Er det hovedsaklig samfunnspress som får mobbere til å oppføre seg bedre når de blir eldre?

[AnonymBruker]

Er det hovedsaklig samfunnspress som får mobbere til å oppføre seg bedre når de blir eldre, eller er det en genuin transformasjon som kommer innenfra? Vi ser jo at mobbing av og til fortsetter i voksen alder, bare mer subtilt (inkludert på kg). Personlig stoler jeg ikke 100% på folk som oppførte seg som en dritt i ung alder og plutselig har "sett lyset" når de blir eldre, det føles mer som en påkrevd endring enn en genuin transformasjon. Kanskje er de fremdeles den samme personen innerst inne. Hva tenker folk om dette?

Anonymkode: 73826...b34

[Million]

Det er på tide og bli voksen for alle, og vi utvikler vel empati, medfølelse, høflighet og folkeskikk etter hvert. De som IKKE gjør det, er generelt dårlig likt, og som voksen ønsker man kanskje ikke å bli utfryst av alle rundt en, voksne mennesker som ikke liker en mobber?

Jeg hadde forøvrig aldri stolt på en som var mobber som barn. Det er noe som sitter igjen, tror jeg... hvor snill og grei kan en sånn person egentlig være? Forandrer de helt personlighet som voksne, eller bare lærer de å dekke over mobbelysten sin så de ikke skal bli utestengt av det gode selskap selv?

Leser om mobbing blant voksne på arbeidsplassene her på KG i blant, og har vanskelig for å forstå hvordan det kan få foregå i fred, uten opprør.  

[AnonymBruker]

Million skrev (Akkurat nå):

Det er på tide og bli voksen for alle, og vi utvikler vel empati, medfølelse, høflighet og folkeskikk etter hvert. De som IKKE gjør det, er generelt dårlig likt, og som voksen ønsker man kanskje ikke å bli utfryst av alle rundt en, voksne mennesker som ikke liker en mobber?

Jeg hadde forøvrig aldri stolt på en som var mobber som barn. Det er noe som sitter igjen, tror jeg... hvor snill og grei kan en sånn person egentlig være? Forandrer de helt personlighet som voksne, eller bare lærer de å dekke over mobbelysten sin så de ikke skal bli utestengt av det gode selskap selv?

Leser om mobbing blant voksne på arbeidsplassene her på KG i blant, og har vanskelig for å forstå hvordan det kan få foregå i fred, uten opprør.  

Jeg mobbet aldri noen når jeg var barn/tenåring, men jeg ble mobbet en del. Det er de folkene som var snille, selv når det var "mote" å være slem, som er de autentisk gode etter min mening. 

Anonymkode: 73826...b34

[Daria]

For veldig mange handler det om å modnes og bli voksen - at hjernen blir ferdig utviklet og at konsekvenstenkning og denslags faller på plass. Så er det å lære og tilpasse seg samfunnets normer og forventninger også en del av det, å skjønne hvordan fellesskapet fungerer. Jeg jobbet i videregående i mange år  og å være vitne til den enorme utviklingen som skjer i de årene var fascinerende - så mange frekke, umodne  selvopptatte og vanskelige 16-åringer som ble til fine, reflekterte og høflige 19-åringer.

Jeg vet ikke hvordan jeg ville klart å forholde meg til mine gamle mobbere om jeg traff dem i dag, men jeg tror ikke nødvendigvis de er dårlige mennesker som voksne selv om de var uspiselige mot meg da vi var 14. Verden er ikke så enkel.

[AnonymBruker]

Daria skrev (5 minutter siden):

Jeg tror ikke nødvendigvis de er dårlige mennesker som voksne selv om de var uspiselige mot meg da vi var 14. Verden er ikke så enkel.

Tja. Trump vant valget.

Anonymkode: 73826...b34

[AnonymBruker]

Jeg ble mobbet. Men med åra så innså jeg jo att også JEG mobbet, jeg hadde bare ikke sett det i all elendigheten jeg selv opplevde i oppveksten. 

En sparker nedover, og jeg var nok i midten av hierarkiet. 

Jeg fikk arr, men har nok absolutt laget noen arr på andre og, uten att jeg nødvendigvis var veldig bevist på det.

Er blitt mye mer bevist egen oppførsel med alderen, så modning og selvrespekt tror jeg var stikkord for min del. 

Anonymkode: 9a546...c85

[AnonymBruker]

Ja, det vil jeg si, ts. Var en grå mus i ungdomstiden før jeg blomstret og ble veldig vakker som ung voksen. Ble behandlet skikkelig dårlig av noen av de mer populære jentene på ungdomsskolen og vdg. De overså, lo av meg når jeg gikk forbi etc. Møtte den verste av dem 10 år etterpå. Samme atferd. Empati er ikke bare noe som kommer med årene.

