Er det hovedsaklig samfunnspress som får mobbere til å oppføre seg bedre når de blir eldre?

[AnonymBruker]

Jeg har sett en venneflokk- godt voksne- som ikke har forandret noe. De få det gjelder kan regjere innad i det lukkede miljøet. Hvis noen sier i fra blir de fryst ut, baksnakket og mobbet. Selv falske rykter. 

Forøvrig interessant å se en som ble ekstremt mobbet har nå blitt en av de verste. 

Slike mennesker anser jeg som svært giftige uansett hvor hyggelig og gøy det ser ut fra utsiden. 

Anonymkode: 0d27b...36f

[AnonymBruker]

Rotemor skrev (2 minutter siden):

Jeg mistenker at du er for ung til å se det.

Den umodenheten, sinnet og usikkerheten som ligger i barn som mobber har lite med hvordan de er som voksne. Du legger til grunn at mobbere er onde og det er feil.

Tror nesten det er lettere hvis noen mobber fordi de er sinte. 

Sinne er jo en følelse som er plagsom for personen selv, og er nok lettere å selv se og angripe enn andre grunner. 

Anonymkode: e7598...cf5

[AnonymBruker]

Det er nok heldigvis noen som slutter å mobbe så fort de flytter fra det giftige miljøet hjemme fordi det er jo selvsagt der mobbingen stammer fra. Noen flytter jo aldri, så der vet man ikke hvordan det kunne gått.

Andre igjen er allergisk mot selvutvikling og fortsetter å søke opp giftige miljøer så fort de blir avvist av oppegående mennesker. Her er det nok en blanding av manglende evner og/eller vilje til å endre adferd. 

Når det er sagt så kan man se på hjernen og størrelsen på amygdala. Det viser en sterk sammenheng mellom sterk empati og over gjennomsnittet stor amygdala. Og motsatt for psykopater som har en under gjennomsnittet liten amygdala. (I grove trekk altså)

Anonymkode: 3565e...702

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Det er så mange ulike typer av mobbere at man kan kunne sette de i samme bås som heter underutviklet/umoden på visse områder. Mekanismene bak mobbingen er ikke alltid de samme.    Som sagt over er barn født selvopptatte og det trengs mye modning for å bli empatiske og samarbeidsvillige. Veldig mange lærer seg jo - av ulike grunner - ikke tidlig til å bli «normale» og snille, men deres tendenser til å være slem får grobunn. Hadde du bare vært snill om all oppmerksomheten du fikk ble fordi du mobbet når vi vet hvor viktig det er å synes. Vi ser jo barn være pøbler for viktigst med oppmerksomhet enn noe annet og de lærer seg ikke riktige normer. Har man først lært seg noe er det vanskelig å avlære det. Så synes altfor mye legges på små barn som ofte ikke lærer seg god samhandling, ikke har emosjonell støtte og mye mer, og det som mangler kan like mye utfolde seg som offer som mobber, bare ulike måter «manglene» viser seg.  

Hva slags mobbere bar det på min skole i barndommen ? Tre hovedgrupper jeg kan trekke frem. 

Pøbler som vokste opp i problematiske hjem og som forble psykopater og fengselsfugler hele livet. 

Jentegrupper som ville hevde seg, ofrene litt mer random.

Gutter som ville tøffe seg og ofrene ble gjerne noen litt annerledes. 

De to siste gruppene var nok bevisst på rollen sin og i større grad tilpasser seg videre normene de møter. Det ligger i barn/unges natur å teste grenser og med mobbing kan man tøye grensene langt uten at det får mye konsekvenser.  Foreldre er jo gjerne livredde gor at deres barn skal bli offer at de blir både døve og blinde for hva som skjer. De gjør - som andre foreldre alt for å beskytte barna sine. 

Alle blir sure når man vil se mer på hvem som blir ofre, men jeg vil likevel ta det opp, robusthet og god sosial kommunikasjon/språk er viktig. Så jobb med det fra barna er små.  Ofrene for mobbing på min skole var i stor grad annerledes, (IKKE at det unnskylder mobbing!!!) og hadde problemer med å passe inn.  For både barn og voksne synes det er vanskelig med uvante situasjoner/oppførsel, de fleste vil i grupper være med noen man føler tilknytning til, på skolen blir man tvunget til å være med flere enn man vil. Ikke alle håndterer det bra.   Når man blir eldre får man mer erfaring med å håndtere det og ikke har like dårlig impulskontroll til å gjøre noe med uviljen vi føler mot folk. Vi har vel alle hatt kollegaer vi virkelig har problemer med å håndtere av ulike grunner. Grunnen til ptoblemene kan ligge på både den personen og meg. Blir for ille kan man gjerne bytte jobb.  Sies at man skal ha høy toleranse for andre mennesker, mindre om å lære seg å tilpasse seg andre.  

Anonymkode: 49aba...970

Dette hopper bukk over det faktum at mobbing er langt mer utbredt enkelte steder enn andre, og gjerne i generasjoner. Dette tyder på at det viktigste sånn sett ikke er mobberne (og ofrene) men den tause majoriteten. Det er vanskelig å mobbe uten publikum (og da er i så fall mobberen direkte sadistisk anlagt). Det er altså noe i lokalmiljøet som handler om mer enn va

Men folk blir ofte sure når man påpeker det, fordi det betyr at mye fungerer dårlig og mye må endres, og at det starter hos alles foreldre, ikke bare de direkte involvert i aktiv mobbing. Den store majoritet har stått og sett på. Dette tar de også med seg inn i voksenlivet. De er nok like passive som voksne, som de var som barb, o vanskelige situasjoner. Det er jo derfor det er vanskelig å rydde opp i mobbing. De er jo trent opp i at det lønner seg å holde kjeft og se en annen vei.

Anonymkode: e7598...cf5

[AnonymBruker]

De innser vel at de ikke kommer noen vei i livet med mindre de oppfører seg. De finner ikke en god ektefelle, jobb og så videre hvis de fortsetter å mobbe. De fortsetter kanskje mer subtilt, men, ja det er samfunnspress som er hovedårsak.

Anonymkode: e45cf...55d

[katties]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

At du ikke syns det lenger var morsomt å mobbe folk betyr på ingen måte at du har utviklet mer empati. Det betyr jo bare at du ikke syns det er underholdende lenger. 

Anonymkode: 1dda0...118

Nei, da er det kanskje du som mangler empati når du sier sånt. Det er ikke det at jeg ikke synes det "ikke er underholdende lengre", det er nettopp som jeg uttrykte: at jeg skjønner mer av hvordan det kan påvirke et menneske (plutselig så bare skjønte jeg mer, men det hjalp nok at jeg traff på menesker som var ærlige mot meg om hva de opplevde), og jeg ønsker ikke å gjøre slikt mot andre. 

Endret 13. september av katties

[katties]

AnonymBruker skrev (På 8.9.2025 den 0.24):

Jeg jobber som helsesekretær på en privatklinikk. For en tid tilbake kom det en pasient innom som jeg hadde gått i klasse med på videregående, det var hyggelig det. Vi slo av en lystig prat helt til han ble alvorlig og sa: "vmVar du en av dem jeg mobbet?" Det kunne jeg konstantere at jeg ikke var, og helt ærlig hadde jeg ikke fått med meg at han hadde mobbet folk. Han ville "rydde opp etter seg", derfor han lurte.

Noen dager senere ringte han og trengte en akuttime asap! Jeg beklaget og sa at vi ikke hadde noen ledige behandlere den dagen, og at vi heller ikke drev akuttpraksis. Han skrek i telefonen "MEN JEG SNAKKER VEL MED XXX SOM JEG KJENNER FRA VIDEREGÅENDE, DU FÅR SE OG ORDNE NOE NÅ!!!" Videre smalt det ut skjellsord som ikke evner seg på trykk, jeg ble kalt både det ene og det andre ukvemsordet etter det andre. Det rant ut, det er faktisk den verste telefonen jeg har hatt så lenge jeg har jobbet der. Endte opp med å bare måtte legge på midt i utskjellingen hans.

Så hva tenker jeg? Noen mobbere er evig drittsekker. Mulig de klarer å spille det sosiale spillet når alt går deres vei, men når noe ikke går veien ser man deres sanne ansikt.

Anonymkode: a9670...7cc

Jeg kjenner en sånn en. Har var en drittfar mot ungene sine, og nå har han kontakt med dem igjen og virker som et såååå bra menneske, men hvis man legger merke til visse detaljer så kan man bli skeptisk. Det ble helt tydelig for meg at han egentlig ikke har forandra seg når jeg en gang hørte han hvese "jeg driter I hva f*** du mener, j**** b****" når han trodde jeg ikke hørte han. Nei, det hadde ikke skjedd noe spesielt i forkant. Skikkelig ekkelt å oppleve slike helomvending - man kan bli litt mistroisk til folk og miste litt håp om forandring til det bedre når man ser slikt...

Endret 13. september av katties

[katties]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Barn er født psykopater. Det eneste de tenker på er å få dekket egne behov. Men som menneske utvikler man seg, man lærer etterhvert empati, samarbeid og samhandling. Og frontallappen utvikler seg, slik at vi kan styre impulsene.

