Daisy-love Skrevet 2 timer siden #21 Del Skrevet 2 timer siden AnonymBruker skrev (3 timer siden): Man knytter seg aldri helt som en forelder naturlig nok. Jeg sa rett ut til tenåringsbarna ganske tidlig da moren deres og de flyttet inn til meg noe sånt som at jeg skal ikke late som jeg er faren deres, men jeg og moren deres hjelper hverandre og velkommen til de også når de er hos mamma, når som helst, de bor 50/50 ca, de fikk også nøkkel og beskjed om at de må hjelpe å tømme kjøleskapet ofte og mye hvis ikke sprekker det. Jeg overlater til foreldrene å "kjefte" når de spiser for mye usunt og det meste annet av dårlig adferd. Viktig å nedjustere forventningene allerede fra start. Særlig hvis man ikke har egne barn så kan det friste å ønske seg å bli "forelder". Men unngå det er mitt råd hvis begge foreldre er i live og deltar i livene deres. Man blir i høyden en onkel (tante) eller behandlet som denne ukas typen til mamma hvis hun har hatt flere andre i mellomtiden - da tar det lenger tid før de snakker med deg. Aldri skap situasjoner der de føler de må støtte deg i stedet for sin mor. Aldri støtt de åpent hvis de krangler med sin mor selv om du mener mor tar feil. De kan være enige der og da, men senere vil de se deg som den som bidro til splid. Man må også tåle å høre at man ikke skal "herske" over dem fordi man er ikke faren deres. Greit det. Det er jo sant. Vi har det fint likevel, bidrar der jeg kan. Anonymkode: 8550c...5c3 Noe av det finest jeg har sett i innstillingen til nye bonusbarn 🥰 Ble skikkelig rørt her 🥹 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå