Er det vanlig at menn over 45 bare gir opp dating og drømmen om et godt, varig forhold?

[AnonymBruker]

Man hører jo så mye om "sigma" og det ene med det andre. 

Jeg var gift i mange år. Dårlig situasjon. Endte. Datet litt. Gikk inn i et fast forhold som i starten så ut til å være et mye mer modent og sunt forhold. Men så har dette gått opp i liminga. Sjalusi, krangler, uenighet om økonomi osv har tatt over. Mest trolig fordi vi har begynt å se forholdet i et livsvarig perspektiv og da kommer alle bekymringene og rødflaggene tydeligere fram. 

Dette har tømt meg totalt for energi. Jeg føler jeg har mistet troen på at jeg som mann 50 kan gå inn i noen permanent. For mye historikk og inngrodde sider av meg selv, og damer i min alder akkurat det samme. Yngre damer ser ut til å være ute etter en til å forsørge småbarna sine. Ikke misforstå. Det faller meg naturlig å ta meg av andre, for eksempel tenåringene til hun jeg var i forhold med nå. Men hvis det er det og økonomi som er hovedmotivasjonen, så sier jeg nei takk. 

I den fasen av livet jeg er nå så burde jeg ha en partner jeg elsker å holde rundt når jeg sovner, som jeg kan våkne med, dele frokost med, legge planer for helgen med, reise og oppleve ting med. Men prisen er j.. lig høy både emosjonelt og økonomisk, tydeligvis. 

Det jeg tenker nå er å forberede meg på å bli flinkere til å nyte livet alene. Kanskje skaffe meg en coach eller psykolog til å hjelpe meg med det, for det føles unaturlig ut for meg å være alene for alltid. 

Men det er kanskje sånn. De fleste andre har innsett det for lenge siden. Man leter ikke etter livspartnere i vår alder? 

Mener ikke dette som en sutretråd. Jeg spør helt oppriktig og nøkternt om det bare er jeg som har vært en drømmer og litt treig i oppfattelsen? 

Kanskje menn i min alder dropper hele greia og lever livet som single sigmaer?

Anonymkode: ea26f...74c

[AnonymBruker]

Det finnes de som vil ha ett forhold slik du beskriver i alle aldere. Det har ikke så mye med alder som holdninger å gjøre. 

Nå er jeg 40 og ikke 50, men det er jo slikt ett forhold jeg vil ha. Noe nært og ekte som varer livet ut. Det har ikke endret seg noe fra jeg var 20 til nå og er trolig det samme de neste 20 åra også. 

Det er alltid bra å drive med litt selvutvikling. Du angrer neppe på at du får det bedre med deg selv. Det er nå alltid lett å være litt motløs rett etter ett brudd. 

Anonymkode: 5cc0c...b7c

[AnonymBruker]

Har meget frivillig gitt opp tanken om noe nytt forhold. Etter to lange forhold på over ti år hver av de, så er det nøyaktig null prosents sjanse for at jeg skulle ønske meg noe nytt forhold. Begynner å bli 6 år siden siste forholdet tok slutt, og har akkurat samme tanker om dette som rett etter bruddet, eller tre år etter. Jeg var sliten og dønn ferdig med damer for godt etter sist forhold. Det er ikke noe som helst som frister med nytt forhold. 

Vi er alle forskjellige, men å bytte ut hverdagens kjas, mas, uenigheter, utrygghet er en helt fantastisk følelse. 

Nå er det ro, positivitet, livsgnist og et harmonisk liv som er statusen.

For en forskjell, kjenner jeg gleder meg til hver dag. Har en 9-åring å ta vare på. Har hun annenhver uke, og føler jeg bobler av glede med den oppgaven og rollen det er å være pappa. De ukene jeg ikke har de, så har jeg virkelig kommet fram til hva som er lykke for meg; gjøre mine egne ting, mye egentid og skikkelig funnet ''min fasit'' på hvordan livet skal være. Har i tillegg et voksent barn på 21, som jeg selvsagt også bruker mye tid på, selv om han er selvstendig og lever sitt studentliv. Så det du skriver om coaching og den slags, da bør du velge noen som jobber seriøst med lykke som tema. Mitt liv har aldri vært så bra som nå, og det kommer jeg ikke til ''å forkludre'' med å få en dame/kjæreste/samboer inn i livet. Aldri mer.

