Veier 147 kg. Gitt opp å gå ned i vekt.

[Majer]

Har du trent stående? Det er en genvariant som kun sørger for vektnedgang dersom man trener i vertikal posisjon. Sykling, roing osv vil ikke påvirke disse menneskene

[-venter-]

Majer skrev (20 minutter siden):

Har du trent stående? Det er en genvariant som kun sørger for vektnedgang dersom man trener i vertikal posisjon. Sykling, roing osv vil ikke påvirke disse menneskene

😂😂

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Ts her: Har ikke forlatt tråden. Har lest alt dere skriver. 
 

Det er helt riktig som noen skriver at jeg har ikke knekt koden med å holde meg nede i hvert fall ikke over tid. Klart å være vekt stabil i 6 mnd også kryper det sakte på igjen. En veldig traumatisk hendelse i livet gjorde at jeg på 9 uker gikk opp 14 kg som jeg hadde brukt lang tid på å gå ned. Så ja jeg trøste spiser og jeg spiser stress. Jeg har en veldig stressende jobb blant annet. Måten jeg takler det på er å spise godteri og sove på sofaen. Jeg er ikke en person som spiser meg kvalm. Det har aldri skjedd. Jeg har veldig dårlig kondis så jeg skammer meg over å gå tur ute. Trenings senter tørr jeg ikke pga blikk og dømming. Jeg går kun ut når jeg må dvs jobb og butikken. 
 

Jeg er så lei dette slanke jaget. Jeg har et klesskap som er så fullt av klær, men så og si ingenting passer lenger. Og det gjør meg trist. Det er klær i alle str jeg har vært innom. Nå er jeg vel strl 4xl / 56. Vurderer å bare kaste alt. Kjøpe inn nytt i 4xl/56 og bare godta at dette er meg. For skuffelsen over å aldri få det til er så vond å kjenne på. 

Anonymkode: f1965...3b9

Du trenger ikke å skamme deg. Akkurat det er bare å gjøre deg selv en bjørnetjeneste, spesielt når du trøstespiser. Det er lettere sagt en gjort. Selv om du ikke trives i vekten du er nå, er det likevel viktig at du aksepterer deg sånn som du er nå. Det er ikke det samme som å si at du ikke kan eller ikke klarer å bryte ut av inngrodde vaner. Vi alle har uvaner som vi bør gjøre noe med, men tenker du at vi skal kjenne på skam for at det ikke er så enkelt i praksis? I din situasjon ville jeg ha startet i det små og øve på å kjenne på stolthet for hvert trappetrinn du klatrer, og det er en del av veien opp å sitte fast på et trinn eller å falle ned et par trinn før man klatrer oppover igjen. Jeg tror at hvis du får løst mye av de negative følelsene, så blir også vektnedgangen lettere for deg. 

Personlig har jeg slitt med følelser av dårlig selvverd og at jeg ikke fortjener noe som er så enkelt som mat, for deretter å binge masse junk, som igjen fikk meg til å føle meg enda verre. Og den onde sirkelen fortsatte. For meg hjalp det ikke å bare rasjonalisere at dette var dumt og lære om gode kostholdsvaner, for det visste jeg jo. Jeg måtte få tak i roten av hvorfor jeg følte det sånn og hvorfor jeg straffet meg selv på denne måten, og lære å være snillere med meg selv. Går det galt en dag, så gir jeg meg selv mer forståelse og rom for at det ble sånn, og at den dagen ikke definerer meg. Jeg kjenner nå på mindre skam og mislykkethet, og mat og vekt tar mye mindre plass i hverdagen.

Hva som er roten for deg er noe du må finne ut av, eller kanskje du allerede vet det. Da har du et sted å starte. Det er i alle fall viktig at du ikke tar kommentarene her, selv om det er mange gode og velmenende råd, til å forsterke de negative følelsene du sitter med om deg selv. Det mater bare den onde sirkelen du er i nå.

Anonymkode: 1cba7...1a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg synes det er overraskende å klare å nå en vekt på 147kg uten å utvikle diabetes 2 i høy nok grad til å få Ozempic på blå resept. Om jeg ikke husker feil holder det med to blodsukkermålinger (med litt avstand i tid mellom, si en uke) på 6,5 eller høyere. Har man det får man diagnosen diabetes 2 og kan få resept på Ozempic (+ Metformin) på blå resept. Om ikke dette er sjekket bør TS ta det opp med fastlegen sin. 

Anonymkode: 9e9bd...e1a

For å få Ozempic på blå resept må man ha forsøkt metformin/sulfonylurea/insulin i høyeste tolererbare dose uten tilstrekkelig blodsukkerkontroll. Etter det kan man få Ozempic på blå resept i tillegg til metformin/sulfonylurea/insulin. 

Anonymkode: 1cba7...1a1

[-jk-]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

For å få Ozempic på blå resept må man ha forsøkt metformin/sulfonylurea/insulin i høyeste tolererbare dose uten tilstrekkelig blodsukkerkontroll. Etter det kan man få Ozempic på blå resept i tillegg til metformin/sulfonylurea/insulin. 

Anonymkode: 1cba7...1a1

Hmm, jeg kjenner flere som har fått det med en gang, så da er det i så fall stor forskjell på fastlegene. Uansett verdt å ta det opp med egen fastlege og høre hva han sier. 

[AnonymBruker]

Er det vondt å ta sprøytene? Og etter sprøyta er satt?

Er det like vondt som de sprøytene man setter selv etter en operasjon i ti dager?

Anonymkode: 57fbf...cb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er det vondt å ta sprøytene? Og etter sprøyta er satt?

Er det like vondt som de sprøytene man setter selv etter en operasjon i ti dager?

Anonymkode: 57fbf...cb0

Overhodet ikke vondt. Jeg kjenner det ikke engang.  

Anonymkode: f6f7d...518

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Overhodet ikke vondt. Jeg kjenner det ikke engang.  

Anonymkode: f6f7d...518

Samme her. Det er samme type penn-sprøyte som diabetikere bruker til å sette insulin flere ganger daglig. Svært kort og tynn sprøytespiss. 

Anonymkode: 9e9bd...e1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Er det vondt å ta sprøytene? Og etter sprøyta er satt?

Er det like vondt som de sprøytene man setter selv etter en operasjon i ti dager?

Anonymkode: 57fbf...cb0

Absolutt ikke. Den nåla er fascinerende kort, type en halv centimeter. Kjempelett og ikke vondt. Sett på utsiden av låret. 

Anonymkode: e5415...f79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Er det vondt å ta sprøytene? Og etter sprøyta er satt?

Er det like vondt som de sprøytene man setter selv etter en operasjon i ti dager?

Anonymkode: 57fbf...cb0

Nei, det er vel Klexane/annen blodfortynnende? DE gjør kjempevondt.

Ozempic kjenner du ikke

Anonymkode: 7664e...ca6

[AnonymBruker]

Et tips som hjelper meg, det er å gå tur hver kveld når matsuget setter i gang. Da får jeg mindre tid til å spise. Så spiser jeg noe "vanlig" brødskiver eller havregryn eller noe, og går og legger meg. Da sover jeg bedre også. Trener noen morgener før jobb. Ingen hokus pokus diettgreier med rar mat, bare vanlig mat, tre måltider til dagen+mellommåltider som f.eks en banan eller noe. Slik holder jeg meg normalvektig.

Anonymkode: d9551...6c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.9.2025 den 9.01):

Ts: Det har jeg prøvd i 2 omganger på overvektsklinikk. Har vært på et slik rehabiliterings opphold. Gikk greit der og da, men man får ikke en ny mulighet når man allerede har deltatt en gang. Prøvde å søke om det i fjor og fikk avslag. 
 

Var på overvektsklinikk i fjor og de kan tilby sprøyter eller operasjon. Og operasjon vil jeg ikke ha. Slankemedisinen er prøvd. 

