Gå til innhold

Hvorfor syns folk det er greit å kommentere kropp når man har gått ned i vekt?


Fremhevede innlegg

Skrevet

Fordi folk tror du vil sette pris på å høre at de ser du har gjort en innsats.

De tenker ikke på at noen vil ikke høre om dette her, de føler at de kun får press på å opprettholde dette, de vet ikke om de klarer det denne gangen, og da blir kommentaren et nederlag. Kanskje har de også vært syke eller gått ned i vekt på en usunn måte. Kanskje føler de at det at folk kommenterer poengterer at de så ikke så bra ut før. De vet ikke hvor vanskelig forhold noen har til kroppen sin.  

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Mens andre som går ned, blir fornærma om ingen kommenterer det...

Hva med å anta at de fleste sannsynligvis ikke vil deg vondt? Trolig prøver de å anerkjenne innsatsen din. Ikke ta alt i verste mening, da blir livet mye enklere.

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det er selvfølgelig hyggelig med komplimenter på at man ser bra ut, men det behøver ikke inneholde noe vektrelatert! Å få kommentarer på det spesifikt dersom man kjenner vedkommende godt og VET at det jobbes med vekt er en annen sak. 
 

Synes dog det er underlig hvordan det er mer «naturlig» å kommentere lite vekt kontra mye. 
 

Jeg var normalvektig som barn/ungdom før jeg ble overvektig og var det i mange år. På reisen nedover var det selvfølgelig hyggelig med komplimenter, men nå med for lav vekt av årsaker jeg ikke kan noe for så er det fryktelig irriterende og sårt med kommentarer som: «Nå må du ikke gå ned noe mer», «Nå holder det vel», «Du må spise mer», «Det er ikke noe mer igjen av deg» osv.. Prøver så godt jeg kan🙄

Anonymkode: f9dff...b7c

Samme her! Er nå undervektig pga noe som har skjedd i privatlivet (traumatisk) som gjorde at jeg mistet matlysten totalt. Jobbkolleger maser på samme måte som du opplever. Jeg avkreves også forklaring på hvorfor jeg har blitt så tynn. “Hva spiser du? Du må spise!”, Nå er du aaltfor tynn!“, “Har du gått ned med vilje?”, “Du bør gå til fastlegen” osv osv. Jeg har ikke lyst til å dele på jobb det jeg har vært igjennom privat. Og det er ubehagelig at kroppen min studeres så mye av andre på jobb.

Anonymkode: 5798b...323

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 5.9.2025 den 6.30):

Har hele livet slitt med vekta. Har vært undervektig og svært overvektig. Vokste opp med konstante negative kommentarer på vekta uansett opp den gikk opp eller ned. Kommentarer på hva jeg spiste osv. 

Og når man går nes i vekt så skal plutselig andre også kommentere på det. Sikkert positivt ment, men jeg takler det ikke.

Nå har ikke vekta gått så mye ned, men jeg har trent og kroppen har forandret seg. Og da skal folk på død og liv kommentere. Spør hvor mye jeg har gått ned. «Nå har du gått ned mye» osv. Fikk kommentar på treningsenteret fra en mann «du ser jævlig bra ut» etterfulgt av lang tale om hvor vanskelig det var å gå ned og hvor mye lettere livet er etterpå.

Hvorfor tenker de det er greit? Kan de ikke bare ti stilt?

Anonymkode: 9dcc9...582

Selvhevdelse er stikkordet her. Det er lov for deg å si at du ikke ønsker å prate om egen kropp. Folk er tydeligvis helt grenseløse når det gjelder sånt. 

Og ja, folk vil sikkert være greie, men det sier kanskje litt på hvordan de ser på feite folk også. Tror de det er sååå jævlig å være feit, liksom? Jeg gikk mye ned i vekt, trente hele tida, tenkte på mat hele tida og var konstant sliten. Men da skulle alle fortelle meg at jeg strålte, så så bra ut osv. Det er selvfølgelig bra for kroppen å være slank, men når man har slitt med vekta hele livet, så skjer det ikke en magisk forandring ved vektnedgang, akkurat som at en med anoreksi ikke automatisk er frisk ved normalvekt.

Jeg har nå lært å leve med å være litt lubben. Ikke ekstremt overvektig, for da har jeg det ikke bra, men jeg klarer heller ikke å opprettholde en sylslank kropp. Jeg har funnet det nivået jeg har det best på, då får folk bare tenke at jeg har "forfalt" eller noe.

Så jeg tror folk både vil være greie pg anerkjenne din innsats, samtidig som de fleste av oss har en indre forakt for skavanker i form av overvekt, for eksempel. De som elsker å kritisere folk for overvekt sier gjerne at det er på grunn av helsa, men det er jo rart at de har en då stor "omsorg" for personer de gjerne ikke kjenner eller bryr seg om ellers. Særlig når slike kommentarer ikke hjelper for de fleste.

Men nå har vi ingen kontroll på hva andre gjør pg tenker. Derimot kan vi ha kontroll på oss selv og sette sunne grenser. Det er lov å si "Jeg har ikke lyst til å diskutere kroppen min."

Anonymkode: fe567...e4f

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...