M 51

Anonymkode: 9f6c4...e66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Man hører jo så mye om "sigma" og det ene med det andre. 

Jeg var gift i mange år. Dårlig situasjon. Endte. Datet litt. Gikk inn i et fast forhold som i starten så ut til å være et mye mer modent og sunt forhold. Men så har dette gått opp i liminga. Sjalusi, krangler, uenighet om økonomi osv har tatt over. Mest trolig fordi vi har begynt å se forholdet i et livsvarig perspektiv og da kommer alle bekymringene og rødflaggene tydeligere fram. 

Dette har tømt meg totalt for energi. Jeg føler jeg har mistet troen på at jeg som mann 50 kan gå inn i noen permanent. For mye historikk og inngrodde sider av meg selv, og damer i min alder akkurat det samme. Yngre damer ser ut til å være ute etter en til å forsørge småbarna sine. Ikke misforstå. Det faller meg naturlig å ta meg av andre, for eksempel tenåringene til hun jeg var i forhold med nå. Men hvis det er det og økonomi som er hovedmotivasjonen, så sier jeg nei takk. 

I den fasen av livet jeg er nå så burde jeg ha en partner jeg elsker å holde rundt når jeg sovner, som jeg kan våkne med, dele frokost med, legge planer for helgen med, reise og oppleve ting med. Men prisen er j.. lig høy både emosjonelt og økonomisk, tydeligvis. 

Det jeg tenker nå er å forberede meg på å bli flinkere til å nyte livet alene. Kanskje skaffe meg en coach eller psykolog til å hjelpe meg med det, for det føles unaturlig ut for meg å være alene for alltid. 

Men det er kanskje sånn. De fleste andre har innsett det for lenge siden. Man leter ikke etter livspartnere i vår alder? 

Mener ikke dette som en sutretråd. Jeg spør helt oppriktig og nøkternt om det bare er jeg som har vært en drømmer og litt treig i oppfattelsen? 

Kanskje menn i min alder dropper hele greia og lever livet som single sigmaer?

Anonymkode: ea26f...74c

Det kommer helt an på krava dine. Man kan fint treffe damer om man har lyst på selskapet i seg selv, så det kommer helt an på dine forventninger til henne. 

Anonymkode: 3c806...f9b

[BlackSunshine]

Sigmaer bryr seg ikke om hva andre mener. De lever livet slik de ønsker det. Å spørre om råd på KG + å kalle seg selv Sigma, skurrer. 

Uansett: svaret er nei.

[AnonymBruker]

Selvsagt hadde det vært fint å dele livet med noen, men markedet er både støvsugd for de damene som jeg liker, og det koster veldig å bygge opp noe nytt med alt det innebærer. Samtidig er det blitt altfor lett å hoppe ut av et forhold hvis det er litt friksjon så det å investere i noe varig er egentlig altfor risikabelt i forhold til nytten.

M50

Anonymkode: 7973f...8c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Selvsagt hadde det vært fint å dele livet med noen, men markedet er både støvsugd for de damene som jeg liker, og det koster veldig å bygge opp noe nytt med alt det innebærer. Samtidig er det blitt altfor lett å hoppe ut av et forhold hvis det er litt friksjon så det å investere i noe varig er egentlig altfor risikabelt i forhold til nytten.

M50

Anonymkode: 7973f...8c4

I forhold til nytten? Om du ser på damer som objekter for nytte, så håper jeg du forblir singel....