At ikke alle - som f.eks Trump - gjør det betyr ikke at disse setter standarden for folk flest. 

Anonymkode: de440...348

Du har noen velsig forvridde meninger om barn hvis du tror de er født psykopater. De er født egoistiske, men ikke fordi de ikke har empati - min eldste viste tydelig empati når hen var 6 måneder. Barn er bare ikke modne nok til å skjønne konsekvensene av sine handlinger, og fordi de har opplevd lite kan ting virke veldig viktige for dem - alt er relativt. De kan få helt panikk av å ikke kunne gå på lekeplassen og tro at foreldrene er slemme som ikke lar dem gå. Foreldrene kan tenke at det pøsregner og de er syke, så Lego inne blir planen i dag. Barn er da ikke manipulerende, men de bare skjønner ikke helt situasjonen. 

[AnonymBruker]

Jeg ble mobbet hele barndommen, og har møtt på noen av mobberne/hørt om dem som voksen.  Jeg tror ikke dette er unikt for de som mobbet meg, men de kom seg vekk fra det som gjorde livet deres vanskelig.  Fra foreldre som ikke hadde omsorgsevne, rus, vold, alkohol og generell omsorgssvikt. Og de fikk hjelp til å komme seg videre.  Jeg vokste opp i et område hvor fattigdom var vanlig, og det hjelper heller ikke.

Jeg vokste også opp i hjem med vold, omsorgssvikt og fattigdom.  Så sier ikke det er en unnskyldning for å ta det utover andre.  Min unnslippe kom i form av mat og godteri.  Jeg er veldig takknemlig for at narkotika blant unge var vanlig på den tiden hvor jeg vokste opp, for da er det nok det jeg hadde henvendt meg mot.  Men jeg var småkriminelle for å få tak i penger til godteri som barn.

Men syns det er mer ubehagelig med voksne som mobber.  Jeg opplevde å bli mobbet av voksne som barn, men opplever det enda som voksen.  Har heldigvis kommet meg vekk fra det nå.  

Anonymkode: fd798...53e

[katties]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

De innser vel at de ikke kommer noen vei i livet med mindre de oppfører seg. De finner ikke en god ektefelle, jobb og så videre hvis de fortsetter å mobbe. De fortsetter kanskje mer subtilt, men, ja det er samfunnspress som er hovedårsak.

Anonymkode: e45cf...55d

Veldig snevert syn. Vanligvis er det narsissister som har slikt snevert syn: de tenker at deres grunn til å gjøre noe også er andres grunn til å gjøre det samme. Mennesker er veldig ulike. Jeg har sett noen som har forandret seg veldig og det synes at de har jobbet med seg selv. Jeg har sett andre forbli like toksiske gjennom hele livet. Noen dekker til sin egentlige personlighet og er egentlig sosiopat, men ikke alle. Personlighet sies å ikke forandre seg så mye, men jeg tror at med visse miljøpåvirkning så kan mye endres. Det trenger ikke være samfunnspress- det kan bare være å komme seg ut av miljøer der ting (som egentlig er mobbing) ses på som normalt. 

 

[AnonymBruker]

En gang mobber. Alltid mobber.

Jeg fikk Pstd etter 9 års mobbing. Måtte flytte og skal aldri tilbake. Er i dag ufør.

Anonymkode: 573c6...28c

[AnonymBruker]

Million skrev (På 27.8.2025 den 16.59):

Det er på tide og bli voksen for alle, og vi utvikler vel empati, medfølelse, høflighet og folkeskikk etter hvert. De som IKKE gjør det, er generelt dårlig likt, og som voksen ønsker man kanskje ikke å bli utfryst av alle rundt en, voksne mennesker som ikke liker en mobber?

Jeg hadde forøvrig aldri stolt på en som var mobber som barn. Det er noe som sitter igjen, tror jeg... hvor snill og grei kan en sånn person egentlig være? Forandrer de helt personlighet som voksne, eller bare lærer de å dekke over mobbelysten sin så de ikke skal bli utestengt av det gode selskap selv?

Leser om mobbing blant voksne på arbeidsplassene her på KG i blant, og har vanskelig for å forstå hvordan det kan få foregå i fred, uten opprør.  

Om man ser jo også en del av den stygge adferden X antall tråder her på forumet.

Anonymkode: 31944...35d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.9.2025 den 21.40):

Enig med deg. Mange mobber fordi de ikke har det noe bra, de er usikre, gjør det for å passe inn... Mange finner sin plass og får det bedre som voksen. Har man det bra med seg selv oppfører man seg bedre mot andre også. 