Anonymkode: f1965...3b9

Når du stress spiser og trøstespiser må du ta tak i grunnene for at det skjer. 

Jeg har slitt med overspisingslidelse i mange år og også prøvd å slanke meg i mange år. Har lest så mye om vektnedgang men det hjalp meg ikke noe når jeg ikke tok tak i grunnen. 

På overvekts poliklinikken får du veiledning og hjelp med vekten, men de går ikke i dybden på hvorfor du sliter med overvekt. Så det er mange som blir overvektige igjen etter gjennomført slanke operasjon. 

Jeg fikk hjelp av psykiater og fikk delta på et program for de med spiseforstyrrelsen overspising. Hjalp meg veldig til å få ro i hodet.

Anonymkode: b737c...cc3

[AnonymBruker]

Har bare lest HI. Å lese resten av innleggene, så vondt vil jeg meg ikke. 

Selv har jeg også jojo-slanket i 25+ år, begynte da jeg var 9 år. Da var jeg "normalvektig". Jeg har levd med frykt og utrygghet hele livet. Og etter alt jeg har lært i det siste så forstår jeg godt at kroppen min ikke går ned i vekt. Den fungerer ikke som den skal. Jeg har også flere autoimmune sykdommer som følge av å ha levd i frykt og med langvarig kronisk inflammasjon. Jeg er ca like feit som deg. For 1 år siden sluttet jeg med slankingen. Jeg lærte om fat liberation eller hva det var, leste om intuitiv spising, og jeg begynte å gjøre ting for helsa, uten å fokusere på vekten. Og jeg begynte for første gang i livet å prioritere at JEG skulle føle meg vel, at JEG skulle føle meg trygg. Jeg skal innrømme at jeg inners inne har et håp om at når kroppen min erfarer at jeg er trygg, så skal den slippe både symptomene på autoimmun sykdom, og fettet. Men selv om jeg ikke er kommet dit enda. Mitt liv er drastisk endret i løpet av dette siste året. Jeg beveger meg mye mer, jeg har mindre smerter, jeg føler generelt på at jeg er i bedre form enn jeg har vært på 15 år. Og jeg har nok faktisk også gått opp noen få kilo. 

Jeg møter fremdeles en del stigma, men jeg lærer å la det gå mindre inn på meg. Jeg er ikke her for at andre skal være fornøyd med meg, jeg har lov å leve MITT liv. 

Jeg skriver dette bare for å si at du er ikke alene TS om å være lei av at fokus i livet er slanking og evigvarende beskjeder til deg selv om at du ikke er god nok som du er. Og for å si at det skjer ting i kroppen når en aldri føler seg nok, og særlig også om en aldri kjenner seg trygg, som gjør at innsatsen en legger inn ikke får resultatene andre får. Ta godt vare på deg, du er verdifull og ditt liv er nok. 

Anonymkode: 2c385...951

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.9.2025 den 19.35):

Men så IKKE KJØP SMÅGODT DA!! Herregud altsa. Du må jo virkelig bare skjerpe deg!! Du veier det DOBBELTE av det jeg selv gjør, det må jo være helt grusomt! Jeg hadde ikke klar èn knebøy om jeg fikk den vekten på meg. At ikke det er motivasjon nok til å si at nok er nok. Du trenger jo ikke spise grete roede 1300 kalorier osv. Du trenger bare å spise 3-4 måltider med massse protein, grønsaker og bra karbo. Og en liten godis på lørdager. Det er faktisk DU!! som putter den maten inn i munnen din. Ingen andre. Du må jobbe med vaner, livstil og tenkemåte. Du må faktisk velge å gjøre det kiipe og presse deg selv. 
Jeg har selv gått ned fra 78 til 58 kg i mitt liv og vet at det er krevende. Du må faktisk bli en annen person. en sånn person som spiser riktig og trener. Du må lære deg alt som er å lære om kosthold. Ikke noen carnivore, lavkarbo, vegan - shit. men BRA mat fra ekte råvarer. Les boken til Marit kolby, kjøp kokebøker av flinke folk. Spis ordentlig mat. Ikke for lite. 
 

