AnonymBruker Skrevet 9. august #21 Skrevet 9. august Jeg er en voksen dame på snart 60. Syns du skal bestemme det helt selv ❤️. Satt ved dødsleiene til begge mine foreldre, så dem så jeg jo at døde. Ellers har jeg ikke vært og sett noen etter at de var døde. Ikke vanlig i min familie. Anonymkode: 93963...c19
AnonymBruker Skrevet 9. august #22 Skrevet 9. august Det finnes ingen fasit på dette. Jeg tror det er veldig individuelt. Min far ble veldig stresset da han ble syk, og sykdommen gikk fort og preget ham veldig. Siste natten ble han hentet av ambulanse og døde ved ankomst på sykehuset. For meg var det godt å se ham stelt og fredelig i sengen på sykehuset noen timer etterpå. Han var 80 år. Anonymkode: 35436...1f4
AnonymBruker Skrevet 9. august #23 Skrevet 9. august Nei, ditt valg. Og du skal slett ikke ha dårlig samvittighet for å ikke bli med. Rent personlig har ikke slikt gitt meg noe som helst, og har valgt det bort siste gangene, jeg prøver heller å huske de når de var i live, og kanskje yngre og sprekere. Jeg hadde blitt med om noen hadde trengt att jeg ble med eneste, men ikke for egen del. Anonymkode: 9e717...54f 1
AnonymBruker Skrevet 9. august #24 Skrevet 9. august Jeg valgte å se 2 av 4 besteforeldre. Jeg valgte å ikke se mor. Angrer ikke på noen, alt var riktig for meg gitt hva jeg følte der og da. Anonymkode: 85a33...73c 2
Sniff76 Skrevet 9. august #25 Skrevet 9. august Gjør det du føler er rett. Jeg ble overtalt til å være med da den første av besteforeldrene mine døde, og synes ikke noe om det i det hele tatt. Fikk ikke noen "bedre avslutning", "sagt hadet" el.l. Men det ble et dårlig minne og var vondt å se den levende personen ligge sånn. Jeg vet at det er sånn folk er når de er døde, men jeg trengte/trenger ikke å se det for det. 1 1
AnonymBruker Skrevet 9. august #26 Skrevet 9. august AnonymBruker skrev (10 minutter siden): Det finnes ingen fasit på dette. Jeg tror det er veldig individuelt. Min far ble veldig stresset da han ble syk, og sykdommen gikk fort og preget ham veldig. Siste natten ble han hentet av ambulanse og døde ved ankomst på sykehuset. For meg var det godt å se ham stelt og fredelig i sengen på sykehuset noen timer etterpå. Han var 80 år. Anonymkode: 35436...1f4 Dette har vært en del av mitt beslutningsgrunnlag hver gang... Hvordan siste møtet før døden var. Når det var vondt, stygt og traumatiserende, ga det en ro å se dem hvile. Når det var fint og rolig, valgte jeg å ikke se. Jeg valgte meg et siste øyeblikk. Anonymkode: 85a33...73c
AnonymBruker Skrevet 9. august #27 Skrevet 9. august AnonymBruker skrev (29 minutter siden): Hvem bestemmer det? Du?? Jeg ville ikke se mamma død. Min søster og tante med familie overtalte meg. Jeg angrer på at jeg gjorde det. Slutt å bestem hvordan andre skal føle rundt død. Det er helt sykt individuelt. Anonymkode: 014a2...3ee Har ikke sagt om man skal se eller ikke se. Men de fleste glemmer ikke minst nner fra da de levde fordi om man ser den avdøde. Anonymkode: 99ed2...bd6 1
AnonymBruker Skrevet 9. august #28 Skrevet 9. august AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Har ikke sagt om man skal se eller ikke se. Men de fleste glemmer ikke minst nner fra da de levde fordi om man ser den avdøde. Anonymkode: 99ed2...bd6 Det handler ikke om det. Men om bilder og minner man ikke ønsker å ha. Er det så vanskelig å forstå? Anonymkode: 85a33...73c 1
AnonymBruker Skrevet 9. august #29 Skrevet 9. august AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Dette har vært en del av mitt beslutningsgrunnlag hver gang... Hvordan siste møtet før døden var. Når det var vondt, stygt og traumatiserende, ga det en ro å se dem hvile. Når det var fint og rolig, valgte jeg å ikke se. Det er jeg helt enig i. Jeg så mine rett etter dødsfall og det var ikke ro eller verdthet. Men å se den stelt i kista er en helt annen sak. AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Jeg valgte meg et siste øyeblikk. Anonymkode: 85a33...73c Anonymkode: 99ed2...bd6
AnonymBruker Skrevet 9. august #30 Skrevet 9. august AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Det handler ikke om det. Men om bilder og minner man ikke ønsker å ha. Er det så vanskelig å forstå? Anonymkode: 85a33...73c Jeg bare deler min erfaring,ikke noe mer. Anonymkode: 99ed2...bd6 1