Anonymkode: 3c806...f9b

[AnonymBruker]

BlackSunshine skrev (4 minutter siden):

Sigmaer bryr seg ikke om hva andre mener. De lever livet slik de ønsker det. Å spørre om råd på KG + å kalle seg selv Sigma, skurrer. 

Uansett: svaret er nei.

Og leseforståelsen din skurrer enda mer. På ingen steder i HI kaller jeg meg selv for sigma. Jeg refererer til dem som del av spørsmålet. 

Jeg spør heller ikke KG om hva jeg skal gjøre. Jeg spør om dette er vanlig. 

Anonymkode: ea26f...74c

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne og 43 år og det er helt uaktuelt for meg å bli gammel med han som er min ektemann. Kommer til å skille meg straks barna har flyttet ut. Det eneste han bryr seg om er seg selv og sine egne behov. Han roter og griser og mener at jeg skal ordne alt siden han ikke har behov for at det er ryddig eller rent. Men sex vil han ha... Han bidrar ikke med sin halvdel til noe som helst, og livet er for kort til å drasse rundt på en parasitt. Jeg gleder meg til å leve alene, jeg har mangw gode venner, gode kolleager på jobben, søsken og 3 barn så jeg er ikke redd for å føle meg ensom 😊

Anonymkode: c3708...64c

[Flintis]

Jeg tenker at her må en gjøre som en ønsker, hvor vanlig det er å ikke ønske forhold med en dame skal jeg ikke uttale meg om. 

Har du fortsatt lyst på sex kan jo dette være en trigger til noe mer. Et forhold trenger heller ikke inkludere samboerskap.

Særbu kan være fint også.

[Gratis]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har meget frivillig gitt opp tanken om noe nytt forhold. Etter to lange forhold på over ti år hver av de, så er det nøyaktig null prosents sjanse for at jeg skulle ønske meg noe nytt forhold. Begynner å bli 6 år siden siste forholdet tok slutt, og har akkurat samme tanker om dette som rett etter bruddet, eller tre år etter. Jeg var sliten og dønn ferdig med damer for godt etter sist forhold. Det er ikke noe som helst som frister med nytt forhold. 

Vi er alle forskjellige, men å bytte ut hverdagens kjas, mas, uenigheter, utrygghet er en helt fantastisk følelse. 

Nå er det ro, positivitet, livsgnist og et harmonisk liv som er statusen.

For en forskjell, kjenner jeg gleder meg til hver dag. Har en 9-åring å ta vare på. Har hun annenhver uke, og føler jeg bobler av glede med den oppgaven og rollen det er å være pappa. De ukene jeg ikke har de, så har jeg virkelig kommet fram til hva som er lykke for meg; gjøre mine egne ting, mye egentid og skikkelig funnet ''min fasit'' på hvordan livet skal være. Har i tillegg et voksent barn på 21, som jeg selvsagt også bruker mye tid på, selv om han er selvstendig og lever sitt studentliv. Så det du skriver om coaching og den slags, da bør du velge noen som jobber seriøst med lykke som tema. Mitt liv har aldri vært så bra som nå, og det kommer jeg ikke til ''å forkludre'' med å få en dame/kjæreste/samboer inn i livet. Aldri mer.

M 51

Anonymkode: 9f6c4...e66

En kvinnelig coach spurte sine mannlige klienter og sine youtube/sosiale medier følgere om å beskriver den beste måten å føle total følelsesmessig trygghet. Hundrevis av menn svarte å være helt alene, kun meg selv! Noen tok med hunden sin, nesten ingen nevnte et nytt forhold til en kvinne. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Man hører jo så mye om "sigma" og det ene med det andre. 

Jeg var gift i mange år. Dårlig situasjon. Endte. Datet litt. Gikk inn i et fast forhold som i starten så ut til å være et mye mer modent og sunt forhold. Men så har dette gått opp i liminga. Sjalusi, krangler, uenighet om økonomi osv har tatt over. Mest trolig fordi vi har begynt å se forholdet i et livsvarig perspektiv og da kommer alle bekymringene og rødflaggene tydeligere fram. 