Anonymkode: 8b42d...619

Kan vi bare slutte å komme med alle disse unnskyldingene på vegne av de mobbet og ødela livet til andre?  Jeg hadde det langt ifra bra med meg selv da jeg kom fra et hjem hvor det foregikk både fysisk og psykisk vold pluss seksuelle overgrep, men jeg var aldri slem mot andre og det til tross for at jeg ble mobbet. Og det er mange av de som mobbet meg som ikke kunne gjemme seg bak den» jammen jeg hadde ikke bra med meg selv så da kan jeg få lov å behandle andre som dritt»

Anonymkode: 31944...35d

[AnonymBruker]

katties skrev (13 timer siden):

Du har noen velsig forvridde meninger om barn hvis du tror de er født psykopater. De er født egoistiske, men ikke fordi de ikke har empati - min eldste viste tydelig empati når hen var 6 måneder. Barn er bare ikke modne nok til å skjønne konsekvensene av sine handlinger, og fordi de har opplevd lite kan ting virke veldig viktige for dem - alt er relativt. De kan få helt panikk av å ikke kunne gå på lekeplassen og tro at foreldrene er slemme som ikke lar dem gå. Foreldrene kan tenke at det pøsregner og de er syke, så Lego inne blir planen i dag. Barn er da ikke manipulerende, men de bare skjønner ikke helt situasjonen. 

Det er jo selvfølgelig satt på spissen, men en nyfødt har kun et mål i livet akkurat da, og det er å få dekket sine egne behov.

Poenget er at empati må læres, det er ikke noe man er født med. De fleste mennesker utvikler seg, og en voksen klarer å forstå mer av hvilke konsekvenser ulike handlinger har, enn et barn. 

Anonymkode: de440...348

[AnonymBruker]

Problemet er jo selvfølgelig at mobbere aldri plager folk som står høyere enn dem i samfunnet. Så mobbere lar jo være å oppføre seg som søppel mot for eksempel lærere. Men de oppfører seg mot dritt mot andre elever (som kanskje ikke har særlig mange venner å støtte seg på) eller mot yngre elever på lavere klassetrinn enn dem selv. 

Den samme oppførselen kan de selvfølgelig finne på i godt voksen alder også: De oppfører seg aldri som dritt mot for eksempel deres egen sjef. Men de kan likevel finne på masse søppel mot andre ansatte. Eller mot for eksempel folk som arbeider som rengjører eller vaktmester, og så videre. Rett og slett folk som mobbere mener står "lavere på rangstigen" enn dem selv.

Anonymkode: 33ac0...505

[AnonymBruker]

katties skrev (15 timer siden):

Veldig snevert syn. Vanligvis er det narsissister som har slikt snevert syn: de tenker at deres grunn til å gjøre noe også er andres grunn til å gjøre det samme. Mennesker er veldig ulike. Jeg har sett noen som har forandret seg veldig og det synes at de har jobbet med seg selv. Jeg har sett andre forbli like toksiske gjennom hele livet. Noen dekker til sin egentlige personlighet og er egentlig sosiopat, men ikke alle. Personlighet sies å ikke forandre seg så mye, men jeg tror at med visse miljøpåvirkning så kan mye endres. Det trenger ikke være samfunnspress- det kan bare være å komme seg ut av miljøer der ting (som egentlig er mobbing) ses på som normalt. 

 

Du anklager meg for å ha et snevert syn, og deretter antyder du at jeg er en narsissist. Hyggelig.

Anonymkode: e45cf...55d

[katties]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Du anklager meg for å ha et snevert syn, og deretter antyder du at jeg er en narsissist. Hyggelig.

Anonymkode: e45cf...55d

Ja, jeg nevnte det fordi det kan være noe å tenke på. Det er ikke normalt å tro at alle andre gjør ting av samme grunn som en selv. 

[katties]

AnonymBruker skrev (På 14.9.2025 den 10.00):

Det er jo selvfølgelig satt på spissen, men en nyfødt har kun et mål i livet akkurat da, og det er å få dekket sine egne behov.

Poenget er at empati må læres, det er ikke noe man er født med. De fleste mennesker utvikler seg, og en voksen klarer å forstå mer av hvilke konsekvenser ulike handlinger har, enn et barn. 

Anonymkode: de440...348

Der er ikke "satt på spissen" - det er fullstendig feil. Noe empati (en god del av det) ER medfødt. Vi har speilnevroner i hjernen som gjør at vi skal føle det samme som andre føler ved å se deres ansiktsuttrykk og kroppspråk. Når man ikke har medfødt empati er man psykopat.

Endret i går, 09:55 av katties