet for et menneske.

Så jeg ber dere: tenk over hvordan dere snakker om oss som bærer arrene. Vær forsiktig med antakelser. Jeg valgte ikke familien jeg ble født inn i — jeg er bare her, og jeg gjør så godt jeg kan.

Takk for at du leste.

 

Anonymkode: d0998...2fc

[AnonymBruker]

Wow. Du bryter virkelig med generasjons-traumene du er påført.

Barnet ditt er heldig som har deg som forelder.

 

Anonymkode: d5af6...422

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres ut som om du er komfortabel i offer-rollen. Om noen sier noe generelt om oppvekst, traumer eller fosterhjem, er ikke det nødvendigvis et spark til deg.

Til tannlegen er det jo greit å bare informere om at du ikke hadde foreldre som lærte deg om tannhygiene, derfor har du dårlige tenner. Det er ganske uvanlig at unge/middelaldrende personer har dårlige tenner i dag, derfor er det naturlig at tannlegen reagerer. Det er garantert ikke for å trykke deg ned, men fordi han/hun ikke kjenner bakgrunnen din.

Tror du vil få det lettere om du prøver å ikke unnskylde deg for alt mulig, og tenke at alle er i mot deg.

Anonymkode: d224d...aa5

[AnonymBruker]

Hvorfor mener du at du må unnskylde? Kan du ikke bare rakrygget forklare (ved behov, ikke alltid) uten å unnskylde?

Anonymkode: ebcc3...571

[AnonymBruker]

Det er som å høre meg selv... 

Jeg tror jeg alltid kommer til å bære med meg et ønske om å bli tatt vare på, bli sett og forstått, men så kan jeg også skjønne nå at jeg har blitt voksen og at skipet som aldri kom, også er gått. Jeg er ikke et barn lenger og jeg kan heller ikke håpe på at de rundt meg vil skåne meg som et.

Men jeg kan få lov til å kjenne på hvor vondt det er og hvor jævlig livet har vært.

Og så kan jeg få lov til å ta vare på meg selv.

Som å lære meg å beskytte meg mot andres uvitenhet og misforståelser. Være trygg på meg selv, at jeg er god og jeg er verdig alt slik som alle andre. 

Du er nok en god mamma, kan jeg tenke meg. Husk at du ovenfor deg selv kan være den mammaen og pappaen du aldri fikk. All den godheten du har inni deg for andre, lær deg hvordan du kan gi den til deg selv også.

Livet er hard og du er sterk. Sterkere enn det mange rundt deg kan begripe. 

Nå er du voksen og da er du ikke lenger bare sterk, du har makten over eget liv.

❤️

Anonymkode: ed11c...875