AnonymBruker Skrevet 9. august #31 Skrevet 9. august Når det kommer til og se døde eller ikke er det kun du og du alene som bestemmer hva som er rett. Om noen får deg til og føle di gjorde noe feil der, det får være på dem. For noen er døden ikke noe som er lett og se eller klare. Jeg jdg aldri tenkt jeg vil se et dødt menneske, og har kun sett et dødt menneske. Det for at det føltes som noe jeg ville og det passet. Jeg gruer meg veldig, men glad jeg gjorde. Har dødd andre nære etter det men valgte og ikke sett da. Anonymkode: 324e2...9b7
AnonymBruker Skrevet 9. august #32 Skrevet 9. august Har sett en død person da jeg var 16 år. Det er over 30 år siden og jeg angrer på det Anonymkode: 317e5...8e8 2 1
AnonymBruker Skrevet 9. august #33 Skrevet 9. august Jeg vil anbefalde å ikke se om du trur at du egentlig ikke vil... Jeg så faren min, men var ikke koselig å se ,da ansiktet var mer innsunket selvom det bare var litt. Så la jeg merge til det. og hånden ol var kald. Nei uff. Vil ikke anbefalde. Anonymkode: c84c0...17b 1 1
AnonymBruker Skrevet 9. august #34 Skrevet 9. august Ditt eget valg. Du gjør det som er riktig for deg. Jeg valgte å se min bestefar, men da lokket ble løfta av kjente jeg ham ikke igjen. Veldig merkelig opplevelse, jeg sa til agenten at jeg kanskje trodde han hadde åpnet feil kiste. Men det var bestefar, han hadde bare endret utseende veldig. Der skulle jeg ønske jeg ikke hadde sett ham. Anonymkode: 88cac...95b 3
AnonymBruker Skrevet 9. august #35 Skrevet 9. august Du gjør det som er rett for deg. ❤️ Her finnes det ingen fasit. Det viktigste er at DU føler det er en verdighet i avslutningen med den som har gått bort. Hvis det betyr at du ikke vil se avdøde er det din måte å prosessere på. Du har ingen grunn til å ha dårlig samvittighet eller noen grunn til å føle at du skylder noen et svar. Dette er ditt valg. Kondolerer så mye. ❤️ Anonymkode: 022ed...225 1
C8H10N4O2 Skrevet 9. august #36 Skrevet 9. august Jeg var 12 år da Farfar døde, og ble ikke med resten av familien på syning. Det er noe jeg angrer på fortsatt, mer enn 30 år senere. Farmor døde i fjor, og da var jeg (og flere andre familiemedlemmer) inne hos henne både før og etter stell. Det var helt riktig for meg å se henne. Uansett, den eneste som kan avgjøre om det er riktig å bli med på syning, er en selv. Ikke la deg presse vis du kjenner at det er feil. Kondolerer 💐❤️
Tradegy Skrevet 9. august #37 Skrevet 9. august Varme tanker i sorgen ❤️ Det er naturlig å kjenne på mange følelser i en situasjon som dette. Å ikke ønske å se et familiemedlem , betyr ikke at du gjør noe galt. Kanskje bare at du trenger tid og rom til å bearbeide på din måte. Om du senere kjenner på anger eller usikkerhet, betyr ikke det automatisk at valget var feil. Det kan være en del av prosessen med å forstå egne følelser. Ta vare på deg selv, og husk at det er lov å sette grenser for hva du orker. Tap kan være forferdelig krevende og sorgen spør aldri om det passer 💔 2
AnonymBruker Skrevet 9. august #38 Skrevet 9. august AnonymBruker skrev (1 time siden): Jeg bare deler min erfaring,ikke noe mer. Anonymkode: 99ed2...bd6 AnonymBruker skrev (23 timer siden): Jeg syns det blir litt feil å si at man ikke vil se den døde fordi man vil huske vedkommende som vedkommende var i live. Det går jo bra og huske begge deler,det tror jeg de fleste gjør. Anonymkode: 99ed2...bd6 Da må du virkelig formulere deg annerledes... For du skriver generelt. Anonymkode: 85a33...73c
AnonymBruker Skrevet 9. august #39 Skrevet 9. august AnonymBruker skrev (På 6.8.2025 den 17.38): En nær familie er død jeg ønsket ikke å være med å se vedkommende, siden jeg ønsker å huske personen vår personen var i live. Er det feil av meg? Anonymkode: 54e6a...a4e Nei, det er ikke alle som orker det, og det er helt greit. Likevel husker man hvordan personen var i live likevel, og jeg synes det hjalp å se de en siste gang. Da fikk man en visshet om at vedkommende faktisk var død. Noe annerledes om det er en skade eller at han/hun ser helt annerledes ut av ulike grunner, men til vanlig er det et fredfullt uttrykk. Anonymkode: 18ec1...499
AnonymBruker Skrevet 9. august #40 Skrevet 9. august Jeg valgte å ikke se min høyt elskede far etter at han var død. Jeg var 50 da han døde, og hadde en veldig bevisst tanke om at jeg ville huske ham for de tinga jeg elsket ham for, altså det rause og livlige og levende. Har ikke angra, det var rett valg for meg. Anonymkode: dad2c...28e
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå