Hvis du fikk muligheten til å være hjemmeværende

[AnonymBruker]

Sånn cirka. Da kunne jeg dyrket det jeg er god på på heltid (jobb, men lønnet etter helt andre kriterier). Men ikke helt. Ordinær jobb er viktig for meg. Jeg trenger et kollegiale.

Anonymkode: 26af1...7b5

[AnonymBruker]

TheLegendBellaGoth skrev (23 timer siden):

Jeg har vært det i alle år, men vi har inngått ektepakt om penger, eiendom og slikt om det skulle bli skillsmisse. Det handler om å være smart å stille litt krav til mannen   

Skal ikke fortelle deg hva du bør føle, men jeg hadde følt meg som et null om jeg som voksen ble forsørget av en annen. 

Anonymkode: a36d3...566

[AnonymBruker]

Fru Uperfekt skrev (4 timer siden):

 

Ingen enkel ting løser alt, men kombinert kan det hjelpe på.

Jo du kan jobbe frivillig som kirurg, tannlege, lege osv (Du har kanskje hørt om en organisasjon som heter leger uten grenser?)

Men da har du en bunnsolid utdanning i bånn, og meg bekjent har de færreste hjemmeværende det (for da hadde de foretrukket å bruke den, utvikle seg og tjene penger) framfor å være hjemmeværende.

Anonymkode: 2fdc6...61c

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Men da har du en bunnsolid utdanning i bånn, og meg bekjent har de færreste hjemmeværende det (for da hadde de foretrukket å bruke den, utvikle seg og tjene penger) framfor å være hjemmeværende.

Anonymkode: 2fdc6...61c

Om en skal være hjemmeværende bør en ha en ok utdanning i bånn, sånn at en er safe på jobb senere. En kan og utdanne seg imenst en er hjemmeværende 

[Fru Uperfekt]

frøkna skrev (1 time siden):

Hvordan avtaler er det? 

Hvordan gjør man opp for tapte pensjonspoeng for eksempel? Om man bryter ut av forholdet vil banken se på hvor man er ansatt og hvor mye man har tjent de siste årene. Da har man ingenting å vise til og får ikke lån til bolig. 

Det er ikke kun pengene som kommer inn på lønningsdagen til vedkommende som er i jobb som er utbyttet av å være i jobb. Er man i jobb får man også et større nettverk. 

Vi har kontrakter på det og den som er hjemmeværende (om vi ikke er i perioder hvor begge jobber) skal ha nok penger til en 4 roms (uten lån) 

Begge har vi tatt utdanning og jobbet frivillig utenom når vi har vært hjemmeværende 

Vi har egen pensjonskonto som skal deles.

I tillegg er det noen firmaer som skal utløse penger.

Vi har i tillegg kontrakt på samvær med barna m.m 

(Trenger strengt talt mer en forretnings advokat og ikke en skilsmisse advokat om vi skulle skilles)

[Kristin70]

Fru Uperfekt skrev (På 23.8.2025 den 19.26):

Jo du kan jobbe frivillig som kirurg, tannlege, lege osv (Du har kanskje hørt om en organisasjon som heter leger uten grenser?)

De som jobber som kirurg i leger uten grenser er ansatt, selv om lønnen ikke er like høy som hjemme. Det er heller ikke en innsats du kan gjøre som hjemmeværende da du blir stasjonert langt unna hjemmet og lar seg vanskelig kombinere med å være hjemmeværende. 

[AnonymBruker]

Jeg syns det er litt synd med de som ikke tør drømme når de svarer. Hvis de hadde greid å kople ut tanken på penger og pensjon og kjent etter hva de virkelige ville, hvor mange kunne vært hjemmeværende da? Syns det er mer ærlig og oppriktig med de som sier det hadde blitt kjedelig å være hjemmeværende, uten at de bruker økonomi som grunn. 

Anonymkode: e0cd7...985

[AnonymBruker]

Var det i fem år da jeg hadde babyer/småbarn. Ville ikke gjort det nå, med store tenåringsbarn. 

Anonymkode: ec45b...9d4

[AnonymBruker]

TheLegendBellaGoth skrev (På 22.8.2025 den 23.36):

Hvis du fikk muligheten til å være hjemmeværende ville du blitt det eller ikke? Hvorfor? Hvorfor ikke?  

Absolutt ikke! Jeg har en utdanning som jeg har jobbet for, og noen erfaringer fra et traumatisk samliv som gjør at jeg aldri ville valgt å være økonomisk avhengig av et annet menneske.

 

Anonymkode: aa8c9...987

[Shavasa]

Lett, kjeder meg aldri hjemme, mye å finne på å mange hobbyer 👌

[AnonymBruker]

Har jobbet siden jeg var 14. Ble ufør(syk under svangerskapet) og har et barn med spesielle behov. Ble skilt fra barnefar da han viste seg å være udugelig.

Jeg slet skikkelig med det i starten. Savner å jobbe og ha et liv utenom ungen.