Dette har tømt meg totalt for energi. Jeg føler jeg har mistet troen på at jeg som mann 50 kan gå inn i noen permanent. For mye historikk og inngrodde sider av meg selv, og damer i min alder akkurat det samme. Yngre damer ser ut til å være ute etter en til å forsørge småbarna sine. Ikke misforstå. Det faller meg naturlig å ta meg av andre, for eksempel tenåringene til hun jeg var i forhold med nå. Men hvis det er det og økonomi som er hovedmotivasjonen, så sier jeg nei takk. 

I den fasen av livet jeg er nå så burde jeg ha en partner jeg elsker å holde rundt når jeg sovner, som jeg kan våkne med, dele frokost med, legge planer for helgen med, reise og oppleve ting med. Men prisen er j.. lig høy både emosjonelt og økonomisk, tydeligvis. 

Det jeg tenker nå er å forberede meg på å bli flinkere til å nyte livet alene. Kanskje skaffe meg en coach eller psykolog til å hjelpe meg med det, for det føles unaturlig ut for meg å være alene for alltid. 

Men det er kanskje sånn. De fleste andre har innsett det for lenge siden. Man leter ikke etter livspartnere i vår alder? 

Mener ikke dette som en sutretråd. Jeg spør helt oppriktig og nøkternt om det bare er jeg som har vært en drømmer og litt treig i oppfattelsen? 

Kanskje menn i min alder dropper hele greia og lever livet som single sigmaer?

Anonymkode: ea26f...74c

Som kvinne 57 år kjenner jeg meg ikke igjen.  Men selvfølgelig, vi er heldigvis over barn som bor hjemme, jeg var singel i mange år da de bodde hjemme. 

Nå: kjærester, særboere, vi har tatt praten om økonomi og alt praktisk. Vi er VELDIG enige om å bo hver for oss. Nyter livet sammen og nyter livet hver for oss. Å skulle ha ny kjæreste hele tiden gir nok ikke den beste grobunn for å virkelig trives i eget selskap. 

Anonymkode: b400d...673

[AnonymBruker]

Menn som ikke ser vitsen i en kvinnelig partner, men likevel henger dere på Kvinneguiden.

Jeg er kvinne og ble skilt for noen år siden. I starten var jeg fast bestemt på å være alene, men etter som tiden går så kommer savnet etter en partner, det er ikke like topp å være alene lenger (selv om jeg fint klarer å være alene, og jeg trenger ingen til å støtte meg økonomisk). Særlig ble dette savnet tydelig når jeg møtte en mann som jeg fikk følelser for. Det er høyst usikkert hvordan det vil bli, for vi er begge etablerte i forskjellige byer, og lite villige til å flytte på oss av ulike grunner.

Jeg har ikke gitt opp, men kjenner ofte på en trist følelse av at så mye kunne vært annerledes. Jeg savner en god hånd å holde i, og et menneske som virkelig er nært meg, en som elsker meg for den jeg er, og som ikke bare er ute etter "hvilken som helst dame", men akkurat meg.

Det er mange skilte i vår aldersgruppe, og jeg ser at par finner hverandre, men man må naturligvis passe sammen, og en blir vel mer kresen med årene, lar seg ikke så lett rive med.

Anonymkode: 00503...469

[Nettinettet]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Man hører jo så mye om "sigma" og det ene med det andre. 

Jeg var gift i mange år. Dårlig situasjon. Endte. Datet litt. Gikk inn i et fast forhold som i starten så ut til å være et mye mer modent og sunt forhold. Men så har dette gått opp i liminga. Sjalusi, krangler, uenighet om økonomi osv har tatt over. Mest trolig fordi vi har begynt å se forholdet i et livsvarig perspektiv og da kommer alle bekymringene og rødflaggene tydeligere fram. 