Anonymkode: 85cdd...2bd

Bra tips, hvor høy er du?

Anonymkode: e77a6...00d

[AnonymBruker]

En spiseforstyrrelse der tanken på mat er altoverskyggende, der man hele tiden har lyst på mat, sultfølelsen er konstant og metthetsfølelsen helt fraværende, det er en veldig alvorlig lidelse, som få klarer å forstå. Det er som de med anoreksia, bare motsatt. Man spiser hele tiden, alt man kommer over. Det er som narkomani. Men mat må man ha, og derfor kan man ikke kutte det helt ut. Noen kaster opp, og de blir normalvektige, slik at man ikke ser det. De fleste med spiseforstyrrelser er normalvektige, og synes ikke. Mange bruker hele lønna si og mere til på mat. De gjemmer wienerpølser, vaniljekrem og sjokolade i skuffen på jobb. Og man blir ikke frisk. Det er som annen alvorlig avhengighet. Bare at man blir utsatt for triggere hele tiden, fordi man må spise. Det er helt jævlig. Beste tips er å ikke gå i butikken selv, ha en nulltoleranse på det, hvis det er mulig. Samboer eller andre må handle inn det man skal ha. Så slipper man i det minste all reklame og fristelser som møter der. Det er selvsagt også viktig å ikke ha fristelser i huset, at andre i husstanden støtter opp om det. Så kan man også ringe ROS og få hjelp der. Gå i gruppeterapi, og få en sponsor, som man kan kontakte ved behov, slik de gjør i AA, en som gir emosjonell støtte og fungerer som en fortrolig.

Anonymkode: 68738...910

[AnonymBruker]

Stor klem til deg! ❤️

Har selv vært i samme situasjon. Følte jeg prøvde alt og kom aldri noen vei. Det er ekstremt utmattende og slitsomt, og det ødelegger så mye av livsgleden! jeg forsøkte også slankemedisiner, men blei så utrolig dårlig av bivirkningene at jeg endte med å bli sykemeldt og måtte slutte på de. 
 

Etter mange år og mye tenking fikk jeg nok. Tok gastric sleeve og vil påstå at dette har reddet meg! Er nesten 2 år siden nå, og jeg har vært vektstabil i snart 1 år. Jeg har endelig fått et sunt forhold til mat og kropp, og oppriktig trives! Jeg føler jeg har fått livet i gave på ny, og jeg angrer ikke ett sekund på at jeg tok dette valget! Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke gjorde det tidligere, det hadde spart meg for mange vonde år! 
 

Slankeoperasjon er beinhardt i starten. Jeg husker jeg gråt og hadde «matsorg» de første ukene. Etter et halvt års tid begynte ting å bli ganske så mye bedre, jeg lærte den «nye» kroppen å kjenne og var flinkere på å ta kroppens signaler. 
 

Jeg forstår tankene dine rundt operasjon, jeg hadde mange tanker selv. Mange rundt meg foreslo operasjon lenge, da de så hvor vondt jeg hadde det. Men jeg måtte selv komme dit at jeg var «klar» for det og kunne hoppe i det. 
 

Uansett hva du ender med, så håper jeg det kommer en tid hvor du får det bra! Det fortjener alle ❤️

Anonymkode: 01b6f...958

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.9.2025 den 9.01):

Ts: Det har jeg prøvd i 2 omganger på overvektsklinikk. Har vært på et slik rehabiliterings opphold. Gikk greit der og da, men man får ikke en ny mulighet når man allerede har deltatt en gang. Prøvde å søke om det i fjor og fikk avslag. 
 

Var på overvektsklinikk i fjor og de kan tilby sprøyter eller operasjon. Og operasjon vil jeg ikke ha. Slankemedisinen er prøvd. 

Anonymkode: f1965...3b9

Hvorfor ikke? Jeg skjønner at det er skummelt, og at det er bivirkninger, men det er da både skummelt og masse bivirkninger av å holde på slik du holder på nå? Har du så mye valg? 

