Hvorfor gir mange idag utrykk for at dei har mer en nok med sitt ?

[AnonymBruker]

Eldrebølgen er iferd med å skylle innover landet, og dei fleste forventer idag  at det er samfunnets plikt å ta hånd om oss når ein blir syk, og  eldre.

Tidligere var det de pårørende som var omsorgspersoner for sine foreldre når de  ble gamle  hadde behov for praktisk bistand,  idag når alt folket skal vera i jobb så er det ikkje lenger noen hjemme å  ta hånd om   sine gamle foreldre, og  syke pårørende.  Det sitter  idag forlengst  mange eldre rundt om på sykehjem, og i sitt eget   hjem  som  knapt får besøk av sine nermeste.  Målsettingen er at de eldre idag  skal bo hjemme, og  sykehjemplasser er blitt sanert  er blitt sanert bort. Amublerende hjemmehjelp  skal  kjøre rundt  etter stoppeklokken  hos   de eldre, og har sin tilmålte tid der.  

Også mange andre en de eldre har behov for  ulik praktisk hjelp, men vegrer seg for å spørre ettersom mange hevder at  "dei har mer en nok med sitt"   Mye av vår velferd er igjennom  tidene bygd opp på dugnader, men  er  nå iferd med å smuldre bort. ettersom mange hevder de har ikkje tid, og de har  mer en nok med sitt. 

Hva ligg til grunn for at stadig flere hevder de har fått   " mer en nok med sitt" ? 

Anonymkode: 7fae1...30d

[AnonymBruker]

Fordi vi har nok med vårt.  Jobb, barn, hjem.  Vi rekker ikke alt.  Vi må jobbe mer for å kunne betale regninger og mat.   Det blir lite tid igjen.  
 

burde komme mer sykehjem.  Bedre for både eldre og pårørende 

Anonymkode: e8638...92e

[AnonymBruker]

Antakeligvis fordi Norge nærmest fråder av ekstremmaterialisme. Gjennomsnittsnordmannen skal ha både enebolig, hytte og to biler. Dermed må begge de to voksne jobbe fullt. Dette fungerer for dem med fleksibel arbeidstid og eller hjemmekontor, mens de med låste arbeidstider utenfor hjemmet sliter massivt med å følge opp barn, bolig samt egen helse godt nok. Det forventes en massiv oppfølging av egne barn, da alle må gjennom minimum 13 års skolegang for å kunne få seg et lavtlønnet jobb.

Internett sørger for at man daglig bombarderes med dusinvis av meldinger fra skole-, barnehage- og fritidsaktivitetsappene for barna, straks man har en minipause i arbeidshverdagen.  

Hvis man ikke reiser utenlands på jevnlig basis, så anses man som fattig.

I tillegg til at man skal ha flott karriere med minimalt jobbfravær, samt være hjemme med barna til de er minst to år, så skal man også lage all økologisk og mat fra bunnen av, ha et stort, stilig og rent hus samt ha en stor vennegjeng man jevnlig møter, være en sexy og attraktiv ektefelle samt sette av rikelig med tid til å organisere og stelle for gamle foreldre/besteforeldre. 

Anonymkode: 53a24...e93

[AnonymBruker]

Barna til de som er 70+ nå, har blitt fortalt hele livet at de kan bli og gjøre hva de vil med sitt liv. Det er et resultat av likestillingspolitikk som de på 70+ ble giret på å føre frem, blant annet.

Individualismen har tatt helt av. 

Anonymkode: cd04f...f5d

[SPOCA]

En stor forskjell fra tidligere er at både kvinner og menn jobber fullt. Da min bestefar dement var han på sykehjem, men vi besøkte han hver dag. Å skulle forvente at min mor skulle ta seg av han hjemme, samtidig som hun jobbet som hjelpepleier, var helt umulig. Det er ikke nok timer i døgnet.

Min farmor derimot hadde sin svigermor hjemme boende hos seg i mange år, den gang farmor var ung. Farmor var hjemmeværende. Hun har beskrevet det som de verste årene i sitt liv. Hun hadde ikke noe valg, man stelte for de gamle. Og da farfar fikk Parkinsons stelte hun han hjemme da og. Og slet seg nesten ihjel. Deres barn hadde alle barn som krevde mye, det var ikke bare å dra flere timer hver dag for å hjelpe farmor. Lettelsen var stor da han kom på sykehjem.

Det er ikke enkelt hvis begge foreldre er i full jobb med barn i tillegg. Da har man gjerne nok. Man prøver å besøke så godt man kan, men det er ikke enkelt. Vi skulle gjerne besøket våre besteforeldre oftere, men med barn med spesielle behov blir vi utslitte. De har heldigvis våre foreldre som besøker ofte.

Jeg tenker litt med gru den dagen våre foreldre blir gamle. Det blir ikke enkelt.

Endret 5. juli av SPOCA

[NakenPanda]

Det er ingen måte vi kan takle eldrebølgen annet enn at over tid vil den gå over, dårlige kår for eldre i omsorg og helsetilbud vil til slutt senke levealderen og det vil gå over.

Intet samfunn kan ta seg av alle sine eldre på en god måte det er rett og slett umulig med antallet i forhold til resten av befolkningen og det faktum at 70% av alle ressurser i helsevesnet allerede går til de over 70 år.

Vi får nøye oss med "sånn passe" fordi det er det beste vi kan håpe på.

Endret 5. juli av NakenPanda

[Summeer]

Man får barn så sent at man har både barn og mor i bleier samtidig for å sette det på spissen 🤷‍♀️ jeg fikk barn tidlig, min bror sent. Jeg har tenåringer, så jeg har mulighet til å hjelpe foreldrene våre nå, og jeg kan sende en av tenåringene bort for å klippe gress og måke snø. Moren vår var mye barnevakt for mine barn da de var små. Broren min får mindre barnevakt fordi mamma ikke orker å ha en treåring og seksåring på overnatting, og broren min får ikke hjulpet til fordi han må rekke barnehage og være hjemme med barna. 

Endret 5. juli av Summeer

[AnonymBruker]

Selvrealisering, egoisme. Har havnet midlertidig i rullestol et par ganger, og naboer og venner er livredde for å komme på besøk, tenk om jeg skulle spørre de om hjelp? De vil ikke komme når jeg inviterer engang, folk jeg ellers er sammen med daglig. 

En får se da hvem som er de virkelige vennene, hvem som kommer på besøk og tilbyr seg å hjelpe. Det er i mitt tilfelle 1 i familien. Ellers ingen 

Anonymkode: 68b4a...857

[AnonymBruker]

Det er nærmest et krav at man må jobbe fullt ellers ender man i pensjonsfella. Spesielt om man er kvinne. Da er det lite tid til overs til å hjelpe. Jeg har verken enebolig, to biler, hytte eller råd til å reise på ferie. Det er ikke et valg for meg, jeg må jobbe fullt fordi jeg er alene om utgiftene i husholdningen. Da blir det lite tid igjen til å være pårørende annet enn å besøke en gang i uken, hjelpe med regninger og innkjøp. 

Anonymkode: a2e93...d37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er nærmest et krav at man må jobbe fullt ellers ender man i pensjonsfella. Spesielt om man er kvinne. Da er det lite tid til overs til å hjelpe. Jeg har verken enebolig, to biler, hytte eller råd til å reise på ferie. Det er ikke et valg for meg, jeg må jobbe fullt fordi jeg er alene om utgiftene i husholdningen. Da blir det lite tid igjen til å være pårørende annet enn å besøke en gang i uken, hjelpe med regninger og innkjøp. 

Anonymkode: a2e93...d37

Sant nok. Dessertgenerasjonen født før 1965 får gullpensjon og drar opp stigen etter seg. De hadde én voksen i deltidsstilling, bygde hus for 200 000 og solgte det for 7 millioner som de nå røyker, drikker og ferierer bort. Mens de født etter 1970 sliter seg ihjel. 

Anonymkode: 53a24...e93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Barna til de som er 70+ nå, har blitt fortalt hele livet at de kan bli og gjøre hva de vil med sitt liv. Det er et resultat av likestillingspolitikk som de på 70+ ble giret på å føre frem, blant annet.

Individualismen har tatt helt av. 

Anonymkode: cd04f...f5d

 

Mange eldre kjenner seg garantert  ikkje igjenn i din påstand, og  misstenkier du her slenger ut noe som det ikkje er hold i  ? 

De fleste på 70+ som enda lever har   lagd bak seg eit langt yrkesliv, og  har hatt   familie, og eit hjem med igjennomsnittleg flere barn i familien en idag.  De fleste 70 + begynte i arbeidslivet når oljealderen begynte i Norge, og har bidratt til det velferdsamfunnet som dei aller fleste har fått tatt del.  Nå  er det  i velferdsamfunnet  iferd  med å bygges ned  fordi mange hevder dei har mer en nok med seg selve.   

