Hvordan var livet på 80 tallet og hvordan vil du sammenligne det med i dag?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.6.2025 den 18.10):

Livet var mye roligere. Husker mamma jobbet halv stilling helt til vi flyttet ut, likevel hadde vi råd til å bo i stor enebolig selv om pappa "bare" var snekker. Alt var generelt veldig mye billigere, og det var null merkepress. Det var nærmest uvanlig å dra på utenlandsferier på sommeren. Det var en gryende optimisme med Berlinmurens fall og Glasnost. Husker OL på Lillehammer i 1994 som et stort høydepunkt.

I dag har jeg 3 barn, og jeg hadde gladelig gitt høyrearmen min for å få lov til å oppdra dem på 80-tallet fremfor i dagens Norge. I mine våteste drømmer blir internett og smarttelefoner forbudt utenfor arbeidslivet. Det eneste internett og skjerm har bidratt til hva angår privat bruk, er overvekt og angst hos halve befolkningen. 

Anonymkode: e68d2...861

Enig med deg i mye, men det var mye større merkepress , og helt vanlig og dra til utlandet . Dyrere var det og. Vi brukte jo mindre på og bo, så vi hadde mer til dyre flyturer og klær. 
ja, optismen var fin, og OL på Lillehammer tidenes fest. Det jeg også likte med 80- tallet var friheten vi hadde som barn og ungdom. 

Anonymkode: 518c7...533

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.6.2025 den 18.10):

Livet var mye roligere. Husker mamma jobbet halv stilling helt til vi flyttet ut, likevel hadde vi råd til å bo i stor enebolig selv om pappa "bare" var snekker. Alt var generelt veldig mye billigere, og det var null merkepress. Det var nærmest uvanlig å dra på utenlandsferier på sommeren. Det var en gryende optimisme med Berlinmurens fall og Glasnost. Husker OL på Lillehammer i 1994 som et stort høydepunkt.

I dag har jeg 3 barn, og jeg hadde gladelig gitt høyrearmen min for å få lov til å oppdra dem på 80-tallet fremfor i dagens Norge. I mine våteste drømmer blir internett og smarttelefoner forbudt utenfor arbeidslivet. Det eneste internett og skjerm har bidratt til hva angår privat bruk, er overvekt og angst hos halve befolkningen. 

Anonymkode: e68d2...861

Her tror jeg du romantiserer veldig. 

Det var like mye merkepress på 80 tallet som i dag. 
Alle ungdommer skulle ha de samme klærne, av riktige merker, og du var helt ut om du ikke hadde BALL genser og lyse Levis bukser.
Dessuten skulle alle ha "riktig" parfyme/deo og massevis av hårspray. 
Riktig type hårbånd/hårstrikk og sånt også. Likt som alle andre måtte det være da og. 

Mobbing var utbredt, og feil klær, og det å ikke ha vært i utlandet på ferie, var gode mobbegrunner. 
Det var kanskje vanligere å reise til Danmark, Sverige og Tyskland på sommerferie enn det er nå. Men sydenturene var på god vei inn, og at vi ikke var "i syden" før på 90-tallet, var veldig uvanlig. 
De fleste hadde vært på Granka eller Kreta eller noe på slutten av 80-tallet. 

Det var mye som var vanskeligere også. SFO var ganske uvanlig. Så det var vanlig å være "nøkkelbarn" fra 7-års alder.
Barn gikk i barnehagen fra de var babyer. (4 mnd var vel helt vanlig tid å starte på.) 

Matbutikkene hadde åpningstider som fulgte normalarbeidstiden. Så på kvelden var alt stengt. Søndagsåpent var det vel kun Narvesen og bensinstasjoner som hadde. (De samme som hadde kveldsåpent.) 

ADHD var noe gutter hadde. Og de som "hadde det" var kun de mest utrolige og utagerende guttene. 
Jenter fikk ikke slike diagnoser uansett hvor mye de slet med de samme symptomene. 

På slutten av 80- tallet var også renta skyhøy, (12% på innskudd er det jeg mener var vanlig da jeg var barn.) 

Vi hadde også jappetiden, med påfølgende bøstkrakk og alle de som tapte masse av pengene sine. Boligprisfall og generelt økonomisk nedtur. 

 

Anonymkode: 97298...a50

[Gjest Boetica]

Jeg var ungdom og ung voksen på åttitallet. Derfor er jo dette på mange måter tiåret i mitt hjerte. Men hvis jeg skal være litt objektiv, så er det som skiller seg mest, underholdningstilbud og kommunikasjon.

