Klarer ikke å gråte over at samboer døde for 18 mnd siden.

[AnonymBruker]

Jeg har omtrent ikke grått, kun litt snufsing ett minutt eller to til sammen på 18 mnd!

Føler meg helt forsteinet innvendig, og har så lyst å hulke og skrike skikkelig, men får det ikke til.

Dette er ikke normalt for å være meg.

Har andre opplevd dette?

Anonymkode: 8525f...d2f

[AnonymBruker]

Sorg kommer i alle varianter. Har du noen å snakke med dette om?

Anonymkode: f2e31...342

[Gaia]

AnonymBruker skrev (På 27.4.2025 den 18.10):

Jeg har omtrent ikke grått, kun litt snufsing ett minutt eller to til sammen på 18 mnd!

Føler meg helt forsteinet innvendig, og har så lyst å hulke og skrike skikkelig, men får det ikke til.

Dette er ikke normalt for å være meg.

Har andre opplevd dette?

Anonymkode: 8525f...d2f

Jeg tror du er nødt til å snakke med noen. Du trenger å komme deg videre, og da må du kanskje gjennom en prosess før du greier å sørge ordentlig. Hvis du føler tilhørighet til kirka, vil jeg anbefale en diakon, siden jeg ser flere her inne forteller at det er alt for lange køer både i psykiatrien og hos kommunale tjenester. 

Hvis du ikke føler at diakon er det rette, kan fastlegen din hjelpe deg å finne noen. Kanskje kan du komme inn på en frisklivsentral? Det finnes en del muligheter, så finn ut hva som kan passe for deg der du bor? 

Vil ellers gi deg en skikkelig stor virtuell klem. Alt må føles håpløst akkurat nå, men hold ut. ❤️ Det blir enklere md tiden, selv om ikke sorgen går helt bort. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.4.2025 den 18.10):

Jeg har omtrent ikke grått, kun litt snufsing ett minutt eller to til sammen på 18 mnd!

Føler meg helt forsteinet innvendig, og har så lyst å hulke og skrike skikkelig, men får det ikke til.

Dette er ikke normalt for å være meg.

Har andre opplevd dette?

Anonymkode: 8525f...d2f

Har det helt likt. Mistet min søster i selvmord for 15 måneder siden. Har lyst å hylgrine, skrike, kaste ting, men får kun tårer i øynene på det meste 

Anonymkode: dbcf7...5ed

[AnonymBruker]

Jeg tror det er kroppen sin måte å beskytte seg selv på når livet blir for vanskelig. 

Hadde en mor som aldri gråt, hun klarte det ikke. Hun opplevde store traumer som ung voksen.

Jeg har også blitt sånn etter alvorlig sykdom hos samboer, sykdom hos meg selv og sykdom og dødsfall av bror og mor. Alt over en kort periode.

Har blitt flat, føler ikke empati og gråter ikke. Før var jeg en "storgråter", men... 

Anonymkode: c5939...120

[AnonymBruker]

Tidligere i livet har jeg gått gjennom tøffe samlivsbrudd og har grått mye, og jeg trodde at det kom til å føles som et samlivsbrudd når han døde, men det gjorde det ikke.

Jeg tror jeg har prøvd å legge lokk på mest mulig av følelser, og har surfet kun på overflaten fordi det blir for tungt å dykke ned på bunnen.

Har snakket litt med en diakon i vinter, men sluttet etter et par samtaler fordi jeg fikk et vanvittig tankekjør omkring samboers død, og klarte ikke å tenke på noe annet, uansett hva jeg gjorde.

Har skjønt i ettertid at det var sorgen, og at jeg burde åpnet opp for alle tankene, istedenfor å skyve de bort.

Ts

Anonymkode: 8525f...d2f

[AnonymBruker]

Jeg mistet mannen min for 2 mnd siden og fikk tilbud om å være med i en sorggruppe med likepersoner.

Det har vært til hjelp for meg, - ikke minst det å snakke med personer som har opplevd det samme betyr veldig mye. Det er tungt å ta opp igjen sorgen, men jeg tror man må gjøre det for å komme videre. I slike settinger er det helt greit å felle noen tårer, for alle kjenner på det samme og forstår.❤️

Man kan snakke om erfaringer og måter å leve videre på.

Anonymkode: a1ab0...788

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg mistet mannen min for 2 mnd siden og fikk tilbud om å være med i en sorggruppe med likepersoner.

Det har vært til hjelp for meg, - ikke minst det å snakke med personer som har opplevd det samme betyr veldig mye. Det er tungt å ta opp igjen sorgen, men jeg tror man må gjøre det for å komme videre. I slike settinger er det helt greit å felle noen tårer, for alle kjenner på det samme og forstår.❤️

Man kan snakke om erfaringer og måter å leve videre på.

Anonymkode: a1ab0...788

Kondolerer 🧡

Jeg begynte i sorggruppe måneder etter at han døde, men så ble hun som holdt gruppen sykemeldt og ingen kunne overta, så det ble kun 3 ganger.

Klarte ikke å gråte der heller, men ble litt rørt når jeg hørte de andres historier.

 

Ts

Anonymkode: 8525f...d2f

[AnonymBruker]

Litt pusteøvelser og vagusnervestimulering kan sette igang mye. Men, jeg tror kroppen vår gjør alt for en grunn. Du kan invitere kroppen til en forløsning, men anbefaler ikke å tvinge det frem.

Anonymkode: c7cd7...2bb