Livet etter abort. Hater meg selv for valget jeg tok. Hjelp.

[AnonymBruker]

Vet ikke om jeg poster dette under riktig emne, beklager.

Mandag 05.05 gikk jeg gjennom en medisinsk abort, med noen komplikasjoner som gjorde at jeg måtte i narkose etterpå. Uken etter har vært et mareritt. Evnet ikke å dusje, gå ut av huset, har intens hodepine hver dag hele dagen, får ikke sove uansett hvor mye melatonin jeg tar, føler livet mistet så mye mening. Jeg føler meg som et dårlig menneske som prøver å komme inn i gamle rutiner, får dårlig samvittighet når jeg ler, eller føler på noe annet enn skam og sorg. 

Jeg vet innerst inne at abort var det riktige valget for drømmene jeg har for fremtiden min, jeg er 19 år og har hele livet forann meg, så jeg trodde jeg skulle føle meg mer lettet. Hvorfor føler jeg meg da så forferdelig for det jeg har gjort? Det gjør så vondt å tenke på, men hvordan skal jeg klare å tenke på noe annet? Hver gang jeg er distrahert, så tar jeg meg selv i det, og føler på skam for at jeg lot meg selv bli distrahert. Jeg føler oppriktig jeg drepte noen, noen som betydde noe for meg. Hva faen kan jeg gjøre for meg selv? Jeg er hvertfall sykemeldt frem til 19.mai i første omgang, og jeg skammer meg like mye for det. Jeg er jo helt frisk fysisk, føler jeg burde være på jobb og gjøre noe fornuftig. Føler jeg skuffer alle rundt meg. Føler dette bare er en fillesak, og jeg er dum som gidder å bry meg om det. Jeg hater meg selv for det valget jeg tok. Men å beholde hadde vært like feil. Hvordan skal jeg prosessere det her?

Anonymkode: 2a4c6...ca6

[AnonymBruker]

Kontakt legen din og få noe som kan hjelpe deg med å sove, alt blir bedre med litt søvn. Og snakk om hvordan du har det. Kanskje ringe amathea? Bare snakk med noen, få hjelp ❤️

Anonymkode: c81db...501

[AnonymBruker]

Det e heilt normalt og føle på ei slags sorg etter ein abort, sjølv om ein valgte det sjølv. Det eg trur det er viktig og anerkjenne at det er lov å føle sorg og skuffelse sjølv om det var noko ein valgte sjølv. Eg trur det blir vanskeligere og få deg vidare om du legg lokk på følelsene og føler på at du ikkje har lov. Anbefaler deg og sjekke opp amathea, der står det mykje nyttig og ein kan òg ha uforpliktende samtalar med dei. Lykke til videre, håpar du klarar å komme deg tilbake i kvardagen. Og at du ein dag finn ei meining i at dette skjedde. 

Anonymkode: 12ad6...9bd

[AnonymBruker]

Ta tiden til hjelp, å prøv å ikke vær for streng med deg selv ❤️ 

Anonymkode: 305bd...25e

[AnonymBruker]

Ikke vær for streng med deg selv❤️ 

Anonymkode: 9978e...22f

[AnonymBruker]

Hei, du. Tusen takk for at du deler dette – det krever utrolig mye styrke å sette ord på det du står i. Jeg vil bare si: det du føler nå er helt normalt og forståelig. Det betyr ikke at du har gjort noe galt, eller at du er et dårlig menneske. Du har tatt et utrolig vanskelig valg, og det er helt naturlig at kroppen og hodet ditt trenger tid på å prosessere det.

Mange opplever sorg, tvil, skam, eller til og med skyld etter en abort – selv om det var det riktige valget. Det betyr ikke at du angrer eller at du burde gjort noe annerledes. Det betyr bare at du er et menneske som har gått gjennom noe stort. Det finnes ingen “riktig” måte å føle på, og det er helt greit at følelsene svinger fra lettelse til sorg, fra latter til dårlig samvittighet. Alt er normalt.

Du skal absolutt ikke skamme deg over at du er sykmeldt. Du trenger den tiden – selv om det ikke synes utenpå. Psykisk smerte er like reell som fysisk smerte. Å ta vare på deg selv nå er faktisk å være sterk og fornuftig.

Om du klarer: vær litt snill mot deg selv. Snakk til deg selv som du ville snakket til en god venn som stod i det samme. Og vit at disse følelsene ikke varer evig – de vil endre seg, og det kommer lysere dager, selv om det er mørkt nå.

Hvis du ønsker det, finnes det også steder som Amathea, fastlegen eller helsestasjon for ungdom der du kan snakke med noen som er vant til å møte akkurat disse følelsene. Men du skal vite at du ikke er alene, og at det du kjenner på er både normalt og lov.

Sender deg masse omsorg og varme. Du er sterkere enn du tror.

 

Anonymkode: 5c6d2...a2c

[AnonymBruker]

På den ene side skriver du at du er fysisk frisk, på den andre siden ble det komplikasjoner, du klarer ikke å dusje og har konstant hodepine. Det høres ikke ut som om du er fysisk frisk. Hvis det er sånn at inngrepet eller narkosen har gitt bieffekter kan det være at dette påvirker psyken også. Jeg tror du skal konsentrere deg om å bli fysisk frisk først. Da kan det være at du føler deg bedre psykisk også, eller i hvert fall har energi nok til å skaffe hjelp for tankene.

Vær så snill å fortelle fastlegen hva som foregår, for det kan være at du trenger helsehjelp.

Anonymkode: d324c...ee6

[Christina82]

Ryddet for avsporinger.

Christina82, mod

[AnonymBruker]

For det første, det å være psykisk langt nede er vel så belastende som å være fysisk syk, så ikke ha dårlig samvittighet for det!  Jeg er i sorg av helt andre grunner, men aldri følt meg så sliten. 

Det er mange som tar abort eller mister av ulike grunner. Du er ikke alene. ❤️ Spontanabort er jo ikke selvvalgt, men utrolig vanlig og det dør et foster der også. Dessuten vet man ikke om en påbegynt graviditet resulterer i et barn, flere som mister underveis. 

Det var absolutt det riktige av deg å gjøre! Ingen bør få barn når de ikke er klare for det, - går bare utover barnet det. 

Klem 🤗

 

 

Anonymkode: d4d32...d06

[AnonymBruker]

Vel vel..

Anonymkode: d029a...907

[AnonymBruker]

Kjære deg, jeg tenker at du kanskje skal tillate deg selv å sørge. I Norge snakker vi så klinisk om abort, men for den enkelte kvinne, så oppleves det vidt forskjellig. Det er helt naturlig å reagere som du gjør. Kanskje hadde du likevel knyttet deg til det lille fosteret, men oppdaget det ikke før etterpå. 

Det er nesten skambelagt å sørge over en selvvalgt abort her i Norge, men du har likevel mistet noe og du trenger ikke å skamme deg over det. 

Sorgen vil mildne. Det er verst nå, men du var sikker i ditt valg og opplevde at du gjorde det eneste mulige. Jeg tenker at etterhvert som sorgen mildner, så vil fornuften din ta over igjen og du vil kjenne det lettere at du valgte det du gjorde ❤️.

Anonymkode: 1bf41...575