Hvordan var livet på 80 tallet og hvordan vil du sammenligne det med i dag?

[Linazer]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Livet var mye roligere. Husker mamma jobbet halv stilling helt til vi flyttet ut, likevel hadde vi råd til å bo i stor enebolig selv om pappa "bare" var snekker. Alt var generelt veldig mye billigere, og det var null merkepress. Det var nærmest uvanlig å dra på utenlandsferier på sommeren. Det var en gryende optimisme med Berlinmurens fall og Glasnost. Husker OL på Lillehammer i 1994 som et stort høydepunkt.

I dag har jeg 3 barn, og jeg hadde gladelig gitt høyrearmen min for å få lov til å oppdra dem på 80-tallet fremfor i dagens Norge. I mine våteste drømmer blir internett og smarttelefoner forbudt utenfor arbeidslivet. Det eneste internett og skjerm har bidratt til hva angår privat bruk, er overvekt og angst hos halve befolkningen. 

Anonymkode: e68d2...861

Null merkepress? 

Helt uenig. På 80-tallet var jeg fra 13 til 23. Jeg plukket jordbær for å tjene meg penger til mine første par Levi's 501. Jeg gråt meg til Millet dunjakke. 

Skoene skulle være Sebago og Isba.  Måtte ha pastellfarger skjørt, Paul & Shark ullgenser og henge med på moten. 

[AnonymBruker]

Gikk ut av ungdomsskolen i -81. Tok utdannelse og avtjente verneplikt i løpet av dette tiåret, rakk en kontingent i Libanon også. Debuterte på alle tenkelige områder, ble faktisk gift også. Kan umulig hatt tid til å sove 😀 Det var det tiåret jeg gikk fra gutt til voksen mann. Mener vi fikk fargetv helt sist på 70tallet. Ta bilder betydde å sende filmen til fremkalling, det tok en uke. Ingen brukte bilbelte, unger satt løse i bil. Det ble folk av oss likevel, de fleste hvertfall.

Anonymkode: 7dea3...753

[AnonymBruker]

Linazer skrev (18 minutter siden):

Null merkepress? 

Helt uenig. På 80-tallet var jeg fra 13 til 23. Jeg plukket jordbær for å tjene meg penger til mine første par Levi's 501. Jeg gråt meg til Millet dunjakke. 

Skoene skulle være Sebago og Isba.  Måtte ha pastellfarger skjørt, Paul & Shark ullgenser og henge med på moten. 

Ja jeg er og uenig i dette. Millet, Busnel, Lacoste og Levis, Ball og Paul&Shark.

 

Anonymkode: a578b...2e4

[Million]

Linazer skrev (23 minutter siden):

Null merkepress? 

Helt uenig. På 80-tallet var jeg fra 13 til 23. Jeg plukket jordbær for å tjene meg penger til mine første par Levi's 501. Jeg gråt meg til Millet dunjakke. 

Skoene skulle være Sebago og Isba.  Måtte ha pastellfarger skjørt, Paul & Shark ullgenser og henge med på moten. 

Og man måtte selvsagt ha BALL genser!

Jeg husker jeg hadde spart opp og fikk kjøpt meg min første Levis 501 bukse. Herregud så stolt jeg var!

Det var absolutt merkepress på åttitallet, ja. Alle måtte ha disse, det var en del av "uniformen".

PS! Hva het det merket som hadde en liten krokodille som emblem?  

Endret 21. juni av Million

[Thildamor]

Million skrev (4 minutter siden):

Og man måtte selvsagt ha BALL genser!

Jeg husker jeg hadde spart opp og fikk kjøpt meg min første Levis 501 bukse. Herregud så stolt jeg var!

Det var absolutt merkepress på åttitallet, ja. Alle måtte ha disse, det var en del av "uniformen".

PS! Hva het det merket som hadde en liten krokodille som emblem?  

Lacoste!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er vel det tiåret Norge og Europa har gjennomgått aller størst forandring siden 2. verdenskrig. Det var en ganske dystopisk start, med mange som trodde jorden skulle gå under, ultra-venstreradikale NRK hadde monopol på alt på TV (husker godt den sørgmodige begravelsen av et av deres store idoler, kommunisten Leonid Bresjnev i Sovjetunionen, NRK hadde mange timers sending med en alvorstung Steinfeldt). Alt annet på TV var også importert fra Øst-Europa inkludert barne-tv.

Så ble det mer optimisme etterhvert, mange flere TV-kanaler, glasnost, jernteppet falt, folk ble frie, fikk tenke selv, mange nye impulser fra resten av verden. 

Anonymkode: eaebe...5f2

noe av det rarteste jeg har lest... vi ble imprentet på at Sovjet var fienden - og det var jo den. Husker at vi hadde en lærer som var trodde Sovjet ville invadere Norge fordi vi var stygge med samene. Jeg drømte ganske ofte om atomraketter. Samtidig var det et visst samarbeid - der min far jobbet var det russere på besøk med noen maskiner. 

Anonymkode: cf7a1...eee

[AnonymBruker]

-Unger reket gatelangs alene fra 4-års alderen.

-Ingen måte å få tak i hverandre når vi var ute, så som barn gjaldt det å holde øynene på foreldrene i tettpakkede kjøpesentre og lignende. Kjøpesentrene hadde ofte høyttaler hvor de etterlyste foreldrene til bortkomne barn: «Kan Bente, mammaen til Trude, melde seg i resepsjonen? Bente, mammaen til Trude, til resepsjonen.» 😆

-Kun en hustelefon så når telefonen ringte knyttet det seg stor spenning til hvem det var og hvem det var til.

-Håret skulle være stort! Mest mulig puddel. Og fargene i neon og pastell. 

-Mødrene gjorde treningsøvelser foran TV’en, til damer med badedrakt utenpå tightsen.

-Apropos badedrakter så skulle skjæringen være HØY. På stranda gikk alle med puppene ute. 

-Det var flust av små nærbutikker rundt omkring, og barna fikk kjøpt både øl og tobakk dersom de hadde med seg lapp fra en voksen. Det var vanlig å sende svært små barn på butikken med handleliste. 

-Butikkene stengte tidlig. Det var en dag i uka med lenger åpningstid, type «supertorsdag» hvor det var åpent til 18 eller 19.

-Dersom man fikk spontan lyst til å bake og manglet noe var det helt innafor å tusle ned til naboen og be om å få låne. Ofte sendte foreldrene barna. Nabobarn som banket på døra for egg, melk eller sukker var en helt vanlig ting. 

-Telefonbøker! 

Anonymkode: b7c84...480

[NatNat]

AnonymBruker skrev (På 15.6.2025 den 19.26):

Jeg var ikke født på 80 tallet, men det er allikevel et tiår jeg alltid har vært glad i fargene, musikken, filmene osv

Tenker i tillegg på at dette vel var det siste fulle tiåret uten internett.

Tja, som tittelen sier 😜

Anonymkode: e6a50...1bd

jeg var i Frankrike da. Ble 20 i desember 80. Det var meget spennende tider. Mye god musikk men da det var like mye god musikk i 70 årene og 90 årene. Ingen internet som vi ikke savnet siden vi kunne ikke forestille oss hva det var. Kom til Norge i slutten av 86, det var et annet land enn det det er nå. Personlig mening er at ting starta å bli kjedelig fra 2000 og ble aldri særlig bedre... Elsket 1900 tallet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

noe av det rarteste jeg har lest... vi ble imprentet på at Sovjet var fienden - og det var jo den. Husker at vi hadde en lærer som var trodde Sovjet ville invadere Norge fordi vi var stygge med samene. Jeg drømte ganske ofte om atomraketter. Samtidig var det et visst samarbeid - der min far jobbet var det russere på besøk med noen maskiner. 

Anonymkode: cf7a1...eee

Hva er rart - konkret? Venstresiden hadde jo alltid hatt tette bånd til Sovjet - AP stod jo i tidenes spagat pga dette og i forhold til NATO. Så kom høyrebølgen og ting tippet over i andre enden av skalaen. 

Anonymkode: eaebe...5f2

[AnonymBruker]

Født 77. 80 tallet var da jentene hadde kreppet hår og masse blå øyenskygge, og guttene hadde pigg og rottehale. Klesstilen har neppe vært verre med høyvannsbukser som var rullet opp, og alle fra den tiden har nok et forhold til Catzy og Elnet hårspray. 

80 tallet var da vi spiste bug med banansmak og stinket DATE. Det var da ADHD kun rammet gutter, slik at alle jentene som gikk under radaren fikk ikke hjelp før 30 år senere. 

TV serier som Alf og Bøllen & Blondinen, og alle ville ha BALL genser. 

Folk flest hadde ikke mobiltelefoner eller internet. Hadde man mobil var den som en murstein. Vi hoppet strikk, lekte kanonball og slåball, og var mye mer ute. Filter var et fremmedord, og vi hadde fotoapparat med kodak-film som måtte leveres inn til fremkalling. Røde blitzøyne var vanlig. 

Terteskjell ble servert i helger, og det var lov til å røyke overalt. Også på fly. 

Jentene brukte SABA bind som loet i tissen. Vi hadde kassettspiller hvor vi tok opp musikk fra radioen når det kom bra sanger. 
Glenn Medeiros, Modern Talking, Michael Jackson, A-ha, Gary More, musikk har aldri vært så bra som da. 

Vi hadde kontakttelefon som vi kunne ringe og snakke med andre fremmede. Kjempedyrt. 


 

Anonymkode: d65cc...fac

[AnonymBruker]

Linazer skrev (3 timer siden):

Null merkepress? 

Helt uenig. På 80-tallet var jeg fra 13 til 23. Jeg plukket jordbær for å tjene meg penger til mine første par Levi's 501. Jeg gråt meg til Millet dunjakke. 

Skoene skulle være Sebago og Isba.  Måtte ha pastellfarger skjørt, Paul & Shark ullgenser og henge med på moten. 

Enig, voldsomt merkepress. Jeg ble mobbet fordi jeg hadde genser med Gagarin fra Cubus, de kule hadde bare Levi´s, Gant, Cottonfield, osv. 

Isba ja, det var også kult. 

Anonymkode: d65cc...fac

[AnonymBruker]

Jeg ble 16 år i 1980. Vi var ikke så mye under foreldrenes kontroll. Da jeg var 16 var jeg ikke spesielt voksen, men mye mer selvgående enn mange 16-åringer er i dag. Jeg bodde et lite sted der det var lite merkepress. 

I 1980 hadde mange svart/hvitt Tv der jeg bodde, men i løpet av 80-tallet var det farge -tv hos de aller fleste. 

Telefonen var det lov å bruke etter kl 17:00, for da var det billigere. Ut over 80-tallet ble telefonsvarer vanlig å ha. 

I 1980 var det vinylplater som gjaldt hvis du skulle høre på musikk. CD-platene kom i løpet av 80-tallet. En jeg kjente som jobbet på platebutikk sa at CD-platene var altfor dyre til at de noen gang kom til å erstatte vinylplatene.

Jappe-bølgen kom på 80-tallet. Noen fikk plutselig tilgang til mye penger. Det betydde dyre biler, dyre klær, mye spandering ute på byen. Noen klarte seg, men noen gikk også personlig konkurs. 

Nattelivet blomstret. Nye puber og nattklubber som hadde åpent til langt på natt. 

Vi var ikke så sofistikerte, vi var mer avslappet enn jeg har inntrykk av at ungdom er i dag. Det var helt ok å ha som ambisjon å jobbe i butikk. 

Jeg elsket den nye musikken som kom i løpet av tiåret. Jeg elsket også mange av klærne. Og frisyrene.

Trusselen om en mulig atomkrig hang som en skygge over hele 80-tallet. Sovjetunionen var trusselen. 

Anonymkode: 9c51c...670

[AnonymBruker]

Jeg er født i 82.

Husker at jeg var veldig selvstendig ganske tidlig. Vi gikk rundt gatelangs fra tidlig alder, men jeg fikk ikke gå så langt i begynnelsen. Etter hvert fikk jeg gå her og der, men vi måtte komme hjem til middag. Litt rart å tenke på at jeg som ganske liten fikk gå her og der uten at noen visste helt hvor jeg var, men det var mer uskyldig den gangen. Det vil si, vi ble advart om å ikke bli med fremmede i bil og sånt. 

Vi fikk parabolantenne ganske tidlig og da fikk vi inn mange forskjellige kanaler. Det var gøy husker jeg. Så også endel på MTV fra jeg var ganske liten. 

Vi hadde vannseng. Tror det var på 80-tallet. Det var vanskelig å finne passelig temperatur husker jeg. Enten var den for varm eller så var den for kald.

Vi var i Syden en gang på 80-tallet. Det var litt stort. Vanligvis reiste vi ikke på ferie eller så reiste vi til Sverige. Foreldrene mine jobbet mye, så det var ikke alltid vi kunne reise på ferie. Jeg husker allikevel fine somre der vi var mye ute, badet og koste oss. Vi var også på besøk hos besteforeldre sammen med søskenbarn og andre slektninger.

Lørdagsgodt på lørdager. Alltid noe godt på kvelden og risgrøt tidligere på dagen. Ellers spiste vi ikke så mye fancy mat. Det var ofte kjøttpølser, tomatsuppe og pannekaker, kjøttkaker og den type middag. Ofte spinat og det hatet jeg. 

Anonymkode: f389a...291

[AnonymBruker]

Jeg var ikke født, men de hadde mye bedre musikk enn oss.

Anonymkode: 9bd6b...efb

[Nowayback]

Født i 86 så 90 tallet er min barndom. 80 tallet er bare sporadiske minner for meg. Men syns det er noe med 80-tallet som er magisk.

Musikken, filmene, stilen, verden uten mobil og internett.

Hvorfor kunne ikke bare utviklingen stoppet her?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi hadde kassettspiller hvor vi tok opp musikk fra radioen når det kom bra sanger. 

Anonymkode: d65cc...fac

Og så satt man og holdt pusten og håpet programlederen ikke skulle begynne å prate før sangen var slutt... noe de alltid gjorde 😛 Og så endte man med å kjøpe kassetten selv om man bare likte en sang, men for å få høre hele uten skravling. Drømte om at man kunne plukke og mikse sanger fra ulike artister på en kassett eller plate. Spotify og Youtube var en fjern drøm. 

Anonymkode: 9feeb...432

[AnonymBruker]

000VF000 skrev (6 timer siden):

Å være deppa var ikke en greie, hvis noen som stod deg nær døde så sa folk ops det var synd/trist skal vi gå på kiosken?. Man dyrket ikke sorgen slik som i dag. Og hvis noen sutret fikk de beskjed om å ta seg sammen.

 

Samtidig var det ganske vanlig å ‘slite med nerver’ som man kalte det den gang. En diffus betegnelse på ganske mange mentale plager. Og noen var så plaget  at de trengte ‘nervemedisin’. Men de var selvfølgelig lavest på rangen og fleste snakket da ikke høyt om det.

I dag er det i det minste ingen som sliter med ‘nerver’ lengre og vi tørr stå frem med at vi har angst eller er deprimerte.

Anonymkode: b3be5...16e

[AnonymBruker]

Født i 1976.

Mye ansvar: Min far reiste på jobb, mor jobbet skift- jeg  måtte ta hånd om småsøsken. Lage mat, skifte bleie, lese til dem. Passet jeg ikke egne søsken (tvillinger), passet jeg nabobarn. Også om natta.

Har aldri følt stress over småunger og baby da jeg fikk selv da 😅...jeg hadde en unge under hver arm som 8-9 åring.

Diskotek! Baby- disco var for ungdommer, og vi var der fredag og lørdag og danset masse. I got the power..da tok det helt av..

Poco loco- merke husker jeg....

Vi syklet og gikk til alt selv. Vi måtte greie oss selv. Vi måtte hjelpe forekdre og ikke de springe rundt for oss. 

Hvis vi gjorde noe galt eller ikke godt nok var vi slem, lat eller dum. Det var ikke noe diagnose.

- Vi fikk kjeft. Fra alle! Inkludert naboene. Boomerne kjeftet i vei. Da som nå. ..Vi hatet foreldrene våre, og de hadde ingen interesse av å forstå oss. Vi gjorde opprør. 

 

Anonymkode: 50625...57b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Og så satt man og holdt pusten og håpet programlederen ikke skulle begynne å prate før sangen var slutt... noe de alltid gjorde 😛 Og så endte man med å kjøpe kassetten selv om man bare likte en sang, men for å få høre hele uten skravling. Drømte om at man kunne plukke og mikse sanger fra ulike artister på en kassett eller plate. Spotify og Youtube var en fjern drøm. 

Anonymkode: 9feeb...432

Mine foreldre syntes kassetter var noe tull og kjøpte kun plater, så vi måtte ta opptak fra platene til kassett siden LP’er var «gammeldagse». Også hadde vi dobbel kassettspiller for da kunne vi kopiere andres kassetter. 

Dersom man skulle høre på musikk når man var ute måtte man ha walkman. 

Man hadde kanskje mer enn en hustelefon, f. eks. en i hver etasje, men kun en linje. Så man kunne lytte på andres samtaler ved å løfte av røret på den andre telefonen. Da gjaldt det å holde pusten slik at man ikke ble oppdaget av de som hadde samtalen. 
 

 

Anonymkode: b7c84...480

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

kjeftet i vei. Da som nå. ..Vi hatet foreldrene våre, og de hadde ingen interesse av å forstå oss. Vi gjorde opprør

Dvs " hatet". Selvsagt var vi glade i foreldrene våre. Men de var laangt fra så forståelsefull som nå. 

Det som er virkelig interessant  er at vi IKKE hater oss selv, i motsetning til dagens unge..

Anonymkode: 50625...57b