Dette har tømt meg totalt for energi. Jeg føler jeg har mistet troen på at jeg som mann 50 kan gå inn i noen permanent. For mye historikk og inngrodde sider av meg selv, og damer i min alder akkurat det samme. Yngre damer ser ut til å være ute etter en til å forsørge småbarna sine. Ikke misforstå. Det faller meg naturlig å ta meg av andre, for eksempel tenåringene til hun jeg var i forhold med nå. Men hvis det er det og økonomi som er hovedmotivasjonen, så sier jeg nei takk. 

I den fasen av livet jeg er nå så burde jeg ha en partner jeg elsker å holde rundt når jeg sovner, som jeg kan våkne med, dele frokost med, legge planer for helgen med, reise og oppleve ting med. Men prisen er j.. lig høy både emosjonelt og økonomisk, tydeligvis. 

Det jeg tenker nå er å forberede meg på å bli flinkere til å nyte livet alene. Kanskje skaffe meg en coach eller psykolog til å hjelpe meg med det, for det føles unaturlig ut for meg å være alene for alltid. 

Men det er kanskje sånn. De fleste andre har innsett det for lenge siden. Man leter ikke etter livspartnere i vår alder? 

Mener ikke dette som en sutretråd. Jeg spør helt oppriktig og nøkternt om det bare er jeg som har vært en drømmer og litt treig i oppfattelsen? 

Kanskje menn i min alder dropper hele greia og lever livet som single sigmaer?

Anonymkode: ea26f...74c

Takk for et ærlig og modig innlegg. Du setter ord på det veldig mange menn (og kvinner) i samme livsfase kjenner på, men sjelden snakker åpent om. Og nei – du er ikke en drømmer, og du er absolutt ikke alene.

Det du beskriver – følelsen av å bli utmattet av forhold som starter bra, men gradvis rakner når realitetene setter inn – handler ofte om at vi går inn i forhold basert på kjemi, ikke livskompatibilitet. Vi kjenner tiltrekning, lidenskap, kanskje til og med omsorg, men overser hvor viktig det er med felles verdier, livsstil, økonomisk forståelse og følelsesmessig modenhet. Alt det som må være på plass for at noe skal fungere over tid – spesielt når man ikke lenger er i begynnelsen av voksenlivet, men midt i det.

Mange hopper på toget for raskt, fordi det føles godt der og da. Men kjemi er ikke det samme som kompatibilitet – og den forskjellen koster mye når man først er i et forhold og begynner å se virkeligheten.

Derfor heier jeg på tanken din om å få støtte fra en coach eller terapeut – ikke fordi du skal forberede deg på å være alene, men fordi det kan hjelpe deg å forstå hva du faktisk trenger og ønsker. Det kan gi deg verktøyene til å finne et forhold som bygger på det du beskriver at du savner: varme, trygghet, samarbeid, deling – og ikke minst gjensidighet.

Ikke gi opp kjærligheten. Du har ikke mislyktes – du har bare lært. Og det finnes flere der ute som også har lært, som lengter etter det samme, og som er klare for å elske modent, ærlig og varig. De forholdene som kommer når to slike mennesker møtes er helt fantastiske. Det er ingenting som er mer verdifult enn å komme hjem til noen som møter deg med verdens største smil og en god klem. Som er glad for å se deg, som løper for å hjelpe deg med noe. Som du har fantastisk sex med. Som du har det gøy med og ler med. Er man åpen men også ser på kompatibilitet kan man få det. Men må lete, men den som leter finner. Alltid. 

Så kanskje det ikke handler om å være "sigma", men om å være autentisk. og tålmodig. ❤️

[Nettinettet]

Gratis skrev (18 timer siden):

En kvinnelig coach spurte sine mannlige klienter og sine youtube/sosiale medier følgere om å beskriver den beste måten å føle total følelsesmessig trygghet. Hundrevis av menn svarte å være helt alene, kun meg selv! Noen tok med hunden sin, nesten ingen nevnte et nytt forhold til en kvinne. 