Anonymkode: 949fc...4df

[AnonymBruker]

Daria skrev (På 27.8.2025 den 17.06):

For veldig mange handler det om å modnes og bli voksen - at hjernen blir ferdig utviklet og at konsekvenstenkning og denslags faller på plass. Så er det å lære og tilpasse seg samfunnets normer og forventninger også en del av det, å skjønne hvordan fellesskapet fungerer. Jeg jobbet i videregående i mange år  og å være vitne til den enorme utviklingen som skjer i de årene var fascinerende - så mange frekke, umodne  selvopptatte og vanskelige 16-åringer som ble til fine, reflekterte og høflige 19-åringer.

Jeg vet ikke hvordan jeg ville klart å forholde meg til mine gamle mobbere om jeg traff dem i dag, men jeg tror ikke nødvendigvis de er dårlige mennesker som voksne selv om de var uspiselige mot meg da vi var 14. Verden er ikke så enkel.

Enig med deg. Mange mobber fordi de ikke har det noe bra, de er usikre, gjør det for å passe inn... Mange finner sin plass og får det bedre som voksen. Har man det bra med seg selv oppfører man seg bedre mot andre også. 

Anonymkode: 8b42d...619

[AnonymBruker]

De fleste mobbere er født "djevelunger", men klarer å skjule det og oppføre seg senere i livet når samfunnet forventer det. 

Anonymkode: f5ca6...145

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.8.2025 den 16.54):

Er det hovedsaklig samfunnspress som får mobbere til å oppføre seg bedre når de blir eldre, eller er det en genuin transformasjon som kommer innenfra? Vi ser jo at mobbing av og til fortsetter i voksen alder, bare mer subtilt (inkludert på kg). Personlig stoler jeg ikke 100% på folk som oppførte seg som en dritt i ung alder og plutselig har "sett lyset" når de blir eldre, det føles mer som en påkrevd endring enn en genuin transformasjon. Kanskje er de fremdeles den samme personen innerst inne. Hva tenker folk om dette?

Anonymkode: 73826...b34

De lærer seg å skjule det for hvert lederkurs/lederutdanning de tar. Også snakker de vel dritt istedenfor?

Anonymkode: 9b6cc...8f1

[katties]

Det var i alle fall 0 press for meg, og 100% at hjernen bare forandret seg. Plutselig var ting som jeg før så på som morsomme ikke morsomt lengre da jeg så at det såret folk. Hadde jeg sett visse personer i dag så hadde jeg nok bedt om unnskyldning hvis jeg såret dem - det meste var ikke egentlig med vilje. I tillegg tror jeg at når jeg fikk mer selvtillit så hadde jeg mindre behov for å svare spydig. 

Jeg husker også jeg syntes rykter var spennende. Nå vil jeg virkelig ikke høre hva slags rare antakelser folk har om hvorfor noen gjør noen ting, og ihvertfall lite interessert i å høre noen diskutere andres utseende. Jeg ønsker ikke slik negativitet - det får meg bare til å føle meg dårlig.

Endret 7. september av katties

[AnonymBruker]

Jeg jobber som helsesekretær på en privatklinikk. For en tid tilbake kom det en pasient innom som jeg hadde gått i klasse med på videregående, det var hyggelig det. Vi slo av en lystig prat helt til han ble alvorlig og sa: "vmVar du en av dem jeg mobbet?" Det kunne jeg konstantere at jeg ikke var, og helt ærlig hadde jeg ikke fått med meg at han hadde mobbet folk. Han ville "rydde opp etter seg", derfor han lurte.

Noen dager senere ringte han og trengte en akuttime asap! Jeg beklaget og sa at vi ikke hadde noen ledige behandlere den dagen, og at vi heller ikke drev akuttpraksis. Han skrek i telefonen "MEN JEG SNAKKER VEL MED XXX SOM JEG KJENNER FRA VIDEREGÅENDE, DU FÅR SE OG ORDNE NOE NÅ!!!" Videre smalt det ut skjellsord som ikke evner seg på trykk, jeg ble kalt både det ene og det andre ukvemsordet etter det andre. Det rant ut, det er faktisk den verste telefonen jeg har hatt så lenge jeg har jobbet der. Endte opp med å bare måtte legge på midt i utskjellingen hans.

Så hva tenker jeg? Noen mobbere er evig drittsekker. Mulig de klarer å spille det sosiale spillet når alt går deres vei, men når noe ikke går veien ser man deres sanne ansikt.

Anonymkode: a9670...7cc

[AnonymBruker]

Tror jeg ikke. Mobbere er mobbere hele livet. Først på skole og deretter i arbeidslivet ….