Vi hadde bare nrk, men en venninne hadde sky-channel, og jeg husker de første musikkvideoene jeg så. TV var jo lineær, og det lille vi hadde tilgang til ble dyrebart. (Hadde dessuten ikke fjernkontroll, så måtte frem og justere volum osv ☺️) Husker jeg kom hjem fra forelesninger på torsdagskveldene akkurat i tide til TV-serien Matador. Hvor jeg koste meg da! Å leie moviebox og videofilmer, da var helga reddet. Gleden var på en måte større siden vi ikke hadde konstant input av underholdning. Og av den grunn leste jeg mye mere bøker enn jeg gjør i dag.

Samme gjaldt musikk. Man måtte kjøpe plater og kassetter eller «spille av» fra venner eller radioen. Husker jeg hadde en Sony walkman som jeg elsket og hadde med over alt. 

Og telefon var et kapittel for seg. Jeg gikk til venninnene mine uten å ringe på forhånd for det var dyrt å ringe, helst måtte man ringe etter kl fem 😅 da var det billigere. Jeg husker av og til når det ringte gutter til meg, så brukte broren min å ta telefonen og si at jeg satt på do! Lite privatliv når telefonen stod i gangen 🙈

Utover åttitallet herjet jo AIDS-epidemien, og det var en reell dødsdom. Skal innrømme at jeg et par ganger var litt rask til å hoppe i høyet med den siste erobringen, og fikk litt noia pga smitterisiko. I dag hører jeg lite om det.

Eller var jo moten ikonisk - og alt kommer tilbake, fra bukser med høyt liv, brede skuldre og skjæringen på bikinien. 

 

[AnonymBruker]

Var russ i 85. Beste tiåret ❤️. Især de tre årene på vgs. Men også spennende å flytte til nærmeste by for å studere, flytte videre til Oslo osv. Jeg var nok soss. Opptatt av merkeklær. Brukte mye tid på helsestudio og solarium. Jobbet ved siden av skolen. Var nok priviligert. Vokste opp med to foreldre i full jobb, fint hus og god økonomi. Men måtte tjene mine egne penger til merkeklær, bil og tullete forbruk. De var nøye på at vi skulle være godt oppdratt, oppføre oss, gjøre det bra på skolen osv. Følte absolutt ikke at vi gikk for lut og kaldt vann og ikke fikk oppfølging hjemmefra.

De unge nå sier at det er så mye press. Vi hadde det travelt vi også. Skole, idrett og klær var viktig. Men det fine på min vgs, var at folk kunne være gode venner uansett klesstil. Brydde oss ikke så mye om hva andre gikk i, selv om min gjeng gikki merkeklær.

Anonymkode: bd89e...db7

[Gjest Boetica]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

På slutten av 80- tallet var også renta skyhøy, (12% på innskudd er det jeg mener var vanlig da jeg var barn.) 

Det stemmer, jeg husker faktisk at jeg hadde 13,75 prosent rente på høyrentekonto min 🙉 helt vilt. Det var like før bankkrisa. 

[AnonymBruker]

Vi barn/ungdommer hadde mye større frihet, men også mye mer ansvar. 

Ingen kunne skylde på andre diagnoser enn dysleksi hvis de ikke fikk til noe. Da måtte de bare gjøre ting på en annen måte isteden. 

F.eks gå i lære hos en bilmekaniker eller tømrer istedenfor videregående. 

Anonymkode: 53199...025

[AnonymBruker]

…og alle hadde opplevd å bli mobbet. 

Anonymkode: 53199...025

[AnonymBruker]

Var 16-26 år på åttitallet og husker vi røyka masse og hadde mye tilfeldig sex på nach, i biler… hvor som helst der foreldre ikke var. Flaut å tenke på nå, men du verden det var gøy! Trengte ikke å tenke på at noen skulle filme.

Anonymkode: 518f4...517

[AnonymBruker]

Alt var mer optimistisk, følte i alle fall jeg. Fremtiden kunne bare bli bedre. Og klær var så fargerike å kule. Ble enda bedre på 90-tallet. Bare USA sokkene, som kom i alle regnbuens farger, som, om du var ekstra kul, brukte man to par av, og kombinerte i alle mulige fargekombinasjoner for å matche resten av antrekket. Hårsveisene var kanskje overdrevne, men gøyale, musikken var kul, humoren bra, filmene var bra, bilene var mye finere enn dagens. 

Anonymkode: 8b4b3...a12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.6.2025 den 7.32):

Før 1980 så var det bare kaos, og egentlig for smertefullt til å gidde å tenke på 😇

 

For noe jævla pissprat   🙄

Anonymkode: b0b89...801