Har blitt mer attraktiv med årene, og folk oppfører seg helt annerledes mot meg. Noe så kvalmt.

[AnonymBruker]

Jeg har dessverre aldri vært noe pen. Heller ikke som ung, da jeg var tynn, hadde lange bein og fin kropp. Jeg ble ofte behandlet dårlig, både av kvinner og menn, jeg ble mobbet for utseendet som barn og ungdom. Folk hjalp meg så å si aldri, de så gjerne på hvordan jeg slet, og lo av det. Jeg ble aldri invitert noe sted, fikk ofte sårende kommentarer for utseendet.

Nå er det slik at jeg opplevde kraftig bedring fra den kroniske sykdommen jeg har hatt, noe som har gjort at ansiktet mitt har blitt penere. Jeg fikk også bedre selvtillit etter å ha lykkes med karriere, og fått hair extensions. Det er ikke måte på hvordan folk endret seg mot meg. Det hagler med invitasjoner til fester, på kaffe, menn begynner å oppføre seg annerledes rundt meg. Jeg synes bare det er trist og kvalmt. Jeg er fortsatt den gamle meg - hjelpsom, omsorgsfull, morsom. Det er ingen grunn til å behandle meg annerledes. Jeg har takket nei til samtlige invitasjoner, da jeg ikke ønsker å være "veggpryd" hos dem som har oversett og latterliggjort meg i mange år. 

Anonymkode: 12929...03f

[AnonymBruker]

Sånn er det. Det ytre betyr utrolig mye mer enn indre. 

Anonymkode: 439c0...24a

[AnonymBruker]

Tror ikke nødvendigvis det handler om at du er blitt mer attraktiv utseendemessig. Tror nok heller det handler om hva du utstråler. Mens du har vært syk har du nok ubevisst utstrålt behov for å være alene, usikkerhet o.l. nå er det nok endret, og er nok der folk tiltrekkes av.

Anonymkode: 6fc60...60d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Sånn er det. Det ytre betyr utrolig mye mer enn indre. 

Anonymkode: 439c0...24a

Men da har jeg det veldig fint alene, med min lille omgangskrets i form av mann og barn. Jeg gidder ikke å ha mer enn overfladisk kontakt med mennesker som ikke verdsetter meg med mindre jeg ser pen ut. Jeg trenger ikke slike mennesker i livet mitt.

Anonymkode: 12929...03f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tror ikke nødvendigvis det handler om at du er blitt mer attraktiv utseendemessig. Tror nok heller det handler om hva du utstråler. Mens du har vært syk har du nok ubevisst utstrålt behov for å være alene, usikkerhet o.l. nå er det nok endret, og er nok der folk tiltrekkes av.

Anonymkode: 6fc60...60d

Jeg har aldri utstrålt behov for å være alene, har alltid vært ekstrovert og kontaktsøkende. Det er bare at sykdommen gjorde meg styggere. Jeg har heller aldri utstrålt behov for å få stygge kommentarer, bli latterliggjort og ghostet.

Anonymkode: 12929...03f

[Bil123]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg har dessverre aldri vært noe pen. Heller ikke som ung, da jeg var tynn, hadde lange bein og fin kropp. Jeg ble ofte behandlet dårlig, både av kvinner og menn, jeg ble mobbet for utseendet som barn og ungdom. Folk hjalp meg så å si aldri, de så gjerne på hvordan jeg slet, og lo av det. Jeg ble aldri invitert noe sted, fikk ofte sårende kommentarer for utseendet.

Nå er det slik at jeg opplevde kraftig bedring fra den kroniske sykdommen jeg har hatt, noe som har gjort at ansiktet mitt har blitt penere. Jeg fikk også bedre selvtillit etter å ha lykkes med karriere, og fått hair extensions. Det er ikke måte på hvordan folk endret seg mot meg. Det hagler med invitasjoner til fester, på kaffe, menn begynner å oppføre seg annerledes rundt meg. Jeg synes bare det er trist og kvalmt. Jeg er fortsatt den gamle meg - hjelpsom, omsorgsfull, morsom. Det er ingen grunn til å behandle meg annerledes. Jeg har takket nei til samtlige invitasjoner, da jeg ikke ønsker å være "veggpryd" hos dem som har oversett og latterliggjort meg i mange år. 

Anonymkode: 12929...03f

Kanskje du har fått meir sjølvtillit? 

[AnonymBruker]

Bil123 skrev (12 minutter siden):

Kanskje du har fått meir sjølvtillit? 

Og det rettferdiggjør at folk som tidligere lo av meg og behandler meg stygt, nå forventer å være venner?

Anonymkode: 12929...03f

[AnonymBruker]

Nøyaktig det samme skjedde med meg som mann når jeg begynte å tjene masse penger.

Anonymkode: 902c0...0e5

[AnonymBruker]

Det har nok fint lite med utseende ditt å gjøre, det handler nok om utstrålingen din nå. 

Anonymkode: 7d31d...21b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Og det rettferdiggjør at folk som tidligere lo av meg og behandler meg stygt, nå forventer å være venner?

Anonymkode: 12929...03f

Nei absolutt ikke, men du velger jo selv hva du gjør, du må ikke være venn med folk bare fordi de vil være venner med deg.

Anonymkode: 7d31d...21b

[AnonymBruker]

Jeg er mann og selv om jeg ikke har en sykdomshistorikk, kjenner jeg meg igjen. Jeg er bare en sånn mann som ser bedre ut med alderen, godt hjulpet av voksende trygghet og selvtillitt. Jeg ble ikke direkte mobbet, men ignorert og tilsidesatt på skolen. På reunion for noen år siden var jeg et av festens midtpunkt og hadde damene etter meg. Er enig i at det er provoserende og kvalmt, men det er tross alt flere positiver! Jeg hadde en god fest (og en god natt, hehehe) og hvorfor ikke unne meg selv det etter alle de elendige festene jeg var på som ung?

Anonymkode: 4caad...029

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg har dessverre aldri vært noe pen. Heller ikke som ung, da jeg var tynn, hadde lange bein og fin kropp. Jeg ble ofte behandlet dårlig, både av kvinner og menn, jeg ble mobbet for utseendet som barn og ungdom. Folk hjalp meg så å si aldri, de så gjerne på hvordan jeg slet, og lo av det. Jeg ble aldri invitert noe sted, fikk ofte sårende kommentarer for utseendet.

Nå er det slik at jeg opplevde kraftig bedring fra den kroniske sykdommen jeg har hatt, noe som har gjort at ansiktet mitt har blitt penere. Jeg fikk også bedre selvtillit etter å ha lykkes med karriere, og fått hair extensions. Det er ikke måte på hvordan folk endret seg mot meg. Det hagler med invitasjoner til fester, på kaffe, menn begynner å oppføre seg annerledes rundt meg. Jeg synes bare det er trist og kvalmt. Jeg er fortsatt den gamle meg - hjelpsom, omsorgsfull, morsom. Det er ingen grunn til å behandle meg annerledes. Jeg har takket nei til samtlige invitasjoner, da jeg ikke ønsker å være "veggpryd" hos dem som har oversett og latterliggjort meg i mange år. 

Anonymkode: 12929...03f

Men du sier det jo selv, ts. Du har fått troa på deg selv.

Mennesker er rimelig enkle (over halve usa stemte jo på å ødelegge eget liv, feks). Mennesker tror på det du forteller dem med overbevisning. Din historie er nå «jeg er verdt noe». Folk tror deg, og du er opprørt over det. Før var den «jeg er ikke verdt noe». Folk trodde deg, og du var opprørt over det. For hvorfor skal egentlig andre tro du er mer ålreit etc enn du selv tror du er? Du har jo, tross alt, fasiten. 

Jeg forstår at det er opprørende. Men problemet her er ikke at folk behandler dem etter din egenopplevde verdi. Problemet er at ingen voksne var hjemme i din barndom og tok ansvar for å gi deg høyere verdi. Legg ansvaret der det hører hjemme, og bearbeid det traumet.

Anonymkode: 271f6...86b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men du sier det jo selv, ts. Du har fått troa på deg selv.

Mennesker er rimelig enkle (over halve usa stemte jo på å ødelegge eget liv, feks). Mennesker tror på det du forteller dem med overbevisning. Din historie er nå «jeg er verdt noe». Folk tror deg, og du er opprørt over det. Før var den «jeg er ikke verdt noe». Folk trodde deg, og du var opprørt over det. For hvorfor skal egentlig andre tro du er mer ålreit etc enn du selv tror du er? Du har jo, tross alt, fasiten. 

Jeg forstår at det er opprørende. Men problemet her er ikke at folk behandler dem etter din egenopplevde verdi. Problemet er at ingen voksne var hjemme i din barndom og tok ansvar for å gi deg høyere verdi. Legg ansvaret der det hører hjemme, og bearbeid det traumet.

Anonymkode: 271f6...86b

Jeg var verdt noe før det også. Jeg har aldri hatet meg selv, alltid vært positiv og alltid strebet etter noe. Men likevel blitt behandlet ufattelig stygt av mange. Mine foreldre har alltid fortalt meg at jeg var verdt mye. Men mobbingen helt siden jeg var liten, utestengningen og de negative inntrykkene utenfra gjør noe med folk. 

Anonymkode: 12929...03f

[AnonymBruker]

Kanskje folk har blitt voksne?

Kanskje du har bedre selvtillit, så du utstråler mer positivitet? 

Kanskje folk bare er overfladiske. Da får du lete etter noen som ikke er det, men alle er det til en viss grad.
Du valgte vel mannen fordi du synes han er verdens fineste for deg? 

Anonymkode: d0eec...275

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kanskje folk har blitt voksne?

Kanskje du har bedre selvtillit, så du utstråler mer positivitet? 

Kanskje folk bare er overfladiske. Da får du lete etter noen som ikke er det, men alle er det til en viss grad.
Du valgte vel mannen fordi du synes han er verdens fineste for deg? 

Anonymkode: d0eec...275

Har 45 år gamle mennesker plutselig blitt voksne i forhold til da de var 43? Selvfølgelig er mange mennesker overfladiske. Jeg har funnet mann som ser meg for den jeg er, og ikke bare utseendet. Jeg har også barn. Det er nok.

Anonymkode: 12929...03f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og det rettferdiggjør at folk som tidligere lo av meg og behandler meg stygt, nå forventer å være venner?

Anonymkode: 12929...03f

Nei, men de kan du overse  Dette er jo fæle folk, så hvorfor legger du vekt på deres meninger? 

Anonymkode: cd55a...d95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men da har jeg det veldig fint alene, med min lille omgangskrets i form av mann og barn. Jeg gidder ikke å ha mer enn overfladisk kontakt med mennesker som ikke verdsetter meg med mindre jeg ser pen ut. Jeg trenger ikke slike mennesker i livet mitt.

Anonymkode: 12929...03f

Bra for deg!

Livet er bedre uten sånne falske mennesker og de som tilrettelegger for slik oppførsel ved å si at det er din utstråling, ikke dem 😂

Anonymkode: aa55a...421

[AnonymBruker]

Er vel å foretrekke at det går den veien i stedet for motsatt?

Anonymkode: 762dd...84e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Sånn er det. Det ytre betyr utrolig mye mer enn indre. 

Anonymkode: 439c0...24a

Sånn vil alltid være. Et utrolig overfladisk samfunn. 

Anonymkode: 28768...c45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Har 45 år gamle mennesker plutselig blitt voksne i forhold til da de var 43? Selvfølgelig er mange mennesker overfladiske. Jeg har funnet mann som ser meg for den jeg er, og ikke bare utseendet. Jeg har også barn. Det er nok.

Anonymkode: 12929...03f

Hva er det du lurer på med tråden da? 

Anonymkode: d0eec...275