Anonymkode: 4b951...a6e

[AnonymBruker]

Barn er født psykopater. Det eneste de tenker på er å få dekket egne behov. Men som menneske utvikler man seg, man lærer etterhvert empati, samarbeid og samhandling. Og frontallappen utvikler seg, slik at vi kan styre impulsene.

At ikke alle - som f.eks Trump - gjør det betyr ikke at disse setter standarden for folk flest. 

Anonymkode: de440...348

[AnonymBruker]

katties skrev (På 7.9.2025 den 23.34):

Det var i alle fall 0 press for meg, og 100% at hjernen bare forandret seg. Plutselig var ting som jeg før så på som morsomme ikke morsomt lengre da jeg så at det såret folk. Hadde jeg sett visse personer i dag så hadde jeg nok bedt om unnskyldning hvis jeg såret dem - det meste var ikke egentlig med vilje. I tillegg tror jeg at når jeg fikk mer selvtillit så hadde jeg mindre behov for å svare spydig. 

Jeg husker også jeg syntes rykter var spennende. Nå vil jeg virkelig ikke høre hva slags rare antakelser folk har om hvorfor noen gjør noen ting, og ihvertfall lite interessert i å høre noen diskutere andres utseende. Jeg ønsker ikke slik negativitet - det får meg bare til å føle meg dårlig.

At du ikke syns det lenger var morsomt å mobbe folk betyr på ingen måte at du har utviklet mer empati. Det betyr jo bare at du ikke syns det er underholdende lenger. 

Anonymkode: 1dda0...118

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.8.2025 den 16.54):

Er det hovedsaklig samfunnspress som får mobbere til å oppføre seg bedre når de blir eldre, eller er det en genuin transformasjon som kommer innenfra? Vi ser jo at mobbing av og til fortsetter i voksen alder, bare mer subtilt (inkludert på kg). Personlig stoler jeg ikke 100% på folk som oppførte seg som en dritt i ung alder og plutselig har "sett lyset" når de blir eldre, det føles mer som en påkrevd endring enn en genuin transformasjon. Kanskje er de fremdeles den samme personen innerst inne. Hva tenker folk om dette?

Anonymkode: 73826...b34

Noen ser lyset, i den grad de klarer det.

Mange er nok lik som før, mer eller mindre.

Og noen er verre, bare mer utspekulert og kanskje tar ting ut på kolleger eller tom egne barn. 

Anonymkode: e7598...cf5

[AnonymBruker]

Jeg synes gjennomgående at folk som har mobbet tidligere, virker mer umodne enn andre. Ofre brukere de ikke en gang ord om modenhet, som om de ikke vet hva slags prosessen det er, en gang. De beskriver typisk anger på en overfladisk måte, som om de er stolt over å ha fått samme innsikten som et gjennomsnittlig lite barn har om moral. Ofte er det varige trekk ved dem at de ikke forstår eller ikke bryr seg om hvordan andre har det, og derfor ikke egentlig ser sin rolle. Og nesten ingen som mobbet før, gjør ting aktive for å være et spesielt godt menneske; å ikke være å være et jævlig menneske er liksom der det stopper, om de i det hele tatt endrer seg.

Man ser det også motsatt vei, at foreldre til mobbere oftere er emosjonelt grunne og overfladisk mennesker. Derfor har det ofte lite hensikt å involvere familien til mobbere. 

Og motsatt vei så lærer mobberne barna sine at det er et pluss å ikke være et grusomt menneske. Standarden er nesten nede på bakken. 

Vi snakker om selvsentrerte familier med lav moralsk kapasitet. De er ikke nødvendigvis sadistiske (selv om noen sånne finnes også). De har bare ikke noe blikk for det å bidra i et samfunnet, og tenker aller mest på seg og sitt. 

Anonymkode: e7598...cf5

[AnonymBruker]

Det er så mange ulike typer av mobbere at man kan kunne sette de i samme bås som heter underutviklet/umoden på visse områder. Mekanismene bak mobbingen er ikke alltid de samme.    Som sagt over er barn født selvopptatte og det trengs mye modning for å bli empatiske og samarbeidsvillige. Veldig mange lærer seg jo - av ulike grunner - ikke tidlig til å bli «normale» og snille, men deres tendenser til å være slem får grobunn. Hadde du bare vært snill om all oppmerksomheten du fikk ble fordi du mobbet når vi vet hvor viktig det er å synes. Vi ser jo barn være pøbler for viktigst med oppmerksomhet enn noe annet og de lærer seg ikke riktige normer. Har man først lært seg noe er det vanskelig å avlære det. Så synes altfor mye legges på små barn som ofte ikke lærer seg god samhandling, ikke har emosjonell støtte og mye mer, og det som mangler kan like mye utfolde seg som offer som mobber, bare ulike måter «manglene» viser seg.  

