svangerskap som endte i SA, skrekkhistorie?

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget, men jeg håper det kan hjelpe andre i samme situasjon.

5.september reiste jeg til sykehuset i Tynset fordi dem trodde jeg hadde blodpropp. Høyrebeinet mitt hadde vært hovent i forhold til venstre beinet siden starten av svangerskapet. Og jeg ble beroliget av fastlegen med at det muligens ikke var så ille, men vi skulle følge med. Dette fortsetter, og plutselig er høyrebeinet 2 - 3cm tykkere enn venstrebeinet. Jeg blir tatt blodprøver av, dem sjekker da tarmene med stetoskop, men INGEN oppmerksomhet mot spiren i magen selv om jeg ba om HCG-blodprøve, men dem mente det ikke var nødvendig. Og sender meg da hjem da dem ikke finner noe på blodprøvene.

10.september begynner jeg å få brunaktig utflod, og jeg blir da redd. Så jeg ringer legevakten for å høre. Dem mener jeg bare skal ta det med ro og slappe av. Og dette stopper da den 12.september, men den 13.september så begynner det å komme rødbrunt blod. Og jeg tenkte igjen at så lenge det kun er på papiret så er det sikkert ikke noe farlig, men der tok jeg feil. 14.september ca klokken 22:00, får jeg smerter som går fra 5 - 1000 på en skala fra 1 - 10. Det kommer koagel ut, og fossblør. Ringer legevakten IGJEN. Får komme dit, og hun ber om å se på bindet mitt for å avgjøre hvor mye jeg blør. Ber meg gå å skifte, og jeg ser at det har gått gjennom hele bindet fordi det er blod i underbuksa også der bindet har vært noe jeg sier ifra om, men føler hun ikke hører etter. Hun står dermed og smiler eller halvveis flirer mens jeg er der, følte meg som en idiot. Hun konfererer med gyn, gir meg 3 tramadol og sender meg hjem for å se an.

16.september så bestemmer jeg meg for å være med min samboer til Tynset på en time han hadde der. Og jeg går ut av drosja, og har DE smertene i korsryggen. Bare jeg flytta beina mine så var det helt forjævlig å gå. Min mor forteller meg når vi kommer hjem at hun har ringt å snakka til dem på legekontoret der jeg har lege, og jeg får da time til en NY turnuslege der (hun skal ha skryt for at hun tok meg seriøst), for min fastlege var ikke til stede. Jeg kommer frem og hun måler blodtrykk, det var lavt, og bestemmer seg for å ta en gynekologisk undersøkelse. Og ser da at kroppen har STOPPA prosessen, for jeg blør nesten ikke. Hun konferer da med gynekologisk og jeg blir sendt rett ned til Elverum sykehus hvor jeg blir lagt inn. Dem sjekker meg med det samme, og det var det så mye rester at dem strevde med å se eggstokkene. Og gir meg 8 tabletter med cyrtex mellom klokka 19:00 og 00:00 samme dag uten effekt. Vi blir da enige om at jeg blir der til dagen etter.
Kommer på kontroll 09:00, og er fremdeles 2cm igjen med rester, og dem bestemmer seg for å gjøre en utskraping i narkose. Tiden går, men endelig er det min tur.
Når jeg våkner er det som dag og natt, og smertene var borte, eneste smerten var fra medisinen som gjør at livmor trekker seg sammen.

Jeg er så GLAD for at turnuslegen tok meg på alvor, men jeg er SINT for måten jeg IKKE ble hørt på først!

Anonymkode: 64e51...084

[AnonymBruker]

14.september var jeg 8+2 da jeg aborterte.

Ts

Anonymkode: 64e51...084