Anonymkode: c3cca...2d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.9.2025 den 13.47):

Har bare lest HI. Å lese resten av innleggene, så vondt vil jeg meg ikke. 

Selv har jeg også jojo-slanket i 25+ år, begynte da jeg var 9 år. Da var jeg "normalvektig". Jeg har levd med frykt og utrygghet hele livet. Og etter alt jeg har lært i det siste så forstår jeg godt at kroppen min ikke går ned i vekt. Den fungerer ikke som den skal. Jeg har også flere autoimmune sykdommer som følge av å ha levd i frykt og med langvarig kronisk inflammasjon. Jeg er ca like feit som deg. For 1 år siden sluttet jeg med slankingen. Jeg lærte om fat liberation eller hva det var, leste om intuitiv spising, og jeg begynte å gjøre ting for helsa, uten å fokusere på vekten. Og jeg begynte for første gang i livet å prioritere at JEG skulle føle meg vel, at JEG skulle føle meg trygg. Jeg skal innrømme at jeg inners inne har et håp om at når kroppen min erfarer at jeg er trygg, så skal den slippe både symptomene på autoimmun sykdom, og fettet. Men selv om jeg ikke er kommet dit enda. Mitt liv er drastisk endret i løpet av dette siste året. Jeg beveger meg mye mer, jeg har mindre smerter, jeg føler generelt på at jeg er i bedre form enn jeg har vært på 15 år. Og jeg har nok faktisk også gått opp noen få kilo. 

Jeg møter fremdeles en del stigma, men jeg lærer å la det gå mindre inn på meg. Jeg er ikke her for at andre skal være fornøyd med meg, jeg har lov å leve MITT liv. 

Jeg skriver dette bare for å si at du er ikke alene TS om å være lei av at fokus i livet er slanking og evigvarende beskjeder til deg selv om at du ikke er god nok som du er. Og for å si at det skjer ting i kroppen når en aldri føler seg nok, og særlig også om en aldri kjenner seg trygg, som gjør at innsatsen en legger inn ikke får resultatene andre får. Ta godt vare på deg, du er verdifull og ditt liv er nok. 

Anonymkode: 2c385...951

Kjære TS, jeg håper du leser innlegget jeg siterer flere ganger. 

Mange som svarer i denne tråden er lite oppdaterte på forskning om slanking og overvekt og slenger ut råd og fornærmelser som om det skulle hjelpe ("men så bare SLUTT å spise godteri, da!!") som om de var fem år. 

Psykisk og fysisk utrygghet bidrar til overvekt og til å fastholde den. De tjukkeste i USA er de som reelt ikke vet om de har penger til mat dagen etter. Kroppen danner flere fettceller. Det høres ut som om du er i en vanskelig situasjon med stressende jobb og dårlig økonomi, det gjør det ikke lettere å gå ned i vekt og holde den nede. Eller å ta sunne valg for seg selv. 

Jeg vil (som det fine innlegget jeg siterer) anbefale deg å lese om intuitiv spising. En dansk kostveileder, Inger Bols, har skrevet en bok som heter Vegtnøjtral Sundhed, den endret livet for meg. Jeg vet dessverre ikke om den er oversatt til norsk. 

Gi deg selv masse omsorg. Tro på at du er god nok. Bestem deg for at du skal slutte å slanke deg for i hvert fall ett år, og bruk det året på å fokusere på å ikke gå opp, samt egenomsorg, frisk luft, spis så sunt du klarer (ikke for å gå ned i vekt, men fordi det er sunt og godt for kroppen, og du og kroppen din fortjener sunne og gode ting). 

Og ignorer de tuppene her inne som foreslår å "droppe mathobbyen og få en ny hobby" fordi noen Hollywood-stjerner sa det, eller de som forteller deg at du har feilet fordi du ikke har prøvd hardt nok. INGEN har prøvd hardere enn en som har vært på slankekur hele sitt liv. 

Anonymkode: 32403...445