Hva slags mobbere bar det på min skole i barndommen ? Tre hovedgrupper jeg kan trekke frem. 

Pøbler som vokste opp i problematiske hjem og som forble psykopater og fengselsfugler hele livet. 

Jentegrupper som ville hevde seg, ofrene litt mer random.

Gutter som ville tøffe seg og ofrene ble gjerne noen litt annerledes. 

De to siste gruppene var nok bevisst på rollen sin og i større grad tilpasser seg videre normene de møter. Det ligger i barn/unges natur å teste grenser og med mobbing kan man tøye grensene langt uten at det får mye konsekvenser.  Foreldre er jo gjerne livredde gor at deres barn skal bli offer at de blir både døve og blinde for hva som skjer. De gjør - som andre foreldre alt for å beskytte barna sine. 

Alle blir sure når man vil se mer på hvem som blir ofre, men jeg vil likevel ta det opp, robusthet og god sosial kommunikasjon/språk er viktig. Så jobb med det fra barna er små.  Ofrene for mobbing på min skole var i stor grad annerledes, (IKKE at det unnskylder mobbing!!!) og hadde problemer med å passe inn.  For både barn og voksne synes det er vanskelig med uvante situasjoner/oppførsel, de fleste vil i grupper være med noen man føler tilknytning til, på skolen blir man tvunget til å være med flere enn man vil. Ikke alle håndterer det bra.   Når man blir eldre får man mer erfaring med å håndtere det og ikke har like dårlig impulskontroll til å gjøre noe med uviljen vi føler mot folk. Vi har vel alle hatt kollegaer vi virkelig har problemer med å håndtere av ulike grunner. Grunnen til ptoblemene kan ligge på både den personen og meg. Blir for ille kan man gjerne bytte jobb.  Sies at man skal ha høy toleranse for andre mennesker, mindre om å lære seg å tilpasse seg andre.  

Anonymkode: 49aba...970

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.8.2025 den 16.54):

Er det hovedsaklig samfunnspress som får mobbere til å oppføre seg bedre når de blir eldre, eller er det en genuin transformasjon som kommer innenfra? Vi ser jo at mobbing av og til fortsetter i voksen alder, bare mer subtilt (inkludert på kg). Personlig stoler jeg ikke 100% på folk som oppførte seg som en dritt i ung alder og plutselig har "sett lyset" når de blir eldre, det føles mer som en påkrevd endring enn en genuin transformasjon. Kanskje er de fremdeles den samme personen innerst inne. Hva tenker folk om dette?

Anonymkode: 73826...b34

Det er i hovedsak samfunnspress fra en er 2 åring, enkelte er dessverre skjermet fra slik press og får dermed en annen realitetsforståelse og annen måte å forholde seg til andre - det skjer svært lite på skole, det er i hovedsak nærmiljø og de en henger med på fritiden som påvirker. Hvis en har hatt det fint hele livet, og så opplever noe som irriterer en, kan dette lett skli over til noe kaotisk - er jo første gang vedkommende har opplevd samfunnspress, fordi det er første gang en har kommet i en situasjon hvor det faktisk en må stille krav til seg.

Poenget er at folk som kommer fra skjermete miljø (f.eks skole), gjerne blir mobbere når en blir eldre (men også motsatt, hvor en var en mobber som liten og ble utsatt for press i selve skolen, og dermed unngår å bli mobber som eldre) fordi en først møter realiteten som den egentlig var som voksen - slike blir gjerne utagerende,aggressiv, og truende for veldig småting, på en måte som skremmer andre og som virker svært forstyrrende for andre.

Anonymkode: c43c0...d90

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (På 27.8.2025 den 16.54):

Er det hovedsaklig samfunnspress som får mobbere til å oppføre seg bedre når de blir eldre, eller er det en genuin transformasjon som kommer innenfra? Vi ser jo at mobbing av og til fortsetter i voksen alder, bare mer subtilt (inkludert på kg). Personlig stoler jeg ikke 100% på folk som oppførte seg som en dritt i ung alder og plutselig har "sett lyset" når de blir eldre, det føles mer som en påkrevd endring enn en genuin transformasjon. Kanskje er de fremdeles den samme personen innerst inne. Hva tenker folk om dette?

Anonymkode: 73826...b34

Jeg mistenker at du er for ung til å se det.

Den umodenheten, sinnet og usikkerheten som ligger i barn som mobber har lite med hvordan de er som voksne. Du legger til grunn at mobbere er onde og det er feil.