Etterhvert innså jeg at jeg ikke hadde noe  gi pga sykdommen og at barnet krevde 24/7 oppsyn. Så jeg omfavnet å være ufør og prøve å bare ta vare på meg selv mens barnet var på skolen.

Møtte så drømmemannen og fikk 2 bonusbarn.

Nå eier vi hus sammen og jeg er sikret økonomisk via sameieavtale og testamenter.

Han tjener ekstremt godt og jeg tar meg av det meste av hus, barn og hverdagslogistkk. Han kompenserer for det økonomisk.

Men han er helt fantastisk og bidrar på lik linje hjemme mht lage middager, holde orden og fikse hus, hage etc. Han er ekstremt raus og generøs og han ser ikke på meg som "hushjelp". 

Er veldig takknemlig for at jeg nå kan senke skuldrene og vi er to om alt ♥️

Anonymkode: 56f88...7aa

[AnonymBruker]

Ville ikke vert hjemmeværende for jeg liker å ha noe å gå til å møte mennesker. Samtidig så kunne jeg godt tenkt meg å gått ned til feks 70 % så jeg hadde hatt mer tid til å ordne hjemme og tid til mer kvalitetstid

Anonymkode: 96fb8...ff0

[SPOCA]

Nei, det kunne jeg ikke tenke meg. Er altfor glad i jobben min.

[Uanonym bruker]

Nei. Ville kanskje jobba litt redusert i småbarnsperioden, men ellers ikke. Liker å jobbe. Var hjemme et ekstra år med de to eldste barna mine, og det ble veldig ensformig etter hvert. 

[AnonymBruker]

Jeg elsker å være hjemme alene, så jeg jobber 80 % for å få en dag fri i uka. Hadde jeg hatt muligheten hadde jeg jobbet 40-60% - har råd til det, men det er en for stor ulempe for kollegene mine om jeg skulle jobbet mindre enn nå. Jeg ville definitivt ikke vært uten jobb. Både fordi jeg har det kjempegøy på jobb med gode kollegaer, mye å lære og varierte oppgaver, men også fordi jeg vet (fra tidligere offshorejobb) at man ikke setter nok pris på fritiden uten kontrasten med jobb.

Anonymkode: 0b470...424

[TheLegendBellaGoth]

AnonymBruker skrev (På 23.8.2025 den 12.13):

Vel og bra det, men det skal være en ganske heftig formue som skal deles om det skal gjøre opp for mange års tapt arbeidserfaring. Etter bruddet må man fortsatt forsørge seg hvis formuen man får med seg ut er "hekt gjengs". Dette er vanskelig med store hull i CV-en. Og får man jobb, får man lønn tilsvarende erfaring. Altså, kan man i verste fall risikere å måtte holde hele husholdningen inkludert eventuelle barn på lønning tilsvarende det andre fikk i lønn i sin første jobb for mange, mange år siden da de var unge og ikke hadde like mange økonomiske forpliktelser. 

Anonymkode: accb3...79d

Jeg føler ihvertfall kontrakten og avtalene vi har gjør at jeg kommer godt ut av det. Jeg får noe hver måned av min mann og det er ikke sånn at jeg bruker alt det hver måned, jeg tenker fremover hvis noe skulle skje. Tenker av hvis jeg får verdier på minst 15-20 millioner i en evt skillsmisse så skal jeg greie meg  

[TheLegendBellaGoth]

AnonymBruker skrev (På 23.8.2025 den 23.36):

Skal ikke fortelle deg hva du bør føle, men jeg hadde følt meg som et null om jeg som voksen ble forsørget av en annen. 

Anonymkode: a36d3...566

Jeg tror dette handler mer om kultur  

[AnonymBruker]

Jeg er hjemmeværende og vært det i 15.år. 
 

Kjedet meg overhode ikke. Hva tror folk hjemmeværende gjør? Sitter og strikker? 

Nå har vi ungdommer, så ikke avhengig av å være tilstede her på dagtid lenger. 

Jeg jobber mye frivillig, både i en organisasjon og på frivillighetssentralen her i kommunen. Veldig givende, og gir meg veldig mye. 

Anonymkode: 20dae...714

[AnonymBruker]

Ja , jeg hater å stå opp tidlig å dra på jobb 🙈

Anonymkode: ee912...ccb

[mimifin72]

Har mulighet, men kommer aldri til å gjøre det.

Elsker jobben min, liker de fleste av kollegaene, er ikke i konflikt med noen. Arbeidsdagene går kjempefort. 
Når jeg er hjemme går tiden innmari sakte, selv om jeg har flere hobbyer.

Dessuten når jeg er på jobb har jeg ikke tid til å spise. Hjemme er det alltid tilgang til mat, så jeg legger alltid på meg i ferier og går ned i vekt når jeg jobber.

Hvis jeg ikke jobbet, hadde jeg vært over 100 kilo