Hvilken kvinnelig coach var dette? Legger du ved link til Youtube kanalen eller undersøkelsen? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Menn som ikke ser vitsen i en kvinnelig partner, men likevel henger dere på Kvinneguiden.

Jeg er kvinne og ble skilt for noen år siden. I starten var jeg fast bestemt på å være alene, men etter som tiden går så kommer savnet etter en partner, det er ikke like topp å være alene lenger (selv om jeg fint klarer å være alene, og jeg trenger ingen til å støtte meg økonomisk). Særlig ble dette savnet tydelig når jeg møtte en mann som jeg fikk følelser for. Det er høyst usikkert hvordan det vil bli, for vi er begge etablerte i forskjellige byer, og lite villige til å flytte på oss av ulike grunner.

Jeg har ikke gitt opp, men kjenner ofte på en trist følelse av at så mye kunne vært annerledes. Jeg savner en god hånd å holde i, og et menneske som virkelig er nært meg, en som elsker meg for den jeg er, og som ikke bare er ute etter "hvilken som helst dame", men akkurat meg.

Det er mange skilte i vår aldersgruppe, og jeg ser at par finner hverandre, men man må naturligvis passe sammen, og en blir vel mer kresen med årene, lar seg ikke så lett rive med.

Anonymkode: 00503...469

Din første setning gir ingen mening overhodet.

Anonymkode: 24131...521

[Fjellmannover190]

Noen år yngre en deg, men gikk ut av mitt 20 år+ forhold for et par år siden, og har vært aktiv på utkikk etter en partner både på apper og i det virkelige liv. Jeg er veldig komfertabel med å være alene, og har ikke vært på utkikk etter en samboer egentlig, men alt kan endre seg. 

Har hatt et intens forhold basert på kjemi og tiltrekkelse som virkelig kræsjet og det tok litt tid å finne tilbake til det jeg faktisk var på utkikk etter når du hekter deg opp i en følelse. Og det var litt jobb å faktisk kunne finne tilbake til ønsket om å faktisk se etter det. 

Man vil alltid finne noen man ikke matcher helt med, og det vil man jo oppdage etterhvert som forholdet utvikler seg og man oppdager risikoen det er i forholdet. Opplever også at en del damer som har vært i dårlige forhold og som har gjenoppdaget seg selv, er veldig opptatt av at de ikke vil endre noe inn i et forhold og at det kan gi dårlig grunnlag for det. 

Utover det, så synes jeg det er veldig mange bra damer der ute, og veldig mange av de søker det du vil ha, det er bare å finne måten å få de til å forstå at du virkeleig søker dette. Jeg har funnet min dame gjennom en felles fritidsaktivitet, og det var overraskende å finn hun der. Men hun er nok minst like overrasket som meg av å finne en så god match såpass tett på, og selv om hun er veldig klar på at hun har det veldig bra alene, så merker jeg nå at hun ser for seg et liv sammen og vil kunne tilpasse seg det.

 

[Gratis]

Nettinettet skrev (49 minutter siden):

Hvilken kvinnelig coach var dette? Legger du ved link til Youtube kanalen eller undersøkelsen? 

 

[Gratis]

Nettinettet skrev (50 minutter siden):

Hvilken kvinnelig coach var dette? Legger du ved link til Youtube kanalen eller undersøkelsen? 

Husk på det at menn generelt er veldig tilpasningsdyktige. En del menn lever i sorg, en del menn er deprimerte, en del menn tar sitt eget liv, en del menn finner kjærligheten i utlandet. Veldig mange menn vil omstille seg. Undersøkelser viser nå at gen Z menn går voldsomt mot høyre, blir konservative og er i økende grad mye mer opptatt av egen suksess foran det å bygge noe sammen med andre. Den feministiske bølgen med den seksuelle revolusjonen er en pendel som har svingt altfor langt og den kommer til å slå voldsomt tilbake.

[AnonymBruker]

Vær så snill å ikke bruk uttrykket 'sigma'. Det er så usigelig dumt.

Anonymkode: 6e5d6...02e