Sikker på at vi ikke får til

[Gjest Gjest_godjenta79_*]

Slutter på minipillene mine om to uker, og kommer til å ta det som det kommer etter det. Har alltid vært HELT sikkert på at jeg ikke kommer til å få barn, noen andre som hadde det slik? Pessimistiske meg :-)

Noen som opplevde problemer med å bli gravid etter minipiller? Gått på P-piller i 7 år, bytta til minipiller for ett år siden på grunn av bivirkninger... Er det noen forskjell på dette i forhold til å bli gravid like etterpå?

[Gjest Gjest]

det eneste jeg vet ang piller at det kan ta opp til 1 år før det skjer noe,men få håpe det går fort med deg,

[*Emma*]

Det er veldig lett å begynne å tenke slik men veldig smart om du klarer å prøve å slappe av og ikke tenke på det...

Min første var en "bommert" kan man si og når vi da skulle prøve på nr 2 var jeg sikker på jeg skulle bli gravid på første forsøk.....(det var jo så lett første gangen) men så tok det jammen 5 pp eller noe slikt. Etter 2 perioder uten "treff" var jeg overbevist om at jeg ikke kunne bli gravid igjen og at første gangen bare var flax......

Men det gikk da...og resultatet ble så flott og fyller 1 år om noen få dager

[Murmelmy]

[Gjest Gjest]

Slutter på minipillene mine om to uker, og kommer til å ta det som det kommer etter det. Har alltid vært HELT sikkert på at jeg ikke kommer til å få barn, noen andre som hadde det slik? Pessimistiske meg :-)

←

Jeg kjenner meg veldig godt igjen, ja. "Jeg kommer sikkert aldri til å bli gravid." Var nesten 29 da vi begynte prøvingen, og tenkte at jeg sikkert hadde ventet altfor lenge. Dessuten hadde jeg jo brukt p-piller i noen år. Men det ble full klaff på første forsøk, det!

Nå er jeg gravid for andre gang. Har gått på mini-piller siden vi fikk jenta vår for halvannet år siden, og har ikke hatt mensen i løpet av den tida. Derfor regnet jeg med det kunne ta lang tid før vi klarte det denne gangen (like pessimistisk som alltid). Ble gravid i andre prøveperiode - i den grad det kan kalles prøveperiode. Vi var ikke like ivrige i senga som sist, for å si det sånn. Hadde sex to ganger i måneden, og jammen var ikke det nok.

Lykke til! Du skal se det går lettere enn du frykter.

[Gjest Gjest]

Jeg trodde ikke jeg kunne få barn pga PCO. Har derfor aldri vært et tema, så da min samboer nesten insisterte på at vi skulle forsøke, tenkte jeg at dette går aldri..... Men det var rett i sikringsboksen på første forsøk.......

[Gjest Gjest_gjest_*]

eg tenker akuratt det same som deg. Tenker at det sikkert er noko gale med meg eller sambo slik at vi ikkje får oppleva det å bli foreldre. Har slutta på p-pillen for 2 mnd sidan, men vi skal ikkje starte prøvinga før om ca 1 år. Slutta fordi eg hadde ei vennine som ikkje vart gravid etter 15 mnd prøving, så då tenke eg at det er betre å slutta no, så alt får stabilisert seg før ein startar å prøve.

[Gjest Godjenta79]

Samme jeg også, veit jo det at det kan ta lang tid før det skjer noe, og da vil jeg heller slutte nå og bli alvorlige prøvere om en stund. Har jo gått på p-piller i så mange år at det sikkert tar en stund før kroppen er i gjenge igjen. Og skjer det før den tid så er det jo bare bra (selv om sambo gjerne håper det tar litt tid)

håper jeg er som moren min, som sier hun ble gravid bare hun lukta på trusa til pappa, hehe! Er fruktbarhet arvelig mon tro Hadde vært fint!

[Gjest gjesta]

Har alltid vært HELT sikkert på at jeg ikke kommer til å få barn, noen andre som hadde det slik?

Ja.

Jeg ble gravid før vi begynte å prøve

[Angelfairy]

jeg vet veldig godt hva du mener..

jeg og Elskede har hatt ubeskyttet sex i to år, sluttet da med Trionetta 2 mnd før det... og ikke skjedd noe enda... vi er da begge enige om å ta fertilitets-test, for jeg tror ikke jeg kan få barn og han omvendt... så her er det fort til legen og skjekke oss!

Lykke til!

[Gjest Godjenta79]

Har dere timet det med EL da, eller bare tatt det som det kommer? Er vel egentlig greit å få sjekket det ut, om ikke annet så slipper man å tenke noe mer på det da, hvis de ikke finner noe .)

[Valentine]

Jeg skjønner godt hva du mener! Jeg var så sikker på at jeg ikke kunne bli gravid (uten noen egentlig grunn, bare alderen og at jeg har gått på pillen i ti år), at jeg ikke skjønte det da jeg plutselig var det. Senest for en uke siden begynte jeg nesten å gråte på jobb da jeg tenkte på at jeg sikkert aldri kom til å bli gravid. Jeg skal til lege i morgen, men mistenker nå at jeg er så mye som 10-12 uker på veg. Ville nok bare ikke forstå det før nå. Tankene mine rundt dette kan du lese om i dagboken min. Rart hvordan man ubevisst vil beskytte seg selv.

Vi ble sannsynligvis gravide på første forsøk, men var forberedte på å prøve leeeeenge, derfor slappet jeg helt av og levde akkurat som jeg bruker å gjøre. Kanskje derfor det gikk så fort?

Lykke til uansett

Endret 5. april 2006 av Valentine