Samværsnekt hos barnet. Jeg anklages for sabotasje

[AnonymBruker]

Barnet er nå 14 år og nekter samvær med far. Far har emosjonelt neglisjert barnet over tid, men ser ikke dette selv. Barnet har blokkert faren på telefonen og ikke snakket med han på 6 mnd. Jeg prøver å motivere til samvær, mdn har også sagt i fra til faren flere ganger, både før og etter samværsnekt at han må prøve å "se" barnet. Men det hjalp/hjelper ikke. 

Far har prøvd å få kontakt med barnet gjennom gjentakende meldinger. Samme meldingene om og om igjen med "jeg elsker deg". Endte med blokkering. 

Nå anklager far meg for å ikke respektere samværsavtalen og for samværssabotasje. 

Vi skal til mekling hos advokat om en mnd. Bør jeg være bekymret for at en slik anklage kan bli en reel trussel fra far? Er det sabotasje fra min side når barnet nekter og jeg ikke tvinger barnet på samvær? 

Jeg er veldig redd for å trå feil. Gjøre noe som ikke er lov og vil jo at far og barnet skal ha en forhold. Men jeg føler også at det ikke er "mitt bord". Jeg kan ikke fikse relasjonen dere for dem. 

Anonymkode: 201e5...5bc

[AnonymBruker]

Ta tenåringen med til familievernkontoret sånn at hen kan få,snakke med noen der!

Anonymkode: 7b711...ba4

[AnonymBruker]

Men hvorfor er du redd for at far sier dette? 

I praksis bestemmer fjortenåringer selv om de vil ha samvær. Det har ingenting å si hva far synes om dette. 

Du kan søke ny fastsettelse av eventuelt bidrag. 

Anonymkode: 017fd...a0a

[AnonymBruker]

Se hva barneloven sier om samvær. Fra 12 år skal barnets mening telle, og mer og mer med økende alder. Så en 14-åring skal kunne påvirke sin samværsordning. Sålenge dette er barnets valg, og ikke noe du pusher barnet til, så er det ikke samværssabotasje. 

Anonymkode: 9bb45...7dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi skal til mekling hos advokat om en mnd. Bør jeg være bekymret for at en slik anklage kan bli en reel trussel fra far? Er det sabotasje fra min side når barnet nekter og jeg ikke tvinger barnet på samvær? 

En 14-åring bestemmer samvær selv. 
Far anklager også meg for samværssabotasje, men det er ungen selv som ikke vil være med far. Jeg pusher ikke lenger da det også påvirker hvilken tilliten barnet vil ha til meg. Barnet vet at jeg støtter uanset hva h*n velger av samvær. 

Barnet hadde en samtale på fvk alene med de der også videreformidlet de deler av samtalen som de ble enige om til far og meg. Far kommer ingen vei ved å ta en slik sak til retten. Les barneloven! 

Anonymkode: 3d322...efa