 

 

 

 

Anonymkode: 7fae1...30d

[Boetica]

Det var hovedsakelig kvinnene som tok seg av de eldre i gamle dager. Skal vi ha et likestilt samfunn er jo ikke dette noe alternativ. Jeg er tilhenger av nok sykehjemsplasser. Flere burde nok besøkt sine. Men vi lever jo i en ekstremt individualistisk tidsalder og da blir det kanskje rom for mindre omtanke for andre. Men bildet er ikke helt svart. Det utføres mye godt frivillighetsarbeid i Norge. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fordi vi har nok med vårt.  Jobb, barn, hjem.  Vi rekker ikke alt.  Vi må jobbe mer for å kunne betale regninger og mat.   Det blir lite tid igjen.  
 

burde komme mer sykehjem.  Bedre for både eldre og pårørende 

Anonymkode: e8638...92e

I min kommune vurderer de å legge sykehjem fordi enkelte mener "det er færre behov for langtidsplasser". For noe tull! Eldrebølgen er jo i gang og vil bli større!!

Anonymkode: 790e7...948

[Traktor]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Eldrebølgen er iferd med å skylle innover landet, og dei fleste forventer idag  at det er samfunnets plikt å ta hånd om oss når ein blir syk, og  eldre.

Tidligere var det de pårørende som var omsorgspersoner for sine foreldre når de  ble gamle  hadde behov for praktisk bistand,  idag når alt folket skal vera i jobb så er det ikkje lenger noen hjemme å  ta hånd om   sine gamle foreldre, og  syke pårørende.  Det sitter  idag forlengst  mange eldre rundt om på sykehjem, og i sitt eget   hjem  som  knapt får besøk av sine nermeste.  Målsettingen er at de eldre idag  skal bo hjemme, og  sykehjemplasser er blitt sanert  er blitt sanert bort. Amublerende hjemmehjelp  skal  kjøre rundt  etter stoppeklokken  hos   de eldre, og har sin tilmålte tid der.  

Også mange andre en de eldre har behov for  ulik praktisk hjelp, men vegrer seg for å spørre ettersom mange hevder at  "dei har mer en nok med sitt"   Mye av vår velferd er igjennom  tidene bygd opp på dugnader, men  er  nå iferd med å smuldre bort. ettersom mange hevder de har ikkje tid, og de har  mer en nok med sitt. 

Hva ligg til grunn for at stadig flere hevder de har fått   " mer en nok med sitt" ? 

Anonymkode: 7fae1...30d

Så høye som skattene og avgiftene har blitt, blir jeg kvalm av å høre ordet dugnad i denne sammenheng. Da tar jeg det faktisk som en selvfølge at staten tar seg av dette, noe annet er et grovt brudd på samfunnskontrakten. 

Eventuelt får de senke skattenivået slik at folk får råd og tid til å ta seg av sine egne. Tidligere kunne en familie overleve på kun én inntekt, nå har det blitt et absolutt krav at begge er i arbeid. 

Endret 5. juli av Traktor

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 

Tidligere var det KVINNENE som var omsorgspersoner for sine foreldre når de  ble gamle  hadde behov for praktisk bistand,  idag når alt folket skal vera i jobb så er det ikkje lenger noen ØKONOMISK AVHENGIGE KVINNER hjemme å  ta hånd om   sine gamle foreldre, og  syke pårørende.

Anonymkode: 7fae1...30d

Altså her er det jo fritt fram for menn å overta den rollen. Jobbe tolvtimersskift med husarbeid, matlaging, innkjøp, omsorg for barn og eldre, mens man er økonomisk avhengig av kona og må holde sammen med henne uansett hvordan forholdet er for å ha mulighet til å klare seg. Ende som minstepensjonist, for selv om man har jobbet langt over vanlig arbeidsdag, uten særlig ferie, og fortsatt etter pensjonsalder, så har man jo ikke vært i lønna arbeid. 

Jeg tror du er gammel nok til å huske 70-tallet, så du virker merkelig historieløs. Ville du levd husmorlivet i stedet for å gå på jobb da det var aktuelt for deg?

Anonymkode: 0c3ee...df5

[AnonymBruker]

Føler meg ikke truffet. Tok selvfølgelig godt vare på min mor de 7 siste årene hennes, da hun var syk. To timer daglig stort sett. Nå ramlet en gammel nabo for noen dager siden, så jeg ser innom henne hver dag.

