Tussi gir nr 3 et lite forsøk 👶🏼🤞🏼

[Tussi2018]

Hei 🤗 Jeg har hatt to tidligere dagbøker og hatt stor glede av dem i prosessen, samt å ha dialog med andre i tilsvarende situasjon. Jeg er ellers lite innpå her, men blir veldig bitt av basillen når jeg først går inn for prosjekt baby. 
 

Vi fikk barn nummer to for snart to år siden. Vi har gått en del runder med hvorvidt vi skal gå for nummer tre eller si oss fornøyd. Vi har måtte ha en del hjelp med de to vi har, i form av hormoner og jevnlig oopfølging hos gynekolog. Heldigvis har vi sluppet IVF. Jeg var nylig på sjekk hos gyn for å sjekke mulighetene for ny graviditet, svaret er at det skal kunne gå med tilsvarende hjelp som sist gang. Hun anbefaler ikke at vi venter lengre enn til i år med å bli gravid. Har sa også at det var økt abortfare for meg nå. Jeg er 35 i år. Så dvs at vi må hive oss rundt og prøve. Vi har i utgangspunktet bestemt oss for at dersom det ikke går med hjelpen gyn (går privat) kan tilby så sier vi oss fornøyd med to, og går ikke videre med IVF.
 

Jeg vet at jeg kommer til å gå all inn med kropp og sjel i dett prosjekter, og at det blir tøft å stå i dersom det ikke skulle gå. Å starte denne prøveperioden er med skrekkblandet fryd. Gjør vi noe dumt nå? Utsetter vi oss for en potensielt stor psykisk påkjenning dersom det ikke går veien, eller dersom jeg blir gravid, men mister? Men slik er det i grunn uansett når man prøver på et barn. Jeg er nok bare mer bevisst på det denne gang. 
 

Uansett; here we go 👏🏻🤞🏼 

 

[Juss-jenta]

Åå, spennende med prøving på nr. 3! Håper dette går veien for dere! 🤞🏻 Er heldigvis ikke slik at fertiliteten synker som en stein akkurat i det man passerer 35 år. Så vi krysser fingrene for at det blir baby nr. 3 på dere! 😍 Gleder meg til å følge med her!

[Tussi2018]

CD 7 og fremdeles mensen. Den har vært noe avvikende fra normalen med veldig svak blødning de første dagene. Jeg skulle egentlig starte opp med letrozol denne syklusen, men da mensen kom på dag 28 i stedet for dag 32 så var ikke gynekologen tilbake fra ferie. Utrolig kjipt, men samtidig litt greit med mer tid før vi er i gang. Lurer på om den tankegangen handler om at jeg  syns det er litt skummelt å kaste seg i denne prøvingen igjen. Det kan føre til så mye skuffelser og vonde opplevelser, men går det veien er det nok veldig verdt det. 

Dersom syklusen holder seg noenlunde stabil blir det oppstart med letrozol rundt midten av juni 🤞🏼😊

Jeg syns alltid det er spennende å sjekke terminkalkulator og se når evt termin blir. Dersom det går neste mnd blir det mot slutten av mars. Det hadde vært en fin måned å få barn på, syns jeg. Er dog veldig forberedt på at dette vil ta tid. 

[Tussi2018]

CD 19 og sterke eggløsningssmerter. Håper det er et godt tegn på at kroppen begynner å bli klar 🤞🏼

Kjenner at jeg er både spent og syns det er skremmende å tenke på at vi skal starte på ny runde igjen. Hva hvis dette ender dårlig? Hva hvis det ikke går og jeg blir revet med og det ødelegger alt det fine jeg har i livet nå? Hva hvis jeg blir gravid, mister og blir helt knus? Mange dystre tanker, og jeg vet jo selv at dette gjelder alt i livet «hva hvis». 
Samtidig tenker jeg også at tenk om det går med én gang da! Tenk om alt går fint og vi blir beriket med enda et nydelig barn? 
Jeg tar det ikke for gitt at det skal gå lett, eller at det skal gå i det hele tatt ❤️

[Tussi2018]

CD 2. Denne syklusen skal jeg starte opp med letrozol og deretter til kontroll hos gyn på CD 12. 

Jeg har lurt litt på om jeg skal være åpen med nærmeste kolleger om prøveperioden fra start denne gang. Jeg vet jo ikke hvordan jeg reagerer på medisiner og med tanke på tidligere erfaring med spontanabort vet jeg at det kan være fint. Samtidig er det også belastende hvis de rundt vet at du prøver og da stiller mye spørsmål ved om det er noe nytt. Tar gjerne i mot innspill 😊😊