Skriver ikke dette for å skryte. Jeg bryr meg om folk, og blir fort litt bekymret for gamle i nabolaget. Skulle gjerne ha jobbet frivillig med et eller annet, men helsa holder ikke. Her jeg bor, er f.eks Røde Kors kjempeaktive, og arrangerer mye for unge, flyktninger, eldre, fattige osv. Skulle gjerne ha vært med der, men støtter dem på andre måter. 

Syns det er mange flotte mennesker på mitt hjemsted som gjør mye for andre ❤️

Anonymkode: 16374...60c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Sant nok. Dessertgenerasjonen født før 1965 får gullpensjon og drar opp stigen etter seg. De hadde én voksen i deltidsstilling, bygde hus for 200 000 og solgte det for 7 millioner som de nå røyker, drikker og ferierer bort. Mens de født etter 1970 sliter seg ihjel. 

Anonymkode: 53a24...e93

Jeg er født før 1965, men nei. Jeg begynte å jobbe midt på åttitallet, da var kvinner stort sett bare hjemme pga mangel på barnehageplass. Her på østlandet var det i alle fall uvanlig at unge på min alder ble hjemmeværende husmødre. De som bor på bygda har muligens bygd hus, men i byen kjøpte vi leiligheter med skyhøye renter, så kom boligkrakket og for de som var nødt til å selge ble det kjempestore tap, man ble f eks skilt og måtte selge leiligheten for mindre enn det lånet var på. Heldigvis ble det oppgangstider igjen etter det, og for de som er unge voksne i dag, og skal kjøpe fra 2005 og utover så har prisene steget ekstremt. Men var du født i 1970 hadde du kanskje etablert det godt i 2005?

Anonymkode: 0c3ee...df5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Eldrebølgen er iferd med å skylle innover landet, og dei fleste forventer idag  at det er samfunnets plikt å ta hånd om oss når ein blir syk, og  eldre.

Tidligere var det de pårørende som var omsorgspersoner for sine foreldre når de  ble gamle  hadde behov for praktisk bistand,  idag når alt folket skal vera i jobb så er det ikkje lenger noen hjemme å  ta hånd om   sine gamle foreldre, og  syke pårørende.  Det sitter  idag forlengst  mange eldre rundt om på sykehjem, og i sitt eget   hjem  som  knapt får besøk av sine nermeste.  Målsettingen er at de eldre idag  skal bo hjemme, og  sykehjemplasser er blitt sanert  er blitt sanert bort. Amublerende hjemmehjelp  skal  kjøre rundt  etter stoppeklokken  hos   de eldre, og har sin tilmålte tid der.  

Også mange andre en de eldre har behov for  ulik praktisk hjelp, men vegrer seg for å spørre ettersom mange hevder at  "dei har mer en nok med sitt"   Mye av vår velferd er igjennom  tidene bygd opp på dugnader, men  er  nå iferd med å smuldre bort. ettersom mange hevder de har ikkje tid, og de har  mer en nok med sitt. 

Hva ligg til grunn for at stadig flere hevder de har fått   " mer en nok med sitt" ? 

Anonymkode: 7fae1...30d

Jeg sa til mine foreldre da de var i slutten på 50 begynnelsen på 60 årene, selg huset kjøp leilighet, reis å kos dere, min far er nå død  å mor bor ennå i huset å må ha hjelp til det meste av huslige ting herunder vedlikehold av hus og hage, vi har nok med vårt mtp barn og jobb, vi tenker å flytte i leilighet så snart vi kan slik våre barn skal slippe for mye med oss

Anonymkode: b8302...59d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Sant nok. Dessertgenerasjonen født før 1965 får gullpensjon og drar opp stigen etter seg. De hadde én voksen i deltidsstilling, bygde hus for 200 000 og solgte det for 7 millioner som de nå røyker, drikker og ferierer bort. Mens de født etter 1970 sliter seg ihjel. 

Anonymkode: 53a24...e93

Og de som er født mellom 65 og 70?

Anonymkode: afe34...5ec

[AnonymBruker]

Vi kommer ikke gjennom eldrebølgen uten at pårørende gjør en innsats. Eller så sitter det mange med kapasitet,med mye ledig tid og energi som i stedet for å sitte å scrolle kan være en hjelp for en eldre. Jeg kjøper ikke den at man ikke har tid,det er viljen som styrer det der 

Og btw: jeg har gjort mitt og ofra meg for å ta vare på mine foreldre i ti år. I tillegg er jeg besøksvenn og gjør mye for andre eldre. 

Anonymkode: afe34...5ec